[#58891] Emigrantpioneren Johan Reinert Reiersens farsslekt ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, det var nok en viking fra Lister og Mandal! Antakelig har Nils Tangen (som jo har ført denne kirkeboka) tolket et navn han ikke kjente på sin måte.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Men se her - med Hans Henrich Bøchers sirlige skrift: LenkeBlant introduserte Koner (nevnt etter Reier Nilsens kone, nokså lang nede til høyre): Aanon Qwiltels (?) Kone.Innførselen følger etter en dåp 5. mars 1747: Niels Aanonsen Angelstadeje.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og så er han til nattverd 30. april 1747 og kalles da Aanaan Qvitte (nevnt rett etter Rejor Heja).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg tok en liten grovtelling av konfirmanter i Holt perioden 1766-69 som var født i Vest-Agder. Hele 27 var fra Hægebostad sogn! De var da i tjeneste på forskjellige gårder i Holt. Blant disse fant jeg en Ole Aanonsen i tjeneste på Solberg og Gunild Aanonsen i tjeneste på Songe (begge konf. i 1766). Ellers var det også konfirmanter i denne perioden bl.a. fra Grindheim, Konsmo, Mandal og Oddernes. Det styrker nok 'barnevandrings'-hypotesen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til nattverd i Holt skjærtorsdag, 11. april 1748: Aanon Qvitta og K(one).Jeg har ikke funnet denne Aanon død før 1765. Nå kan han godt være et blindspor i forhold til Reier Gjertsen Sundsdalens to koner, men det hadde likevel vært artig å finne ut av opphavet til det originale navnet.

[Gjest Knut Sandblost]

Men her dør Aanon (Torbjørnsen??) Hagelia 70 1/4 år, begravet 25. april 1772 Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, det gjør han. Og patronymet kan ikke være noe annet enn Torbjørnsen. Det ser altså ut til at han er f. omkring 1701/1702 - men hvor? Dypvågboka forteller at han ifølge familietradisjonen skal ha vært fra Spind...

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Kanskje det kunne være fornuftig å starte en egen tråd på denne Aanon?

[Gjest Knut Sandblost]

Anne Aanonsdatter Hagelia gift 1768 med Sven Jensen Walleeje [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=9531&idx_id=9531&uid=ny&idx_side=-124>LenkeEn datter Nille født 1769 Lenke Blandt fadderne var Maren Aanonsd Angelstad og Torbjørn AanonsenSønnen Jens født 1770 Lenke Maren (Aanonsd?) Hagelien var fadderEn ny Nille i 1773 Lenke Her dukker en Ole Aanons Fladen opp som fadder.Og en Sven født på Hagelien 1775

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg lurer nå på om den Aanon Gritte/Grette(?) du nevner i et tidligere innlegg, Knut, som bidragsyter til kirkens ombygning i 1755 likevel kan være 'vår' mann. Problemet er at det samtidig altså er nevnt en Aanon Hagelia...

[Gjest Knut Sandblost]

Det er iallefall noe snålt med navnene dersom Aanon Hagelia var en Torbjørnsen og Aanon Grette var far til Torbjørn.Ellers er det jo svært mange Aanonsdøtre som må ha kommet til Holt som barn.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Når det gjelder navnet Grette/Gritte har både Gaaskjenn og Svensen føyd til et spørsmålstegn. De har altså åpenbart vært i tvil om tolkningen. Både Ånon Hagelia og Ånon Grette er oppført under Angelstad (dvs. at de har bodd på Angelstad-eie, som ved midten av 1799-tallet bl.a. har omfattet Hagelia). Ellers er jeg enig i at det er noe snålt her.Det vi så langt kan slå fast, er at Aanon Qvitta får sønnen Torbjørn i 1744, og at Aanon Angelstad Qvitta får sønnen Niels i 1747. Videre at Torbjørn Aanonsen i hvert fall ved ett av barnas dåp kalles Hagelien, og at ei Anne Aannonsdtr. Hagelien gifter seg i 1768. Dernest at en Aanon Torbjørnsen Hagelien dør 70 1/4 år gml. i 1772.Refleksjonsspørsmål: Hvilken Aanon var det som døde i 1772? Var det 'Ånon Hagelien' eller 'Ånon Grette'? Eller - for å spørre litt kontroversielt: Kan det tenkes at de to blad Ånon har vært én og samme person?

