[#56565] copulerede

[Gjest Ola Ljødal]

I en kirkebok fra slutten av 1700-tallet finnes under 'Viede' foruten ekteparets navn, navnene på deres kausjonister og til slutt f.eks. 'Copulerede 31. Aug.' Hva er forståelsen av ordet 'copulere' her? - jeg mente det hadde med befruktning eller sammensmeltning å gjøre. I noen tilfelle står det at ekteparet var viet etter 'bevilling' - har dette noe med parets alder å gjøre (at en eller begge måtte søke om bevilling p.g.a. lav alder e.l.)? Der brudgommen er en militær, kjøpmann, prest etc. er navnene understreket og bruden er ikke en Pige, men Jomfru! Ganske interessant.

[Gjest Kristian Hunskaar]

Kopulasjonsdatoen er det samme som vielsesdatoen.Understrekningene som du viser til, kan nok i noen grad være gjort senere. Noen av 1800-tallets store personalhistorikere trålet kirkebøkene og noterte seg kirkelige handlinger der (først og fremst) personer med slektsnavn var involvert. Dessverre hadde de en lei tendens til å streke under det de fant.Pike/jomfru-terminologien var samtidens - den hørte de forskjellige samfunnslagene til.

[Gjest Per B. Lilje]

Du vil gjennomgående i hvert fall frem til langt ut på 1800-tallet eller til og med 1900-tallet finne at betegnelse på mennesker i kirkeboken differensierer sterkt etter stand. Fra lavere stender f.eks. er bruden Pige, høyere befolkningslag Jomfru eller av og til Madmoiselle. Menn omtales som Herre eller Monsigneur eller Signeur eller lignende hvis de er fra overklassen, gifte kvinner som Frue eller Madame osv. osv. Forskjellen på folk ble markert i alle sammenhenger fra vugge til grav, også i kirkebokens oppføringer! Du kan søke etter bevilling i søkefeltet, det har vært flere tråder om det før, kongelig bevilling til ekteskap kunne f.eks. være nødvendig ved lav alder, for nært slektsskap (fetter og kusine) eller hvis vielsen skulle foregå utenfor kirken (i overklassen var det regnet som fint hvis vielsen foregikk i hjemmet, i hvert fall i siste halvdel av 1700-tallet).

[Gjest Aase R Sæther]

Om sjølve ordet copulere: Deler av ordet minner om eit folkeleg namn på ein ekteskapeleg aktivitet. Er der ein språk-kyndig der ute som kan fortelje om der er nokon språkhistorisk samanheng her?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Det er vel omtrent som Ola skriver i innlegg 1; det kommer av latinsk copulatio, som betyr å sammenføye.

[Gjest Kjell H Myhre]

Aase (4) .. du får meg faktisk til å le .. .. :-))

[Gjest Aase R Sæther]

Det må du gjerne gjere, men språkinteresserte meg skulle gjerne visst om der er ein språkhistorisk samanheng!

[Gjest Ola Ljødal]

Takk for alle innlegg. En etymolog vil antagelig finne at det er en sammenheng mellom 'copulere' og det folkelige uttrykket for det samme. Så får vi kanskje klarlagt den saken også!

[Gjest ann- mary engum]

Hei Aase!Fant dette på Slektsforum: Copulere / Kopulere /Copulasjon Norsk historisk leksikon 1500-1850, 2. utgave, Cappelen 1981 s. 166 sier følgende:III. Til konsumpsjon (fellesbetegnelse på en rekke skatter og avgifter) hørte også copulasjons- eller vielsespenger som var en avgift på ekteskapsinngåelse, påbudt for en del befolkningsgrupper ved forordn. 8. nov. 1680. Den skulle betales av brudgommen, og satsen varierte med hans rang eller stilling. Fritatt var bønder og almue på landet, soldater og matroser. Flere ble fritatt ved forordn. 22. des. 1761, og avgiften ble helt avskaffet i Norge ved forordn. 12. sept. 1792 Mvh Ann-Mary

[Gjest marit. elisebet totland]

Fann denne i Sogn og fjordane fylkesleksikon: Copulering For kjærastepar som gjekk i tankar om å gifte seg, var det ein utveg frå straff og skam å 'copulere' - dvs. trulove seg med stadfesting i kyrkja. Då kunne paret vente med å gifte seg til det var synberrt utanpå at dei venta barn.marit elisebet totland

[Gjest Hans Mathisen]

Spesielt språkkyndig kan jeg ikke rose meg av å være, men det skulle undre meg mye om ikke Aase (innlegg 4) er inne på det rette. Ikke lett å forstå hvorfor det i så fall skulle være noe å le av? Men kanskje vi får oppklart dette v.hj.a. kyndige folk?

