[#58502] Rådmann i Bergen, Guttorm Nilsson (Torsnes)

[Gjest Odd Handegård]

Det står ikke mye om rådmann Guttorm Nilsson i slektslitteraturen fra Hardanger. Selv om Guttorm undertegnet mange brev på første halvdel av 1500-tallet, vet vi nesten ingenting om ham: Han skal ha blitt rådmann i Bergen ca. 1509 og være død ca. 1540, ca. 65 år gammel. Han hadde en 'lausingson' (Nils Guttormsson) som arvet en del av Torsnes (som han skjøttet dårlig). Det viktigste nye som er kommet fram de siste årene gjelder far til Guttorm, Nils Ragnvaldsson (se Marko Lambergs artikkel i NST 1998, bd. 2 om slektas forbindelser til Sverige og Island).Via en svensk slektsforsker har jeg fått informasjon om at en 'nordmann' som het Guttorm Nielsson, var aktiv i Sverige i perioden 1540-1555, og at denne Guttorm hadde to døtre. Selv om alderen på Guttorm nr. 2 kanskje ikke passer helt, er det likevel blitt stilt et spørsmål om det likevel kan dreie seg om samme person. De svenske kildene sier ingenting om dette.Jeg har ikke selv forsøkt å gå noe nærmere inn på Guttorm Nilsson (i VFS), men har bare akseptert at man ikke vet noe mer enn det som framgår hos Kolltveit og Lamberg - og ingen av dem viser til noe skifte etter Guttorm, ut over at lausingsonen Nils fikk en del av Torsnes. Derfor et spørsmål: Finnes det noe skiftebrev etter rådmann Guttorm Nilsson som evt. kan oppklare mysteriet med Guttorm nr. 2?Odd Handegård

[Gjest Finn Oldervik]

Chr. Spangen nevner Guttorm Nilsson i sin artikkel i NST XII s. 341 ff (1950); 'Genealogi og arverettsregler'. Spangen omtaler en bror til Guttorm ved navn Petter. Denne Petter var vistnok i en arvestrid med Nils Guttormsson om Guttorms gods. Nils, på vegne av en ektefødt datter vant tvisten. Om denne Guttorm eventuelt hadde døtre som levde etter ham ville jo de ha tatt arven.Spangen viser til et orskurd av 19. aug. 1589 av lagmann Paul Helgesson (s. 349). Spangen oppgir denne kilden til Morten Nilssen fol. 66 b. (Hva nå det er for kilde?)

[Gjest Tore H Vigerust]

Med Morten Nielssen menes det lovhåndskriftet i Det kgl bibliotek, Thott samling fol. 1279, som bl a nevnes i NST I og senere XXXVI (1993-94) s. 143 ff, samt i Norske Magasin I (1858) nr. 34, s. 579-80.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Og her, ein stad, finn Finn protokollen: Lenke

[Gjest Tore H Vigerust]

Bjørn, jeg har for 25 år siden sett en transkribsjon - på skrivemaskin - av stort sett hele manuskriptet (vel utført ved det juridiske fakultet, Univ i Oslo) - vet du om det e rnoe transkribsjon tilgjengelig i dag, når vi ser bort fra de mindre stykkene som finnes i de trykte kildeutgavene ?

[Gjest Arnfrid Mæland]

der er noen referanser i BBH, men de har du sikkert, Odd....Ellers sp beskriver Arnstein seglet hans i databasen sin; 'Guttorm Nilsen: Lagmann i Bergen. Tre h liljer, 2, 1, der toppen av liljene peker mot midten av skjoldet i 1531. RA, Kjeldeskr.'

[Gjest Odd Handegård]

Takk for svarene.Jeg skal sjekke Spangen når jeg kommer hjem i kveld (har artikkelen i bokhylla - og har lest den en gang uten at jeg husker hva han skrev om Guttorm).Skal også prøve å sjekke de andre referansene selv om det nok er tvilsomt om de inneholder noe konkret om arveoppgjøret etter Guttorm (som i tillegg til Peter også hadde en annen bror, Gottskalk, som var biskop på Island).

[Gjest Christian Arentz]

Jeg har tidligere notert at sogneprest i Stavanger DK 1586-1607 Knut Mikkelsen skal ha vært g.m. en datterdatter av lagmann Guttorm Nilsson, og at kilden for dette skal ha vært Kåre Oddleif Hådne: Grågås, Stavanger stifts og domkapitels jordebok ca. 1620, Kristiansand 1986, s. 97. (Jeg har ikke selv sjekket denne kilden).Kanskje denne datteren var den s.s. en av de (i innlegg 1)nevnte to døtre av Guttorm nr. 2. Samtidig må hun vel da være død ihvertfall før 1557, som jeg tidl. har notert var det året ovennevnte rettssak ble avholdt.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Du skriver i (1) at han døde i 1540, 65 år gml. Men han døde vel ikke før i 1571, iflg APB. APB nevner også at han hadde en frilledatter født uti Færø.

[Gjest Christian Arentz]

Jeg har også tidligere notert at lagmannen var g.m. Guðrið Finnbogadottir (d. 1500) som igjen var datter av en Finnbogi lagmann, og bodde på Grund. Lagmannen skal ha hatt en datter med henne (s.s. i innlegg 8?), uten at jeg dessverre har notert noen kilde for dette (ant. fra NST).

