[#58626] De Galders gods

[Gjest Svein Rindedal]

Fra 'Alenfit gard og personhistorie' : 'Alenfit var ei av dei 11 skipreidene i Nordhordland, dei andre var Gulen, Lindås, Eikanger, Hosanger, Mjelde, Arne, Radø, Herlø, Skjold og Sartor.' Under Setre : 1535 i Lunges jordebok, ligger øde 'oc renter end Sowd, 1/2 løp smør.' I 1624 var eieren Christoffer Galle. I 1640-årene kjøpte Hannibal Sehested gården og la den inn under Seim og Sandvig Gods. Solgt 1657 til Gabriel Marselius.

[Gjest Tor Weidling]

Hei igjen alle sammenHøyland i Føyno skiprede er gnr 41 i Stord.Det stemmer med Kalve i Møkster sogn i Våg skipreide. Det er gnr. 25 i Austevoll.Hjedla/Hjelle i Os ser litt rar ut, siden hele gården i 1647 var kapitelsgods (1 laup 1,5 huder). Men i 1647 eide Galle 0,5 laup i Hille, gnr. 26 i Austevoll (våg skipreide)alle eide 1647 1,5 lauper i Hausdal, gnr. 66 i Fana (skjelde skipreide)Galle eide også 1647 1 laup 3 meler i Setre gnr 18 i Hamre herred - Olundfit skipreide.og Galle 1647 eide i Natås i Myking sogn, gnr 43 i Lindås (Lindås skipreide)Ad skipreidegrensene, så er kartene bak i hvert bind av Skattematrikkelen 1647 (men finnes ikke alltid i 1.utgavene) det beste hjelpemiddel. Der er både skipreidegrenser o.l. og kommunegrenser 1975 tegnet inn.Hilsen Tor

[Gjest Vidar Flesland]

Setregården som omtales i Bygdebok for Alenfit (351) ligger i dag i Lindås. (Hamre herred ble oppløst i 1964, rundt halve det gamle herredet ble innlemmet i Lindås.) Bygdeboken nevner også Søre Leivestad som 'Galle-gods'; s. 717: 'Søre Leivestad. Den gamle landskylda var 1 l. sm. 1/2 t. m. 1 får. .... S. Leivestad høyrde 1535 til Vincents Lunges jordegods, og har vel då opphaveleg høyrt til Nonneseter klostergods. Frå Lunge gjekk godset over til ervingane hans. I 1626 høyrde S.L. til 'de Galders gods'.... Kring 1648 kjøpte Hannibal Sehested garden, og sidan fylgde den eigarane av Seim og Sandvik gods,...' Dette kan vel være nr 47 i innlegg 113.

[Gjest Finn Oldervik]

Hei og god kveld til deltakere og lesere, samt takk for nye innspill!Det siste først (353). Sætre, som også Svein og Tor nevner må da være gnr 201 i nåværende Lindås kommune og altså gnr 18 i tidligere Hamre kommune. Hvordan grensene for Alenfit skipreide gikk i forhold til gamle Hamre kommune og nåværende Lindås kommune er noe uklart for meg. Kanskje noen kunne scanne kartet i skattematrikkelen 1647 og legge inn som et bilde i denne debatten?Videre har nok Vidar Flesland helt rett når han plasserer gnr 92, Leivestad, søndre i Lindås, tidligere Seim sokn i Alversund Herred. gården er nevnt i alle de 5 kildene som denne tråden prøver å sammenfatte, nemlig V. Lunges jordebok fra 1535, K. Galles og A. Lunges jordebok fra ca 1624, skattematrikkelen fra 1647 og skjøtet fra kongen til H. Sehestedt fra 1649. Det er også riktig som han sier at denne gården er identisk med den som er innført som nr. 47 i innlegg 113.Tor har derimot trolig feil når det gjelder Hille. Hielle fra 1647 oppgir nemlig landskylden i fisk (2,5 våger) og det samme gjelder Hylle (s. 3) i Apelones jordebok, samt Hyllde i K. Galles jordebok (nr 42 i lista fra innlegg 116). Det er også en gård Hille på Bømlo (gnr 4) tidligere Finnås kommune, Moster sogn. Kan den være aktuell? Den gården som Tor nevner bør jo likevel være å finne i K. Galles jordebok? Jeg kan imidlertid ikke se noen slike. Det er bare en som ligner på Hille, så kanskje Tor har blingset på landskylda. Får i alle fall ikke dette til å rime helt.Ellers skulle resten av gårdene som Tor nevner være greie.Jeg fører nå opplysningene inn i en tabell basert på det som var en start i innlegg 116 m.m. Tabellen er ment å inneholde nånavn inkl. gnr. samt kommune, gammel og ny. I tillegg er det en rubrikk der opplysninger fra de andre kildene blir innført etter hvert som jeg får tid og opplysningene avklares.Videre har jeg opprettet et enkelt regneark der jeg prøver å føre gårdene fra de nevnte 5 kildene ved siden av hverandre så langt de finnes, mens de som finnes i bare en av kildene blir stående alene i den rekka. Dette skulle etter hvert gi en brukbar oversikt over hvor godset sannsynligvis kommer fra (forhåpentlig ;-)))Men det er fremdeles mye arbeid som gjenstår før en kan sies å være i mål med prosjektet og uten god hjelp er det neppe gjennomførbart som fritidssyssel, - i alle fall når fritiden delvis må stjeles fra arbeidstiden.

