[#58626] De Galders gods

[Gjest Finn Oldervik]

Hei Tor (299) og (300)Tusen hjertelig for fyldige utgreiinger. Slike svar vil oftest føde nye spørsmål, - slik også i dette tilfelle.Var det ei spesiell jordebok som het Sl. Apelone Lunges jordebok, eller er det et kunstig navn som du laget for plassering av en del adelsgods som passet der? Det Gallegodset som jeg har presentert fra innlegg (84) og utover i denne tråden er vel egentlig å finne i en jordebok som Rasmus Larsson har ført. Som tidligere nevnt, så kommer Gallegodset etter Rosekrantzgodset på Nordmøre i jordeboka til Rasmus. Nå er det neppe særlig tvil om at det var en del Lungegods blant det som blir kalt Gallegodset, men ikke alt stammet fra Lunge. Noe av hensikten med dene tråden er å prøve å finne opphavet (proveniensen) til Gallegodset, og da må en trolig ta for seg gård for gård. Som både du og andre har vært inne på, så har trolig også Lungegodset noe ulikt opphav.I tillegg vil det jo være interessant å se hvorvidt noe av Krummedikegodset er å finne blant gårdene i Gallegodset. For å få full klarhet i dette burde vel også Østlandsgodset ha vært analysert.Du nevner også mange andre interessante godssamlinger i artikkelen din, bl.a. med eiere som Tyri Anfinnsdatter (og Karstein Jonsson), Elias Olsson i Stangvik på Nordmøre og Anders Underdal. Begge de to første hørte jo til ætta Soop og Elias Olsson i Stangvik hørte på det tidspunktet til geistligheten, var selv en prestesønn og søstersønn til Tyri. Så vidt jeg husker var han gift med ei datter til Stangvikpresten Laurits Nilsson Krabbe (fra Hedemarken), og jeg lurer på om ikke den Nils Ørbek som du nevner enten var gift med enka eller datra til Elias Olsson (Soop). Anders Underdal hørte nok også til denne slektkretsen.Men som sagt, så skulle jeg gjerne visst mer eksagt hva du mener med Sl. Appelone Lunges jordebok?

[Gjest Tor Weidling]

Hei igjenDet jeg har brukt i artikkelen og som jeg har omtalt over, er en av jordebøkene fra taksering av adelen til rosstjeneste 1624-1625. Disse jordebøkene finnes i Stattholderarkivet, D IX, pk. 7. Tittelen på jordeboka er: 'Sallig Welbyrdige Frue Appelonne Lunges Guodtz, Som ehr Arfueligenn thillfaldenn Welb. Daniell Billd, og hanns Søskind, J Bergenhus leen'. Denne inneholder mesteparten av godset som f.eks. ved salget til Sehested omtales som Gallegodset. Som nevnt trettet Kristoffer Galle og Daniel Bildt om dette, og enden på visa var altså at Daniel Bildt tapte drakampen og godset gikk via Else Galle til kongen i 1631. Denne jordeboka er underskrevet av Henrik Nitter, en av de store godsforvalterene i Bergen.Den jordeboka du her referer til har jeg også vært borte i, en samlejordebok over ulike godssamlinger som Rasmus Lauritsen forvaltet, bl.a. Rosenkrantzgods og Gallegods. Den hører også hjemme i Stattholderarkivet, men ikke i forbindelse med rosstjenestetakseringen 1624-1625. Nå husker jeg ikke i farten, men jeg trodde at den var fra et noe senere tidspunkt enn 1624-1625. Husker jeg feil der? Jeg får slå opp i katalogen når jeg kommer på jobb.Sommerhilsen fra Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Hei Tor og takk for nok et interessant svar.Referansen til jordeboka til Rasmus Larsson inkl. den over Gallegodset er; RA, Jordebøker i Statthalderarkivet 1624-26, DIX 5, hva nå det står for mere eksagt?Om du ser på innlegg (109) og (110), så vil du se at Rasmus hevder at han ikke har fått noen rettigheter (landskyld?) av dette godset fordi det er 'under trette' mellom Christoffer Galle og Daniel Billde (Bilt). Det har kanskje vært nevnt, men lurer på hvilken av de to Danieler dette kan være, - Daniel Billt Knutsson eller Daniel Billt Ottesson? Nå er begge disse to nevnt i artikkelen din med hver sin jordebok fra 1624. Kom da eventuelt Appelones gods i tillegg?Ellers så er det jo noen gårder i NRR fra 1649 som ikke er nevnt blant det Gallegodset som Rasmus Larsson nevner i 1624. Har du noen formening om i hvor stor grad Appelones jordebok stemte overens med det som blir opplistet i 1649. Eventuelle uoverensstemmelser her burde jo kunne være med å avdekke hvilke gårder som ikke kom fra Lunge og hvilke som kom fra andre slekter/forfedre til Christoffer og Else Galle? Det samme kan uoverenstemmelser mellom Appelones jordebok og jordeboka over Gallegodset bidra til. Et av formålene med denne tråden var jo nettopp å få så noenlunde klarhet i dette.