[Gjest marit. elisebet totland]

Jeg er ikke den kyndige som Hans Mathisen venter på, men jeg tror det er noe i teorien. Og følgende oppslag skulle vise at ordet brukes om mer enn å vie noen:HANNIBAL GRÆVE III GRACIEUSE JUNGELMÆND SAINT CROIX - DEN SANNE ...Det at drikke sig fra sans og samling og copulere de nædrige skiøger i Christiansted var en dagligdags foreteelse for de danske conditionerte paa øen. ... home.no.net/foljeton/hannibal3.html - 53kMarit Elisebet Totland

[Gjest Finn Oldervik]

Det meir folkelege uttrykkjet for ekteskapeleg aktivitet som Aase tenkjer på er truleg å knulla. I følgje Torp, så er tydinga av dette som følgjer; Eigentleg å knuge el. støte. Slektskap med gammalnorsk, knylla = slå, banka, angelsaksisk cnyllan = støte, nedertysk knüllen = trykke sammen, knurve. For dei som ikkje likar forklaringa ovafor, så kan det også bety bergknoll eller steinbanke i åker.I følgje Marits sitat i (12), så kan knulla og copulere bety det same, men om det etymologisk har nokon samanheng verkar ikkje særleg sannsynlig?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Og på godt norsk er de to første og de to siste bokstavene vekk,og så vet i hvordan den sporten har fått navn ;-) og trenger vel ikke mer forklaring.

[Gjest Finn Oldervik]

Vakent observert - det tenkte eg ikkje på ;-)

[Gjest Vigdis Skaar Nygaard]

Støtter Sigbjørns ordforklaring fullt ut!

[Gjest Torgrim Sørnes]

De gamle romerne skal ha brukt ordet 'copulare' i betydningen å spenne eselet foran vognen. Først senere i historien skal det ha fått den betydningen det har i dag. Det norske ordet (altså minus 'co-' som vel bare betyr 'sam-') er såvidt jeg vet særnorsk, hverken dansk eller svensk har noe tilsvarende ord. Noen filologer som ser sammenhenger her?

[Gjest Aase R Sæther]

Marit sitt sitat i (10) gjer meg nokså sikker på at her må vere ein samanheng til det andre ordet som anstendige damer på 50+ ikkje set på trykk sånn utan vidare!

[Gjest Arild Kompelien]

Jeg er er uenig i logikken her. Det virker ulogisk at et folkelig uttrykk skal være avledet fra latin, av folk som ikke kan latin.Ordboka sier da også:pule v2 (jf e nisl púla 'støte til', trol besl med eng. pull 'dra') ha samleie med, knulle

[Gjest Are S. Gustavsen]

Men hvilken ordbok sier hva? Oldevik nevner Torp. Er det Falk og Torp han sikter til, altså etymologisk ordbok, nylig trykt opp til glede for alle interesserte.Hva med å benytte Norrøn ordbok og f.es. latinsk ordbok?Hvilken ordbok er det f.eks. Kompelien støtter seg til når han skal forklare 'push' og 'pull' faktor på folkelig norsk?Kanskje noen av disse er tilgjengelig på nett, og da går det jo an å lage en lenke (som het link inntil ca. år 2000).MvhAre

[Gjest Ronny Rismyhr Haugen]

Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Eg sikter til Alf Torp; Nynorsk etymologisk ordbok, utgjeven første gong 1919. Nyopptrykt av Bjørn Ringstrøms antikvariat 1992. Falk er nemnd saman med Hægstad som korrekturlesar av originalmanuskriptet. Boka er truleg ikkje digitalt tilgjengeleg førebels.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg finn ikkje pule i ordboka til Torp, men derimot eit ord som synest å vera nært i slekt, nemleg bôl, bôla og bôlen.Det første kan bety okse, nærslekta med angelsaksisk bulluc el. eng. bull bullock. Nærslekta med gresk penis.Om det andre kan nemnast at å bola betyr å være brunstig (særskild om sugge, også bøl = parrelysten.Det siste betyr i følgje Torp oppsvulma.Alle desse orda kjem av rota det indogermanske ordet bhel som betyr svulme.Er det ikkje noko som heiter å bolle seg også?Det spørs om vi ikkje må rekna med at ordet pule også er ei avleiing av det indogermanske ordet bhel.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Skal tru dét? Verbet 'pular' på portugisisk tyder 'å hoppe (opp og ned)', eller like gjerne 'sprette'. Eg finn ikkje verbet i tilgjengelige latinske ordbøker.Ellers: 'copulere' kan vere laga av com + pular. Dei n som dreiv med slikt var eit 'copulo', på engelsk 'couple'! Verbet 'kople' må vere avleidd av dette (som også er eit engelsk verb).Det norske 'pule' kan sjølvsagt skrive seg fra 'bole', men p'en kan vere henta fra p'en i 'copulere'/'copulatio'.Artig med litt (amatør)etymologisk avveksling!

[Gjest Astrid Ryen]

copula - bånd, reip, line kobbelsenere betydning: ekteskapsbånd, ekteskap, ektepar(copula carnalis - samleie)copulare - binde, knytte sammencopulatio-sammenknytting, forening, senere bet: giftermålHerfra har vi sikkert både hundekobbel, å koble og engelsk couple (ektepar)