[#58626] De Galders gods

[Gjest Arnfrid Mæland]

Rasmus Lauritsen (Stoud) sitt gods i S&F i 1647:Rugsund:Ytter Tofftland:Ytter Tofftland schylder aarlig 1/2 løb smør 2 1/2 pd. fisch.Dj Rosenkrandtzers odel tilforne som nu følger borgemjester Rasmus Lauridtzønn, 1 pd. smør 18 mk. fisch.Hospitallit tilkomer 1/2 pd. smør 1/2 wog 6 mk. fisch.Huer lodtzeyer byger sielff sit.Och besidis aff Peder ibd., hand bruger aldt. Gaff 1 1/2 rdr. 1 ort 8 s.'Fagerlied:Fagerlied schylder aarlig 1/2 løb 16 mk. smør 18 mk. fisch.Dj Rosenkrandtzers odel tilforne, som nu følger borgemester Rasmus Lauridtzønnn j Bergen 18 mk. smør 18 mk. fisch.Hospitallet tilkommer 1 pd. 9 mk. smør.Huer lodtzeyer byger sielff sitt.Och besidis aff Samson ibd., hand bruger 1/2 pd. smør 18 mk. fisch. Gaff 1/2 rdr. 8 s.Abell ibd. bruger 1 pd. 6 mk. smør. Gaff 3 ort 8 s.Peder ibd. bruger 9 mk. smør. Gaff 1 ort.''Andre adelige eiere i Rugsund:[W. Lauritzs: EIDE]Enn welb. jumfruv j Danmarck aff dj Rosenkrandtzers: Indre Thofftland.[jeg kan selvsagt ha oversett noen]''i neste innlegg følger de adelige eiere i sogn der borgermester Rasmus Lauritsen ikke var representeret.A

[Gjest Arnfrid Mæland]

adelige eiere i sogn i S&F der borgermester Rasmus Lauritsen ikke var representeret:'Aardal:Chr. Gøye: Urnes, Haugland, Kinserdal, Aasen.Iffuer Wind: ikke navngitt, men kommer mellom Herrøe og Midtun. Ingebrigt n. først., Haugland.'Lærdal:Børge Juel: Ehrenn, HaugeIffuer Vind: Tønjum, Øffregaard, Ehrenn,Axel Mowat: RikumChr. Gøye: Hunderi, Lysne, VoldEllin Marsvin: Lysne, Midtlysne'Borgund:Iffuer Vind: Woldemb, anm om avkortning vedr Iffuer Wind og Kaupanger og Stedje. Flere anm vedr sager på Winds grunn.'Nærøy:Iffuer Wind: Stiffue'Utland [Aurland]:Iffuer Wind: Quamme, Terum, Ytterli, Vigisland.Axel Mowat: Frettem.'Systrand:Daniel Bilde: Njøs.Iffuer Wind: Njøs.'Tjugum:Børge Juel: FettembIffuer Wind: Hadtlestad, Vigdall, Feddie, Vangsnes. Daniel Bilde: Mundal. Børge Juel: Quamme.Chr. Gjøe [Gøye]: Aafedt.'Vik:Iffuer Wind: Sæbø, Øffredal, Øffuere, Wold, Hønsi, Holstad, Bøe, Skierffuen og Hopperstad.Børge Juel: Sæbø, Stadem, Numedal, Aase, Øffuere, Skierffuen.'Puff!!Mer følger...Axel Mowat: Sam, Tenål,

[Gjest Arnfrid Mæland]