[Gjest Tor Weidling]

Hei igjenDet er Daniel Bildt Ottesen til Hafslund det her er tale om. Og han og søskenene hadde gods på Vestlandet. Takseringskommisjonen 1625 anslo at Sl. Appelones jordebok utgjorde ca 213 tønner hartkorn (spesialomregning hvor 1 laup smør = 2,25 tn.hk., 1 hud = 1 tn.hk, 1 tn Korn/mel = 1 tn.hk osv). Den andre jordeboka over Daniel Bildt Ottesen og søskens jordegods i Bergenhus len ble til sammenligning taksert til ca. 357 tn.hk.Mulighetene til å skille ut den delen av Gallegodset som kommer fra Lunge burde være rimelig god. I hvilket innlegg var det vi listet opp gårder i 1649 som ikke var nevnt hos Rasmus Lauritsen?Hilsen TorHilsen Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Tor (304)Som svar på det konkrete spørsmålet ditt, så var det vel i innlegg 146 at det ble gjort et forsøk på dette, men i ettertid har det vist seg at det var mange feil i denne listen. Planen er å komme med ei oppdatert liste i løpet av det første døgnet. En må også være obs på at dette omfatter alt Gallegodset nordafjeldsk, ikke bare Sognedelen.

[Gjest Tor Weidling]

Hei FinnJeg har sett på lista i innlegg 146.Av gårdene her fant vi tidligere (innlegg 148) i jordeboka til kristoffer Galle 1624: Huse, Netteland (ikke Vetteland), Lillefoss, Fidt, Slletebø, Frønes og Sandvig.Nå har jeg sett gjennom en kopi av jordeboka til sl. Apelone Lunge 1624. Her finner vo også nevnt Frønes og Sandvig (ved Sandvig eksplisitt merknad i margen om at denne gården også finnes i Kristoffer Galles jordebok). Videre finner jeg hos Apelone nevnt Kjærland, Øvstebø, Skålnes, Gudøy, Frøtvet, Bratteland og Heksfjord (unnskyld min modernisering - lysten til bokstavrett transkribering forsvant i varmen)Så vidt jeg kan se, er det av denne lista i innlegg 146 nå bare Berven og Tvedt ødg. som er uforklart i 1624. Og så er det mulig at Tvedt ødegård kan være underlagt Kjærland, for i Apelones jordebok er skylda av Kjærland oppgitt som 2 lauper smør 1 bukkeskinn. KAn du Finn se etter i Rygh om dette kan stemme?Sommerhilsner fra Tor

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Hvor går grensen mellom det sønnafjeldske og nordafjelske?. Følger ellers interessert med her, selv om jeg ikke har noe å bidra med. Så den lista ser jeg frem til å lese Finn.

