Gå til innhold
Arkivverket

[#59405] Heraldikk i Tønsberg


Gjest Arnstein Rønning
 Del

Recommended Posts

Gjest Arnstein Rønning

Men så er det vel noen som savner bilde av det lokale landemerket, tårnet på Slottsfjellet. Men det er nå så godt kamuflert, at det ikke synes på bilder. Dette tårnet er vel forresten noe som er satt opp i nyere tid.

bilete4815.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Opprettet
  • Siste svar
Gjest Arnstein Rønning

Det jeg mente å si, var at dette tårnet som er til restaurering er noe som er satt opp i nyere tid (jeg tenker ikke da på innpakningen vi ser på bildet) :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Det første Slottsfjellstårnet (etter teglkastellet til Magnus Lagabøter da...) ble bygget til Tønsbergs tusenårsfeiring i 1871. Det var av tre og brant ned etter noen år. Det nåværende Slottsfjellstårnet ble bygget til erstatning for dette i 1888.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Men hvorfor adelsvåpen (med hjelm) på graven til borgeren Anders Madsen og hans hustru? Hustruen døde 28 år etter mannen, og da var tydeligvis i hvert fall sønnen Mathias adlet. Kan det ha noe med det å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Per (29):Jeg vil ikke utelukke at Anders Madsen kan ha blitt adlet mot slutten av livet. Han er omtalt i Tor Weidlings bok om embedsverket 1660-1814, men den finner jeg ikke her i farten. Jeg kommer derfor tilbake med ytterligere opplysninger, om ikke noen andre kommer meg i forkjøpet.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Ja, det hadde vært interessant å få vite hvordan våpnene egentlig så ut. Jeg er sikker på at det er ei løve som står på to i skjoldet til Anders (jeg ble litt overrasket over at dette ikke kommer fram på bildet). Men skjoldet til Karen Stranger kunne jeg ikke 'tyde'.Dette bildet som du skannet, Are, det synes å være klarere enn det man i dag kan se med det blotte øye. Er det en sittende fugl på en stein?Jeg synes også at det er synd å se at plata synes å ha vært hel i over 300 år fram til 1930, men er ødelagt i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Per(12):Et tillegg til dette du sier om kirkene i Tunsberg/Tønsberg (Jeg benytter Tunsberg om middelalderbyen): Det finnes bevart tegninger av enkelte gravsteiner fra Mariakirken (Vår Frues kirke), disse er fra middelalderen. Blant annet ble (rådmannen) Øystein Ragnildsson (n. 1304-1320) gravlagt her, og gravsteinen angir dødsåret til 1320.En rask vei til å få oversikt over middelalderbyen Tunsberg finnes her: Jes Wienberg, 'De kirkelige institutioner i middelalderens Tønsberg, Arkeologiske rapporter fra Tønsberg nr. 6, utgitt 1991, Riksantikvaren, utgravningskontoret for Tønsberg. Wienberg har også en artikkel i Vestfoldminne, skrevet noe mer popularisert.Mariakirken finnes gjengitt på et fotografi av Th. Larsen fra 1864, trykt hos Johnsen i 1934 (s. 190).Lavranskirken er kun gjengitt på maleriet til Rasch (1747) etter det jeg kjenner til, og den er forsøkt rekonstruert i et tre-delt maleri som pryder forsiden av Vestfoldminne 1997. Frontpartiet skal, etter bevarte plantegninger, ha hatt likhetstrekk med Mariakirken her i Bergen, dvs to tårn i fronten. Altså, trolig ikke ulik domkirken i Lund (også Lavranskirke), som det finnes et foto av i Genealogen 2/2007.Peterskirken brant i 1536, og det er ikke kjent noen gjengivelser av denne. Etter brannen ble prestbolsgodset tillagt Mariakirken, men så sent som i 1575 var kirkens eget gods (fabrica, til kirkens bygning) separat ført.Jeg mener å ha lest at Peterskirkens kirkegården fortsatt var i bruk til et stykke ut på 1600-tallet. Wienberg har dette mer nøyaktig. Kirkegården er delvis utgravd ca. 1985 i forbindelse med forestående byggearbeid.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det finnes også bevart en serie på 59 malte våpenskjold fra gravkistene i Mariekirken og Lavranskirken i Tønsberg, malt omkr 1775.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Tenker du på de som er gjengitt i Tønsbergs historie? Hvor er disse opbevart? Er det ved Nasjonalbiblioteket?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