[Gjest Finn Oldervik]

Både i K. Galles jordebok og i Apelones jordebok er det nevnt Dyngeland og Lille Dyngeland. I Fana, Birkeland sogn, nå Bergen er det to gårder, Dyngeland, øvre (gnr 52) og Dyngeland, nedre (gnr 53). er det noen som vet hvilken av disse sistnevnte som er Dyngeland og hvilken som er Lille Dyngeland?

[Gjest Arne Gjerstad]

Finn.Ad (355) så seier Fanaboka 4. at V.Lunge i 1535 åtte halv Dyngeland, og dette er den delen som seinare vart Øvre Dyngeland og halve Milleshaug. (Øvre og Nedre Dyngeland og Milleshaug hadde felles utmark til uskiftninga i 1877.)Arne

[Gjest Tor Weidling]

Hei igjenDet er nok bare jeg som blingset. Hille - Austevoll 26 - er i 1647 oppført med 2,5 våger fisk.Ad Dyngeland, så har 1647 Galle 1 laup 1 tønne = hele gården = i Øvre Dyngeland, som jeg har identifisert som Fana 52. Hele nedre Dyngeland -Faba 53 - (1,5 laup 0,5 bpd smør, 1 hud) er oppført som Munkelivs gods.Så er Milleshaug - Fana 51 - oppført med 2 bpd smør 2 geitskinn - og Galle og Munkeliv eier halvparten hver. I verdi vil 2 geitskinn tilsvare 8 kalvskinn, og 2 bpd = 48 merker smør. Så hvis Lille Dyngeland = Mellishoug, så har altså Appelone 3/4 av den halvparten på 24 merker smør og 4 kalvskinn som de skulle hatt av 1647-skylda. Litt merkelig dette her. Men skylda kan kanskje ha blitt økt fra 1624 til 1647?Hilsen Tor Hilsen Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Arne og Tor for oppklaringa omkring Dyngeland og Millershaug.Kva gjeld Lille Dyngeland (Millershaug), så var landskylda ved skjøtet i 1649 oppgitt til 1 spann smør, 1 geitskinn og 2 sh for foring og arbeid.I Akershuslista for Sunnhordland vert det oppgjeve at 4 geitskinn = 12 kalvskinn. Om ein legg dette til grunn, så vil 1 geitskinn nettopp tilsvare 3 kalvskinn, slik det vert oppgjeve i 1624. Smørskylda er som nemnd oppgjeve til 1 spann i 1649, noko som tilsvarar 18 merker. No er det snakk om 2 sh i tillegg i 1649. Kan det utgjera for dei 6 merkene som er differansen frå 1647? Akershuslista seier forresten at 1 geitskinn er likt med 1 pund smør er likt med 1 ort i penger

[Gjest Tor Weidling]