Hm;Axel Mowat: Sam, Tenål,hører til under Vik, og det skal være Sem og Tenål.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Tar resten forteløpende her:Ytre Sogn:Welb. Kruche Krukow] eier i Tungen, Heggernes, Vamråk og Søreide i Klævoll.Rosenkrandtzer eier i Mjømna, Risøen, Hille, Stevnebø, Dinga, Vassøy, Ytre Midtun og Indre Midtun i Gulen. Axel Mowat eier i Brandanger, Havreland, Sør Høvik i Gulen.Thage Thott eier i Steinsund, Harbakke, Ytterøy, Hjønnevår, Hersviki, Kragenes, Furuvig, Reffsøen, Stiensøen, Leknessund, Nesøen, Kragevog, Krakhella, Skarnagel Kraken og Kragaas i Utvær.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Sunnfjord:Axel Mowat eier i Voege i Askvoll.De Welb. Rosenkrandtzers gods i Kiøbsta i Øn.De Welb. Rosenkrandtzers gods i Nes, Ennevold og Lien i Hyllestad.Chr Urne eier i Houffue, Werpe og Woge i Bremanger. De Welb. Rosenkrandtzers gods eier i Indre Grotle, Dyresta og Nesbø i Bremanger. Daniel Bilde eier i Kjelkenes, Sande og Sandviken i Bremanger.De Welb. Rosenkrandtzers gods eier i Queldsta, Heigernes og Weffring i Vevring sogn.De Welb. Rosenkrandtzers gods eier i Klopsta (ødegaard) i Førde.Cr. Gøe [Gøye] eier i Bakke, Engebøen, Kleppenes, Buffue (øde gård) i Holmedal, Dale. Daniel Bilde eier i Helde i Holmedal, Dale. De Welb. Rosenkrandtzers gods eier i Tøsse, Windim, Blakstad (øde gård) og Hylliseter i Holmedal, Dale. Daniel Bilde eier i Wagesta i Holmedal, Dale.De Welb. Rosenkrandtzers gods eier i Dale med Østensta, Steigen, Houge (øde gård), Setternes (øde gård), Loneland (øde gård), Stistøl og Wostey i Dale. Daniel Bilde eier i Hesta, Schadal, Sauffuig i Dale. De Welb. Gallers gods eier, som kjent, i Kleppe i Dale. Børge Juel eier i Heresta (øde gård) i Dale. Puff, det var visst flere av gårdene som var øde, men pytt.De Welb. Rosenkrandtzers gods eier i Aartey, Hatlestad, Horsevig. Haoug ødejord, Rørsta, Sande ødejord, Tormosetter, Ørnehoug, Orenes, Aarlij og Botten i Vik.De Welb. Rosenkrandtzers gods eier i Aarberg, Sande, Drebøen, Egeland, Grytaas, Huchan, Løfald, Senneseter, Birkeland, Botten, Houge, Y. Egeland, Øxenland i Sande.Det var alt i Sunnfjord.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Nordfjord:Kun noe svært spredt Bilde- (dog en god del i Stårheim) og Rosenkrandtzgods, noe som før har vært Claus Brockenhus sitt, samt det i Giemmestad som står i 271.'''Med forbehold om mulige feil!'''Det var det? Spørsmål til opplysningene kan mottas.A

[Gjest Tor Weidling]

