Gå til innhold
Nasjonalarkivet

[#58678] Gamle betegnelser


Recommended Posts

Gjest Jan Peter Wiborg

1 hud tilsvarte verdien av et okse- eller ku skinn.1 hud hadde samme verdi som 15,4 kg smør. (Fra 1600 7,7 kg smør) Så verdien av en halv hud er avhenging om dette var før eller etter 1600. Etter 1600 fikk du 2,85 kg smør for en halv hud... :-)

Gjest Jan Peter Wiborg

1 skippund tunge = 20 lispund tunge = 2 huder = 2 tønner korn = 3bismerpund smør.1 lispund tunge = 4 remål = 16 ringsmonn.1hud = 12 skinn.1 skinn = 4 skinklinger.1 tønne = 12 settunger.Tunge var betegnelsen for tungt, fullmodent korn. Skippund tunge kunne også være en blanding av mjøl og malt eller bare en avdelene. Forholdet til korntønna kunne da variere etter vareslaget som skpd. t. var målt for. Hud var kuhud og skinn kalveskinn. På 1600-tallet var verdiforholdet mellom de ulike skyldvarer slik: 1skpd. t. = 1 bpd. smør = ca. 2 tn. korn = 2 huder = 3 dlr.Lenke

Gjest Kristian Hunskaar

Dette med halve huder er først og fremst skyld- og skatteteknisk, og man delte neppe en kuhud i to for å betale landskylda eller skatten sin.En (ku)hud tilsvarte seks kalvskinn, som selvfølgelig kunne betales, men ellers gjorde man gjerne opp slikt ved hjelp av penger - det ble i alle fall mer og mer vanlig fra 1600-tallet (mitt anslag) og utover. Man hadde takster å gå etter.

Gjest Erik Halvorsen

For å være pirkete så har ikke kilo noe med vekt å gjøre. kilo er et tall; 1000. kilogram, derimot blir ofte brukt til å angi vekt. Altså 1000 gram. Dette er faktisk heller ikke korrekt da gram er enhet for masse og ikke tyngde. Vekt er redskapet som brukes til å måle disse verdiene. SI-enheten for tyngde er Newton.

Gjest Kristian Hunskaar

Du har naturligvis rett, Erik, og i og med at jeg har litt fysikk i fagkretsen, blir det jo litt pinlig med masse/tyngde/vekt. At kilo er et tall, var det jeg prøvde å få fram i siste setning i (10), uten at det ble så veldig bra formulert av den grunn :)Av en eller annen grunn har det blitt innarbeidet å si 'kilo' for 'kilogram' og 'hekto' for 'hektogram', mens det er helt unaturlig å si 'kilo' for 'kilometer' (som er like (u)logisk) eller 'milli' for 'milligram'.

Gjest Kristian Hunskaar

1 lispund = 7,97 kg er riktig etter lov av 28. juli 1824. Tore refererer derimot til middelalderen og det sønnafjellske, og han har også rett.Det kan også tilføyes at lispundet tilsvarte 6,17 kg i det nordafjellske i middelalderen. Etter forordninger av 1. mai 1683 og 10. januar 1698 skulle 1 lispund tilsvare 7,996 kg.Det hele avhenger altså av hvor og når. Jeg anbefaler Norsk historisk leksikon i denne sammenhengen.

Gjest Arild Kompelien

Fra slutten av 1600-tallet var det vel vanlig å regne:1 skippund = 20 lispund = 320 skålpund = 160 kg.Et pund eller skålpund følgelig 0,5 kg. Et pund var videre 2 merker og en mark ca. en kvart kilo. Bruken av mark/merker må ha vært svært utbredt siden det finnes eldre folk som fram til i dag? snakket om så og så mange merker kjøttdeig eller kaffe.På Thorbjørns spørsmål skulle (fra slutten av 1600-tallet) 1 kilo tilsvare 2 pund eller 4 merker.

Gjest Laila Kornstad

Da jeg ble født, veide jeg 14 merker, og det var omtrent det samme som tre og en halv kilo, forklarte min mor meg da jeg ble litt større - - -I Store Norske (1988) står det at mark er et nordisk ord som trolig skriver seg fra merkene på bismeren. Det står også at som handelsvekt i moderne tid betegner mark 1/4 kg (metrisk mark).En pott var et mål for flytende varer, og det varierte fra land til land hvor mye det var. I Norge var en pott 0,965 l, altså greide Kari å kinne omtrent 1 kg smør av noe under 8 liter fløte.Hilsen Laila Kornstad.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.