HalloDette er nok dagen jeg burde la være å regne - de små grå går lett i surr. Det er riktig, som du sier Finn, at det er vanlig å regne at 1 geitskinn = 3 kalvskinn. Dvs at 1 kalvskinn = 1/12 hud, mens 1 geistkinn = 1/4 hud. Men man hadde også lokale tradisjoner hvor man hadde avvikende tall for hvor mange kalvskinn man regnet på huden. Historisk leksikon sier at det fra Sunnhordland var regnet at 1 hud = 16 skinn, men at man i 1599 og flere ganger på 1600-tallet forsøkte å få dette regulert til 12. Eldre regnemåter holdt seg lenge i hevd, og særlig i private transaksjoner. Man ser også i innledningen til delen om Sunnhordland i 1647 at skatten av 1 kalvskinn = 5,5 skilling, mens skatten av 1 geitskinn = 22 skilling - dvs forholdet er 1:4. Så nå har vi altså ett regnestykke med flere ukjente enn vi egentlig har godt av.De 2 skillingene var jo for foring og arbeid - altså avgifter som ikke var en del av den 'egentlige' landskylda. Så derfor er det ikke rart om en slik avgift oppgis noen ganger og ikke er tatt med i andre kilder. Så jeg tror ikke man ville kutte ut de to avgifts-skillingene og så kompansere med litt ekstra landskyld. Desuten er 2 skilling en ganske ubetydelig avgift. Ved skattlegging på østlandet ca. 1624 er av og til verdien av landskyldvarer også angitt i penger - med litt varierende priser fra fogderi til fogderi. Men her er prisen for 1 bpd satt til fra 0,5 rdlr til 3 ort, dvs, 48-72 skilling. bruker man en slik omregning, burde 6 merker være verdsatt til 12-18 skilling. Men, som sagt. Jeg tror ikke helt på at det er en slik omregning man har foretatt.Hilsen Tor

[Gjest Finn Oldervik]

Ja, desse mange eingane å betala landskylda i på Vestlandet gjer det ikkje så enkelt for oss, så eg er glad eg høyrer til eit område der alt gjekk i smør og fisk. Ein må likevel passa seg for tru at eit spann smør var det samme i Trondheim len som i Bergenhus. Det gjekk nemleg 4 vestlandsspann i eitt trønderspann. Dvs. at 1 trønderspann var det samme som 1 laup på Vestlandet.Eg vil så litt attende til starten, nemleg til garden Børve, Berven?Så vidt eg kan sjå så er det ein gard ved dette namnet i Kvam (tidlegare Vikør). I følgje databasen så heiter denne Børve i dag, men var tidlegare skrive Berven.Men vi har også to gardar i Ullensvang som heiter Berven, nemleg Berven, nedre gnr 78 og Berven, øvre gnr 79. På kartet står desse som Børve og nokre stadar står det Børve, nordre og Børve, austre. LenkeDette vert vel nesten i nabolaget ditt Karin, så kanskje du kan seia noko om dette? Omfatta Lunge-/Gallegodset begge desse to Børvegardane, eller var det berre den eine, ev. berre delvis. At det er Berven/Børve i Ullensvang er det ikkje tvil om, da garden står oppført under Ullensvang i jordeboka frå 1535.

[Gjest Karin Romstad]

