[#57059] Didrik (Dirich) Friis (hollender?), n. Bergen beg. av 1500 tallet

[Gjest Karin Romstad]

Jeg har vært inne og sett på ulike tema vedk. Friis, men finner ingen om Didrik Friis, far til Aseline, g. m. Skell Claus, som fra før av var far til Shellteus og Tønnes, og fikk en datter Clara med Aseline. Clara var gift med Lars Jonsson. Tønnes Clausson, kjent som både Tønnes Kløwer og Anthonius Nicolas. Tønnes var jekteier, drev med nordlandshandel og bodde sannsynligvis i Bergen. Skell Claus, kan ha vært identisk med Claus, falkefanger i Fevik 1528. Ref. Arnt Robert leganger, hovedoppgave 2006, side 132. https://bora.uib.no/bitstream/1956/1843/3/Masteroppgave-leganger.pdfTønnes Clausson eide sannsynligvis i Aga i Ullensvang, iallefall holder han åbotstakst der i 1557. LenkeTønnes Clausson er bl.a en frende av Tønnes Damsson (muligens sønn av Dam Helgesson)Er det noen som har opplysninger om noen av de nevnte personer, og/eller har forsøkt å finne forbindelser til andre med navn Friis?

[Gjest Per Nermo]

En Didrik Ulfartsen Friis (av slekt fra Friesland, Holland ?) var kjøpmannssønn i Bergen, rådmann der rundt 1520 og muligens gift med en Magdalene Thomasdatter (usikker identitet). Hans datter Karine Didriksdatter Friis (f. i Bergen ca.1515 ?) ble g.m. lagmann Jon Simonsøn (1512-1575) som hadde kommet til Bergen fra Holum ved Mandal, VA. De fikk sønnen Ulfarth, hvis sønn Didrik ble lensmann i Lyngdal, VA, bosatt i Årnes. Han ble g.m. Margrethe Pedersdatter Friis fra Audnedal, d. av sognepresten der, Peder Claussen Friis (1545-1614) fra Egersund, død i Valle, Sør-Audnedal. Prost i Lister. Peders farmor (g.m. Torolf Gunnulfsen Stokke) var søster av førstnevnte Didrik Ulfartsen Friis, slik at ekteparet Margrethe Friis of Didrich Årnes var firmenninger. (Kilde ikke notert).

[Gjest Per Nermo]

Det jeg 'løselig' prøver å antyde er selvsagt om det er mulig at Karine Didriksdatter Friis er (en litt yngre ?) søster av Aseline Didriksdatter Friis. Aseline hadde forøvrig (iflg. den hovedoppgaven det henvises til i innlegg #1) antakelig en bror Giert som også var handelsskipper i Bergen, samt borger og lagrettemann (1559).Jeg ser forresten nå at 'noen' kaller Torolf Gunnulfsen Stokke's kone for en Dirich/Didriksdatter Friis (ikke en Ulfartsdatter).

[Gjest Thomas Friis Konst]

Har referert til denne tråden i tema nr. 37.060- 'Mogens BUGGE f. ca. 1535, fogd Nordhordland, gift med Anne PIHL, - död i Vardö'I mellomtiden hadde Per NERMO allerede lagt inn to svar.Dersom jeg har noe å bidra med utover dette kommer jeg tilbake til saken her.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Det skulle forundre meg om ikke kilden til Per Nermos opplysninger er en artikkel i Agder Historielags Årsskrift nr. 42, 1964: 'Eit eventyr om Friis-namnet i Audnedal (Foredrag på møtet i Agder Historielag 11. april 1964)'Når det gjelder lagmann Jon Simonssons opprinnelse er det vel ikke mye som taler at han er fra HolumDet er vel antatt at det er han som er nevnt i Bergen 1533:' DN IX, nr. 734: Nils Jyde, Gaardsfoged paa Lungegaard, erkjender paa sin Herres, Hr. Vincents Lunges, Vegne at have oppebaaret en Læst Øl, to Tønder Mjød og 1 1/2 Skippund Humle af Jon Simonssøn paa Erkebiskop Olafs vegne' og at lagmannen muligens har sin opprinnelse i Trøndelag.HAn tok i bruk Holum/Holme/Holmegård som lagmannsgård etter at enken Lagmann Bengt Hemmingsson (Henningsson), Åse EIvindsdotter. Bengt ble myrdet av Stig Bagge som sørget for at Åse skulle få benytte Holme.

