[#59315] E.A. Thomles egen samling på ca 500 sider. Tilgjengelig for alle om en ukes tid.

[Gjest Tore H Vigerust]

Angående artikkelen om slekten Magnus, som ble sendt inn til NST 1998 men ikke publisert der. Jeg vet ikke hva som har skjedd, og tilhørte ikke redaksjonen av NST, men jeg kan gjette på en mulig forklaring:Artikkelen kan ha blitt vudert som uaktuell, siden den allerede samtidig, i vårhalvåret 1998, ble utgitt i Arkivposten. NST tilstreber, som mange vet, å utgi _ny_ viten.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Tore (51)Artikkelen ble trykt i Arkivposten mange måneder etter den ble sendt NST.Det jeg reagerer på er at forfatteren aldri fikk tilbakemelding fra NST.Men nå ligger artikkelen på min hjemmeside, og hver og en kan lese og vurdere den. Mener du at artikkelen ikke er så god at den fortjente å bli trykket i NST?Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

Lars Ove, det kan kun ha gått meget kort tid (ikke mange måneder) fra artikkelen ble innsendt til NST til den var trykt i Arkivposten, såfremt din kronologi er riktig (bl a opplysningen om at artikkelen ble innsendt i 1998 og ikke f eks i 1997). Arkivpostens nr 2/1998 må ha hatt avslutning på manus allerede omkring februar-mars det året.Til spørsmålet om artikkelen ikke er god nok for trykking i NST, så har ikke jeg, verken i 1998 eller senere, og heller ikke i dag, vurdert artikkelen i forhold til det spørsmålet. Jeg kan altså ikke svare deg. Men et vanlig prinsipp (i dag) er at en artikkel i NST skal inneholde ny viten. Da kan (skal) den ikke trykkes i et annet tidsskrift månedene før.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

ToreOK. Men det du mener da er at hvis en forfatter sender en artikkel til NST for vurdering så kan NST bruke så lang tid som helst til den vurderingen, og samtidig mene at artikkelen tilhører NST så lenge den prosessen varer, UTEN å gi en tilbakemelding til forfatter. Og hva hadde vært feil om denne artikkelen ble trykket i både Arkivposten og NST? Er det 'monopolet' som slår til? Jeg mener at artikkelen er så god at den hadde fortjent en større leserskare den gang også. Ikke bare nå.Og i dette tilfelle hadde NST god tid til en vurdering/tilbakemelding FØR forfatter valgte å få den trykket i Arkivposten.Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er nok ''monopolet'' som slår inn her.Selvsagt kan ikke en redaksjon sitte på en innsendt artikkel til ubestemt tid. Men det hendte på 1990-tallet at en artikkel kunne ligge svært lenge i redaksjonen før forfatteren fikk tilbakemelding. Jeg vet ikke hva som er praksisen idag. Det bør ihvertfall ikke gå over 6 måneder fra innsendelse til avgjørelse om bidraget godtas eller avvises. Godtas det, kan trykkekøen vare lenge.NSTs vårnummer 1998 (bind xxxvi s. 161-232) ble bestemt allerede meget tidlig på året, mens neste nummer først ble satt sammen etter at Arkivposten 2/1998 var utkommet. Da skulle det heller ikke være rimelig grunn til å bruke tid på å vurdere artikkelen for trykking i NST. Men dette unnskylder ikke at forfatteren ikke har fått tilbakemelding.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Takk for godt svar Tore :-)Og jeg er overbevist om at det finnes mange gode artikler 'der ute' som ikke er blitt trykket. Synd men sant.Lars Ove

[Gjest Tore H Vigerust]

Min siste artikkel i NST brukte 6 uker og 5 dager fra min første innsendelse til jeg mottok beslutning om trykking. Dette gikk forholdsvis kort tid. Da skulle 6 måneder holde for redaksjonen til å bestemme seg for om et innsendt bidrag godtas. (Men nå går jo også alt raskt på epost.)