Hei FinnJa, nå er vi i nabolaget mitt. Det heter Øvre og Nedre Børve, samt Sandstå (Sandstod/båtlende) som ligger ved sjøen mellom Børve og Sekse, og regnes for å ha tilhørt Børve. (Børve er skrevet Beruen i sk.matr.for Hord.1647)Nedre Børve : H. Krummedike eide 6 lp. i Nedre Børve. Tilhørte Bildtgodset i 1626 og utgjorde da 1 lp.sm.7 lp.salt. I 1647 Chr.Gøye.Sandstå: I 1626 tilhører 1/2 gården Galde - godset (Den andre 1/2 parten Hovlandsætten)Ref. gards-og ættesoga for Odda, Ullensvang og Kinsarvik.(I Ø.Børve eier en rekke kjente Hardangerslekter, )Det finnes en rekke diplomer vedk. Børve, og i Børve eier/finnes etterkommere av alle de kjente Hardangerslektene.Sk.matr.for 1647 er litt vanskelig å forstå hva gjelder Børve, både Nedre og Øvre Børve er delt i flere bruk, og alle er ført under Børve på 16 løber, 9 huder, salt 6 løber 1 pd, 8 mk, ksk. 2.C:Gøye eier i to bruk i N.Børve, hhv 2 løber smør, 2 huder og 2 1/2 pund smør, 1 bsk, 1 gsk.1 kvsk, han har bygselen på hele N.Børve. Ifølge sk.matr. forv.b.R.Larsen 4 løber salt, 4 fsk.i Sandstad ødegaard. I 1656 kjøpte Lars Larsson Bech Sandstå. (Det må ha vært et makeskifte mellom Hovlandsætten og Galde for å få dette med Sandstå til å stemme, jf opplysningen om at bruket var delt mellom 2 eiere) I tillegg eier C.Galdes gods 1 løb.sm, som forv.av.b.R.Larsen. Jeg trenger mer tid for å finne ut om det er i N. eller Ø. Børve.

[Gjest Finn Oldervik]

Hei og god kveld Karin!Det er faktisk Berven (Børve) som er oppført som nr. 1 og 2 i lista over Gallegodset. Sjå mitt innlegg (111).Vi har da med i alt tre matrikkelgardar å gjera, nemleg, Berven, nedre gnr 78, Berven, øvre gnr 79 og Sandstå gnr 80, alle i Ullensvang.Når det gjeld opphavet til namnet på gnr 80, Sandstå, så var det interessant at det hadde med ein plass for båt å gjera. Hos oss kallar vi nemleg slike stadar for ei stø (båtstø). Det var gjerne ei sandfjøre der det vart lagt ned lunnar (dvs. trestokkar, helst av osp), slik at båten vart lettare å trekkja på land. Når dei danske skrivarane oftast skreiv Sandstad, så var det naturlegvis fordi dei ikkje forstod kva namnet tydde.Eg har ikkje fått studert så nøye alle opplysningane du kjem med endå, men eg la merke til at du skreiv at dei 6 laupane som H. Krummedike eidde i 1450-åra tilhøyrde ætta Bildt i 1626. Truleg er dette feil og at det riktige skal vera at parten tihøyrde Billeætta. Eske Bille var jo svigerson til Henrik Krummedike og Chr. Gøye var etterkomar til Eske.Eg kan ikkje finna at Apelone Lunge eig noko i desse gardane, men Vincentz eig både i Berven og i Sandstå i 1535. I Berven eig han 1 laup smør og 2 laupar salt, samt 2 fåreskinn i Sandstå. (Det siste er visstnok utstrøke i jordeboka. Sandstå er oppgitt å vera aude då.Står det elles noko om kva samla landskyld var av Sandstå i 1626?

[Gjest Karin Romstad]

Hei igjen.Jeg bor i Tunstå (båtstø), men før storutskiftningen på beg. av 1900 tallet lå det bare to husmannsplasser her nede ved sjøen. Alle gardshus/bygninger lå i et tun høyt oppe i lia.Galdegodset Vedk. Børve.Nå har jeg gått gjennom eldre jordbøker. Søndre Nedre Berffuen: 3 løp smør 2 huder. Welb. Bilders gods.Hallstein ib (3 laup sm, 1 hud, 7 laupar salt) hvorav Welb. Bilders gods utgjør 1 laup smør, 1 hudTorbjørn Øvre Berffuen (Hovlandsætten) : (4 laupar smør), hvorav Galdegodset utgjør 1 lp.smør. Ref. Jordebok for Hardanger 1626.Da er denne laupen Allehelgensgodset på 1 laup i 1647 iht gards-og ættesoga, men i sk.matr. for 1647 forvaltes den av B.R. Larsen, og i 1648/1649 har forne B.M. R.Larsen og Jon Torbjørnsson (sønn av Torbjørn Jonson Børve) bygselen på hver sin halvpart av bruket på 4 laupar. Iht gards-og ættesoga har Jon Torbjørnson Børve bygslet den 1 laupen av Allehelgensgodset.Det kan tenkes at Galdegodset skal sees i sammenheng med denne slektskretsen, jf tema om Asdal.[url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17183&s=n&str=>LenkeWelb.C.Gøye eier ½ løb sm. i Rørvik i Strandebarm iht sk.matr.for 1647.Vedk. Sandstå. Jf. Tidl.nevnte diplom , RN nr. 694 fra Austrheim i Kyrkjebø

