Gå til innhold
Arkivverket

[#59674] Bolt vs Steinar Skarnøre ca 1270 i Nes 'Steinarætta'


Gjest arild andersen
 Del

Recommended Posts

Gjest arild andersen

I Nes Bygdebok (Akershus), bind 6, side 295 og 315 er det nevnt litt om en Steinar Skarnøre.Det skal etter det jeg har lest være en nær slektstråd til adelsslekten Bolt.Jeg lurer på om det er noen som vet mer om dette? Kan dette stemme og hvilke kilder kan jeg finne om dette?mvh Arild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Det dreier seg om et bygdebokbind som man rent generelt skal være forsiktig med å benytte (jeg har tidligere - på trykk i NST - advart folk mot å bruke bindet). Men noe er jo rett, og en aktuell kilde er Biskop Eysteins Jordebog (Røde Bog), som dateres til slutten av 1300-tallet og er utgitt som trykt kildeskrift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Arild:Den 'Steinar Skarnøre' du refererer til er en apokryf person, altså en ikke-eksisterende person.Etter det jeg husker ble han skapt av Eyvind Lillevold, som ved utgivelsen av Borreboka i 1954, lot seg forblinde av tavlen over biskop Øystein Aslakssons ættekrets, inntatt i P. A. Munchs monumentale verk Det Norsk Folks Historie, Anden HovedAfdeling, bind 2 (Christiania, 1863) [2:2](ofte referert til blant kjennere som bind 8).Dette siste bindet ble sammenstilt og utgitt etter P. A. Munchs død av Otto Gr[egers] Lundh, og tavlene er også utgitt separat under tittelen 'Slægt-Tavler til Det norske Folks historie'. I BIBSYS er bokstavene i mellomnavnet feilaktig anført som 'Cr'.Poenget er at tavlene bygger på en voldsom overdrivelse fra Munchs side, som er blitt så og si sementert i det genealogiske miljøet. Siktemålet var å kaste lys over biskop Øystein Aslaksson, da han som kjent står bak den viktige middelalderkilden 'Røde bog', eller mer korrekt Biksop Eysteins Jordebog, som den gjenfinnes som i alle bibliografiske databaser, etter utgivelsen i 1879 (hefter fra 1873).Men verken Munch eller Lundh forsøkte noen gang å hevde at det skulle ha eksistert en 'Steinar Skaanøyr'. Dette er det Lillevolds hastverksarbeid og manglende kildekritiske sans som må ta ansvaret for. Han har rett og slett med fynd og klem omdøpt toppfiguren 'Steinar' fra Lundhs tavle i 1863 til 'Steinar Skaanøyr'.Dette er den Steinar du nå kaster inn i den digitale verden, godt hjulpet av at nylig avdøde Birger Kirkeby har videreført Lillevolds skapeverk i Nes bygdebok, og dermed sørget for at også deler av Romerike kan undre seg over hvem denne Steinar var.Svaret er at ingen hittil har klart å finne et eneste samtidig kildebelegg for hans eksistens, dog etterlot han seg fem sønner, hvorav Aslak ble far til nevnte biskop.Men én ting er sikkert, noen 'Steinar Skaanøyr' var han sannsynligvis ikke, trolig skal den ellers ukjente Steinar stedfestes til Follo eller Oslo. Dette får jeg imidlertid komme tilbake til i en annen sammenheng.Når det gjelder Bolt tenker du kanskje på Henning Sollieds formuleringer rundt folket på Selvik i Sande, hvor hustru Elin Ranesdotters gravstein i Vadstena har det Sollied kategorisk har kalt Bolt-våpen. Elins mor, hustru Åsa Salmundsdotter på Selvik, hadde nok nære forbindelser til biskop Øystein. I sitt testamente 1396 ble han, søsteren hustru Asgjerd på (Kirke)Berg (Eiker) og deres unavngitte mor gitt gaver av hustru Åsa. Dette vitner om en nær forbindelse, men nøyaktig hvordan denne var, eller hvorvidt man kan snakke om en 'Bolt'-forbindelse er heller usikkert.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arild andersen