I Tønsbergs Historie er de (våpnene) gjengitt så smått, at det ikke er mulig å se hva de inneholder. Dersom jeg husker rett (det er ikke sikkert) fra en rask titt i Tønsbergs Historie for to dager siden (besøkte det flotte biblioteket også), så skriver O. A. Johnsen at de oppbevares ved Tønsberg Museum, hva nå det måtte bety i dag. Vestfold Fylkesmuseum er forresten for tiden stengt grunnet oppussing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Interessant lenke!Jeg merker meg ellers at han jobbet hos Gunde Lange. Bestemor til Gunde førte samme stående løve (Breide), uten at jeg dermed tror at det er en sammenheng her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Cappelen

Jeg har litt hastverk og vil bare skrive noen få ord her om at hjelmer på norske private våpenskjold ikke betyr at våpeninnehaveren var adelig. Vi har en mengde eksempler på at ikke adelige norske hadde både skjold, hjelm og hjelmtegn.Hilsen Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

De 59 våpenskjoldene ble sendt av kapellanen Wulfsberg til København, og der digitalfotografert av meg. Fine bilder, gitt ! Tenkte å publisere dem alle i NST, men er ikke helt ferdig med tekstdelen av artikkelen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Ja, nå fikk jeg tilsendt et oversiktsbilde av disse fra Fylkesmuseet i Vestfold, men det skal bli fint å få sett dem i større format, Tore.

bilete4818.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Jeg ser at det bl.a. dreier seg om Bildt, Friis, Lange, Gyldenløve, Urup, Budde, Urne, Basse, Gjedde, Gyldenstjerne, Bille, Lykke, Flemming, Rosenkrantz m.fl.Jeg kan ikke se at Anders Madsen og Karen Stranger er med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg har en mistanke om at fargebildene i fylkesmuseet er tatt av et kopi som finnes i ett av Riksarkivets håndskrifter. Mens mine fotos er av originalbildene i København. Jeg fant også et hefte med tilhørende tekstforklaringer (som nå er digitalisert), som helt mangler i Riksarkivets kopi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Her har jeg gjort et utdrag av bildet jeg fikk fra Fylkesmuseet. Jeg har rettet det opp og forsøkt å gjøre det litt klarere. Da ser du kanskje om det er disse du har fotografert.

bilete4822.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

..og jeg skal ikke vise flere utdrag, men venter på NST og bedre kvalitet på bildene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Ja men det var bra - for disse over her kan man vel nesten karakterisere som litt 'naive'.Da har jeg lagt inn bildet av våpnene på gravsteinen til Anders Madsen og Karen Stranger på Heraldikk-sida: http://heraldikk.blogspot.com/. Jeg regner med at det er noen som vet hvilket motiv som har vært på skjoldet til Karen Stranger, så det håper jeg å få informasjon om - etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Arnstein:Bildet av gravsteinen som du har lagt ut på Heraldikk-siden er vanskelig å få noe inntrykk av. Mulig du har blåst bilde opp mer enn oppløsningen tillater.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Jeg vet - originalen er på 2 mb, men den ser likedan ut. Dette var et vanskelig objekt å fotografere. Jeg tok 3 bilder, og dette var kanskje det beste. Jeg kunne se at det var ei stående løve på venstre side, men da måtte jeg bruke fantasien litt (noe jeg har nok av). Den andre siden (Stranger) var helt umulig å finne ut av.Kanskje i mørkret - med ei lommelykt fra siden. Men det får bli en annen gang. Eller kanskje en tønsbergenser sender meg ett som er bedre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Arnstein (48):Ifølge nevnte professor O. A. Johnsen i Tønsbergs historie bind II (s. 116, note 2) benyttet Anders Madsen i årene 1668-1670 sin ektefelles signet. Dette da hennes initialer K O D finnes her. Tegningen er ved Trætteberg. Jeg legger inn et utsnitt av den aktuelle siden (s. 116), da denne vil kunne avgjøre hvorvidt du kan skjelne noe motiv på den slitte steinen eller ei.Are

bilete4826.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

Flott!I innlegg 31 skriver jeg at motivet hos Karen Stranger kan være en fugl sittende på en stein, noe jeg bare kan ane på det første bildet du skannet.Men at motivet på hjelmen (på gravsteinen) er tre blomster med blader og IKKE to vinger, går klart fram av mitt foto når det gjelder Karen Stranger.Så har vel da Anders tatt konas skjoldtegn som hjelmtegn (etter tidligere å ha lånt konas signet), og en stående løve som skjoldtegn. Kanskje har han - mens han jobbet for Gunde Lange - fått benytte Gundes bestemors signet (stående løve - Breide), og seinere, når han skulle lage sitt eget, lånt fra dette også.Men det bli bare spekulasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.