[Gjest Kristian Hunskaar]

Siden Magnus' artikkel var relativt kort, har jeg nå lest den. Det er naturligvis ikke bra dersom han aldri fikk noen tilbakemelding. Utover det synes jeg det var en lettlest, underholdende og fin tekst, utmerket for Arkivposten, men ikke av NST-standard (slik den framkommer i Arkivposten).Avslutningspoenget om at major Magnus ikke har noe med slekten Magnus å gjøre, er bra og viktig. Utover det savner jeg stort sett kildehenvisninger og - ikke minst - gode argumenter for at Hendrik Magnus van Wyborgh var identisk med Henrik Magnus fra 1658/1659. Det er godt mulig at forfatteren hadde gode argumenter, utover det at navn og kronologi passer, men argumentene er i så fall ikke tydelig framført. Påstanden om at 'Stamfaren må ha vært Hendrik Magnus van Wyborgh i Amsterdam', synes jeg ikke er godt nok underbygd.Hadde jeg vært i NST-redaksjonen, noe jeg verken er eller har vært, ville jeg anbefalt at det ble jobbet mer med teksten.Så var det kanskje dumt av meg å dra igang en vurdering av teksten i denne tråden. La meg understreke en gang til at alle som sender inn bidrag selvfølgelig fortjener tilbakemelding. Hvis Lars Ove eller andre vil diskutere mitt syn på artikkelen, kan jeg nås på khuns alfakrøll online.no hvis det er ønskelig at denne tråden skjermes.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis artikkelen hadde vært utstyrt med henvisninger til alle kildene som er anvendt (og det er ikke så, kan en forstå av teksten), så kunne en slik artikkel muligens bedømmes som er helt nytt arbeide i forhold til tekstversjonen i Arkivposten.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Siden dette er blitt en sak om en artikkel, kan jeg komme med noen faktiske opplysninger. Forfatteren var blitt 80 år gammel. Han hadde samlet stoff om slekten gjennom en årrekke, og han hadde brukt mye av både tid og penger på å få samlet informasjonen. Han var redd for at hele arbeidet skulle være bortkastet. Derfor satte han seg ned og skrev det ut det han hadde. Han satt med fotokopier av en rekke hollandske kilder, men disse kopiene var ikke alltid utstyrt med utførlige kildereferanser.Det ble et 'småstykke', av den typen man i tidligere nummer av NST hadde mange.Jeg mente at det fortjente å finne sitt publikum, og det mener jeg fortsatt. Dersom NST ikke vil bry seg om slike skriftstykker, bør det opprettes andre publiseringskanaler!

[Gjest Kristian Hunskaar]

Yngve: Mitt innlegg (58) ble kanskje i overkant farget av det nåværende nivået på NST. Men - andre publiseringskanaler finnes allerede. Artikkelen kunne passet bra i Genealogen, synes jeg.Og: Jeg synes det er bra at Lars Ove Wangensteen har gjort både denne og andre artikler lett tilgjengelige på sine nettsider.

[Gjest Per B. Lilje]

Som en amatør, men menig medlem av NSF, vil jeg gjerne komme med noen sysnpunkter. Jeg har forståelse for at NSF har et ønske om å sikre utgivelsen av sine utmerkede og viktige (de viktigste i Norge) tidsskrifter NST og Genealogen, ved å sørge for at man må betale for å lese de ferske utgavene, fortrinnsvis ved å være medlem. I den forstand godtar jeg at NST vil hegne om copyright, åndsverkrettigheter etc. Jeg kan også kanskje forstå at man ønsker å sikre seg muligheter til å tjene litt penger på å selge gjenværende eksemplarer fra de siste årganger, da det kan komme slektsforskermiljøet til gode gjennom bedre tjenester. Derimot har jeg absolutt null forståelse hvis NST (eller ledende personer i NST) forsøker å legge hindringer i veien for at artikler som har vært trykt for mange år siden blir gjort lett tilgjengelig for allmennheten på nett! Hvis NST pukker på sine enerettigheter til artikler trykt før 2. verdenskrig når noen helt gratis gjør den kjempetjenesten det er å scanne dem og legge dem ut på nettet, er det i hvert fall stikk imot hva dette medlemmet mener er NSTs oppgave!

[Gjest Tore H Vigerust]

Per Liljes innlegg minner meg om at NSF burde ha et diskusjonsforum (på nett) der medlemmene kan si sin mening og foreningsanliggende. Jeg tok dette opp i mars i fjor. Kanskje forumet er på plass snart ? Verken Per eller jeg vet idag hva medlemmene mener er foreningens oppgaver, utenom å utgi NST.

[Gjest Arnstein Rønning]

Inlegg 62: Enig i hele innlegget!