[Gjest Knut Sandblost]

Har laget en ny tråd på Aanon Quita: Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Da kan det vel være på sin plass å forsøke å oppsummere det vi så langt har på Johan Reinert Reiersens (1810-1954) farsslekt:Han var altså sønn til Ole Reiersen (1779-ca. 1852). Lærer i Tveit ca. 1800, lærer og klokker i V. Moland 1801-1813, lærer og klokker i Holt 1813-1843. Utvandret til Texas.Ole Reiersens foreldre: Reier Gjertsen Sundsdalen (f. 1739) og Karen Aanonsdtr. (f. ca. 1744). Gift 1. gang med Karens søster Aase (ca. 1732-1775). Til Barbu ca. 1777/78. Deretter til Vigeland jernverk I Vennesla, der Reier er sagmester i 1801. Hustruene Aase og Karen ikke f. i Holt - ant. fra Vest-Agder, muligens Hægebostad/Kvinesdal.Reier Gjertsen foreldre: Gjert Nilsen Sundsdalen (1707-1775) og Barbro Reiersdtr. Skjerkholtrønningen. Barbro var igjen datter til Reier Olsen Skjerkholtrønningen (ca. 1665-ca. 1726) og Torborg Salvesdtr. (ca. 1661-1739). Reier Olsen var ant. igjen sønn til den Ole Reiersen som er nevnt på Skjerkholtrønningen i 1664 (sammen med broren Lars Reiersen). Spørsmål: Kan Ole og Lars Reierssønner ha hatt tilknytning til den gamle Espelands-slekta på Vegårshei?Gjert Nilsens foreldre: Nils Gunstensen Tangen, som var klokker i Holt 1718-1747, og Helje Gjertsdtr. Sundsdalen. Helje var igjen datter til Gjert Nilsen Lunde-eie (Sundsdalen), som i 1664/66 var i tjeneste på Ås, Vegårshei (f. ca. 1640) og Helje Jensdtr.Nils Gunstensen Tangens foreldre: Gunsten Nilsen Strømmen (f. ca. 1650?) og (ant.) Gro Jensdtr. (død i Holt 1739, 92 år gml.).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Boka NORGE I TEXAS av Odd Magnar Syvertsen/Derwood Johnson (utgitt av Stange historiekag 1982) er et funn for slektsgranskere med slekt som emigrerte til Texas rundt midten av 1800-tallet. Dette er en utvandringsbølge (og et utvandringsmål) det ellers ikke har vært fokusert så mye på. Flere av norsk-texanerne deltok for øvrig på sørstatenes side i den amerikanske borgerkrigen.Johan Reinert Reinertsen ble av mange betraktet som en 'luring', og kun for noen få representerte Texas 'gull og grønne skoger'. Mange ble skuffet. Det er ellers påfallende hvor mange sørlendinger han fikk med seg, særlig fra Holt (mange fra Nes verk) og Lillesands-området. Jeg har funnet mange av mine fjerne og litt nærmere slektninger i Derwood Johnsons lister. Bl.a. to som tydeligvis ikke nøt særlig godt av emigrasjonen. Ektemannen til min tipp-tippoldemors søster Anne Marie Jansdtr., Gregers Nielsen Næs, døde bare noen dager etter ankomst Texas i 1847 etter å ha drukket forgiftet vann. Anne Marie er med i listene, men kanskje reiste hun aldri over. Hun giftet seg i hvert fall på nytt i Holt i 1851. Og min tippoldefars bror, Lars Halvorsen Bjelland, som er registrert som smed i Cherokee,Texas i 1850, dør i foreldrenes hjem i Holt i 1858. Oppholdet må dermed ha vært av kort varighet.Noen av mine slektninger som blir værende, er tippoldemors bror, Ole Reiersen Verket (1826-1902). Han slo seg ned med familien som hjulmaker og farmer i Henderson County. Jeg har spekulert på et mulig slektskapsforhold mellom 'min' Ole Reiersen og klokkeren Ole Reiersen, men så langt ikke funnet dokumentasjon på det. Også Ole Reiersen Verkets fetter, Ole Olsen Lia (Ole Olson Lee, f. 1829), reiste over. Han var ugift og deltok i borgerkrigen. Også oldefars kusine, Johanne Larsdtr. Verket (1830-1898), dro over til Texas - sammen med ektemannen Christen Knudsen Verket (1829-1917). De bosatte seg i Norse, fikk 13 barn og en stor etterslekt.

