[#55815] Erkeb. Olav Engelbrigts. og slektskr. rundt han i Trondenes og omegn

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg tror forresten ikke at Steinar Ø Bratt har hatt noe med Tofte i Fron å gjøre, slik det hevdes i innlegg 671. Heller ikke at han skulle ha vært sysselmann. Men at han kort tid etter kroningen av kong Karl Knutsson som norsk konge i Nidaros dro til Sverige, tror jeg så gjerne på.

[Gjest Christian Arentz]

Innlegg 671 og utoverRef. innlegg 8 og 9 utover i debatten om Steinar Øysteinsson Bratt: Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

I innlegg (661) i denne tråden greier eg litt ut om ein innførsel i rekneskapet for Bergenhus frå 1522. Det er i ei skatteliste som oppgjev namna på dei prestane i stiftet som måtte betala tredjedelsskatt det året og kor mykje kvar av dei måtte blø med at denne innførselen er gjort. I ein anna tråd går det fram at den Jon som er nemnd i samband med denne innbetalinga helst måtte vera den same som Jon Småsvend, som ei tid var fut på Andenes. Innførslane kan også tolkast slik at Jon betalte tredjedelsskatten og tiendeskatten for Hr. Paul som i tilfelle var bror til Jon. Begge må da også vera stesøner til rådmann Olav Torbjørnsson og (hustru) Marin som var dotterdotter til Ivar i Aspa, om då ikkje Jon var rette sonen til Olav? Tore Vigerust har antyda at denne Jon Småsvein var ein Teiste, ei opplysning (hypotese) som verkar interessant.Av den grunn kan det vera av interesse å sjå litt grundigare på denne Jon Småsvein. Det viser seg at han er nemnd i rekneskapet for Bergenhus alt vinteren 1517 og at han ofte vert nemnd i desse rekneskapa. M.a. går det fram at han fekk brev som fut på Andøya i 1519, og saman med ein Augustin drog han til Andøya same året. Jon verkar å vera ein person med utdanning og han måtte sjølvsagt vera både lese- og skrivekunning. Kvar han hadde fått utdanninga si er det helst ingen som veit? Han verkar å ha hatt stor tillit hos sine føresette og då han første gongen drog til Andenes som fut fekk han låna 10 mark av Jørgen Skrivar på Bergenhus. Jon held fram som fut på Andenes kanskje til 1524, då Hans (Johan?) Kruckow overtok. Dette skiftet kan ha noko med at Jørgen Hansson Skrivar reiste frå Noreg i 1523 for å slå lag med Kong Christian II. Før han drog utnemnde Jørgen Hans Knutsson som høvedsmann på Bergenhus. Etter dette høyrer ein ikkje meir om Jon Småsvein, men i 1526 er erkbiskopen sin tenar, Jon Teiste nemnd kanskje for første gong, sjå Lenke Vi ser at Jon Teiste og Hans Bagge vert nemnd i lag på ei reise til Holland i dette brevet.At det var den tidlegare futen på Andenes som no hadde gått i erkebiskopen si teneste er ikkje unaturleg, særleg sidan han ser ut til å kunne vera systerson til Olav Engelbregtsson. Om vi har tolka innførslane frå 1522 rett, så hadde Jon ein bror, Paul som var prest ein stad i Bergen. Kva så med den meister Hans Teiste som var blant dei fremste av dei geistlege i Bergen kring 1520, kunne han også vera ein bror til Jon Teiste? Neppe, - då mor til Hans er kalla Hustru Ingrid (ho budde også i Bergen), og er ofte nemnd i lag med sonen, meister Hans.

[Gjest Finn Oldervik]