[Gjest Odd Handegård]

Jeg har også nevnt både Guðrið Finnbogadottir og den uekte sønnen på Færøyene i VFS. Men som det også framgår der, har Jo Rune Ugulen (NST 1998/4) avvist det siste.De to svenske døtrene til Guttorm Nielsson, het Margareta og Malin. Det virker ikke som om noen av dem hadde døtre som var gift i Stavanger.

[Gjest Tore H Vigerust]

Guttorm Nilsson var med på skiftet etter foreldre m m allerede 17.4 1497 (DN XXI nr. 672) og levde til ca 1540. Mannen som døde 1571 må åpenbart være en annen.

[Gjest Ole Gilje Dale]

Namna på dei ulike lagmennene på Færøyane er kjende.Lagmannen som døydde i Bergen i 1571 heitte Guttorm Andersson. helsing Ole

[Gjest Arnfrid Mæland]

Jeg skal ikke gi meg innpå å diskutere dette med dere, til det har jeg for lite kunnskap, men hos APB står flg å lese;19. februar 1571: 'Paa denne dag vndecima pomeridiana døde Guttorm Nilsson den feriske lagmand (Ferisk Lagmand) efter han kom hiem fra Danmarck, oc hafde forhuerfuit sine landmend friheder. (Kilde: Lenke )

[Gjest Ole Gilje Dale]

Arnfrid. Mange har undra seg over dette, men Guttorm Nilsson var lagmann for Bergen og Gulating. Men tidlegare også for Færøyane. I tida 1531 til 1543 hadde Færøyane sin eigen lagmann, Anders Guttormsson. Absalon P. B. har skrive namnet feil.Ole

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Tore (5):Eg kjenner ikkje til noken transkripsjon av manuskriptet. Er det ikkje lett å lese?

[Gjest Odd Handegård]

Innlegg 2 og 3: Jeg har sjekket Spangen. Informasjonen der sier ikke noe om arveoppgjøret etter Guttorm Nilsson som har betydning for Guttorms eventuelle svenske etterkommere. Heller ikke Løberg (NST xxxvi) sier noe om Guttorm (dersom det skulle være poenget).Til 12: Jeg er klar over at dødsåret til Guttorm oppgis til ca. 1540, men hvor er kilden til den opplysningen? Den svenske litteraturen oppgir ca. 1555 som Guttorms dødsår (dersom det dreier seg om samme person). Da skal han ha vært mer enn 90 år.Hovedspørsmålet er hvor informasjonen om arven etter Guttorm er trykt/protokollert. Jeg har ikke klart å finne kilden, bare omtaler av arveoppgjøret.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg vet heller ikke om det finnes skifte etter Guttorm Nilsson. Hva sier de svenske kildene fra 1550-tallet ?'Bjørn, jo, bildene er lette å lese - for oss - men ikke for ukyndige, og av hensyn til dem bør slike viktige kilder transkriberes.

[Gjest Finn Oldervik]

Kunne Guttorm ha ektefødde barn når en uektefødd sønns datter arvet ham? Måtte ikke i tilfelle de to 'svenske' døtrene også være frilledøtre?

[Gjest Odd Handegård]

18: Jeg har (foreløpig) heller ikke funnet noe skifte i de svenske papirene jeg har bladd gjennom.19: De svenske døtrene var ektefødde nok: Den svenske kona til Guttorm het Elin (uten noe tillegg).

[Gjest Finn Oldervik]

Kan en ikke ut fra dette sikkert fastslå at lagmannen i Bergen og Guttorm Nilsen i Sverige var to forskjellige personer?

[Gjest Odd Handegård]

21: Jo, det har du naturligvis trolig rett i - det har jo ligget i kortene hele tida. Men skiftebrevet etter rådmann Guttorm Nilsson kunne det likevel være greit å ha sett og lest. Det var jo dette det første spørsmålet mitt egentlig handlet om.

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, naturligvis. Likevel kan en vel ut fra de opplysningene som foreligger, kunne fastslå at Guttorm ikke hadde andre barn enn frillesønnen, Nils. En kan vel også langt på vei kunne dra en noenlunde sikker konklusjon om at Nils bare hadde denne ene datra. Ellers ville jeg tro at de naturlig ville ha vært nevnt i orskurda fra 1589.

[Gjest Odd Handegård]

Jeg fikk en telefon tidligere i dag fra en slektsinteressert person i Kvinnherad - henvendelsen avklarer en del ting når det gjelder kildene. Her følger en kort oppsummering:1. Det finnes en maskinskrevet kopi av orskurden fra 1589 på Haugesund bibliotek - den er en del av slektsartkivet til Jakob Odland.2. Johan E. Galtung ('Galtungslekten i fortid ogh nutid', 1974/1997, side 30-32) har en del referanser til relevante kilder: Det ble avsagt en dom på Torsnes den 23. oktober 1609 av lagmann Jakob Jørgensen om arven etter Guttorm. Denne dommen ble stående, selv om herredagen i Skien i 1613 også behandlet arven (uten at det skal ha blitt gjort endringer).3. Skiftet etter Nils Guttormsson er datert 4. juni 1583.4. Galtung viser også til et brev fra 1581 der det står at Guttorm 'for 40 år siden 'laa paa sin sotteseng''.Kopier av disse dokumentene (2-4) finnes trolig i Galtungs samling av kildenotater som ligger i Statsarkivet i Bergen. Noen referanse til skiftet etter Guttorm har jeg fortsatt ikke funnet.

[Gjest Arne Gjerstad]

Til Odd Handegård`s innlegg (24) vil eg leggja inn ein koreksjon. Under punkt 1. skal det vera, 'ein maskinskriven kopi av' herredagsdomen av 1613.