[Gjest Cathrin Jegersberg]

Jeg prøver å følge med på hva som skjer her.Oddbjørn du har nå med sikkerhet fått fastslått Ole Reiersen sine foreldre. Når det gjelder søstrene Aase, Karen og Marthe, så er det ingen tvil her, men jeg begynner å bli ganske sikker på at Inger Aanonsdatter også er søster.Hvorfor mener jeg dette! Jo, jeg har to generasjoner etter, som også får dåpsnavnet Inger og det kan da ikke være en tilfeldighet?Skifte etter Reier Salvesen d.14/8 1771, sier ikke så mye, men her er det:Skiftepr. av 22 B follie 860 16 mars 1772Reier Salvesen + 14 aug 1771 g.m. Inger AanensdatterBarn: Kirsten Reiersdatter 4 år Helje Reiersdatter 6 uker, født etter farens død.Bror til avdøde Niels Salvesøn. Svoger til avdøde Thor Sørenson Songe.Cathrin

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Takk for skifteopplysningene. Jeg hadde først litt problemer med å se hvordan Tor Sørensen Songe kan ha vært svoger til Reier Salvesen Sundsdalen. Tor Sørensen Songe var nemlig gift med Gunhild Christensdtr. Angelstad. Opplysningen er imidlertid svært interessant, for den viser da at jeg antakelig har rett i den hypotesen jeg kaster fram i innlegg 36 - nemlig at Reier Salvesen må ha vært gift en gang tidligere med den Kirsten Christensdtr. Sundsdalen som døde 40 år gammel i 1767. Hun må da igjen ha vært søster til Gunhild Christensdtr. Angelstad. Holtsboka nevner ei Kirsten f. 1727 som søster til Gunhild. Det samme gjør Dypvågboka, men føyer til at hun var ugift i 1751. Hun må altså ha giftet seg med Reier S. etter det.

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Litt i utkanten av temaet for tråden, men noen av Reiersen-slekten finnes vel i søkebaser jeg har lenket til tidligere:LenkePå museet i Clifton, Bosque County, kjøpte jeg i 2005 for biblioteket til Norsk Slektshistorisk Forening en volumøs genealogi over slekten. Får komme tilbake til tittelen senere, for den var ikke nevnt i tilfangslisten 2005 på Genealogi.no.DTH

[Gjest Cathrin Jegersberg]

Så fint da Oddbjørn, at skifte kom til nytte og du satte sammen dette med Kirsten. Selv har jeg litt problemer med å forstå sammenhengen her, men det kommer.Det blir som du viser til fra kirkeboken 'Den enes død, den andres brød'. Slik er det vel for alle de ugifte søstre også.Cathrin

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Oppfølging til innlegg 68: Hukommelsen spilte meg nok et puss, for tittelen var som følger:Edgar, Betty Knudson (ed.). 'The Descendants of Salve Knudson 1830-1996', Clifton (TX), USA,1996. 226 s., + indeks, ill.Hvilket forsåvidt ikke utelukker at det finnes personer fra Reiersen-slekten i boken, men det kan jeg jo ikke sjekke før jeg ser igjen boken på biblioteket i Lakkegata. Uansett litt på siden av temaet her...DTH

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Uansett. Takk for lesetips, Dag!

[Gjest Benn Limann]

Med henblikk på Aanensdøtrene som er omtalt tidligere. Skal tro om utflytting fra Hægebostad til Holt er omtalt i Aanen Lauens bygdebøker for Hægebostad. Er det noen som har tilgang på disse bøkene?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Godt tips! Det skal jeg prøve å få sjekket. De har bøkene på folkebiblioteket her i Kristiansand.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dersom det her kan påvises at det foregikk barnevandringer fra bl.a. Hægebostad til Holt så tidlig som i 1730- og 1740-årene, er det et lite historisk gjennombrudd. Den vanlige oppfatningen (som det også er kildebelegg for) var at disse vandringene - i hvert fall i stor stil - begynte først rundt 100 år senere, selv om man antar at det også foregikk mer spredte vandringer på 1700-tallet. En liten flik av historien er beskrevet her: http://no.wikipedia.org/wiki/BarnevandringOg i disse dager gjøres det ferdig en spillefilm om temaet (Grethe Salomonsen Hynnekleiv/Odd Hynnekleiv).

[Gjest Berit S. Olsen]

Hei! Litt på siden av det egentlige temaet, men min oldefar var barnevandrer. Han var bare syv år gammel da han gikk over heia fra Fjotland til Froland. Der var broren kommet noen år tidligere. Min oldefar Johann Didriksen ble gift i V. Moland, mens broren Lars ble gift med Marte Ommundsdatter i Froland. Oldefar var født i 1861 og broren i 1847. For noen år siden var min mor og jeg på seminar om barnevandringen på Agder. Det kom fram hvor mye nød og armod som lå bak denne vandringen. Mange av barna var utsatt for vold og misbruk og dette merket dem nok for livet! Hilsen Berit S. Olsen