[#56075] Bjørneskytteren Tølløv Foldal - etterkommere i Hemne? - kom fra Tiset

[Gjest Aud Marion Røen]

- og vil du lese mer om dem Skyttar-Tølløv og sønnen Ola, Kårøyskyttar`n, kan du låne Hans Hyldbakks bok Gamalt frå Surnadal. Det er selvfølgelig Hans Hyldbakk som har skrevet Gards- og ættesoge for Surnadal også; glemte å skrive det i (25).Klokkar Mogstad, nevnt av Finn Oldervik i (18) har også skrevet om folket i Folldalen i 'Livserindringer fra Surendal og Aure.' (skrevet i hans 87de Aar !)

[Gjest anita bakken]

Hei. Tusen takk det var greit. Jeg må vist gå til innkjøp av Rindal bygdebøker.Har mange aner defra men har enda ikke vært der. hilsen Anita

[Gjest Aud Marion Røen]

Da må du ta deg en tur til Rindal; det er jo ikke langt fra Trondheim. Salen til Skyttar-Tølløv finnes på Rindal bygdemuseum, forresten.Vi kom vel litt på avveier i forhold til spørsmålet til Arnstein - håper noen kan bidra med opplysninger om hvor det ble av Peder og Marits barn: Iflg bygdeboka for Rindal hadde de barna: 1. Tølløv, f. 1773 2. Paul, f. 1773 3. Ingeborg, f. 1775 4. Ola, f. 1779 5. Ingeborg, f. 1782 6. Ingebrigt, f. 1787Ingebrigt kjøpte garden Andsnes i Malangen i Troms i 1831. Han ble gift med Marit Bersvendsdtr. som var født i Klæbu i 1805. 'Etter dei lever det ei stor slekt, som er etterkomarar av bjørnskyttaren Tølløv Pedersen Folldal.' (Gards- og ættesoge for Rindal, bind II, side 464). - kanskje reiste flere av barna nordover ...?mvh Aud Marion

[Gjest Finn Oldervik]

Ei anna bok som eg synest er veldig bra når det gjeld tilhøva i Folldalen, både slik det var og slik det er, er Harald Folden si bok; 'Trollheimen. Folldalen og Vindøldalen' 1997. Her får vi greie både på klokkar Mogstad sine fantasier om dei fredlause Gunnhildssønene som ein gong kom og slo seg ned i Folldalen, og om høvdingen som vart hauglagt så seint som først på 1600-talt, samt om bjørneskyttar Tølløv, og ikkje minst soga om 'Folldalingen' og Farkholtet. Den siste var ein mann som på 1800-talet prøvde å brødfø kone og barn på ein håplaus liten plass langt inni Folldalen, og som måtte ty til tjuveri for å overleva. Etter mange motbakkar og vanskar i livet, hamna 'Folldalingen' og familien på ein liten husmannsplass, Løfta oppe i lia utanfor Trolla i Trondheim.Hans Hyldbakk har skrive om 'Folldalingen' i boka si 'Gamalt frå Surnadal'. Og Hyldbakk gjekk ikkje av vegen for ein ekstra umak. Han reiste nemleg til Trondheim for å finna husmannsplassen, Løfta. Søndag 8. desember 1957 sat han der og filosoferte over Folldalingens tragiske livsskjebne, medan den første nysnøen dryssa ned over den nedlagde plassen: 'Ein ubroten og endelaus helgedagsfred anda mot meg frå den gamle sundfrosne syldmuren, der Løftahusa hadde stått. Men om han som starta tilværet på nytt grunnlag på desse tuftene, kunne det med sanning seiast at han hadde lite av denne helgedagsfreden over livet sitt. Og lite av lys himmel kvilde det over minnet hans'.Det må understrekast at denne Folldalingen som eg skriv om her, ikkje har noko med Tølløv bjørneskyttar å gjera, så det vart nok ei avsporing dette og. Det må også understrekast at Folldalen i fjellheimen (Trollheimen) i grenseland mellom Surnadal, Rindal og Oppdal, ikkje har noko å gjera med Foldalen sør for Hjerkin.