Truleg er det urett slik eg skreiv i innlegg (678), at Jon Småsvein var fut på Andenes. Han hadde helst øya i forlening. I utgiftsrekneskapen for Jon Småsvein står det nemleg at Jørgen Hansson betalte kansleren 12,5 mark for Jons brev på Andenes. Andenes var på den tida rekna som eit eige len og Jon måtte ha vorte utnemnd som lensmann i 1519.Frå 1521 er det teke vare på eit brev frå Jørgen Hansson på Bergenhus til kong Kristian om ymse. Jørgen omtalar også kongen sin tenar, Jon Gunnarsson som hadde Andenes len og at Jon kunne gje kongen fortrulege opplysningar om Nordlanda (DN 22 s. 100 nr. 127 18. mai 1521.)Dette er ei særs interessant opplysning som fortel at Jon Småsvein sitt patronymikon måtte vera Gunnarsson, for det kan neppe vera tvil om at Jon Småsvein og Jon Gunnarsson er same mannen. Ut frå dette kan vi som ei hypotese konkludera med at Marin først måtte ha vore gift med ein Gunnar som ho truleg hadde fleire born med, bl.a. presten Paul og Jon Gunnarsson (Teiste?). Kanskje var denne Gunnar også far til Hans Bagge og Olav Gunnarsson Bagge?

[Gjest Finn Oldervik]

No er det ikkje så særs mange med namn Gunnar som kan høva som far til Jon Gunnarsson (Teiste?) å finna i DN i den aktuelle tidsperioden. Det er likevel ein som merkjer seg ut, nemleg rådmann i Bergen, Gunnar Jonsson.Denne Gunnar er nemnd i eit brev frå 25. august 1479 Lenke Brevet viser at han på det tidspunktet var gift med ei Kristina Rolfsdotter, men det er jo ingenting i vegen for at han kan ha vorte gift med Marin om kona døydde ei stund etter 1479. At Gunnar også eig ein gard i Tjeldsundet i Trondenes sokn skulle vera med å styrka denne hypotesa.Kor vidt ein skal leggja vekt på at brevet vart oppbevart hos Capt. Munthe på Kroken, veit eg ikkje, men Teistane hadde vel ein viss tilknyting til Kroken om det då er same garden?Gunnar kunne sjølvsagt også ha hatt born i det første ekteskapet sitt som er å finna i krinsen kring erkebiskopen.

[Gjest Finn Oldervik]

Kva gjeld Lofanger, så er det i 1565 ein borgarmeister i Bergen som rår over denne eigedomen. Laurits Pedersson, saman med hustrua, Anne Sjurdsdotter sel nemleg både Lofanger og andre gardar i Tjeldsundet til Hans Pedersson til Tjøtta og Hustru Marit Pedersdotter. Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

16 år tidlegare hadde Lars gjeve Aslak Ingelbregtsson (knapt nokon annan enn bror til erkebiskopen?) fullmakt til å bygsla bort gardana sine i Tjeldsundet. Gardane hadde vorte oppteke igjen kring 1546, helst etter å ha lege øyde sidan svartedauden? LenkeTruleg må det konkluderast med at alle dei nemnde personane tilhøyrde (slekt)krinsen rundt Olav Engelbregtsson. Korleis sambandet eventuelt kan vera mellom Gunnar Jonsson og borgarmeister Lars Pedersson event. kona Anne Sjurdsdotter er ikkje så lett å veta, men om eit slikt samband var der, så gjekk det helst gjennom Teiste eller Bagge.

[Gjest Geir Bjernes]

Har ikke så mye å bidra med i denne tråden, men prøver nå etter beste evne å følge med! Nevnte brev i DN omhandler gårder i Tjeldsund, 'Stocke' som må være dagens Stokke i Tjeldsund, 'Bredestrand' som vel er Breistrand i Skånland og 'Rødeberg' som vel er Rødberg også i Skånland kommune. Men hva med 'Loffanger', hvilken gård er det?Mvh Geir

[Gjest Tore H Vigerust]

Finn (682), hustru og adelskvinnen Anne Sjurdsdotter var datter av bergensrådmannen Sjurd Mort. I følge eldre norske våpenbøker førte han samme våpen som rikshovmesteren Nils Henriksson (Gyllenløve), men jeg er i tvil om det kan være riktig. Men Sjurd var utvilsomt adelig. Det finnes også andre i senmiddelalderen - også i Nordlandene - ved navnet Mort. Bjørn J Dale har samlet noe mere om disse.