[Gjest Tor Weidling]

Hei Anne LiseDet gamle Nordafjelske gikk fra Åna-Sira og Nordover, dvs. omtrent fra og med dagens Rogaland fylke til Finnmark. Sønnafjelske omfattet (ca.) dagens Agder og Østlandet, samt Båhuslen.Hilsen Tor

[Gjest Karin Romstad]

Vedk. Kjærland og Tveit, antar det er GranvinTueden,Granvin: B.Rasmus Larsen i Bergen på Kong.M. vegne av s.Christoffer Galles gods 1 bsk.Kjærland,Granvin: Rosenkrants i Danmark, som forv.av B.R.Larsen i Bergen 2 løber smør med bygsel. (Kjærland i Kvinnherad, eies av Dall/Slede ) Ref. Sk.matr.for Hord. 1647

[Gjest Arnfrid Mæland]

B.R.Larsen er nok borgermester Rasmus Lauritsen.A

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Tusen takk for det svaret Thor. Jeg trodde grensen mellom det nordafjeldske og det sønnafjeldske gikk en del lengre nord. Det nordafjeldske måtte jo da bli et forholdsvis veldig stort område i forhold til det sønnafjeldske?

[Gjest Tor Weidling]

Ja, det nordafjelske var stort. Så vidt jeg vet er det først på sent 1700-tall man begynner å snakke om det Vestafjelske.Hilsen Tor

[Gjest Karin Romstad]

Hei Arnfrid. Ja, det er riktig, regner med at alle er inneforstått med fork av navnet og skattematrikkelen.I Nordhordland finner jeg Sanduig og Hagesetter som galleeiendommer, dvs ' Di Galder ' eier og bygsler Sandvig på 1/2 løb sm. 1/2 tn.m. og i Hageseter 1 løb smør, 1 tønde m. (Ingen forv.nevnt)Ref. sk.matr. for 1647.Mvh Karin

[Gjest Arnfrid Mæland]

Sandvik er der jo overalt, nær sagt i hver kommune.Hagesetter er nok Haksæter i Lindås.

[Gjest Tor Weidling]