[Gjest Karin Romstad]

Takk til begge to.Til 2. Det ser ut til at du kan ha rett i den hypotesen om at Aseline kan være søster av Karine Didriksdatter.Siden du ikke har notert kilde, tar jeg med denne ref, også fordi Asgaut Steinnes mener at det er snakk om to brødre, Didrik og Ulfart Friis, Ulfart er omtalt som Didrik Friis sin bror .Didrik Friis er sannsynligvis kjøpmann og rådmann i Bergen, gift med Magdalena, som i inntektsregnskapet 1620 betalte 105 mark for 70 våger fisk. Han skal ha vært en stor huseier.Asgaut Steinnes mener at Didrik kan være far til Karine Didriksdatter gift med lagmannen Jon Simonssson (f.9 nov.1512 i Trøndelag). Jon Simonsson hadde en sønn Tomas, prest i Holum, død 1565.Karin Didriksdatter skal ha giftet seg opp igjen med William Jacobsson. De bodde på Vig under Halsa prestebol, som hun og mannen Jon Simonssson i 1572 hadde hadde fått fri for all landskyld og avgift så lenge en av dem levde (NHD I,1578,s,9). Karin makeskiftet i 1589 gården Eigeland med ødegården Støle i Lyngdal og fikk to gårder i Halse nær Lyngddal. Støle tilhørte ca 1617 lensmannen Didrik Ulfartsson på Årnes i Lyngdal. Han skal ha vært gift med Margreta Petersdatter.Vedk. Claus Friis, er han ifølge Asgaut Steinnes, sønn av Torolv. (A.S. viser til seglmerker) Claus Friis skal ha vært prest i Egersund prestegjeld før han kom til Audnedal. Sønnen Peder Clausson skal iht.innskrift på portrett i Audnedal kirke være født 1 april 1545 i Egersund.Ref. Eit eventyr om farsætti til Peder Clausson Friis av Asgaut Steinnes. Ætt og heim 1965. Rogaland historie- og ættesogelag.

[Gjest Karin Romstad]

Hei KristianJeg så ikke innlegget ditt før jeg hadde lagt inn mitt eget.Hvor ligger Holme?Hvis Didrik er far til både Karin og Aseline, burde en vel kunne finne noen felles eiendommer?Korreksjon til årstall for inntektsregnskapet. det skal selvfølgelig være 1520.LenkeHer ser vi også nevnt Schell Clausson som bet. for 'Nummedal' hvor blir det?.

[Gjest Christian Arentz]

Jeg funderer på om Jon Simonssøn og broren? Johannes (Hans?) Simonssøn kan være sønner av Mester Simon, n. da Wollbrandt Claussøn (Nicolaij) i Amsterdam, sommeren 1525 spurte den nye norske Erkebiskopen (Olav) om hvordan man skulle forholde seg med tidl. erkebiskop Erik Valkendorfs etterlatte gods hos ham og i Karthauser-klosteret ved Amsterdam?Wollbrandt frarådet å la det komme i hendene på sin svoger Mester Simon i Amsterdam (DN VII nr 605, Amsterdam 12. juni 1525).Iflg. Leganger, over, ble det etter at erkebiskop Oluff var død i Nederland sendt en rettslig begjæring fra Deventer, hvorpå det ble det tatt opp vitneprov i Bergen der Jon og Johan Simonssønner bevitnet verdien på godset etter Hilligen/Helga (avdøde Sven Skrivers hustru), som avdøde erkebiskop Olav Engelbretson hadde handlet med og lånt penger av (DN VI nr 737, s. 775, Bergen 29. aug. 1538).

[Gjest Christian Arentz]

P.S. Jeg har også tidligere notert at lagmann Jon Simonssøn hadde broren Hans, kannik i Trondheim. Denne er vel den s.s. Johan Simonssøn som (iflg. Leganger) sammen med den senere trondheimsborgeren Peter Bartskjærer 1536 var vitne til at regnskapet mellom erkebiskop Olav Engelbrektssøn og Thomas Ruus ble gjort opp (iflg. Leganger)--

[Gjest Thomas Friis Konst]

Arbeider akkurat med denne saken i dag, - her i 'De Lave Land'.Kan noen gi meg mere bakgrunns-informasjon om den Thomas RUUS som Christian ARENTZ nevner i sitt innlegg # 9?