[Gjest Finn Oldervik]

Tusen takk igjen til Karin.Det byrjar å verta litt klårare for meg etter kvart dette og same korleis eg reknar, så eig Gallane 1 laup smør, 2 lauper salt og 2 fåreskinn i Børve inkl. Sandstå i Ullensvang. Dette er nøyaktig det same som Vincentz Lunge eig i 1535 og ein må då kunne forventa at godset er å finna også Apelone Lunges jordebok. I innlegg (319) har Tor lista opp dei gardane som står i Apelones jordebok med landskyld og ingen av dei er kalla noko slikt som Berfuen, Børve eller liknande. Det som likevel er litt mistenkeleg er at som gard nr. 1 på denne lista, på plassen før Utne, er det nemnd ein gard som Tor har tolka som Ørstue. Denne har nøyaktig same landskyld som det foreldra til Apelone har i Børve og det same som er oppgjeve for Gallane.Spørsmålet vert da om Ørstue ikkje kan lesast for Berfuen el. liknande?

[Gjest Karin Romstad]

Om Ørstue er Berfuen vet jeg ikke. Welb. Bilders gods I Hardanger er omfattende iht jordboka for 1626. Welb.Bilders gods er da lik Billegods?For å ta 2 nabobruk, Brattespe og Nedre Espe, der Welb.Bilders eier hhv 1 lp.salt og 1 laup smør 1 hud iht jorboka for 1626, og iht. jordebogen for Hardanger 1646 av C.Gøye, eide H.Krummedike 2 laup i Espe, oppjustert fra 1/2 laup, men ingenting i Brattespe. Kan heller ikke se at H.Krummedike eide noe i Meland, der jeg bor, hvor Welb.Bilders gods var 1 fsk. i 1626.Kan det være at alle eiendommene ikke er identifisertMen hvem eier da Lungegårdsgodset?Mvh Karin

[Gjest Tor Weidling]

Hei KarinLungegårdsgodset hadde nok blitt ganske oppsplittet ved arveskifter. I adelsjordebøkene 1624 finner vi selve Lungegården og et ganske stort gods hos Børge Juel. Han var gift med Blanceflor Bildt, datter av Knut Bildt (Knut Bildt var sønn av Daniel Bildt og Blanceflor Lunge Vincentsdatter)Videre sitter Blanceflor Bildts søsken Daniel Bildt Knutsen og Karen Bildt Knutsdatter med en stor komponent. Karen gifter seg forøvrig med Axel Movat.Knut Bildt hadde bl.a. en bror Otte Bildt. Ottes barn Daniel Bildt Ottesen med søsken (Mette, Blanceflor, Kirsten, Ingeborg, Anne, Knut, Vincens, Jens) satt også med en stor komponent av Lungegårdsgodset.Og så kommer altså Appelone Lunge (søster av Blanceflor Lunge) sitt gods, som i 1624-takseringen er knyttet sammen med Daniel Bildt Ottesen og søskens jordebøker.Så har vi altså noe helt annet - nemlig godset etter Krummedikene, som altså var arvet av Esge Bille, og derfor ofte omtales som de billers gods, og som derfor lett kan forveksles med de Bildters gods. Mange jordeboksskrivere stavet dessuten Bildt og Bille omtrent liket - så det er lett å forveksle.Hilsen Tor.