[Gjest Arnstein Rønning]

Her er det bare å spore av! Kom gjerne med flere historier om denne karen.Jeg har mange store bjørneskyttere i familien. Jeg hørte første gangen om Tølløv da jeg begynte å undersøke om en bror av min tippoldefar i Leksvika kunne ha en slags rekord. Han hadde 34 bjørner på 'samvittigheten'. Men nei-da, han kom ikke en gang inn på ti-på-topp lista. Den skal visstnok se slik ut:Edvard Elsrud fra Valdres har skrevet boka 'Bamse Brakar' 1977 ISBN 82-504-0242-1. På s.122 ff har han følgende statistikk: 1.Tølløv Person Folldal (1712-1795): 110 bjørner2.Daniel Tyskeberget (1774-1856): 99 bjørner3.Ole Olsen Messelt (1776-1869): ca.100 bjørner4.Olav Tverstøyl (1845-1938): vel 80 bjørner5.Ole Mortensen Kalkot (1754-1829): ca. 70-80 bjørner6.Gjermund Granviken (1748-1835): vel 60 bjørner7.Tor Tarjeison Austad (1795-1879): ca. 60 bjørner8.Gunnar Høydalen (1789-1883): 54 bjørner9.Mons A.Sørfjord (1814-1881): ca. 50 bjørner10.Henrik Andersen Husjord (1839-?): 50 bjørner Han nevner dessuten følgende jegere som skjøt ca. 50 bjørner: Anders Vestad, Nils Røysum, John Eliassen Boere, Ol-Tomså, Gunleik Øiset, L. Loyd, Peder Buskerud.Så nå gjenstår å koble et veldig nærtstående familiemedlem som etterkommer til Tølløv! Må vel med tid og stunder forsøke å få tak i et eventuelt skifte etter Peder.

[Gjest Kari Nerbu]

Jeg har utskrift av FT 1800: den inneholder et alfabetisk register som gjør denne type jobber litt lettere. Jeg har forsøkt å finne denne familien i 1801 og har funnet følgende; Det finnes bare en Tollev Pedersen i området i 1801 Bosatt på Sæter i Surnadal 27 år gml. Jeg finner ingen Paul ( eller Pål) Pedersen bosatt her da. Ingeborg f 1775 finner jeg bosatt på Bjørnås. Hos bjønnaskytaren Ola ( onkel). Resten av familien tror jeg befinner seg i et lite område i Romundstadbygda. Ingeborg 1782 tror jeg er tjener 19 år i Flålia. På nabogarden bor (tante) Ingeborg Paulsdtr gift med Jon Olsen. Der bor også almissalæm ( og mor) Marit Paulsdtr 60 år . Ingebrigt Pedersen finner jeg bare en aktuell kanditat til ( 14 år gml) på gården Tretten ikke langt unna. Ingen slektsforhold med dem det jeg det kan se forløpig ( men et barnløst ektepar.)Tølløv pederesen Furuhaug fant jeg forøvrig konfirmert i 1792/93. Fant ingen Paul der heller, så han tror jeg kanskje er død i ung alder.Da gjennstår det kanskje å se etter evt ekteskap tidlig på 1800-tallet med de 'etternavn' og i de områder som nå har dukket opp. mvh Kari

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk til Kari for nye opplysninger om denne familien.Man skal ikke skryte før bjørnen er skutt, men det er fortsatt store jegere i min familie. Her et bilde tatt for noen få måneder siden. Det viser litt av min eldste sønn samt et villsvin på 140 kg som han skjøt på andre sida av grensa til Sverige.

[Gjest Arnstein Rønning]

..nå husker jeg; man skal ikke SELGE SKINNET før bjørnen er skutt.. Ja,ja - det passet vel ikke like godt i denne sammenhengen, men nå ligger det der.

[Gjest Arnstein Rønning]

Dom. 7 p. Trint. 1787 begravet hmnd Peder Tolloff Furruhoug 41 Aar.Kona ble vel ikke gift på nytt, så jeg må vel antakelig finne hennes dødsår før jeg kan lete etter et skifte.

[Gjest Arnstein Rønning]

Jeg raste gjennom dødslistene for Surnadal 1801-1819, men fant ikke Marit Paulsdatter. Jeg kan gjerne ha oversett henne. Dersom hun allerede i 1801 var almisselem, så er det vel lite sannsynlig at det finnes skifte etter henne.

[Gjest Arnstein Rønning]

Dette fant jeg nå:Dom 15 a Trinit begr et uægte Barn fra Matros Abraham Hans. Havn og Ingbor Pedersdr Løfal i Surendal, 1 mnd.Det ser ut til at hun er kommet fra Løfall (hos onkelen?) til Hemne. Når hun gifter seg to år seinere kalles hun Tiset.

[Gjest Kari Nerbu]

Jeg lurer nesten på om dette kan være den ene IngeborgLenke1. ekteskap i 1804. Det vil i tilfelle være den Ingeborg f i 1782. Du ser Ole Jonsen Romundstad står som 'forlover' for henne. Det er i tilfelle den Ole Jonsen moren bodde hos i 1801. Da har vi kanskje eliminert bort en av de to?

[Gjest Kari Nerbu]

PS denne slekta finner du også på plassen 'Driva' eller 'Løfaldlihuset' under Løfald. Så at det står Løfal(d) bak navnet vil ikke være så rart. Fra bygdaboka: Mikkel Tølløvsen Folldal busatte seg der kring 1764. Han var sønn av bjønnaskyttaren Tølløv P Folldal. I 1801 står sønnen Mikkel Mikkelson som drivar.

