[#55591] Simon Wilhelm Johansen Kystad (Kysdal) og Maren Anne Pedersdatter

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg har tre fjerdedeler av min slekt i Sør- og Nord-Trøndelag, hvorav en fjerdedel på Røros. Min far ble født i Røros, og min farfars aner kan føres tilbake til manntallet for 1701 med unntak av to som kom fra Ålen og Tydal, født på midten av 1700-tallet.Jeg har ingen aner i Trondheim og Strinda, men har gjennom spørsmål i dette forum fattet interesse for folk som flyttet fra bygdene inn til 'byen'.. Jeg har fått erfaring for at folk som flyttet til byen kanskje valgte et helt annet etternavn enn forventet. Et eksempel er husmannssønnen fra Selbu som kalte seg Lindegaard (tema 54603 og en Rønning som kanskje var en Ryen fra Røros (tema 55496).Vi må forholde oss til det som står i kirkeboka om Berit Johnsdatter Aas - at hun var født i Røros og at hennes far var John Aas. Det var et utrolig hell at vi fant Bjørn Aas sin hjemmeside som ga oss en ide om hvem hun kunne være. Jeg er enig med Bjørn at Berit Jonasdatter født 1789 er den eneste mulige kandidat og det gjelder sikkert også for hennes bror Nils. Det er også en interessant betraktning av Bjørn at valg av etternavn Aas bestemmes av slektens anseelse på Røros.Bjørn, siden du vet når Nils Aas og hans kone døde - har du prøvd å kontakte Statsarkivet i Trondheim angående skifte etter disse?Når det gjelder Kystad / Kiøstad, tror jeg vi har funnet et interessant spor i Simon Nilsen Kiøstad. Han bodde med sin familie på Brandhoug Løkken i 1801, senere benevnt som Brandhaugveiten, som er ei veit i midtbyen, den 'halvøya' omkranset av Nidelva som var 'byen' i 1801.Bjørn, jeg har en kommentar til din tolkning av Bowigen i kirkebok for Røros som Buvik. Jeg tror heller det det er Bowigen i Jämtland, men dette er også en antagelse fra min side vurdert ut fra fadderne på barna til Nils Jonassen og hans bror Lars.Med hilsen fra Astrid Ryen

[Gjest Tove Bodin Bratlie]

Det var et utrolig hell at, DU, Astrid, fann Bjørn Aas. Jeg opplever at det er litt vanskelig å følge med i det som dere finner. Det er nok for at jeg ikke kjenner til traktene omkring Trondheim og Rørøs på samme måte som dere gjør. Nå skal jeg iallefall skrive inn det nye som dere har funnet. Det er den eneste måten å få oversikt på. Som du vet, så har jeg forsøkt å finne begge familiene, og litt har jeg jo kommet over. Som jeg ser det så må den Berit som dere har funnet, være den riktige.Jeg håper virkelig at jeg skal ha like nye flaks, når det gjelder Kystad / Kiøstad. Hvordan er det, kan de bare ta bort fars-etternavnet, og sette gårdsnavnet som etternavn. Jeg ser at jeg har skrevet Johan Wilhelm Kystad (= far til Simon Wilhelm Johansen Kystad). Hva mener du at Johan Wilhelns etternavn burde være?

[Gjest Astrid Ryen]

Selv tar jeg alltid både farsnavn og gårdsnavn, men skriver også ned det som står i kirkeboka: Johan Vilhelm Kystad.Ifølge 1801 Trondheim var Simon Nilsen i sitt første ekteskap og kona i sitt første. Foreldresøk på FS Simon Nilsen / Marit Jonasdatter gir ett resultat:Jon, døpt 29/5 - 1796.Simon Nilsen / Martha Jonsdatter gir fire barn:Jonas, døpt 5/5-1782Maria, 21/1-1785Niels, 16/3-88Johan, 8/5-91Jeg vil foreløpig tro at disse to kvinnene er to forskjellige? Alle barna er døpt i Domkirken.Her er Maria, nr 11 1785:LenkeForeldrene: Simon Nielss. Kiøstad og Martha Jonsdatter.

[Gjest Astrid Ryen]

Og Jonas nr 47 1782:Lenke

[Gjest Astrid Ryen]

Jon Andreas, nr 80 1796: LenkeForeldre: Simon Niels. Kiøstad og Marit Jonasdatter.

[Gjest Tove Bodin Bratlie]

Er det ikke rimelig å tro at Martha Jonsdatter, døde, og at han giftet seg en andre gang? I 1801-tellingen, er det hans andre gifte og Marit Jonasdatters første.

