[#58626] De Galders gods

[Gjest Tor Weidling]

Hei igjenAd antall Appelonegårder hos Sandberg.Dette har nok sammenheng med Sandbergs metode for store deler av jordegodsrekonstruksjonen, og da særlig for den delen som falt til Otte Matsson (Gørvelgodset har han f.eks. jordebøker og regnskap for). Han har gått gjennom jordebøkene for etterkommerne etter Hans Sigursson 1624 (og har ikke oppdaget at mye gods har gått fra disse via Peder Iversen til Claus Brockenhuus, slik at han mister en god del aktuelel eiendommer) og plukket ut gårder som som ligger i de områdene som er nevnt i 1490. Deretter har han korrigert med opplysninger i diplomer etc.Metoden medfører at gods som ligger utenfor de aktuelle områdene eller som han ikke har klart i stedfeste vil falle ut. Og eiendommene i Appelones jordebok er jo ganske vanskelig å stedfeste.Men det er faktsik ikke det som er problemet i lista over Appelone-gods som Sandberg gjengir på s. 138-139. Han har rett og slett bare gjengitt de tre siste av de ni sidene med oppramsing av eiendommer som finnes i Appelones jordebok.Hilsen Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Takk igjen til Tor for ei nyttig oppklaring.Dette er jo ikke rette stedet for å spekulere i hvorfor 6 sider av Apelones gods har falt ut for Sandberg. Kanskje er godset med i beregningene, men har falt ut ved renskrivingen av manuset?Ellers har jeg startet arbeidet med å sammenligne Kristoffer Galles jordebok med Apelones (og V. Lunges) for å se hvor stort sammenfall det er, samt for å prøve å få de forskjellige gårdene sikkert identifisert. Har tro på at det siste skal gå bra, - selvsagt ved hjelp av Karin og Arnfrid, samt eventuelt andre interesserte vestlendinger.En kunne nok ha kommet langt med identifiseringen ved hjelp av forskjellige matrikler, O. Rygh osv, men ingenting kan måle seg med lokalkunnskapen når det gjelder akkurat dette.

[Gjest Finn Oldervik]

I innlegg (316) begynte jeg på mangellista fra innlegg (146). Bl.a. nevner jeg Frønes (3a i innlegg 146). Gården er også oppført i A. Lunges jordebok med 1 spann smør, noe som tilsvarer 18 merker. Også 4a Kjærland (Hjæreland) inkludert Tveit står i Apelones jordebok. Nr. 6a, Netteland (Vetteland) finner eg derimot ikkje i Tors liste over Apelones gods. Heller ikke 7a, Litlafoss finnes blant Apelones gods, men både Øvstebø (8a) og Skallenes (9a) er blant de gårdene som er nevnt i A. Lunges jordebok. Om foregående og Fidt (10a) har også Karin noen kommentarer i innlegg (318).10a, Fidt (Ø. Fiitt) er Fet i Kvinherad som var oppført som De welb. Gallis gods i matrikkelen fra 1647. Det er likevel noe uklart hvorfor landskylda i 1624 er oppgitt til 1 laup smør mens det i 1647 bare er oppgitt til ½ laup. Kan ikke se at denne er oppført i A. Lunges jordebok. Kanskje en ”ekte” Gallegård?Nr. 11a, Gudøen står også oppført i Apelones jordebok og har samme landskyld som i 1649 (NRR). Svein Rindedal nevner gården i sitt innlegg (147), men den er vel ikke skikkelig identifisert. Rindedal har sikkert hentet opplysningen fra matrikkelen 1647, men hva heter gården i dag og hvor ligger den egentlig?Nr. 12a, Sletteboe kan jeg ikke finne i Apelones jordebok og gården er heller ikke identifisert. Siden det er tre gårder i Stavangers amt ved dette navnet, så er det trolig bare matrikkelen fra 1647 som kan gi svaret?Heller ikke 13a, Bratteland er sikkert identifisert, men gården står i Apelones jordebok, men ser ut til å mangle 1 hud i landskyld sammenlignet med overdragelsen i 1649. Gården er kanskje identisk med Brattland i Birkeland sogn av Fana Herred hos O. Rygh?Nr. 14a) Frotveit (Frøtved) kan være identisk med Frotveit i Birkeland sogn i Fane Herred (O. Rygh). S. Rindedal nevner gården som Frøtued, Schiold i innlegg (147). Dette må være den rette da landskylden stemmer overens. Den er også med i Apelones jordebok.Nr. 15a, Sandvig. Her har trolig også Rindedal løsningen, da han nevnes gården Sandvig i Eikanger som Gallegods (1647). Går ut fra at Arnfrid eller Karin kan bekrefte dette? Men hvor ligger egentlig Eikanger? Kan det være et sted i Lindås i dag?Nr. 16a, den siste av gårdene i innlegg (146), Heysfior foreligger det vel så langt ingen forslag? Finner ingen i Apelones jordebok som virker å være identisk med denne?