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk for hjelpa, Kari!Ja, Finn er jo av denne slekta på Løfall, se innlegg 18.For ordens skyld får jeg ta med at det er selvfølgelig denne Abraham som Ingeborg Løfal/Tiset får en uekte unge med, som hun også gifter seg med to år seinere.Det er ellers nå svært mye som tyder på at vi er på riktig spor.

[Gjest Arnstein Rønning]

Kari - hvorfor mener du at hun som gifter seg i 1804 må være den Ingeborg som er født i 1782?Hun som var født i 1776 kan IKKE ha vært hun som i tilfelle havnet i Hemne, for hun skal angivelig (Hemneslekt) ha fått siste barn i 1830.

[Gjest Kari Nerbu]

Fordi det stemmer med hvor de var bosatt under FT i 1801 og alder i FT. Hun på 19 ( 1801) var bosatt på Romundstad. Den eldste Ingeborg bodde hos sin onkel ( og ble senere med til Hemne?) Barn i 55 årsalderen - nei,da blir i hvertfall jeg i tvil igjen....

[Gjest Kari Nerbu]

Jeg fant noen gamle papirer jeg har fått av en kollega som også mente han var av skyttarslekt. Akkurat den grenen som her er omtalt. Men notatene er av svært begrenset omfang. Der er det notert Ingeborg Pedersdtr Tiset 1776-1838Er dette henne, tror du? Nr 41LenkeVed dødsfallet er hun jo 62, iflg kirkeboka. Notatene jeg har fått fra min kollega viser barn i -17 -18 -22 -25 -30 Stemmer det med dine opplysninger?Stemmer det?

[Gjest Arnstein Rønning]

Takk Kari - jeg må se nærmere på dette seinere, for nå lager jeg rådyrsuppe (jeg holder meg til vilt i kveld).

[Gjest Kari Nerbu]

Helt vilt.....?Et innspill til! For å bli mor i 1815 må hun iallefall 'være med' i FT 1801. Jeg har sjekket registret en gang til og det er en Ingeborg Pedersdatter til som er aktuell 6 år i 1801 og bosatt på Glærum i Surnadal. Nå har jeg ingen kilder tilgjengelig som evt kan 'sjekke henne ut av saken' men der er det sikkert noen andre som kommer på banen snart. Et alternativ til er selvsagt at 'vår Ingeborg' og familien er innflyttere og kommer til Tiset etter 1801 - for siden kanskje flytte, men....

[Gjest Kari Nerbu]

Leita litt etter barn av disse to Torger Jonsen og Ingeborg Pederstr. Kunne ikke finne noen de nærmeste årene etter ekteskapsinngåelsen. Sjekket deretter hvor Torger befant seg i 1801 og han var tjener på Halgunseth i Rindal sammen med ei Ingeborg Pedersdtr 40 år. Det tyder vel kanskje på at vi har flere muligheter. Men hvorfor Ole Jonsen Romundstad sto som 'forlover' ved ekteskapsinngåelsen er jo fremdeles en liten nøtt...

[Gjest Arnstein Rønning]

Ingeborg på Glærum er sjekket ut av saken. Hun ble gift med en annen - husker ikke hvem.Nå har jeg spist meg god og mett, men jeg må inn igjen og underholde ved bordet!!

[Gjest anita bakken]

Takkfor mange spennende opplysninger. E det helt sikkert at Ingeborg på Litj Grøtan som fikk Tølløv med Ola Tølløvsen Folldal sønn te bjørneskyttaren Tølløv kan sjekkes ut av saken!Det lukter litt mistenkelig. Det står ikke når hun er født i bygdeboka? Hilsen Anita

[Gjest Aud Marion Røen]

Hei - det har du rett i, Anita, det står ikke når hun er født i bygdeboka, men hun måtte i alle fall stå til rette for sine synder i kirka: Lenke høyre side, nederste 'halvdel.' - og navnet hennes er Ingeborg Olsdatter Grøtten; ikke Pedersdatter. En annen ting er at det også står at det er hennes 2. leiermål. I bygdeboka er bare sønnen Tølløv nevnt.

[Gjest anita bakken]

Ja fullt leselig for meg å dette når du viser vei! Da er det vel bare å lete etter et annet barn født et par år før.Kanskje far Ola Tølløvson der å! Spennende dette . Hilsen Anita

[Gjest Finn Oldervik]

Sjå på slutten av 1764, byrjinga av 1765. Der er det i alle fall ei Ingeborg Olsdotter som har eit uekte barn. Ho er der kalla Ingeborg Olsdotter Moe, så det kan godt vera ei anna?