FinnJeg regner med at du burde ha hatt en kopi av Apeloes jordebok 1624. Jeg kan jo i hvertfall skrive inn en liste med gårdsnavnene. NB som nevnt skal dette i prinsippet bare omfatte gods i Bergenhus len.s 1: Ørestuen, Wttnne, Kierland, Killesuigh, Frønees, Helleuold, Thexdals. 2: Tudenn, Øffstebø, Schallenees, Hiølannd, Kammertuedt, Hiøgenn, Riplle, Mickelbostad, Schadenns. 3: Gudøenn, Bratteued, SeørEedt, Selle, Kallffue,Hylle, Sellsted, Stennsland, Hummelsund, Wixøens. 4: Dinngeland, Lille Dinglannd, Brattlannd, Frotuedt, Huoffsdall, Hagesetter, Setter, Tottlannds. 5: Nørlannd, Nattaass, Thottlandtzdallen, Sannduig, Leffuestad, Kiettelannd, Huoffsdall, Lille Marter, Hoxfiords. 6: Grimstad, Omqua, Grundenn, Haffueland, Huoge, Wicke, Kleppe, Heste, Schadenn,s. 7: Bersetter, uist, Thøsse, Neese, Niøs, Starum, Naffuesette, Strandøen, Barritzneess. 8: (ikke lesbar med skyld 1,5 laup smør, 1 hud, 4 meler korn), Kallhage, Mollde, Flettland, Nødsetter, Jnder Krogen, Laa, Lommen, Buoffstads. 9: Norsannd, HollttlleNå håper jeg at jeg fikk med alle gårdsnavnene. Trenger du opplysninger om enkeltgårder, får du spørre.Hilsen Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Takk for alle interessante innlegg.Først Huse som Tor nevner i innlegg (148) m.m. Denne gården er også nevnt i VLJ (Vincets Lunges Jordebok) ca 1535, men da er landskylda bare 1 laup smør det ene året og 1 tønne det andre. Det betyr da at i alle fall noe av Huse kommer fra Lungegods, mens det er vanskelig å slutte noe om det resterende?Berffuen er jo den samme gården som står som nr. 1 i R.L. jordebok over det nordenfjeldske Gallegodset, det som jeg har transkribert til Greffuemb. I dag heter gården for Børve i følge Karin. I 1535 var landskylda den samme som i 1624, så dette var nok Lungegods. Også nr. 2 på liata over Gallegodset står i V.L.J. (1535), og der står det Sandstad, øde.Hiæreland (4a) (146) må uten tvil være Kjærland i Granvin og Tved Ødegård (5a) er Tveit i samme bygd. Dette er jo nabogårder, men mens Kjærland ligger nede i flatlandet ved elva Hyrpo, så ligger Tveit langt oppe i det som den gangen måtte være utmark. Det måtte også være vegløst og svært vanskelig tilgjengelig den gangen (Jeg har vært der). Kjærland må være morsgården til Tveit. Disse to gårdene finner jeg ikke i V.L.J. Interessant er det også at Kjærland har blitt Rosenkrantsgods i 1647, mens Tveit fremdeles er forvaltet av Rasmus Larsson. Trolig er dette feil, for i 1649 er både Kjærland og Tveit regnet som Gallegods. Om det da ikke var en annen part som Rosnkrantsene eide. Ser at Kjærland er nevnt også i Apelone Lunges jordebok (306). Lurer på om denne parten har samme landskyld som i K. Galles jordebok, nemlig 2 lauper smør.Så Frønes i Ullensvang. Her eier V. Lunge 1 laup salt i 1535, mens K. Galle eier 18 merker smør i 1624. Nå har jeg ikke forholdet mellom salt og smør klart for meg, men det kan sikkert Tor si noe om.Derimot kan jeg ikke se at V.L. eier noe i Netteland i 1535. (Lurer på om dette er samme Netteland som Ingebrigt Netteland holdt til, han med godset etter Rike-Torstein?). Dette må være den som er innført som Vetteland i NRR, slik som Tor antyder.Det kan være at jeg har oversett noe, men Lillefoss virker å mangle blant det Lungegodset vi kjenner så langt. Tor nevner i alle fall ikke denne gården blant Apelone Lunges gods. Heller ikke står den nevnt i V.L.J.. Vi kan da kanskje holde den for 'rent' Gallegods?Øvstebø (8a) (146) står oppført i Apelone Lunges jordebok, og må slik være gammelt Lungegods. Denne gården skal i følge Rindedal ligge i Skånevik og være de Gallers gods i 1647. I følge Svein Rindedals innlegg (147), så gjelder det også Skallnes (9a). I følge same kilde så var det en gård Fiit (øvre eller østre?) (10 a) i Kvinherad som tilhørte Gallene.Dette er så langt jeg har kommet til nå med lista i (146). Har ikke fått sammenfattet stoffet etter hvert som det har kommet opplysninger, slik at det er en del arbeid å finne fram det som allerede finnes i debatten.For de som savner O. Rygh, så finnes den søkbar her på forumet under nyttige lenker. http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.htmlSer at det er kommet flere innlegg etter at jeg startet på dette innlegget, men de får jeg ev svare på siden. Vil likevel nevne at det hadde vært en stor fordel om jeg hadde visst størrelsen på de forskjellige gårdspartene i A. Lunges jordebok, men takker uansett for listen til Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Når det gjelder Kjærland og Tveit, så kan det jo nevnes at det i gamle dager gikk en gammel handelsvei/kløvsti mellom Kjærland i Granvin og Ulvik (hjembygda til Lars Sponheim). Om den veien/stien eksisterte allerede på 1500-tallet vet jeg ikke, men i tilfelle så gikk den forbi der Tveit nå ligger. Slik var det kanskje forhastet å tro at Tveit var en veiløs gård på den tiden.