[Gjest Finn Oldervik]

Geir (683)O. Rygh seier følgjande om Loffanger (Trondenes herad);24. 25. Lavangen nedre og øvre. Udt. la:1vaNNen. -- Løff- anger DN. III 676, 1479(Afskrift fra 1520). Loffanger DN. II 859, 1549 XI 811, 1565. [Loffanger, Loffang 1567]. Leffuanger 1610. 1614. Leuangher 1661. Levangen 1723.Takk for opplysninga Tore. Sidan du ikkje seier noko om det så reknar eg med at ikkje kan seia noko om borgarmeisteren, Lars Pedersson sitt opphav?Elles er det grunn til å merkja seg alle rådmennene i Bergen som er involvert i denne slektskrinsen. Når ein ser på kor mange som hadde utdanning av rådmannssønene (Døtrene?), så måtte dei fleste av rådmennene hatt ein solid økonomi. Sjølv om dei fann seg gode gifte, så måtte dei også ha vorte rikeleg løna i dei stillingane dei hadde. Høgst truleg spedde dei vel også på med jektefart og handel utanom sjølve rådmannstillinga. Dei fleste ser også ut til å ha hatt eit bein (eller to) innanføre i dei store fiskeværa i nord.

[Gjest Finn Oldervik]

I innlegg (11) i denne debatten Lenke nemner eg ein Øystein Steinarsson som tek med fisk for medlemmar av Aspaslekta til Bergen. Truleg er denne Øystein identisk med den Augustinus som var Jon (Gunnarsson) (Teiste) Småsvend sin medarbeidar då Jon reiste til Andenes etter å ha fått Andøya i len i 1519. Sjå m.a. innlegg (678) i denne debatten.Etter det eg kan sjå, så vert i tilfelle Jon (Gunnarsson?) (Teiste?) Småsvend (son til Marin Jorunnsdotter og Gunnar Jonsson?), systerson til Augustinus (Øystein Steinarsson) (son til Steinar Øysteinsson (Bratt?) og Jorann Ivarsdotter (Aspa) på Trondenes.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg vil ved utgangen av året nytta høvet til å takka alle dei som har kome med sine små og store bidrag gjennom året til denne debatten. Utan desse ville debatten ha stoppa opp for lenge sidan.Tråden har nå levd snart eit år, og sjølv om det kanskje er tidleg å trekkja nokon endelege konklusjonar, så har eg likevel ei kjensle av at det er tilført mykje ny kunnskap om slektskrinsen kring erkebiskop Olav Engelbregtsson.Hovudinntrykket mitt så langt er at maktbasen til erkebiskopen nordafjeldsk var oppbygd kring det som ser ut til å ha vore ei særs godsrik ætt, nemleg Aspaætta. Godsrikdomen til Aspaætta ser ut til å ha vore med å leggja grunnlag for jektefart og fiskehandel, samtidig som rådmannskrinsen i Bergen i stor grad har skapa det økonomiske grunnlaget sitt ved å inngå ekteskap med ætta sine døtre. Også Olav Engelbregtsson sjølv ser ut til å ha vore nærslekta med representantar frå den Bergenske rådmannsstanden.Førebels let eg det vera med dette og vil ynskja både meddebattantar og lesarar eit riktig godt nyår!

[Gjest Finn Oldervik]

Først vil eg nytta høvet til å takka for ei gåve eg mottok for eit par dagar sidan. Det var rapporten frå Benkestokkseminaret i 1999. Dette er ein rapport eg har sakna lenge og eg er svært takksam for gåva. Gjevaren er elles ein flittig 'bidragsytar' til NST.Mykje av innhaldet i rapporten har eg fått greie på gjennom ymse andre kjelder, men det var også ting som var nytt for meg der.Lars Løberg har eit bidrag som er kalla 'Benkestokkenes tap av adelskapet'. Der kjem han inn på problematikken om kor vidt Tord Trondsson si kone, Kjertine Jensdotter var dotter til ein 'Jens Skjolderbrand til Bro', slik likpreika til Trond Teiste seier, eller om Jens Pedersson var av Tjøtta-ætta. Lars løberg avslører at han heller til den siste hypotesa.Akkurat denne problematikken var ny for meg, men eg har grunda noko på den Jens Pedersson av Tjøtta-ætta som hadde brørne Hans og Nils, samt systra Dorthea Fladeraker. Gjennom andre kjelder veit vi at nokre av desse syskena hadde ei mor som enten var syster eller dotter til opprøraren Herlog Hudfat. At Hans og Dorthea er born til denne Gjertrud frå Hedmark er det neppe nokon tvil om, men kva med Jens (Nils veit vi sikkert var av eit anna ekteskap). Teorien min er då at Jens er identisk med sonen til Sigrid Dalesdotter som er nemnd i NRR kring 1570. Vidare er tanken at den same Jens er identisk med Jens Pedersson (Skrivar) som hadde vore lagmann i Stavanger, men som i 1564 vart utnemnd til lagmann i Nordland (Sjå m.a. Hasselberg & Dahl 1999).I tilfelle vart Jens avretta for ymse tilhøve i 1575. Eg går ut frå at dette også medførte tap av eigedom. I tilfelle dette skal vera rett, så må altså Sigrid Dalesdotter først ha vore gift med Peder Amundsson Tjøtta/Andenes før ho gifte seg med Trond Ivarsson som ei tid var høvedsmann på Utstein. I følgje Trond Teistes likpreike så var faren, Hans Teiste (son til Kirstine Skjolderbrand) også knytt til Utstein Kloster, då han hadde dette i len.Kan det vera nokon som utan vidare kan stadfesta at denne hypotesa er lite haldbar og mest truleg eit blindspor, eller om kan det vera hald i henne?