[Gjest Tor Weidling]

Hei FinnTror nok at Heysfiord er identisk med Hexfiord hos Appelone.Eikanger skipreide lå nord i Hordaland, og dekker bl.a. nåværende Modalen og deler av Masfjorden og Lindås kommuner.Har kontrollert Bratteland hos Appelone, og skylda var der oppgitt til 1 laup 1 tn malt og 1 får. Det mangler altså 1 hud i forhold til 1647. Gården er Fana herred nr 2 Nedre Brattland.Gudøen er Godøyo gnr 100 i Tysnes herred.Sandvik er gnr 21 i Hamre herred.Hilsen Tor

[Gjest Tor Weidling]

Så ser jeg at Sandberg har identifisert den gården som jeg ikke klarte å lese navnet på (skyld 1,5 laup, 1 hud, 4 meler korn) som Fiksum. At jeg ikke har klart å lese denne, kommer nok av at xeroxen min ikke er helt god.Hilsen igjen fra Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Takk igjen til Tor for gode tips.Jeg må innrømme at jeg har problemer med disse gamle inndelingene og tidligere brukte navn på Herred og sogn m.m. på Vestlandet. Men kanskje denne databasen vil lette arbeidet? Lenke

[Gjest Tor Weidling]

Administrativ inndeling på Vestlandet er ikke greit. Det er mange typer enheter som ikke helt går ihop. De gamle skipreidegrensene skjærer jo gjennom grensene for prestegjeldene og de 1800-tallets herreder/kommuner (som i utg.pkt. ble definert etter prestegjeld). Og så har senere grenseendringer endret kommunegrenser igjen.Jeg lagde meg for noen år siden et brukbart hjelpemiddel - et komplett sett av Skattematrikkelen 1647 hvor jeg har skrevet Ryghs herred og gårdsnummer i margen ved hver enkelt gård. Og så har jeg ført inn en del merknader om mangler - f.eks. har utgiverne av 1647 valgt å bruke manntallet for 1646/1647 for Indre Sogn fogderi. Hadde de i stedet brukt manntallet 1647/1648 hadde de fått med seg en stor mengde med gårder som ikke var med det foregående året. Det gjelder f.eks. storgårder hvor bygdekakser var bosatt. Dessuten har 1647/1648 også med seg landskylda på lensmannsgårdene, og ikke bare en opplysning om at de er skattefrie.Hilsen Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Det hørtes ut som et uttrolig godt hjelpemidel ja.Har du klart å identifisere alle gårdene i matriklene (manntallet) også? Ved hjelp av det nettstedet jeg linket til i mitt forrige innlegg skulle det være kurant for deg å plassere alle gårder i Hordaland og Sogn i Fjordane innen de gamle administrative grensene, samt vise både til gammelt gnr og i tillegg supplere med nytt gnr og ny kommune i tillegg til offentlig godkjent skrivemåte i dag.Å få utarbeidet en slik database som dekket hele landet og som var greitt søkbar på nett må være et mål å arbeide mot for arkivvesenet?

[Gjest Finn Oldervik]

Tor, har du skrevet riktig av for Sandvik, s. 5 i Apelones jordebok? Det var ganske mye sprik mellom det du har og K. Galles jordebok og Skattematrikkelen fra 1647. De to sistnevnte kildene stemmer forøvrig overens for denne gården.