Takk for de informative svarene deres Joda... jeg vet at man skal være litt sensitiv også med tanke på hva de ulike bygdebok skriver. Det er i beste fall sekundærkilder.Jeg må si at jeg for forhånd ikke visste spesielt mye om det jeg spurte om og at jeg ikke fant andre temaer rundt dette. Derfor laget jeg temaet.Det er mulig jeg spør dumt nå, men finnes Biskop Eysteins Jordebog (Røde Bog) på nett?mvh Arild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Arild:Jeg har ovenfor kommet i skade for å begå et aldri så lite tilfelle av tastedysleksi ved å skrive 'mer korrekt Biksop Eysteins Jordebog'. Dette er på ingen måte mer korrekt, derfor utfyller jeg med hva BISSYS, sier om boken:Tittel: Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog) : Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedømme omkring Aar 1400 / efter offentlig Foranstaltning udgivet ved H.J. Huitfeldt Dokumentet er del av serien Skrifter utgitt for Kjeldeskriftfondet Bind nr: [10] Forfatter: Huitfeldt-Kaas, H.J.Årstall: 1879 Trykt: Christiania : Sidetall: XXIII, 782 s., 14 faks. illJeg kan samtidig gjøre oppmerksom på at ikke heller denne jordeboken, som ble nedtegnet fra ca. 1390 til 1407, og med tallrike senere tilføyelser, er feilfri. Det skulle da også bare mangle, gitt mengden av informasjon.Den er skrevet dels på bakgrunn av hjemmelsbrev og og tidligere (nå tapte) jordebøker, og jeg har f.eks. funnet et tilfelle hvor Bi_sk_op Eysteins Jordebog (les: biskop Øystein og hans hjelpere ca. 1400) faktisk har tolket inn betydninger som ikke står eksplisitt i hjemmelsbrevet. Samt et annet tilfelle hvor Huitfeldt-Kaas og hans hjelpere (ca. 1870-tallet) har utfylt en forkortelse avvikende fra det aktuelle forelegget.Nøkkelordet er derfor kildekritikk, og der det foreligger en eldre kilde som man kan sammenholde med, så må denne sjekkes. Med dette sagt, er jordeboken stort sett etterrettelig, og Jan Erik Ringstad har (i sin hovedoppgave om bispegodset, 1994) kommet frem til at den er meget nøye ført.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Disse tasfeilene forfølger meg visst, det skal være _BIBSYS_, ikke 'BISSYS', lenken er følgende:http://ask.bibsys.no/ask/action/stdsearchSamtidig kan jeg jo driste meg til å spørre hvilke sammenhenger Kirkeby har hevdet på de sidene du referer til. Du kan for eksempel sitere noen korte utdrag.Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arild andersen