[Gjest Karin Romstad]

God morgen Finn.Sigrid Dalesdatter har en sønn Jens Pedersson på Bru i Askje, Rennesøy, jf. Norske rigsregistranter b. 1, side 281. Denne Jens Pedersen er imidlertid i live i 1588, jf. Stavanger Domkapittels protokoll 17.1.1588. Ref. Eldar Myhre: Underbakka i Suldal og medarvingene etter Odd Fevoll. Ætt og heim 1996

[Gjest Finn Oldervik]

God dag og takk for opplysande innlegg til Karin. Du er tidleg oppe som vanleg ser eg.Etter dei opplysningane du gjev, så kan neppe Jens Pedersson (Skrivar) vera identisk med sonen til Sigrid Dalesdotter.I tilfelle måtte han ha vore uvanleg seigliva ;-).Du nemner ingen ting elles om denne sonen, om han kan ha hatt etterslekt osv. Etter dei opplysningane eg sit inne med så langt, så kan han vel likevel vera identisk med den nemnde Jens 'Skjolderband til Bru'?Det er elles ein høgsterettdom frå 1604 (19. juli) som fortel at Hans Teiste på Bjelland si kone hadde ein morfar ved namn Jens Pedersson. Vidare fortel dommen at Jens hadde ein bror, Hans som hadde kome i gjeld til ein Moritz Pedersson. Gjelda ser ut til å ha vore stifta i Danmark og det var Fru Kirsten Moritzdotter som reiste sak om gjelda. Det går vidare fram av rettsaka at den nemnde Jens hadde teke arv (og dermed var ansvarleg for gjelda) etter broren Hans.Eg meinar å hugsa at at det ein gong her på forumet vart hevda at dei to brørne Jens og Hans måtte vera av dansk opphav (eg trur det var Tore som meinte det?), og difor ikkje kunne vera identiske med dei to brørne frå Tjøtta - Andenes-ætta. Er det eigentleg noko som tilseier at Hans Pedersson (Tjøtta) ikkje kunne ha halde til i Danmark og er det nokon som hugsar i kva for debatt dette har vore drøfta tidlegare?

[Gjest Tore H Vigerust]

689: feil, Jens Pedersson til Bru er ikke nevnt i live ved Stavanger domkapittel 17/1 1588.

[Gjest Finn Oldervik]

Tore har kanskje rett, men kvifor nemne Jens Pedersson i dette høve om han ikkje var i live?I Stavanger Domkapittels protokoll (1571 - 1630) er Jens Pedersson til Bru nemnd 3 gonger;[url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=stavdomkap&sideid=17&innhaldid=2&storleik=>LenkeLenke

[Gjest Anita Holck]

Absalon,19 August 1565: Jens Persen til Tiøtten og Jens Persen til Bro er begge gjester i Hans bartskjærs bryllup i Bergen 19 August 1565, og er altså to forskjelleige personer.Absalon, 4 mars 1565: Jens Persen til Tiøtten, Peder Amundsens sønn på AndenesAbsalon, 24 juni 1565: ... av Peder Amundsens slekt på Andenes og hans sønns datter, hennes far og Elsebe Nonne er søsken, men Jens Persen til Tiøtten er nonnens halvbror ....Absalon, 18 August 1565: fadder i barnedåp: Jens Persen lagmann til Steigen og (hans kone) hustru Maritte til TiøttenNoen flere barn av Peder Amundsen på Andenes kjenner jeg ikke (jfr. innlegg 688)Anita