[Gjest Astrid Ryen]

Torsdag den 12 july forlanger Enkemand og Dragoun ved hr. Major von Wiides Compagnie Simon Nielsen Kiøstad at troloves med Pige Martha Joensdatter Brækken:Se 3. trolovelse nedenfra til venstre: Lenke

[Gjest Astrid Ryen]

Her kan man lure litt!

[Gjest Tove Bodin Bratlie]

Trolovelsen var 1881, og da var mange av barna født.Jeg ser at det står 'deres barn' i 1801-tellingen.I 1801-tellingen finns det en sønn Nils. Han må være født ca. 1796. Det er litt merkelig at de har to sønner som heter Nils og at begge lever. Det var jo ikke uvanlig at det var to barn med samme navn i en familie, men da var den første død.Du hadde også en sønn Jon, som var født 1796. Det kanskje var en sønn som han hadde 'litt ved siden av ekteskapet'? Marit Jonasdatter var kanskje et lite eventyr?Eller så skulle den yngste Nils egentlig være Jon, og i så fall må Martha og Marit være samme person - bare litt feilskrevet. Ja, hva skal vi tro om det her?

[Gjest Tove Bodin Bratlie]

Nå ble det litt feil her. Trolovelsen var 1781, og ingen av barna var vel født 1781? Jonas var født 1782, 19 år i 1801. Hvorfor ble han da beordret inn i trolovelsen?

[Gjest Astrid Ryen]

At det står 'deres' sønn og datter i 1801, behøver ikke bety at alle er deres felles barn - etter min erfaring. Jeg lurer på om Niels nr 2 kunne ha fått feil fornavn. I det hele tatt er det nok en del feil rundt omkring i 1801-tellingen. Den siste barnet Jon Andreas er 'ægte'. Feil alder i tellingen finnes det også eksempler på. Det er mulig du har rett i at Marit og Martha er en og den samme person.

[Gjest Tove Bodin Bratlie]

Vi kan altså konstatere at folketellingen hadde navnet Marit og kirkeboka navnet Martha. Han ble beordret til trolovelsen med Martha og ingen barn var født før denne trolovelse. Jonas født i mai 1782, var ekte. Det finns ingen Nils i 1796, bare Jon Andreas.Et av barna heter Jonas og et annet heter Jon, så det gir oss inget spor annat enn at det første barnet kanskje er oppkaldt etter hennes far. Ellers er det vel ikke utenkelig at Jonsdatter kan bli Jonasdatter?Hva mer kan vi lete etter?

[Gjest Bjørn Aas]

Her går det unna i svingene; når man først har fått et gjennombrudd i en vanskelig sak finner man ofte mye informasjon man har lengtet etter.Astrid, du spør i (26):- Bjørn, siden du vet når Nils Aas og hans kone døde - har du prøvd å kontakte Statsarkivet i Trondheim angående skifte etter disse?Jeg har vært på arkivet i Trondheim selv for en del år siden, men den gangen stengte de for kvelden når jeg begynte å komme på sporet av skiftet. Siden har jeg ikke kommet så langt. Men jeg har utfordret tremenningen min, Jon Einar Kvistedal som bor i Trondheim til å ta en kikk ved anledning.- Bjørn, jeg har en kommentar til din tolkning av Bowigen i kirkebok for Røros som Buvik. Jeg tror heller det det er Bowigen i Jämtland, men dette er også en antagelse fra min side vurdert ut fra fadderne på barna til Nils Jonassen og hans bror Lars.Manntallet fra 1701 (som ligger i avskrift på Digitalarkivet) kaller både far og sønn for Boewigen. Da er det ikke urimelig at det dreier seg om et sted i Jämtland, men mine kunnskaper om de områdene er _svært_ begrenset. Det betyr bare at jeg har noe mer å lete etter ved neste korsvei! Takk! Tove; når det gjelder navn er det lureste å skrive ned alle variantene du finner. Det kommer fort godt med når du treffer på en innføring gjort av en tunghørt prest eller vrangvillig klokker. (Lars blir Lasse, Laurs, Lauritz, Laurentius osv.) Marhta, Marta, Marit, Maritte kan ha lidd samme skjebne, men vi kan desverre ikke regne det som sikkert. 10-15% av alle jenter het Marit i en eller annen form på begynnelsen av 1800-tallet. Gård/bosted er også med på å skille mellom personene, så det er godt å få notert det ned selv om samme person kan ha vært i tjeneste/husmann på mange gårder opp igjennom.Så moro å komme i kontakt med dere og få litt vann på slektsmølla igjen!

