[#57492] Strid og Teiste, to adelsslekter?

[Gjest Finn Oldervik]

I Ole Bangs våpenbok finn vi følgjande notis:StriderSteen Stride förte dette, hans datter Bolde gifft med Ole Theisen i Nordland, deres börn vare Joen Teisen, Michel Steener og Svend.Opplysningen er henta frå ei av sidene til Tore Vigerust, LenkeSeinare er det innføret i den same kjelda; TeisteOluf Teiste i Nordhordlehn, hans Hustru var Bodild Steensdatter, deres börn 1 Joen Teiste2 Michel Teiste3 Steen Teiste4 Svend TeisteTrond Teiste i Norge 1648Først står det altså at Bodil Stensdotter Strid var gift med Ole Teiste i Nordland, etterpå at den same ”Olav” Teiste høyrer til i Nordhordland.Eg undrast om nokon veit kva som er rett her og om personane elles er identifisert, samt plassert i tid ?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Mikkel Teiste var setesvein i Rødøy i 1533, også nemnt der i 1536.Olaf Teiste var ein av erkebispen sine høgtlønte, bordfaste sveinar 1532-73; følgte erkebispen til Holland.Ei hustru Bothild er nemnt i Trondheim i 1520, likeeins ei hustru Bothild i Vardø.Dette som ei byrjing.

[Gjest Tore H Vigerust]

Våpnet som tillegges en slekt med navnet Stride, er i hvertfall ekte nok; - det er sannsynligvis overlevert som våpnet til Olav Teistes hustru. Kan hende er navnet Stride en 'oppfinnelse' senere på 1500-tallet, men 'noen' har ihvertfall ført det våpnet som er avbildet i våpenbøkene under dette navnet.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Korleis ser det ut?

[Gjest Tore H Vigerust]

jeg skal sjekke

[Gjest Finn Oldervik]

Det er jo ikkje så mange Mikkel Teiste, så at Mikkel i våpenboka kan væra identisk med setesveinen er nok eit godt tips. Om dette er rett, så skal jo desse vera å finna i kretsen rundt erkebiskopen alle saman, men foreldra er naturlegvis ein generasjon eldre. Eg lurar på om eg ikkje har sett ei Bodil på Senja også? Men, ho kan sjølvsagt vera identisk med ei av dei andre.Arne Kviterud hadde i sin tid funne fram til følgjande 'Teister'Før 1397 Nicolas Teiste Østfold 1433 Bjørn Ulfsen Teiste Lagrettemann på Inderøya 1438 Oluf Teiste Rådmann i Trondheim etter 1440 Anbjørn Teiste Nord-Trøndelag etter 1440 Anund Teiste Trøndelag etter 1440 Andor Teiste Nord-Trøndelag etter 1440 Ulf Teiste Trøndelag 1442-1450 Asbjørn Teiste i Bergen 1447-c 1470 Tore Teiste Olufsen i Romsdal 1456 Guttorm Teiste i Rakkestad 1460 Trond Teiste student i Rostock 1472-1501 Hans Teiste biskop i Bergen fra 1474 1473 Gaute Teiste student i Rostock 1476-1501 Anund Bjørnsen Teiste i Trøndelag 1499 Simon Teiste student i Rostock 1499 Olaus Teiste student i Rostock 1526-1555 Jon Teiste i Bergen og Sogn 1532 Mikkel Teiste erkebiskopen setesvenn i Rødøy 1537 d.1549 Oluf Sjursen Teiste erkebiskopens mann i Trondheim.På den same Web-sida finst også desse opplysningane;'Teistene ser ut til å ha hatt en nær tilknytning til Trøndelag og erkebiskopsetet i Nidaros. Andor Teiste makeskiftet til seg andel av storgården Gjørv fra erkesetet i 1430-40-årene. Langt den rikeste i Inderøy prestegjeld i 1520/1521 (i flg. Tiendepengeskatten) var Olav (Oluf) Teiste på Gjørv. De hadde også Olav (Oluff) Teiste på Lø i Sparbu og Einar Teiste på Kiil i Nærøy i Namdalen. (I flg. Fyr Gullik Dahlstedt i Genealogen) 1/2001). Mange med navnet Ola, Oluf og Oluff går igjen både i Trøndelag og på Vestlandet. Det er grunn til å tro at studenten på listen Jon Teiste er Jon Olafson Teiste til Bjelland som giftet seg til Anna Hansdtr. Kruckow og til Kroken. Slekten befant seg hovedsakelig på Vestlandet og i Trønderlag'.Opplysningane finst på denne siden http://vigdal.org/VigdalBok/12_TEISTE2.htm