[Gjest Karin Romstad]

Det skal iallefall ha vært 3 ulike samtidige Jens Petersøner. Ifølge Arne Kvitrud opptrer det to Jens Petersøner i i Stavanger og omegn, Jens Peterson til Bru og lagmannen Jens Pederson i Stavanger. Jens Peterson til Bru er ifølge Kvitrud nevnt i en rekke dokumenter fra 6.3.1560 da Jørgen Då embetsmann på Utstein fikk Bore og Sele, som Jens Peterson (kongens mann og tjener) og hans mor Sigrid, enken etter Trond Ivarson, hadde hatt i forlening til et dokument datert 26.01.1582 fra Oslo.Jens Peterson til Bru hadde forleningsgods, men eide selv i Skagen og Knutsvik. Knutsvik var senere eid av Hans Teiste og Tord Benkestokk eide to eiendommer på Skagen. Kvitrud mener å finne det dokumentert at Jens er bror til Hans og Maurits, sistnevnte far til Kjerstin Mauritsdatter. Jens Peterson til Bru kaller seg aldri Skjolderbånd, men kan være svigerfar til Tord Benkestokk.Ref. Arne Kvitrud; Personer, familier og slekter i eller i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Anita og Karin for interessante innlegg. Her var mangt å grunda på og mykje ein kunne ha kommentert.Det skulle vera rimeleg klårt at Jens Pedersson til Bru og lagmann i Stavanger og Steigen, Jens Pedersson (Skrivar) var to forskjellige personar. På den andre sida, så er det vel også ganske visst at Jens Pedersson til Bru er son til Sigrid Dalesdotter (Frangætta).Om det er slik som Karin skriv (med A. Kvitrud som kjelde), at både Hans og Maurits var brørne til Jens, så kunne dei to, slik som Jens, også vera søner til Sigrid. Det kan vera at denne opplysninga kan vera med å peika på ei muleg løysing på eit problem som har vore mykje drøfta i debatten om Lund i Steigen.Det vert også meir og meir klårt at Jens Pedersson til Tjøtta må vera identisk med lagamannen i Stavanger og Steigen, samt identisk med den Jens som vart avretta i 1575.M.a. fortel Absalon i kapittelsboka si at Jens var gift med enkja etter Finn Hansson (Kruckow), Hustru Maritta. Truleg hadde Hustru Maritta også vore gift før ho kom i ekteskap med Jens, då Absalon kallar Finn for den andre mannen hennar.Eg legg ved nokre lenker til kapittelsboka og vonar på vidare innspel om kva andre har for tankar om dette.Lenka under fortel at Jens Persson var gift med Hustru Maritte, enkja etter Finn Hansson [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=normag1&sideid=154&storleik=>LenkeLenka under fortel om Hans Bartskjærs festenøl. LenkeOm Hans Bartskjærs bryllup den 19. Aug. 1565 LenkeLenka fortel om at lagmann i Stavanger Jens (Skriver) (Pedersson) hadde ei søster som vart gift med ein Hr. Michel (Morten?). LenkeFrå s. 504 og følgjande sider kan ein lesa om lagmannen i Steigen og bravadene hans. LenkeSom innførsel nr. 79 i tillegg i kapittelsboka kan lesa om eit interessant jordeskifte

[Gjest Karin Romstad]

Hei Finn. Glemte å ta med følgende ref. Det finnes et brev fra Ryfylke om slektsforhold på Hedmark for den nevnte Jens Peterson til Bru og moren Sigrid Dalesdatter. Jeg siterer ref fra tidligere oppgitte kilde av Arne Kvitrud. '14.8.1575 ved Askje kjerke på Mosterøy (Sollied,1954, side 98 og Christensen,2002,side 52 med ref. til Deischm Dipl -1-Fasc 23 nr 8- I 257)'.