[Gjest Tor Weidling]

Jeg har klart de fleste innføringene i manntallene. Men det er jo noen få som jeg måtte utelate. Tipper at det er snakk om 2-3 % som jeg ikke klarte.Et slikt register som det for Hordaland og Sogn og Fjordane burde man definitivt ha for hele landet. Vi får håpe det beste.Et lite spørsmål. Den gården som Sandberg kalte Fiksum, passet den inn i forhold til f.eks. skjøtet 1649?Hilsen Tor

[Gjest Finn Oldervik]

I alfabetisk rekkefølge er det som er nevnt i skjøtet fra 1649 følgende gods;Bardixsnes, Berffuen, Bergensgårder, Berresetter, Bratteland, Brattetved, Dybil, Dyngeland, Dyngeland, lille, Fidt, Frønes, Frøtved, Garborg (Trondheim len), Gudøen, Haffreland, Hagsetter, Hernes (Bodø), Heysfior, Hilde, Holdte (Sunnmøre), Houge (på Sognestrand), Hougsdal, Hoyland, Hoysdal, Huse, Indbjørn (Vesterålen), Kalffue, Kalfhauge, Kiellidsvig, Kietteland, Kjærland (Hiæreland), Kleppe, Krogen, indre, Leffuestad, Lillefos, Lummen, Laae, Mattræ, Møklebostad, Nataas, Netteland (Vetteland), Nordsand (Sunnmøre), Nøs, Reffuen, Riple, Sandstad ødegård, Sandvig, Selstad, Setter, Skadem, Skallenes, Sletteboe, Stadøen, Texdal, Thueden, Tved, Uglumb, Vike (på Sognestrand), xxxx (Innvik sogn), Ødegaarden, Øffuersteboe,

[Gjest Tor Weidling]

Hei FinnGlemte vist å svare ang. Sandvik: Appelone sier 1 laup 0,5 tn malt. Ser jeg skrev litt feil over ang malten.Hilsen Tor

[Gjest Karin Romstad]

Frøtued = Frotveit, Skjelde skiprede, Norhordland futedøme. 1 1/2 løb smør, 1 huud. Di Galder eyer och bøxler.Gudøen, = Godøya, Tysnes, Uggdal skiprede, Sunnhordland futedøme. Smør 1 løb, huder 1. De welb. Gallis gods med sin bøxell.Brattland, Fana, Skjelde skiprede i Nordhordland kan det ikke være, tror vi skal til RogalandMvh Karin

[Gjest Finn Oldervik]

Fint å få dette på plass Tor, slik at en sikker på at det er samme gård.Karin(338)I skjøtet fra 1649 er Brattland ført under Nordhordl; og på den fine nettsida som jeg la inn lenke til i innlegg (331) vil vi finne at Brattland, øvre og nedre er gnr 1 og 2 i Bergen kommune. Tidligere var vel dette i Birkeland sogn av Fana. LenkeFinner du ikke noe som passer i matrikkelen?

[Gjest Svein Rindedal]

Fra den trykte matrikkelen 1647 eier Di galder 1løp 1tønne malt i Nere Bratland,Schiold/Skjelde skiprede. Iflg Fana Bygdebok hørte gården til Nonneseter og ble gitt til Vincents Lunge 1528 og etter ca 1550 fram til slutten av 1640-årene heter det at gården er 'di Galders gods'

[Gjest Tor Weidling]