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Stein Wisted har nokre interessante tilvisingar i innlegg 7 i dette ordskiftet: LenkeJon Olafson Teiste tok over Andenes len etter Finn Hansson. Som kjent hadde Jon Teiste sonen Finn Jonson Teiste, som omkom på Giske kring 1570. Kan Jon Teiste ha vore gift med ei datter av Finn Hansson til Andenes? (Han skal ellers ha vore gift med Anne Johansdatter Kruckow.)

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Ad namnet Bothild:Bergenskanniken Jørgen Henrikson, sokneprest til Manger, som døydde i 1561, var gift med ei adelig Bothild, etter Absalon Pederson Beier.Svigersonen til herr Jørgen var mest truligherr Hans Halvardson (Søgn), Absalon sitt søskenbarn på farssida. Herr Hans til Manger hadde ei datter Bothild.

[Gjest Finn Oldervik]

Om Michel Olsson (Teiste) finn ein mykje i denne tråden Lenke olsen&nr=10&antinnlegg=6&spraak=n#ankerSjå særleg innlegg (5) av Bjørn. Ein kan vel ikkje sjå bort frå at dette er same mannen?

[Gjest Finn Oldervik]

I Vardø var det ein Olav Sjurdsson som betalte heile 94 mark i skatt ved tiendpenningskatten i 1520. Han var den største skatteytaren i Finnmark då. Hustru Bodil same staden betalte 58,50 mark, også ein svær sum. Er dette det ekteparet vi etterlyser?Men kvar finn vi Stein Strid(er)?

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Mann og kone betalte vel ikkje skatt kvar for seg?Det etterlyste ekteparet heitte Olaf Teiste og Bothild Steinarsdatter 'Strid' (eit ættnamn vi mest trulig kan sjå vekk fra). Bothild var snautt fødd mykje seinare enn 1470-80, og det er dermed godt tenkelig at ho var datter av setesveinen Steinar Øysteinson (som snautt heitte Bratt, men kanskje ikkje heller Strid).

[Gjest Finn Oldervik]

At mann og kone kunne skatta kvar for seg høyres kanskje merkeleg ut, men det finst fleire døme på at så kan vera tilfelle, særleg om kona sjølv åtte mykje gods, eller om ho kanskje også dreiv eiga næring. På Nordmøre har vi eit tilfelle frå den same tiendepengeskatten, der Torstein Eriksson på Veien står oppført som skattebetalar der, medan ho som truleg var kona, Guren Jonsdotter står oppført som skattebetalar i Lillefosen (det seinare Kristiansund). Begge er betydelege skatteytarar. Vi veit jo ikkje 100 % sikkert at det er denne Guren i Fosen som er kona til Torstein, men det er neppe så mange velståande kvinner med same namnet såpass nær kvarandre. Vi har jo også sett at Gjertrud Guttormsdotter i Steigen handlar på eigne vegne når det gjeld sitt eige gods. Det er ho sjølv som stemnar motparten til tings når ho vil ha sin rett, og det er ho sjølv som reiser til Danmark (truleg) for å tala sin sak. Dei høgætta kvinnene i Noreg ser i det heile teke ut til å ha vore svært så sjølvstendige i denne tidsepoken.

[Gjest Are S. Gustavsen]

At mann og kvinne skulle være separate skattesubjketer strides mot datidens lovoppfatning. Om kvinner selv står som skattytere, vil disse som regel være enker.At du finner en kvinne som selvstendig skattyter, vil dette virke utelukkende på at hun på det tidspunktet var gift med noen.Are

[Gjest Finn Oldervik]

Eg er klar over at dette er den rådande oppfatninga Are.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Ja, er du nå det? Eller forsøker du å lure oss til å lete hvileløst i all lovtekst for å måtte motbevise noe? :-)Bevisbyrden!Are

[Gjest Finn Oldervik]

Hadde aldri nokon stilt spørjeteikn ved vedtekne sanningar, så hadde jorda framleis vert 'flat'.