[Gjest Per Nermo]

(Finn/688/690:) Du skriver i #688 at Hans Teiste var sønn av Kirstine Skjolderbrand og i #690 at Hans Teiste på Bjelland sin kone hadde en morfar ved navn Jens Pedersson.Kan du beskrive dette litt nærmere. Hvem var Hans Teiste's far (g.m. Kirstine Skjolderbrand) og hvem var den omtalte kona som hadde en morfar Jens Pedersson ?

[Gjest Finn Oldervik]

Først takk til Karin for referansen. Den fekk minna meg om at vi har vore inne på ein del av denne problematikken også tidlegare i denne debatten. Kring innlegg (46) er eg så vidt inne på Tjøttaætta, medan Jens Pedersson til Bru og foreldra hans er drøfta i innlegg (445) og følgjande innlegg. I sistnemnde innlegg vert det m.a. vist til artikkelen i Genealogen nr. 2/2002 av Per Reidar Christiansen; ”Var Tord Benkestokks ektefelle av Tjøtta-ætt eller en Skjolderbånd til Bro?”. Eg har har prøvd å finna den nemnde heftet av Genealogen, men må ha forlagt det.Tjøttaætta skal eg ikkje koma nærare inn på i dette innlegget, men kanskje burde denne slektskrinsen ha vore handsama i ein eigen tråd. Eg tykkjer det er ymse som er noko uavklara innan denne slekta endå. Heller ikkje er det vel nokon nyare artikkel å stø seg til her, - eller tek eg feil?Så til Pers spørsmål. Eg har nok uttrykt meg noko klønut om dette i dei nemnde innlegga. Samanhengen skal vera slik at kona til Hans Teiste til Bjelland (eller Lunde?) var Brynhild Tordsdotter Benkestokk. Foreldra til sistnemnde var Tord Benkestokk (Trondsson) til Joranger og Kirstine Skjolderbrand (etter Trond Teistes si anetavle). Kirstine var dotter til Jens Pedersson (Skjolderbrand) til Bru og Adelus Frieland. På s. 261 i NST B III (1932) kallar elles Nic Stene kona til Jens Pedersson (til Bru) for Anne og seier at ho var dotter til Væpnaren Trond Ivarsson og Sigrid Dalesdotter (Frang).Kven som var Hans Teiste sin far har eg ikkje klårt for meg i skrivande stund, men det er det sikkert nokon som kan gje deg svar på.

[Gjest Per Nermo]

(698/697:) Mange takk for avklaringen. Jeg ser nå at jeg har notert at foreldrene til Hans Teiste til Bjelland er Olav Jonsson Teiste (ca 1526-før 1594) til Bjelland og Maren/Marina (Karen ?) Christophersdatter (Tronds).(Det er altså feil, det som står i #688, at Hans Teiste er barn av Kirstine Skjolderbrand. Det er kona hans, Brynhild Benkestok, som er det).

[Gjest Per Nermo]

1) Var Ole/Oluf Jenssøn Schriver (borgermester i Trondheim, g. i 1612 med Ursilla Christophersdatter Darre) en sønn av lagmann i Stavanger, senere Steigen, Jens Pedersen ('Skriver' ?) til Tjøtta (henrettet i 1575) ?2) Var Niels Jenssøn Schriver (borgermester i Trondheim, g. etter 1596 med Gunhild Sigurdsdatter, enken etter Peter Adriansen Falkener) en sønn av lagmann Jens Pedersen til Tjøtta ?3) Var Niels (2) far til Kirsten Nielsdatter Schriver, g.m. lagmann i Trondheim, Peder Mortensen Grum ?4) Gunhild Sigurdsdatter (2) var datter av Hr Sigvard Amundsen til Verdal, som skal være s. av lagmann Amund Gjertsen i Skogn. Er det noen forbindelse mellom denne Amund og den Amund som skal være farfar til lagmann Jens Pedersen til Tjøtta ?5) Maritte (Margrethe ?), kona til lagmann Jens Pedersen til Tjøtta, var visstnok datter av Anne Amundsdatter (Kamp/Kusse?) (g.m. Peder Svensson Skriver, lagmann i Viken 1515-c1525). Anne's foreldre skal være Amund Torsteinsson (av Samsal ?) og Ingeborg Eriksdatter. Her er det enda en Amund. Noen kjent forbindelse til de over ?