[Gjest Tor Weidling]

Og så var det en ting jeg kom på i farten. Når man ser etter Appelones gods, så må man også være obs på at godset kan være gjemt bak navnet til Berte Galles mann, Hans Dresselberg. Mener å huske at jeg har sett han oppført i noen av jordebøkene fra Vestlandet ca. 1624-1626.Atter en gan hilsen fra Tor

[Gjest Tor Weidling]

Ad innlegg 364.Det slår meg at Ørstue (dette står tydelig) rett og slett ikke er et gårdsnavn, men at det er en lett feilskrift for øvrestuen, dvs den øvre stuen i en eller annen gård som man har glemt å oppgi navnet på. Så da kan det jo tydeligvis passe med at det er den øvre stua i Berffuen.Enda en gang hilsen herfra

[Gjest Tor Weidling]

Hei igjen KarinJeg må få spørre hvilke jordebok 1646 er det du bruker. Har du noen arkivreferanse. Jeg kulle gjerne ha sjekket forskjellen mellom den og opplysningene i Skattematrikkelen 1647.For i 1647 er jo Chr. Gøye oppført med 1 fårskinn i Meland. Og i Brattespe (som trolig her brukt som fellesbetegnelse på både Brattespe og Nedre Espe) er Gøye oppført med 1 laup salt i det ene bruket og 1 laup 1 hud i et annet bruk. Og i det tredje bruket (eg. det først oppført) eide Axel Mowat 1 laup smør 1 tn salt - som kanskej kan ha inngått i Karen Bildts del av Lungegårdsgodset.Hilsen Tor

[Gjest Karin Romstad]

Det er mulig at Espe og Brattespe sees under ett,da Brattespe kan være utskilt fra Espe etter år 1000. Brattespe er forøvrig skrevet Bratta æspini i Bjørgvin Kalvsk.Til Brattespe i 1632 hørte en part i Vangsvik, som da ble makeskiftet med Per Hovland. (P.Jenson Aga.g.til Hovland)Bergens skule og Lyse kloster eide noe i Vangsvik. Til Brattespe hørte Lyseteigen, en skogteig mellom Skjelvik og Stana, det er trolig der de hadde saltkokeplassen sin. Fru Karen Mowatt eide og bygslet Skjeldås smør 1 pund, 1 gsk. Skjeldås var i 1624 'De Rosenkrantzers gods'. Ref. Odda, Ull. Kins. b.4 II.1 Faarssch i Mæland Indretun eies i 1645/1646 av welb.Mandrup Brahe.C.Gøye er ført med det samme i Brattespe og og Nedre Espe i 1645/1646. A.Mowatt er da ikke ført som eier i disse brukene.Vedk. Nedre Børve. 12/7 1645 ble det holdt avtaksforretning. Som loddseiere møtte Per Hovland (Peter Jensson Aga) Tage Gjertson og Askjell Sekse og for C.Gøye lagmann Anders Madsen i Stavanger. Skylda ble nedsatt med en tredjepart (skredskade).Hvor kommer Tage Gjertson inn? Og repr. lagm.A.Madsen i Stavanger C.Gøye i andre sammenhenger? Vedk. jordebok for 1646, Ref. er Hardanger Samlinger. Gamle Kildeskrifter til belysning av Hardangers Kultur og Personalhistorie. Udgivet af Hardanger Historielag. III Jordebog for Hardanger ca. 1645 (rettet til 1646 for hånd) Norheimsund. Hordaland Folkeblads Trykkeri 1917.Mvh Karin

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Karin og Tor som held debatten gåande.Kan hende har du rett med yanke på Ørstue og Børve Tor. Det er jo svært mykje som tyder på at det må vera same garden.Elles dreg eg ein tur til Vestlandet og blir borte nokre dagar frå PC-en. Men de må gjerne halda liv i debatten så lenge det er noko å debattera ;-)) Det er mange gardar å plassera på rett stad endå.

[Gjest Tor Weidling]