Hei igjenEtt par dager vekk fra PC'en - og så har så mye som dette skjedd. Her jobbes det hardt.Ad bl.a. innlegg 263 og 264. Jeg har tidligere nevnt at det var en avtale fra 1617 om at Else Galle skulle avstå alt hun arvet til Kongen. Denne avståelsen av arv var en del av et større oppgjør. Else Galle overdro Nygård gods til Kongen, men Kongen skulle så igjen forlene Nygård gods til Else og Sigvard på livstid. Samtidig kom altså klausulen om den framtidige arven. Jeg har ikke undersøkt forholdene helt til bunns, men for meg virker det som om 'gavene' som hun ga til Kongen ikke var fullt så store som man umiddelbart får inntrykk av. Jeg har sett indikasjoner på at Kristoffer Galle og trolig også Else Galle hadde gjeld til Kongen. Kristian 4. var jo på dette tidspunkt en svært rik konge som lånte ut masse penger til adelen. Stemmer dette, så vil avtalen nærmest bare bety at Else Galle likviderte gjelda på denen måten. (Se forøvrig i Norske riksregistranter -som ligger blant digitaliserte bøker- for 1617 og 1631 og omliggende år).Ad innlegg 257: Ellen Marsvin, enke etter Ludvig Munk. Det godset hun satt med i Sogn var hovedgården Søreim/Sørheim i Luster med tilhørende gods som hennes mann hadde pantet til seg fra slekta Krukow. Derfor er noen av gårdene også omtalt som Krukowgods i Skattematrikkelen 1647 o.a. steder.Ad 273 og mange andre: Det stemmer at Rasmus Lauritsen Stoud forvaltet en stor mengde ulike godssamlinger på Vestlandet, noen på vegne av Krona, andre for private adelige godseiere, slik som Rosenkrantzene.Ellers har noen nevnt en spennende godsgruppe her - Ulfeldt-godset. Christopher Ulfeldt var gift med Beate Huitfeldt, og Beate hadde arvet et betydelig gods etter sin bror Arild Huitfeldt. Det store spørsmålet er imidlertid hvordan Arild Huitfeldt hadde fått tak på dette. Er det noe som har noe gode ideer?Beste hilsener fra Tor

[Gjest Arnfrid Mæland]

Je3g vet ikke hvorfor jeg ikke har fått med Ulfeldt i oversikten. De nevnes forøvrig sammen med Jørgen Panther.Eid sogn, Nordfjord:Nøsdal: Har før vært Chr Ulfeldt, følger nå Jørgen Panter.Stårheim sogn, Nordfjord:Weffuelsetter: Har før vært Chr Ulfeldt, følger nå Jørgen Panter.Hamnes: Har før vært Chr Ulfeldt, følger nå Jørgen Panter.'Jørgen Panter følger også Lunndt i Stårheim, som før var eid av Gunde Lange.H

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Tor (282), Arild kan jo ha eldre norske aner som godset stammer fra (slekten Hogenskild mv.).

[Gjest Tor Weidling]

Hei Tore (284)Jo, avstammingen er ikke helt klar for Huitfeldt. Men tenk om man faktisk positivt kunne stadfeste forbindelser.Hilsen Tor

[Gjest Tor Weidling]

Hei Tore (284)Jo, avstammingen er ikke helt klar for Huitfeldt. Men tenk om man faktisk positivt kunne stadfeste forbindelser.Hilsen Tor

[Gjest Arnfrid Mæland]

To gravstener, den ene over Knud Ulfeld og Beate Huitfeldt i Igelösa kirke, Skåne, den andre over Kirstine Huitfeldt og Lave Beck i Roskilde Domkirke, begge søstre av Arild Huidtfeldt viser:de første 8 skjoldene er identisk: Huitfeldt, Trolle, Blaa, Skave, Ulfeld, Thott, Pøiske, Walkendorff.de neste 8 skjoldene viser i Igeløsa: Tinhuus, Blaa, Grubendal, Snekken, Sverin, Laxmand, Jernskæg, Gøye, mens i Roskilde viser det Strahlendorff der Igeløsa har Sverin og Bille der Igeløsa har Laxmand. Kilde: Gravstener og Epitafier i Danmark

[Gjest Finn Oldervik]

Beklager at jeg ikke får fulgt opp denne debatten skikkelig, men vil takke bidragsyterne så langt. Ikke minst har jo Arnfrid gjort en formidabel innsats.Siden Tor har dukket opp igjen, så vil jeg gjerne minne ham om mitt spørsmål ang. hans artikkel i Heimen om adelsgods i Sogn. Se innlegg (242).