[Gjest Christian Arentz]

Skredder Thomas Hansen Ruus skal ha vært skredder fra Deventer, død 31. jan. 1566 på Bierget i Bergen (DN VI nr. 756): Lenke Han var g.m. Anna på Bierget.

[Gjest Kristian Fjeldsgård]

Holme er tettstedet Holum ca. 10 km nord for Mandal ved Mandalselva.Gamle laksegårder på begge sider av elva, både nord og syd for Nødingfossen hvor.'17. Holmegaard. Kaldes hå:2lómm. -- Se Oplysningerne omSognets Navn S. 85. Holmegaard 1668. 1723.Gaardens gamle Navn er Holeimr, hvorom se under Sognenavnet.Gaarden var i sin Tid adelig Sædegaard, indtil den gik over til Kronen,hvorefter den i 1525 tillagdes Lagmanden i Agder. I det 17de Aarh. harNavnet faaet Tillægget -gaard, da det i den Tid var Mode at ændre Herre-gaardes og andre af Rangspersoner beboede Gaardes Navne saaledes, at defik større Lighed med de samtidigt brugelige danske Herregaardsnavne. Saa-ledes blev Ellin i Onsø til Ellingaard, Hovin paa Helgeøen i Mjøsen til Hovins-holm, Foss paa Eker til Fossesholm, Lunde i Vanse til Lundegaard osv. (jfr.ogsaa Hartmark og Halsaa GN. 52). I de fleste af disse Tilfælde have disseformentlige Forbedringer af Navnene ikke slaaet igjennem; det nye Navn harikke i Længden holdt sig i alm. Brug; Gaarden har som her beholdt sitgamle Navn i Tale, og tildels faaet det igjen ogsaa i Skrift.'På vestsida av elva var det mye kirke og krongods, mens det på østsida er en del storgårder har vært i adelseie.

[Gjest Karin Romstad]

Takk Kristian.Hvem kan William Jacobsen være, 2 mannen til Karin Didriksdatter? (innlegg 6)Til 11. Da er det vel ikke usannsynlig at han er bror til Steffen Russe fra Deventer, som nevnes med sin bror Tomas i et brev av 10.03.1544 fra Deventer til Lubeck, de hadde handlet på Bergen og hadde kommet opp i en prosess som de hadde tapt mot Kontoret (i Bergen)og nå ble appelert til Lubeck. Ref. Bergens historiske forening Skrifter 33 1927.

[Gjest Christian Arentz]

Karin (innlegg 13), ja, at Steffen og Tomas er brødre er også angitt av Leganger s. 41 m. fotnote.

[Gjest Karin Romstad]

Takk for bekreftelse.Nå drar jeg til fjells og blir borte noen dager.God påske.

[Gjest Kristian Fjelødsgård]

Kari 13Nå har jeg ikke gjort så mye med denne problemstillingen.Jeg har notert meg en Villiam Jakobsson på dette tidspunktet:22 mars 1559 vitnerprov på Vigmostad: DN VI, nr. 793: Tre Mænd kundgjöre, at Villiam Jakobssön paa Thjodgeir Gunnarssöns Begjæring afgav Vidnesbyrd om en Samtale mellem Gudulf Gröm og Sigurd paa Skardstad, hvorved den förste negtede at udlevere et Brev.Skarstad og Grim er i Oddernes (Kr. sand) mens Vigmostad ligger i Audnedalen. Vig i Halse blir midt i mellom? SOm vanlig er gikk samkvemmet mellom odelsslektene på kryss og tvers, så det er ikke umulig at VJ kan ha sin opprinnelse i Holum eller nærheten.Fra Holum Bygdebok har vi også 'gårdsfogd' på Fuskeland i 1548, Jakob Bengtsson, som skal være sønn til Bengt Hemmingsson lagmannen som ble drept i 1532. Det kan være faren.Fuskeland var 'Futegård' og vi finner noe senere en Willum Davidsson der. Slekt? Villum død ca 1614 og etter det betaler enka? Karen Knudsdotter skatten.Her må man være klar over at Villiam og Villum flyter over i hverandre.

[Gjest Olaf Svensson]

Har personene i denne debatten slektsskap med Didrik Garder i Akershus, far til Karen Didriksdatter gm. Henrik Tannum? Didrik Garder skal ifølge Ås bygdenok være av hollenderætt.