[Gjest Karin Romstad]

Vedk. Huse i Kinsarvik. Jeg lurer på om Huse kan ha vært skilt i Huse og Husedalen, men da må jeg, når jeg får tid, finne eldre kilder for å få det bekreftet, jf. tidl.opplysninger om Huse, Huus med ødegården DalleHauso 1 1/2 løber, huder 1, bks 1/3 deel, samt smør forv.av B.R.Larsen på kongens vegne av salige C.Galdes gods. I tillegg står det under et annet bruk i Hauso: Deraff følger forne R.Larsen vt supra, smør 1 1/2 løber, huder 1, bsk 1/3 deel. Under et 3 bruk står det: Deraff følger forne B.R.Larsen smør 1 1/2 løb, huder 1, bsk. 1/3 deel.Forne B.R.Larsen bygger ald gaarden,Dvs, R.Larsen repr. 3 like store parter i Hauso.Ø. Fiitt, Fet i Kvinnherad. De welb.Gallis gods smør 1/2 løb, iht sk.matr.for Hord.1647.Tesdall, Etne skipsrede De welb Gallis gods smør 2 1/2 løber. (Alle Helgens gods smør 3 1/2 løber) 'Forne Alle helgens och de Gallers ombudtzmænd bygger all gaarden'. Sk.matr.for Hord.1647Netteland, Øystese, jf.tidliger innlegg.Litlafosse, Strandebarm skipsrede. Iht sk.matr.for Hord.1647, er gården på ialt smør 1 løber, huder 1, og alt er Giskegods.

[Gjest Tor Weidling]