Hei AreTakk for svarenejeg tok utgangspunkt i det jeg hadde notert om denne Steinar og jeg hadde satt de sidene som referanse rundt ham.Her er det som står på side 295-296 'Bjørn Kamp og Ragnhild Audunsdatter hadde barna Anund død før 199, Audun prior i hovedøy kloster, datter g m Steinar på Skånøre i Vestfold (se steinarætta, sønnen Eirik Steinarson arvet hele mellom-Holter) side 315 'her er det som står på side 315: Steinarætta: 'Steinar på Skånøre i Vestfold var gift med NN Bjørnsdatter Kamp fra mellom-Holter i Nes, barn: Aslak, Helge, Arnulv, Torbjørn, Eirik, Tord , Margrete, Borghild. Skånøre-ætta var i nær slekt med adelsætta Bolt'Det er noen kildehenvisninger til sønnen Eirik Steinarson: DN II 203, DN V 120 og DN II 226, DN III 363, DN IV 228, DN V 140Jeg skal se på linken til Biskop Eysteins Jordebog (Røde Bog). Jeg har sett mange referanser til den i mange temaer, men ikke sett på den selv.Og til slutt, ja vi skal nok ta denne boken også med en liten klype salt. Ingenting er vel helt sikkert....mvh Arild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Det var det jeg var redd for, her er det fri diktning ute og går. Dermed er det ingen vei utenom, den skarpe kniven må frem:Noen av enkeltpersonene er historiske personer, slik at Audun prior og de påståtte foreldrene kan dels gjenfinnes i skriftelige kilder. Se Akershusregisteret af 1622 (G. Tank, Kra. 1916), den finnes som webbok her, når det gjelder disse. Nå er DN og RN nede for øyeblikket, men via søk i Regesta Norvegica ved Dokumentasjonsprosjketet, vil du finne frem til de angjeldene.Erik Steinarsson er kjent som lagmann i Skien, og et brev fra 1338 gir opplysninger om at han hadde broren Tore (ikke Tord), samt søstrene Margrete og Borgild (DN V, nr. 120; RN 5, nr. 170). Disse eide i Mellom-Holter.Det som er gjort i Nesboka er dermed elegant å se bort i fra datidens arveregler, ved å smelte sammen Erik Steinarsson og dennes søsken med de Steinarssønnne som er biskopens far og dennes fire kjente brødre. Erik, Tore, Margeret og Borgild må dermed kirurgisk fjernes fra den høyst famøse podingen.Det vi da står igjen med er brødrene Arnulv, Tord (ikke Tore), Torbjørn, Helge og Aslak. Tord er ikke kjent i samtidige kilde, men han kan utledes da vi kjenner navnet på to av sønnene, Narve og Sigurd. Kune sistenvnte er belagt med patronym, nemlig Tordsson (ikke Toresson).Det er heller ikke sikkert at disse var annet en samfedre brødre, da i det minste Arnulv (kannik i Oslo 1340-1349, mulig identisk med abbed på Hovedøya 1351-1355) må ha en annen mor enn Torbjørn, Helge og Aslak. Dette ses ved at han er nevnt som en av arvingene til Sigurd Nib(b) i 1340, uten at hans kjente brødre er representert. Arnulv kunne i prinsippet representere sine brødrer, men ut i fra konteksten er dette heller usannsynlig.Dermed vil det være slik at den ukjente Steinar først ved inngåelse av sitt annet ekteskap, vil kunne knyttes til Vestfold, men da han ikke er nevnt i noen samtidig kilde, vil dette måtte bero på en tolkning av de kildene hvor hans sønner, i det som definitiv er det annet ekteskap, opptrer. Her kan Torbjørn knyttes til Tunsberg ved 3 brev, Helge til Oslo, og muligens Ramnes, og Aslak til Oslo, Ramnes og Nykirke (Skåne).Uten å ville ta hele drøftingen her, kan jeg forgripe litt ved å opplyse om at tilknytningen til Skåne (Skaanøyr) er ytterst syltynn, og dette kan på ingen måte sies å være Steinarsønnenes hovedgård.Kanskje kan bare Aslak alene knyttes til Skåne, og da kun i én kilde som ikke er samtidig. Denne kilden ble imidlertid tillagt en misforstått og dermed betydelig overdrevet vekt av Munch. Han grep rett og slett tak i det første og beste gårdsnavnet som åpenbarte seg i tilknytning biskop Øysteins krets uten å analysere hele sammenhengen.Siden ingen har grepet fatt i dette siden Munch, har dermed forestillingen om Skåne-ætten (fra 1863), og senere den apokryfe 'Steinar Skaanøyr' (fra 1954) fått leve sitt liv i fred.En kraftig revisjon av denne forestillingen står svært høyt på min liste over genealogisk renovasjon. Ventelig vil jeg publisere dette i fulle bredde og mer inngående i ikke uoverskuelig fremtid.Etterslekt for denne ætten, er for øvrig kun kjent gjennom hustru Asgjerd Aslaksdotter på (Kirke)berg på Eiker, da via hennes datter Turid Guttormsdotter gift med Toralde Kane Gunnarsson, n. 1413-1435. Foreløpig later det til at slekten dør ut med Toralde Kanes sønnedatter, jomfru Turid, datter av herr Gaute Kane, sysselmann på Eiker 1440-årene og riksråd 1450 (vel dubbet til ridder i 1450).Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest arild andersen

Takk for svaret. Dette har du tydeligvis mye bedre greie på en det jeg har.Det er greit å rydde opp litt i sine notater også. Kjenner du til om det er andre temaer som fanger opp noe av dette?mvh arild

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Arild:Du finner noe i debatten 46347: Kane - ætt og gods (1398-1535) som jeg startet 1. februar 2007:[url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=46347&sok=Are+S.+Gustavsen&nr=11&antinnlegg=69#anker>LenkeOg litt er diskutert i denne tråden 51177: Bjerknes i Sandsvær som arvegods i Oslo-adel, startet av Odd Arne Helleberg 17. juli 2007:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Audun prior er omtalt her, Hovedøya 1295: [url="http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1946&s=n&str=Audun%20prior>LenkeHer er samme Audun omtalt i frhold til faren Holta-Bjørn i 1298: Lenke Her er omtale fra Akershusregisteret om enken etter Holta-Bjørn, Ragnild, som fikk proventopphold i Hovedøya kloster i 1296:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.