[Gjest Lars Løberg]

Enig med Finn her, det normale var sjølsagt at ektefellene ble liknet i skatteklasse 2 den gangen også, men jeg ser ikke det som noe absolutt. I den grad ektefellene var økonomisk aktive på hver sin kant, ser jeg ikke bort fra at de også kunne opptre parallelt i skattelistene. I tillegg til Finns eksempel, har vi et tilsvarende eksempel hos slekten Dall. Utfordringen er jo å kunne bevise at det vitterlig var ektefeller og ikke navnesøsken som opptradte samtidig som skatteobjekter.

[Gjest Finn Oldervik]

Eg trur kanskje det av og til vart gjort på den måten av praktiske årsakar. Same person kunne verta skattlagd på to ulike stadar også, noko som heller ikkje var uvanleg. Dei fleste kjenner sikkert til døme på slikt. EDB-teknologiene var heller ikkje så godt utvikla enda ;-))Det var forresten ei Karine Alvsdotter som skatta for ganske mykje i barnepengar på fiskeværet Grip i 1520. Kan det vera jomfrua som eig Grip på det tidspunktet, og kan litt av det ho eig ha vorte skattlagd der ute?

[Gjest Are S. Gustavsen]

Til dette med utvikling av EDB (digresjon): Denne forkortelsen stod vel for 'Ettelyste Danske Borgere' i senmiddelaldren, og derfor fanget denne teknologien ikke så godt opp eventuelt dobbeltskattende fruentimmer, det være seg glade enker eller gamle jomfruer.:-)Eller må vi regne med at jomfruer i særdeleshet var høyt skattet også i eldre tid.Are

[Gjest Anita Holck]

I følge Aschehougs Norges Historie (1996), bd. 4, s. 103 het den Bodhild som skattet 58 1/2 mark i Vardø 1520 hustru Bodhild Persdatter. Hun skattet i tillegg i Trondheim og var en av de største skatteyterne der.I listen over dem som betalte leding i Trondheims by 1548 står hustru Botteld, muligens den samme?Hustru Bodhild Pedersdatter oppholder seg i hvert fall i januar 1548 i Trondheim, da det blir skiftet mellom henne og søsknene Marita Pedersdatter på Løvøen i Åfjord og hr. Sigurd Pedersen (Holck) i Skogn.Anita

[Gjest Lars Løberg]

Har du ikke forbyttet adjektivene her, Are? Det er vel vesentlig vanligere med glade jomfruer og gamle enker?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Stride, er i følge Spangen, ingen adelsslekt.Lars Ove

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Men i den forbindelse kunne det vært interessat å kanskje supplere Spangens opplisting av adels-slekter.Munk, Bratt, Dal, Handingmann, Skaktavl, Rosensverd, Samsal, Roos, Rostvig, Washington, Krucow, Teiste, Tjøtta, Bjelke, Rosengjedde, Rytter, Skak, Rømer, Sejerstam, Anker, Berg.Lars Ove

[Gjest Are S. Gustavsen]

Glade jomfruer og gale enker er også en variant, alt går bare det begynner på G. Men dette kan vi diskutere videre i en egen tråd, slik at vi unngår Strid. :-)Are

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Til 20:Bjørkvik har ikkje belegg for å identifisere hustru Bothild i Vardø med hustru Bothild i Trondheim.Hustru Bothild i Vardø er ikkje innført med farsnamn. Ho skatta 30 våger råskjær, 7.5 lodd sølv og 6 mark. Dette kan svare til 58,5 mark.Hustru Bothild i Trondheim er heller ikkje innført med farsnamn. Ho skatta 65 mark (av lausøyre) samt 5 mark 4 skilling for jordegods.Korkje Bothild i Vardø eller Bothild i Trondheim treng vere lik Bothild Pedersdatter av Holck-ætta, men det lgg nær å tru at hustru Bothild i Trondheim var lik denne.Bjørkvik skriv ellers at hustru Ingeborg i Trondheim (skatt: 20 lodd sølv 4 skilling) var lik hustru Ingeborg på Hjelmesøy (Finnmark, skatt 18 våger råskjær) samt hustru Ingeborg på Veigen (Veidholmen, skatt 10,5 lodd sølv 1 kvintin 4 skilling samt 16 lodd sølv for jordegods og 2 våger råskjær). Ingen av disse er innførte med farsnamn. Slett handverk i Norges Historie.Det var endå ei hustruer Ingeborg som svarte 10.pengeskatt: Hustru Ingeborg på Sula (skatt 6 våger fisk). Korfor fikk ikkje ho vere med i Bjørkvik sitt sterke Ingeborg-lag?