[Gjest Tove Bodin Bratlie]

Og jeg vil gjerne ha dere med - lenge! Jeg kjenner min begrensning - hadde ikke fått fram en brøkdel av det her selv.

[Gjest Astrid Ryen]

Niels døpt 16/3-1788. Simon Nielsen Kiøstad og Martha Jonsdatter. Nr 39 1788: LenkeEn av fadderne her er Faste Jonsøn.I dåp nr 37 blir en Jonas døpt med foreldre Faste Jonassen og Lisbet Tørresdatter. En av fadderne er Simon Nielsen Kjøstad.Faste Jonassen bor i 1801 på Stavne i Strinda, 42 år. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at denne Faste må være han som ble døpt 1758 i Røros med far Jonas Johansen. Mora var Marit Fastesdatter (Skankeätten side 191). Jonas Johansen bodde på Nilsgård i BREKKEN. Faste har en søster Maritte f 1752.Det er umulig å trekke noen konklusjon av dette, men det er 'en tynn tråd' det er verdt å ta vare på.

[Gjest Tove Bodin Bratlie]

Jeg har ikke helt klar for meg hvordan du kan komme fram til alt det her, men skulle det være til nytte for meg å låne Røros bygdebøker?Finns det 'bybøker' som forteller litt om Trondheim på samme måte som bygdebøkene gjør når de forteller om gårder og personer.Det er nemligen så, at jeg får låne alle slike bøker gjennom biblioteket i Arvika.Hva tror du. Skulle jeg kunne ha nytte av det?Jeg sparer alt som du har kommet fram til og skriver ut det. Det blir lettere på den måten.

[Gjest Astrid Ryen]

Det er ikke nødvendig for deg å låne bygdebøker for Røros på et stadium da alt er komplett usikkert. Jeg har det meste om Røros og kan slå opp for deg.Når det gjelder Trondheim, så finnes det ingen 'bybok' med slektshistorie. Det finnes en bygdebok for Strinda (Kystad lå før i Strinda), med noe gårdshistorie, men lite og ingen slektshistorie. Jeg har prøvd et par ganger å slå opp der, men uten resultat. Men jeg kunne ta en kikk på Kystad neste gang jeg er på biblioteket.

[Gjest Astrid Ryen]

Denne nettsiden kunne være verdt å studere:http://www.byasenhistorielag.no/

[Gjest Tove Bodin Bratlie]

Jeg skal se mer på denne nettside, men jeg fikk en tanke om at min slekt kanskje har arbeidet på gården og derfor tok navnet Kystad. Under bildet av gården står det andre eiere. Jeg har møtt på det tidligere, og det blir jo litt feil egentlig. Jeg ville sette stor pris på om du kunne at en titt, når du er på biblioteket. Jeg ser at både Simon Wilhelm og Johan Wilhelm er matroser, men om nå Simon Nilsen Kiøstad passer inn i bildet, så har jeg ingen yrkestitel på ham.

[Gjest Astrid Ryen]

Jeg tok en kikk, men i bygdebok for Strinda stod som forventet bare navn på eierne av Kystad. I 1801 var oberst og generalveimester Nicolaj Frederick von Krogh eier og senere hans sønn Broder Lysholm Krogh. Disse bodde i 1801 under Munchvold i Strinda.Kystad (Kiøstad) i 1801 med en 'jorddyrker' og resten husmenn:LenkeAngående Simon Nielsen Kiøstads yrke: se trolovelsen i innlegg 32.

[Gjest Tove Bodin Bratlie]

Mener du at det var Simon Nielsen Kiøstad som var Enkemand og Dragoun ved hr. Major von Wiides Compagnie? Jeg trodde denne enkemann hadde forlangt at Simon skulle trolove seg. Så kan det gå!

[Gjest Astrid Ryen]

Det er hva som står i kirkeboka. Og han forlangte at troloves med Martha Jonsdatter Brækken.

[Gjest Tove Bodin Bratlie]

Det gikk opp et lys!

[Gjest Astrid Ryen]

Timmermand Simen Kiøstad udi Ihlen døde i desember 1813, nr 7 venstre side, 76 år:Lenke

[Gjest Astrid Ryen]

Dette er helt sikkert Simon Nielsen Kiøstad. Jeg fant hans død angitt ved den yngste sønnen Jon Andreas Simonsen Kystads konfirmasjon 21/4-1811.