[#57837] Hustru Gudrid i Nordfjord og den ukjente riddarmannen hennar !

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Tore 12.Går spora dine etter Sysselmannen Guttorm Helgessons etterslekt austover til Valdres? BK inneheld i allefall ein klar forbindelse mellom Rikheim/Lærdal og Valdres, truleg og ein andre forbindelse.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Tore bemerkar i innlegg 12 at 'Guttorms våpenskjold hang i Rikheim kirke, sammen med to skjold til, muligens en bror eller en sønn, samt en datter (?). Men det ser ikke ut til at slekten levde videre på mannssiden, etter ham, men derimot på kvinnesiden . . .'Om Guttorm Helgesson og eventuelle slektnigar har noko tilknytning til 'fru Gunhilldr a Rikhæimi' s. 43-45 i Björgvinar Kálfskinn, veit eg ikkje. Det opptrer og på desse sidene ein 'halldor a Rikhæimi'. Det er truleg desse to Tore antar kan ha vore bror/son og eventuelt ei datter av Guttorm. Eit slektskap er i allefall naturleg å anta. Denne fru Gunnhild på Rikheim gav og bort jord i garden 'Ranhæimi a walldrese'. Det pussige er at det og på s. 44 opptrer ein 'herra siguater'. Tidleg 1300 tal finn eg kun ein herre Sigvat, og det er riddaren Sigvat av Leirhol i Valdres. Kanskje må ein her knuse myta om at riddaren Sigvat av Leirhol stjal jenta ”Skårvangssola” frå Sandbu-riddaren Ivar Gjesling, der Sigvat samtidig utførte det sagnomsuste riddarspranget over den strie Sjoa. Utenkjeleg er det i allefall ikkje at det kan vere han det er snakk om på s. 44, og det fell og naturleg å koble han til fru Gunnhild som gir bort jordegods i Valdres. Eg ser ellers at fyrst G. Munthe og seinare K. Helle (72) antar at riddaren Guttorm Helgesson kan ha vore ein bror av baronen Sæbjørn Helgesson.Dette stoffet er spanande nok, men eg kan likavel ikkje sjå at det kan koblast mot hustru Gudrid i Nordfjord.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, Guttorm Helgesson kan ikke tilhøre Sæbjørn Helgessons mannslinje, noe også Ugulen har kommet frem til i avhandlingen sin (om enn indirekte nevnt, siden han ikke tar Guttorm med på tavla som Sæbjørns bror).Guttorms våpen er vesensforskjellig i forhold til Sæbjørns. De tre skjoldene i Rikheim kirke viser variasjoner over ett våpen, variasjoner som er små nok til å fastslå nært slektskap, men store nok til å muliggjøre briseringer blandt brødre, eller i forhold til far / sønn, eller en datter.Og nei, jeg har ikke funnet en kontakt til Valdres.

[Gjest Lars Løberg]

Det er ingenting annet enn sammenfall i patronymikon som indikerer at Guttorm og Sæbjørn skulle være brødre, men det er heller ikke slik at det finnes noe endelig bevis for at de ikke kan ha vært brødre - i hvert fall dersom Guttorm ikke hadde sønner i live 1388. At Guttorms våpen er vesensforskjellig fra Sæbjørns, sier ingenting om mulig slektskap mellom de to.

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Eg ser av argumentasjonen til Helle i Konge og gode menn (1972)(minibiografien til Guttorm Helgesson) at også Guttorm skulle ha opptrått i Stavangerområdet. Noko vidare argumentasjon utover det kan eg ikkje sjå at Helle har.

[Gjest Lars Løberg]

Helle har i all hovedsak benyttet seg av (alt for) gammel kunnskap om de personene han har skrevet minibiografier over. Munthe fremkastet hypotesen på et spinkelt grunnlag. Det kan vises til at Finn Ogmundsson brukte en annen Guttorm (Jonsson) som fullmektig ved jordsalg i Hordaland. Det kan også argumenteres for en viss felles sosial tilhørighet, men det er likevel på ingen måte gitt at en ridder og en baron har det samme sosiale opphavet. Det er først nylig at det er gitt ytterligere støtte til Sæbjørns tilhørighet til Stavanger-området, så også dette var ukjent for Helle. En bør i det hele være forsiktig med å legge for store føringer på Helles biografier. Flere av dem holder ikke mål i dag.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Når det det gjelder Helles biografier i 'Konge og gode menn' (1972), så er det ikke lenger grunnlag for å skille de verdslige mennene inn i gruppene 'forretningsdyktige tjenesteelement' og 'stormenn', da kriteriene for å gjøre dette ikke er til stede slik Helle tenkte seg det for snart 40 år siden.Are

[Gjest Tore H Vigerust]

Et spørsmål til Leiv Mange og dere andre som kunne være kjent i Lærdal :Jeg har ovenfor nevnt flere ganger at Guttorm Helgessons våpenskjold hang i Rikheim kirke i Lærdal, sammen med skjoldet til to nære slektninger.I de norske våpenbøkene er teksten litt forskjellig, eller mangler helt. Hos F Rostgaard står følgende tekst fra ca 1690 : No. 37. Guttorm Helgesen sub dato 5 ann: Regis: Norv: og findis dette vobn i Richeims Kirche i Lærdal paa it Skiold.Men var det egentlig en kirke i Rikheim ? Er det noe som vet ? Finnes den fortsatt, hvis ikke, når ble den revet ? Eller er det feil for Tønjum kirke ?

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Rikheim har vel, som mange andre storgardar i mellomalderen, hatt si eiga 'gardskyrkje'. Truleg sto ho på eller ved kyrkjebakken noko nordvest av dagens gardsplassering. Men sto kyrkja der heilt til 1690, burde vel kyrkja finnast att i andre kjelder og, og ikkje berre i BK som vel er 1321-kjelda.

[Gjest Tore H Vigerust]

Den eldste våpenboka med de tre skjoldene fra Rikheim, er laget ca 1590 eller i 1580-årene. Men der er det ingen forklarende tekst. Våpenboka 1690, med den ovenfor gjengitte teksten, har kopiert fra eldre forelegg. Men kirken må ha eksistert på det tidspunkt skjoldene ble avmalt, ca 1590 eller enda tidligere. Kirken kan godt være revet kort tid etter. Jeg har ikke sjekket 1321-kilden. Er kirken nevnt der ?

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Kyrkja er nemnt i Bergens kalvskinn. Eg er uviss på om det Jonas Andersson har nemnt den i sitt manus om fornminne i Bergen bispedøme, men mitt eksemplar er pakka ned i ei eller anna kasse, og kjem neppe fram med det første. Du har den vel sjølv, reknar eg med? Eller er det andre som har høve til å sjekka?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har den selv, - nei, Rikheim ble ikke besøkt av Jonas Andersson. (Han reiste vel rundt Lærdal.)

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Tromsø, ny jobb Jo Rune? Nei eg kan heller ikkje sjå JA nemne noko kring Rikheim. Kva med Absalon Pederssön, Gamal Norsk Homiliebok eller Norske Magasin, det kan kanskje finnast noko der.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Ny og ny. Eg har då vore her eit halvt år no:-) Eg trur ikkje kjeldene du nemner er mykje hjelp i, forøvrig. Det enklaste er vel å sjå kva som er skrive i ei av kyrkje-bøkene som kom for nokre år sidan (På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane, meiner eg ei av dei heiter). Eller bygdeboka. Dersom Rikheim kyrkje er omtalt i tidlegmoderne kjelder, bør det gå fram der.