Hei på dere. En ny dag og litt ledig tid. Så jeg begynner på å sette opp Appelones jordebok med skyldstørrelser (h = hud, sk = skinn, l = laup smør, bpd = bismerpund smør). Men nå finleser jeg ikke ortografien på gårdsnav.Som nevnt over, det er 9 sider med gårder. Så får jeg se hvor langt jeg kommer før godstolen henter meg til terasselivets gleder:s. 1: Ørstue 1 l 2 laup salt, 2 fårsk Utne 1/2 l 2 laup salt Kjærland 2 l 1 bukkesk killisvik 1,5 l 1 h 1 bukkesk Frønes 18 merker smør (= 1 spann) Hellevoll 1/2 l Teksdal 2 l 1 hs. 2: Tuden 9 merker smør Øvstebø 4 l 2 h Skallenes 1 bpd Hjøland 2,5 l 2 h 2 daler i fosseleie Kammertvet 2 l 2 h 1/2 tn korn Hiøgen 2 bpd 1 fårsk Riple 1 l 1 h Miklebostad 1/2 l 1/2 h Schaden 2 bpd 1/2 hs. 3: Gudøy 1 l 1 h Bratued 1 l 1 h Søreid 1,5 l 1 tn malt Selle 2 l Kalve 2,5 våg fisk 12 skilling penger Hylle 2,5 våg fisk 6 skilling penger Selsted 1,5 våg fisk Stensland 2,5 våg fisk Hummelsund 2 våg fisk Viksøy 2,5 pd fisks. 4: Dingland 1 l 1 tn malt 1 h Lille Dingland 18 merker smør 3 kalvsk Brattland 1 l 1 tn malt 1 får Frøtvet 1,5 l 1 h Hofsdal 1,5 l Hageseter 1 l 1 tn malt Ster 1 l 3/4 tn malt Totland 2 bpd 6 merker smør 1 fårs.5: Nørland 1 l 1 tn malt Natås 1 l 1 får Totlandsdalen 18 merker smør Sandvig 1 l 1/5 tn malt Levestad 1 l 1 får 1/2 tn malt Kjetland 1 l Hofsdal 1,5 l 1/2 tn malt Lille Marter 1 l 1 får heksfjord 1 ls. 6: Grinstad 1 l 1 bpd 1 tn malt 1 h Omkva 1/2 l 1 får 1/4 tn korn Grunden 1,5 l 1,5 tn malt Haveland 2 l 1/2 tn malt Huoge 1 l 2 h Vike 1/2 l 1 bukksk Kleppe 1 l 2 bpd Heste 1,5 l Schaden 1 l 1 fårs. 7: Berset 1 bpd Kvist 2 bpd Tøsse 1 l 1/2 h Nese 2,5 l 2 h Niøs 1 l 2,5 kvarter malt 1 h Starum 1 l 1 h Navset 1 mele korn Standø 3 meler korn Baritsnes 1 l 1 h 16 meler korns. 8: Uleslig 1,5 l 1 h 4 meler korn Kalhage 1/2 l 4 meler korn Molde 1 geitsk Fletland 2 meler korn Nøtseter 1,5 meler korn Indre Kroken 1 l La 2 bpd 2 meler korn Lommen 1 l 1 bpd 1 h 1 mele korn Buoffstad 1 l 1 bukkskS. 9: Norsand 4 våger fisk Holtle 1 våg 1 bpd fiskOi, jammen kom jeg meg gjennom lista.Hilsen Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Hei og takk for to fyldige innlegg fra Karin og Tor!Siden jeg har vært på farten det meste av dagen, så har jeg ikke fått sett så mye på dette enda. Har likevel et lite spørsmål til Karin; Er Litlafosse det offisielle namnet på den gården i dag, eller er det mere etter uttalen?Ikke uventet så ser jo mange av gårdene i Apelones jordebok å være de samme som i Gallegodset, både det fra 1624 (Rasmus Larsson) og det fra 1649 (Hannibal). Men noen tror jeg faktisk finnes bare i Apelones jordebok, men er langt fra sikker. Ellers ser alt godset til Apelone å være konsentrert i Hordaland og Sogn og Fjordane, med tillegg av de to sunnmørsgårdene som står til slutt i lista til Tor. Det må vel bety at trønder og nordlandsgodset i Kristoffer Galles jordebok er 'ekte' gallegods. Ei utfordring ligger jo i å identifisere gården Dybil i Trondhjems len fra 1649.Har vært inne på tanken at dette kunne være Dørdal i Orkdal, men det virket lite sannsynlig da landskylden er oppgitt i fisk. Fult så usannsynlig synes jeg ikke det er nå lenger, etter at jeg kjørte forbi et skilt i dag der det sto Dørdal. Gården så ut til å ligge ved det ganske store Gangåsvatnet. Det hendte vel at slike gårder kunne betale landskylda i fisk?

[Gjest Tor Weidling]

Hei igjenJeg tror ikke at vi kan være sikre på opphavet til Galle-godset i Trøndelag og Nord-Norge. Påskriften i Appelones jordebok sier utrykkelig at den omfatter hennes gods i Bergenhus len. Så vi kan ikke være sikre på om Appelone også hadde gods i andre landsdeler.Det hender også at gårder i innlandet og ellers utenfor de områdene hvor fiskeskyld var dominerende hadde fisk i landskyld. Da pleier fiskeslaget å være angitt - sik, ørret osv. Uspesifisert 'fisk' burde i prinsippet være tørrfisk. Men unntak kan sikkert forekomme.Beste hilsener fra Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Tor (321)At jordeboka til Apelone kun omfattet gods i Bergenhus var for så vidt en nyttig presisering som jeg ikke hadde merket meg tidligere. På den annen side, så nevner heller ikke Vencents Lunges jordebok fra ca 1535 noen gårder nord for Statt så vidt jeg kan se.I tilfelle godset nord for Statt skulle være 'Lunge'gods, så måtte det vel da helst stamme fra Margrete Nilsdatters slekt og da ev arv som tilkom etter at både Vincents og Fru Inger Ottesdatter var død. En god pekepinn i så måte ville kanskje være å undersøke hvorvidt lignende parter av f.eks. landvord i Troms og Finnmark også er å finne i etterslekta til Margretes søstrer. Som punkt nr. 55 er det da også nevnt 'Visse renter av to søsterlodder i Nordland og av fisket av Røst'.

