[#58068] Torv som brensel. Når?

[Gjest Arnfrid Mæland]

Byjenten slår et slag for villsauen! Ikke gjør den bare en utrolig jobb med å holde vegetasjonen nede i kystlandskapet, men da kjøttet er marmorert, er den også mer smakfull enn vanlig spelsau. Selv kjøper jeg to villsauer og 1/2 spelsau hver høst.

[Gjest Arnfrid Mæland]

ser ellers at Finn kommer opp med enda et nyord; 'tovmyr', -er det tova myr? :-)

[Gjest Dag Søpler]

På tov-myra er det bare tova myrull:)Dag

[Gjest Arnfrid Mæland]

se der ja;Litt fra Bokmåls- og Nynorskordboka;Jorde:1) opphavelig samme ord som gjerde, (inngjerda) stykke dyrka mark; ALL inngjerda mark på ein gard, krøtera gjekk inne på jordet2) vere heilt på jorde, heilt desorientert el. uvitande, ute på viddene, heilt utanforMyr:myra [-i], myrar [-er] (norr mýrr; smh med I mose) våtlendt, flatt og ofte trelaust landområde med planter som byggjer opp eit torvlag, hengjemyr / moltemyr / søkkemyr / torvmyr / dyrke opp ei myr.Torvmyr:myr med torv som kan brukes til brensel, torvstrø o l

[Gjest Finn Oldervik]

Ein må tova myra før ein risar ungane med ho (sjå 22) ;-))

[Gjest Alvin Andreassen]

Det er litt uklart for meg hva som ligger i uttrykket 'oppdyrka torvmyr'. Torvmyra ligger jo der som et resultat av utallige års omdanning og nedbryting av organisk materiale. Torv kan være av forskjellig beskaffenhet og kvalitet. Dypt i myra kan man faktisk finne rester etter større og mindre trerøtter. Torvjorde (her må man stave rett), Arnfrid, minner meg kanskje litt for mye om torvgulvet i 'kjøkkenet' i stua til mine oldeforeldre, hvor de små risbetbukkene gjerne løp lekende omkring sammen med katten. Men du kan si torvebakken! Det var de tørre rabbene rundt myra hvor torva ble reist til tørk. Og der kokte vi kaffen og åt, hvilte og koste oss under torvinga.

[Gjest Johan I. Borgos]

På mine heimtrakter (Vesterålen) blei uttorva myr ofte jamna ut og med tida brukt til slåttemark, om ikke av det beste slaget. Den besto mye av moselomp (det øverste laget av torvmyra), for det var steintorva som blei tørka - på torvmoa, forresten.Torvteknologien varierte nok betydelig fra landsdel til landsdel, både ut fra behov og tilgang på torvmyr. Da utnyttinga var på sitt sterkeste - 1800-tallet og første del av 1900-tallet - endte mange tvister om de beste torvmyrene i rettslokalet. De var med andre ord svært viktige ressurser.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Skriver man digitalarkivet.uib.no tingbok torvpå Google, så får man treff i 45 tingbøker, i hs fra Nordhordland. Da ser man også hvilke ulike ord man benyttet for å beskrive torvområdet, f eks mark.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

her var det interessante innblikk i Nordmørsk (utom-)husflid og barne-tukt... :-)(25) om oppdyrking og utpining av torvmyr: Eg har meir greie på forbrenning og brensel, enn på jordkvalitetar og bonitet ... men eg vil tru at myrane vart drenerte. Torv er organisk materiale som er metta med vatn, slik at det vert oksygenmangel for dei mikroorganismene som vanlegvis ville bryte ned desse planterestane. Med drenering kjem det luft til, og mikroorganismer får levelege vilkår til å fullføre nedbrytinga. Etter ein del år, er planterestane heilt enkelt omdanna til små mengder slagg, og elles CO2 og vatn (forbrenningsprodukt). Dersom nedbrytinga er større enn tilførsla/tilveksten av planterestar minkar mengda av jordsmonn. For det andre er torv 80-90% vatn, og vil gjerne krympe når vatnet vert drenert bort. I tillegg er desse myrane ikkje akkurat Edens hage i utgangspunktet.Torv er ingen fornybar resurs. På Sunnmøre vart det stukke ein god del del torv fram til etter krigen - men mange stadar var dei i ferd med å bruke opp denne resursen.Sigbjørn (24): Dei visste nok at turr torv kunne brenne (våt torv gjer det knappast). Men ein vel vanlegvis det beste (korleis dei enn rekna 'best') tilgjengelege brenselet. Det trong ikkje vere torv før - ja når ? Har du kjennskap til eldstad-historie på Jæren? Når slutta dei med opne og halvåpne eldstadar?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

I gamlehuset her ( som du kan sjå i ft 1900) reiv dei ut skorsteinen frå kjøkkenet 1928,der var bileggar i den . Skifter fortel om omn tidleg på 17 tallet. Her på bruket er det kun i ei utskiftning at torvskur er nevnt,så det har blitt nytta om der var skog og sag allerede 1621 då sagene ble nedrevne med unntak av dei som sto på odelsgrunn. Den Jærske fyringsmåten veit eg mindre om,men der var då skorstein i heimen te han Arne Garborg.

[Gjest Alvin Andreassen]

Jeg tror nok at torvemyrer hvor man torvet industrielt, som på Andøya og andre steder, ble drenert, 34). Det måtte man vel for å komme til med tungt utstyr. Men det gjaldt ikke torving til husbruk. En annen ting er at man måtte prøve å få drenert bort vannet fra torveholet mens man arbeidet. For som i en gruvegang ble torveholet fort fylt men vann. Disse vannfylte torvehola var en fare for barn og husdyr, så av og til ble de inngjerdet.