Hei igjenSlår opp på Nedre Brattland (1647 s. 244) som er Fana nr. 2 ifølge Rygh - og i Birkeland sogn. Der eier Galle 1 laup 1 tn m. 1 får 1 hud. Dette er altså 1 hud mer enn det som er oppgitt hos Appelone. Men Øvre Brattland, Fana gnr 1, er blanding av bondgods og lesemesterens gods. Så dette er i Birkeland.Noen uregelmessigheter må man regne med i alle jordebøker, jf. ang. Sandvik - hvor kanskje skriveren har glemt å sette en tversoverstrek på i-en som angir antall lauper.Hilsen Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Svein og Tor.Ser ut som det er noen uoverensstemmelser mellom landskylden på det som Svein oppgir sammenlignet med det Tor har.Ellers tror jeg bestemt å ha funnet ut hvilken gård Tor ikke har fått navn på i Apelones jordebok (s 8). Det må være Uglum i Sogndal (Stedje). Denne har nøyaktig samme landskyld i 1649 som det som blir oppgitt for den uleselige, men noe mindre i Kristoffer Galles jordebok. Også Sandberg har den samme landskylden på den han kaller 'Fiksum'. Galles jordebok har 1 laup smør, 1 hud og 3 meller korn. Om landskylda er satt opp eller om det er kommet til en liten part er ikke så godt å si.

[Gjest Karin Romstad]

Hei, Tor og Svein har rett, jeg hadde oversett Nere Brattland i Skjelde skiprede i Norhordland futedøme på 1 løb smør, 1 tn.m.,1 faar, 1 huud som Di Galder eier og bygsler. Ref. sk.matr.for Hordaland 1647. (I Ø.Bratland eier og bygsler lesemesteren 2 parter og bøndene tredjeparten).

[Gjest Finn Oldervik]

Før vi sier oss helt ferdig med Brattland, så kan jeg nevne at Bratteland i 'Bierchelands sogn i Nordhordelandh' også står oppført i V. Lunges jordebok fra 1535. På den tiden var landskylda av gårdparten 1 laup smør, en geit og en sau. Både smørlaupen og sauen var der altså fremdeles i 1647, men geita var bytta ut med ei tønne malt og ei hud.I dag tilsvarer altså dette Nedre Brattland, tidligere gnr 2 i Fana, i dag gnr 2 i Bergen.En gård som vi kanskje får problemer med å plassere er nr. 16b i innlegg 146, Heysfior. I Apelones jordebok er den innført som Heksfjord (s. 5). I K. Galles jordebok er den ikke oppført. Her har vi en innførsel i V. Lunges jordebok under Sandnes sogn, der det er nevnt en gård Hexffiord med skyld en halv laup smør. Videre står det at det ligger en øde jord som heter Hop under Hexfjord med 1 sau i landskyld. Gården er vell bygd og en halv laup smør og sauen blir betalt annen hvert år i følge jordeboka. Kanskje noen klarer å plassere denne gården ut fra disse opplysningene? Det kan jo se ut som om Heksfjord er forsvunnet som gårdsnavn, men kanskje Hop eksisterer?

[Gjest Karin Romstad]

Har du Høigland i Føyno skipsrede, Sunnhordland på 2 1/2 løp sm.2 huder, de welb.Gallies gods og bygsel, som welb. Bengt Orning har tilpantet seg?Kalffuee, fisk 2 1/2 voger i Våg Skipsrede, Sunnhordland, de welb Gallers gods.Hielle, fisk 2 1/2 voger i Våg skipsrede, Sunnhordland, de welb.Gallers gods.Housdall på 1 1/2 løb smør, Skjelde Norhordland. Di Galder eier og bygslerSettere 1 løb sm., 3 mele m. Allenfitt skipsrede, Nordhordland. Di Galder eier og bygslerNataas 1 løb sm. 1 får, 1 mele m, Lindås skipsrede Nordhordalnd. Galder eier og bygslerSkattematrikkelen for Hordaland 1647 skiller mellom Galle, adelsættens eiendommer og Kristoffer Galle sine eiendommer. Nå gikk jeg systematisk gjennom de eiendommene som er ført som Galle eller K:Galle, men finner ingen Hop eller noe som ligner på HeysfiorJeg finner flere Hop som eies av A.Mowatt

[Gjest Vidar Flesland]

Heysfior/Hexfjord (nr 16b i innlegg 146) kan være Hogsvær (gnr 47) i Masfjorden. Se Rygh b. 11, s. 436. På samme side er nevnt at gnr 46 Hope har vært ødejord under gnr 47.