[Gjest Tor Weidling]

Hei FinnHelt enig - hadde Appelone gods nordpå, så er det sannsynligvis noe Margrete har arvet etter at VLs jordebok var satt opp.Og jeg mener ganske bestemt at landvarde etc i Lofoten-området og lenger nordover inngår i flere adelige godssamlinger som har det til felles at de omfatter arvinger etter junker Hans Sigurdsson. Jeg skal få tatt en titt på jordebøkene og få sett etter.Ellers så ser man jo at Appelone også eide 1 laup 1 hud i Starum,som jeg tror må være det gamle høvdingsetet Ståreim i Eid i Nordfjord. Flere av Bildt-jodebøkene hadde parter i Ståreim i 1624. I skattematrikkelen 1647 står det bare at landskylda på 1 ku, 2 lauper smør, 2 huder og 2 får i denne gården har vært de Billers (= Bildts) odel som Peder Hjerman i Bergen nå følger. Hospitalet i Bergen eide resten av Ståreim - 1,5 lauper.Hilsen Tor

[Gjest Tor Weidling]

Litt mer om Ståreim: I jordeboka til Daniel Bildt Ottesen og søsken i Bergenhus len finner man i Nordfjord Staffrum 1 laup 1 ku 1 hud og 2 får og i Neder Staffrum 1 laup 1 hud 2 får. At jeg i forrige innlegg skrev 2 får var en tastefeil. Så her hadde Daniel Bildt alt det som Hierman hadde i 1647. Kanskje jeg tok feil i identifiserinag - eller er det snakk om at man har enda et eksempel på dobbeltføring av eiendom?Hilsen Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Hei og takk for nye innspill i debatten til Tor.Jeg vet ikke om du har fått med deg at du har en 'kollega' på Hamar, Per Sandberg som har skrevet sin hovedoppgave (1970) om godset etter Hans Sigurdsson. Denne avhandlingen er nettopp offentliggjort på Lars Ove Wangensteen sine nettsider og finnes her; http://www.wangensteen.net/I del 3 av denne avhandlinga, fra s. 92 og utover vil en finne både utdrag fra adelsjordebøkene fra 1624 og annet stoff som er aktuelt for denne debatten. En og anne gård er nok feilidentifisert av Sandberg, men mesteparten ser ut til å stemme bra med det vi her er kommet fram til. Det virker likevel som Sandberg har utelatt det godset som han mener å ha funnet må ha annet opphav enn fra junker Hans. I alle fall er utdraget til Sandberg mye mindre omfattende enn din avskrift i innlegg (319).I del to av avhandlinga til Sandberg fra s. 25 og utover vil vi finne en oversikt over etterkommerne til Otte Madtsson (Rømer), noe som er svært nyttig for å plassere Bildtene og alle de andre som etter hvert dukker opp som eiere av godset etter Hans Sigurdsson.Tor nevner i innlegg (323) at det finnes flere godssamlinger der landvorde i nord går inn som en del, og at de har til felles at de stammer fra Hans Sigurdsson. Dette er etter min mening bare delvis riktig, da det sannsynligvis var arveparter også etter de andre døtrene til Erling Vidkunsson som arvet lignende parter og som er å finne igjen, om ikke i så så store samlinger som den etter Hans Sigurdsson, men som mindre godssamlinger, kanskje helst blant lavadelen. Håpet mitt er at debatten etter hvert også kan nærme seg et svar på hvor Gallene hadde fått disse rettighetene sine fra.