[Gjest Tor Weidling]

Hei FinnHar ikke glemt spørsmålet, men jeg har ikke noe eks. av artikkelen hjemme. Så jeg må se etter til uka. Men hvis jeg ikke har oversett godset, har jeg nok for 1624 rubrisert det som sl. Apelones Lunges gods eller regnet det sammen med Daniel Bildt (Ottesson så vidt jeg husker) gods - siden Apelones jordebok var lagt sammen med Bildt-jordebøkene. I en oversiktsartikkel måtte jeg jo kutte ut slike forhold som Bildt-Galle-krangelen. Vi får se.Beste hilsener fra Tor

[Gjest Arnfrid Mæland]

Som den novisen jeg er innen adelsgenealogy må jeg spørre:Er det korrekt, slik jeg har notert, at Hogenskild var den eldre slekt av Huidtfeldt?Så har jeg funnet at sønnen til Kirstine Huitfeldt og Lave Beck ble gm en søster av Ellen Marsvins.Ellers ser det ut for å være slektskap mellom flere av de adelsslektene som er n. i S&F.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Hogenskild og Huitfeldt er samme slekt. Navnebyttet ble foretatt omkr 1526.

[Gjest Tor Kvien]

Arnfrid Mæland: Etter dette maratonløpet i sommervarmen blir jeg nysgjerrig på hva som er kilden(e)dine for opplysningene om eiere av gods, spesielt i Nordfjord? Eller kanskje jeg ikke har lest innleggene godt nok ...

[Gjest Arnfrid Mæland]

Skattematrikkelen for 1647.Mvh Arnfrid M

[Gjest Finn Oldervik]

Denne Lave Beck som var gift med Kirstine Huitfeldt, var han i slekt med Vibeke Beck som var mor til Kristoffer og Else Galle og kunne han hevde noen slags arverett overfor godset etter de to nevnte søskenene. De døde jo som kjent uten arvinger begge to.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

294: sikkert. Det var kun en slekt Beck (såvidt jeg vet).

[Gjest Arnfrid Mæland]

det ser ut for at Vibeke og Lave Becks foreldre var Anne Jacobsdtr Ravensberg og Joachim (Jockum) Beck til Førslev.

[Gjest Tor Weidling]

Hei Finn (innlegg 294):For at Lave skulle kunne hevde arverett måtte det ikke være noen nærmere arvinger i live på det tidspunkt som arvelater døde. Derfor kunne han i hvertfall ikke hevde arv direkte etter Kristoffer Galle - hvis Lave hadde vært i live i 1631. Men Lave døde i 1607, og trolig også alle barna hans (lengstlevende var trolig datteren Mette som ble begravd 2. januar 1631). Så det måtte være Laves barnebarn som teoretisk kunne ha vært frampå - under forutsetning av at ingen andre nærmere slektninger av Kristoffer Galle var i live. Og det var det jo.Kristoffer hadde riktignok ikke livsarvinger, men han hadde en mye nærmere arving enn Lave Beck (eller dennes barnebarn) - nemlig sin helsøster Else Galle. Skulle Lave kreve arv, så måtte det være etter Else - hvis det da altså ikke var noen andre og nærmere pretendenter. Men da ville nok Laves barnebarn støte på et par praktiske problem. Det første heter Kristian 4. som sikkert ikke ville oppgi avtalen av 1617 uten sverdslag. Det neste praktiske problemet var at overtok man arv, så overtok man også gjeld. Som nevnt er det indisier på at denne arven (og i hvertfall etter Kristoffer) kunne være tungt belemret med passiver i boet. Det var ikke helt uten grunn at en del barn eller andre slektninger frasa seg arv og gjeld hvis de var klar over at dødsboet var insolvent.Hilsen Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Hei Tor (297) og takk for utgreiinga om Lave Beck d.e. (som vel var en morbror til Christoffer og Else Galle).Foreløbig har jeg bare registrert alt det som Arnfrid har tilført fra skattematrikkelen for Sogn og Fjordane, uten å tatt meg tid til å analysere eller reflektere særlig grundig over de opplysningene som er kommet fram.Din egen artikkel i Heimen er jo også opplysende i så måte. Apropos det siste, så ser jeg at du omtaler både en jomfru Margrete Brockenhus og en frue ved samme navn. Er dette to forskjellige personer? Det forekommer meg ellers at de som har hatt kommandoen på Bergenhus også har klart å tilegne seg mye jordegods i området. Jeg lurer litt på hvordan dette har gått til, om de har fått gods hos kongen som var inndratt til fordel for kronen som en del av lønnen, eller er det adelspersoner som har pantsatt deler av godset sitt og som ikke har klart å løse det ut? Eller er det 'bondegods' som har lidd en lignende skjebne? Jeg ser at deler av denne problematikken er tatt opp i den nevnte artikkelen din i Heimen og at du også nevner Holmsen som en som har studert dette. Dessverre har jeg ikke hatt tid til å studere artikkelen din så grundig som den fortjener, men vil du selv hevde at de studiene som er gjort på dette gir uttømmende og entydige svar ut fra det kildematerialet som foreligger, eller er det enda ting å hente som eventuelt kan klarlegge sammenhengene enda bedre, eventuelt justere tidligere oppfatninger noe?