[Gjest Svein Rindedal]

Heysfior skal være Hogsvær i nåværende Masfjorden, som tidligere tilhørte Gulen skipreide. Fra Masfjordboki :' Ymse skrivemåtar : 1519 Oxefiorden, 1535 Hexfiord. Der under en øde jord hetter Hop. 1608 Hugsfiord' osv. I 1626/27 eier Gelder, som må bety Galder, 2 løp 18 mrk smør og Korskirken 4 tønner korn. I 1647 eier Korskirken 1 løp, Rosenkranser 1 løp og Lindås prestebol 1 spand smør.

[Gjest Tor Weidling]

Hei Finn(ad innlegg 325 etc)Har sett på adelsjordebøkene ved rosstjenestetakseringen 1624-1625 ad Røst o.a. fiskevær.Ser at Jens Bjelke eier i Henningsvær, hans mor Margrete Thott i Røst, Værøy og Sørvær. Gunde Lange eier i Røst, Torsken, Øre og Gryllefjord.Imidlertid er det et gjennomgående trekk at jordebøkene 1624 er dårlige til å angi denne type eiendommer. Så jeg skal etter hvert gå inn og se på 1639-jordebøkene - den neste store serien med adelsjordebøker. Der tror jeg at bl.a. Rosenkrantz-jordebøkene gir atskillig bedre opplysninger.Hilsen Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Hei, god morgen og takk til alle tre for for mange nyttige opplysninger så tidlig på dagen ;-))Først til Karin. Er lei for at jeg må bry deg enda mer med de Gallegodsgårdene du har funnet fram til. Skipreidene i dette fylket har jeg skam å si lite greie på, så jeg har fremdeles problemer med å plassere de gårdene du nevner i geografien.Føyno skipreide f.eks. har jeg ikke peiling på hvor ligger, men regner at Høigland nå heter Høyland. Jeg lander da på gnr 48, Høyland i Etne kommune. Kan det være riktig tror du? Alternativet er Høyland på Stord.Kalve finner jeg i Møkster sogn i Austevoll kommune som gnr 25. Kan det stemme?Om Hielle tilsvarer Hjelle, så er det ikke så mange alternativer ser det ut for. Den rette er da kanskje Hjelle i Os kommune, gnr 61?Housdal må være den jeg har som nr. 49 i den tabellen jeg satte opp tidligere. Riktignok mangler en halvtønne malt i landskyld, men smørskylda stemmer. Spørsmålet er også her hvor denne gården egentlig ligger. Det er to gårder i Masfjord ved dette navn, nemlig gnr 1 (Haugsdal ytre) og gnr 57 (Haugsdal, indre). I tillegg har vi gnr 66, Hausdal i Fana, nå Bergen. Er det noen som kan si hvilken som er den riktige her?Settere er vel den jeg har som nr. 44 i lista mi. Svein har også nevnt denne i et tidligere innlegg. Sætre o.l. er jo vanlige gårdsnavn i Hordaland, og når jeg ikke vet hvor Allenfit er, så klarer jeg ikke å plassere denne.Den siste av de gårdene som Karin nevner må være Natås i Lindår, gnr 43.Ellers ser det ut som om problemet med Heksfjord er løst. Det er altså Hogsvær (gnr 47) i nåværende Masfjord det dreier seg om. Det virker likevel rart at gården er med på skjøtet fra 1649, men uten at Gallene er nevnt som en av eierne i 1647. Hva med gnr. 46, Hope. Kunne eiendomsretten til Gallene ha gått over på denne i stedet for Hogsvær?

[Gjest Finn Oldervik]

Hei og god formiddag Tor!Jeg brukte så lang tid på innlegget mitt at du rakk å komme i mellom.Du har sikkert rett i at det ikke blir så lett å finne at av alle rettigheter og eiendommer i fiskeværene i nord. Mener å huske fra Sandbergs oppgave at han hadde noen ganske detaljerte estimater for hvor mye verdier de tre partene etter junker Hans inneholdt. Men kanskje det bare galdt gods og rettigheter i Bjarkøy?Fint at du vil sjekke jordebøkene fra 1639.