Hei Karin, innlegg 370Jeg har fått sett på jordeboka 1646. Av innledningen ser jeg at den består av to deler. For det første er det en jordebok av ukjent opphav og som det er mye som har forsvunnet av. De forsvune delene har utgiveren førsøkt å fylle ut med opplysninger fra et skattemanntall 1653.Spor av sammensetningen av flere kilder ser man trolig f.eks. i omtalen av Børve. På nedre Børve er eier oppgitt å være Mandrup Brahe. Under Espe finner man nevnt Christoffer Gøye. Mandrup Brahe overtok Kristoffer Gøyes gods - jeg tror det var ca. 1651, med forbehold om feilerindring. Så her har vi trolig en blanding av opplysninger: om Børve fra 1653-manntallet og om Espe fra 1646-jordeboka.Jeg ser også at gårder i krongodset omtales som 'Bergenhus'. Det kan se ut til at det også gjelder Gallegodset.Jeg synes ellers at 1646-jordeboka har en del svakheter. En del av innførslene er heller vage, slik som på Sandstø ødg. hvor det om eierforholdene bare står: atskillige bondegods og noe som følger Bergenhus.Jeg har også sammenlignet opplysningene om Brattespen og Nedre Espen i 1646-jordeboka og skattematrikkelen 1647. I 1647 finner man på Brattespen brukeren Jon, på nedre Espen brukeren Omund. Under hver av disse er det oppført opptil mange eiere. I skattematrikkelen 1647 finner man alt oppført under headingen Brattespen. Her finner man identiske opplysninger om Jon og Omunds bruk (med en eneste detaljeforskjell an. en av eierne på nedre Espen). Men Skattematrikkelen 1647 har med ytterligere ett bruk, Odd og Helges bruk med sine respektive eiere.Jeg kan ikke konkludere med annet enn at du må være forsiktig med bruken av 1646-jordeboka for Hardanger. Her er det mangler, opplysninger fra forskjellige tider er blandet sammen og det er brukt ganske ukjennelige betegnelser på institusjonsgodset.Hilsen Tor

[Gjest Karin Romstad]

Hei TorJeg tar dine vurderinger til etterretning, men har hatt stor nytte av denne jordboken hva gjelder lokale eiere.Men det kan vel stemme at Daniel Bille Knudson overtok Hans Dresselbergs eie i Grove i Utne?

[Gjest Tor Weidling]

Hei KarinJa, det er fullt mulig at Danile Bild K. kan ha overtatt gods etter Hans Dresselberg/berte Galle. Jeg hadde kanskje regnet med at det var litt større sjanse for at Daniel Bildt Ottesen hadde overtatt, siden det var han som var involvert i rettssakene om godset etter Berte Galles død. Men Daniel B. K. er som sagt meget mulig.Ad jordebøker. Er det ikke pussig at vi stadig støter borti at kildene våre har svakheter. Som jeg har vært inne på tidligere i debatten, så er jo heller ikke Skattematrikkelen 1647 noe perfekt kilde. Det mest nærliggende eksemplet på det er jo at skriveren av den kilden har glemt å sette egen heading over Nedre Espen og ført alt under Brattespen. Jeg er helt enig med deg i at vi må ta problemene til etterretning. Når vi er klar over problemene, så har vi også mulighetene til å unngå å snuble i løse tråder. Og så kan vi nyte vår hobby og glede oss over vår forskning.Beste hilsener fra Tor

[Gjest Karin Romstad]

Hei Tor, litt mer om eierforholdene i Espe, Brattespe, Skjeldås m.m.I 1446 avsto Svein på Norheim 5 1/2 mmb i Espe til H.Krummedike for brorsønnen Bård Sigurdson. Iht.Krummedikes jordebok eide han 2 lp i Espe ne. men dette skal ha vært justert opp fra en 1/2 lp.Iflg. gards-og ættesoga eide Lunge og prestebolet (Ull.)i br.nr.1, som ble kjøpt av A.Mowatt ca 1640, og er ført med 1 løb sm, salt 1 tn i sk.matr. 1647.De Bildersgods var 1 lp.sm. i bruk 4.Sk.matr.fra 1647 har C.Gøye 1 løb sm, 1 hudI tillegg kommer 1 lp.salt i Brattespe (C.Gøye 1647), men som da sannsynligvis er saltkokeplassen og ligger et sted ved sjøen, mellom Skjelvik og Stana.Tilsvarer dette de 5 1/2 mmb fra 1446?I så fall kommer K.Mowatt sin jord i Skjeldås i tillegg på 1 pund sm.1 gsk, iht sk.matr.for 1647.Jeg lurer på dette da det ser ut til at de har eid langs hele strekningen fra Hovland, Ull. tom Tyssedal i Odda. A.Mowatt eide også i Kvalnes, og C.Gøye er ført med 1 f.sk. i Meland.