[Gjest Tor Weidling]

Hei igjen, FinnNei, artikkelen i Heimen er nok ikke det absolutt uttømmende. Formålet var jo å påvise at metoden som Holmsen og Bjørkvik brukte for å slutte bakover, ikke holder mål. Men jeg har ikke foretatt en detaljert analyse med hensyn til å finne proveniensen til de ulike godssamlinger som jeg har har kartlagt.Og blant de som jeg kartla, så er det to grupper som det stor sjanse for at jeg ikke har fanget opp alt: 1: gruppa av personer som ikke var regnet som adelige i 1624, men som hadde forbindelse gjennom slekt eller ekteskap tilbake til personer som tidligere var regnet som adel 2: Andre ikke-adelige personer som hadde kjøpt eller pantet til seg gods fra adel eller adelsetterkommere.Du har rett i at lensherrer tydeligvis hadde en tendens til å samle gods. De hadde jo ofte både gode kontakter (eller pressmuligheter) og også økonomisk ryggrad til å samle. Det er jo et spenningsmoment i forhold til det ovennevnte Huitfeldtgodset - siden Arild og Beate Huitfeldts far Christopher H. var lensherre på Bergenhus 1542-1556 - og Arild var født i Bergen.Og ja, fruen og jomfruen Brockenhuus er to forskjellige personer, henholdsvis tante og niese. Og fruen hadde vært gift med Jørgen Krukow (mannen som pantatte gods under Tjerne på Hedmarken og Soreim i Luster til Ludvig Munk og Ellen Marsvin).Litt i fortsettelsen av mine tanker fra i går om Beck og arvemuligheter etter Galle. Som nevnt, så hadde Laves barbebarn nok ingen sjanse etter Kristoffer Galle. Og Else hadde trolig selv ikke mer jordegods etter at hun avstod Nygårdgodset i 1617. Men da hun døde i 1639 hadde jo Sigvart Gabriel et mindre gods i Norge - med kjøpet av Kambo som det sentrale. Så Elses andel i boet måtte det jo finnes arvinger til - så her kunne (og på dette tidspunkt var vel Sigvard Gabriel såpass velstående at boet ikke var insolvent). Så her var det kanskje rom for at Beck-folket i hvertfall kunne få noe penger i arv. Men jeg tror altså ikke de hadde noen muligheter til å kreve noe av Elses arv etter Kristoffer.Hilsen Tor

[Gjest Tor Weidling]

Hei igjen Finn og alle andreAd innlegg 242, 288, 289. HAr endelig fått sett etter hvordan jeg førte Galle-godset i Heimen-artikkelen. Og det var altså under betegnelsen Sl. Apelone Lunge - altså etter tittelen på jordeboka 1624.Beste sommerhilsener fra Tor