Gå til innhold
Arkivverket

[#60217] Prinsesse Kristin Håkonsdatter (1234 - 1262), kor mange barn hadde ho?


Gjest Leiv Magne Apelseth
 Del

Recommended Posts

Gjest Are S. Gustavsen

Flott! Da er vi endelig inn på en skikkelig runde kildekritikk. Er håndskriftet en samtidig kilde? Nei, selvsagt ikke.Og dermed må man stille seg spørsmålet: Hva er mest sannsynlig? At noen blir kalt frue ved fødsel eller at hun er blitt tillagt frue-tittelen som en anakronisme.Videre: Kan noen vise til én eneste samtidig kilde som omtaler et barn med frue-tittel i norsk middelalder?Svarene burde gi seg selv. :-)Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Det eg ville fram til med siste setninga mi i innlegg (73) var vel i grunnen berre at ei kongsdotter automatisk ville verta tiltala som fru nå ho vart gift, same kven no ektemannen kunne vera. Det betyr vel i praksis at ho alt frå fødselen måtte sjåast på som ei framtidig frue?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Leiv Magne melder med skam (71), og han har all grunn til å skamme seg, selv om det ikke akkurat fremgår av det påfølgende innlegget hans at han gjør det. I steden beskyldes jeg (eller er det Terje?) for å bedrive rar synsing, føleri og komme med mange udokumenterte påstander på en gang. Det er sterke ord, og jeg håper at grunnen til at Leiv Magne skammer seg er at vet at det han beskylder meg for er feil:- Jeg har sagt (66) at jeg verken tror eller tviler, men at jeg slår fast at det ikke står fru Kristin Håkonsdatter på den siden Leiv Magne har lagt ut. Min påstand er uangripelig riktig, det er altså ikke jeg, men Leiv Magne som bedriver rar synsing når han uten videre får fru Kristin til å bli en Håkonsdatter. Her savner han rett og slett belegg for påstanden sin, altså må det være synsing han bedriver - rar eller ikke.- Jeg har dernest (69) påpekt at rangrekkefølgen ved slike seremonier var viktig - jeg er langt fra alene om å mene det - og at det faktisk fantes andre som naturlig ville rangere foran fru Cecilia, deriblant også en fru Kristin, men jeg gjør tydelig oppmerksom på at vi ikke vet om hun var der eller ikke. Dette er altså verken synsing, føleri eller noen udokumentert påstand. Var hun først til stede, ville hun rangert som nummer tre.- Jeg påpeker dessuten at fru Knut jarl åpenbart måtte ha hatt en fremtredende plass, men at vi ikke engang vet hva hun het. Heller ikke her er det utvist synsing, føleri eller levert udokumenterbare påstander.Det som derimot er en udokumentert påstand og som i høyeste grad bærer preg av å være synsing, er Leiv Magnes påstand om at fru Kristin var identisk med kongens 12-13-år gamle datter.Leiv Magne finner mine påpekninger å være nesten pinlig, enda de i realiteten bare er påpekninger av hvilke forbehold han sjøl burde ha tatt for å kunne fremstå som en seriøs hypotesemaker. Hadde de vært så enkle å feie av veien, ville det vært langt bedre å diskutere dem enn blankt å avfeie dem. Det som derimot er pinlig i Leiv Magnes innlegg (71), er måten han forsøker å skaffe seg ryggdekning på i forhold til hvem denne fru Kristin er blitt oppfattet å være. Fra å være en opplysning Leiv Magne selv snublet over (58), får vi nå høre at(71) 'Svært mange historikarar har jobba med desse sakene og desse personane i meir enn hundre år, utan å tvila det minste på kven som satt mellom dronningmora Ragnhild og kong HH si uektefødte datter, fru Cecilia.' Hensikten med formuleringen oppfattes umiddelbart av Finn Oldervik, som i (73) styrket budskapet: 'Leiv Magne har nok rett i at det er ingen (få?) som har tvila på at den fru Kristin som her er omtala er identisk med kongsdotra.'Vel og bra så, om påstandene var riktige, ville det betydd at flere generasjoner norske middelalderforskere hadde gjort en felles antagelse - den behøver ikke være riktig for det, selv om det styrker argumentasjonen for identifikasjonen. Problemet er bare at vi ikke engang her kan stole på Leiv Magnes argumentasjon. Jeg har ikke tilgang på alle utgivelser av Håkon Håkonssons saga, men den jeg oftest bruker er utgitt i serien Norrøne Bokverk, omsetjing ved Kr. Audne og redigert av Knut Helle. Her identifiseres den nevnte fru Kristin i registeret som Håkon Galens enke. At Hødnebø og Magerøy senere velger en annen identifisering bare understreker at her er det berettiget tvil om hvem denne fru Kristin er.Den metodebruken Leiv Magne her har vist, og den mangel på kildekritikk han legger for dagen, er snaut nok amatørmessig. Det er han som har fremsatt en påstand, og det er han som da plikter å føre bevis for den. Å gjemme seg bak at våre historikere i 'meir enn hundre år, utan å tvila det minste' på hvem denne fru Kristin var, er hermed avslørt som en gedigen bløff. Jeg trodde ærlig talt at du var for god til å fare med slike usannheter, Leiv Magne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Helge Seglsten

Leiv Magne og Lars: Jeg tror debatten vil tjene på at dere gjorde den litt mindre krasst personlig. Jeg kan ikke se at noen av dere har så hårreisende synspunkter som det dere beskylder hverandre for, og jeg - i hvert fall - synes det er interessant å se drøftet hva man egentlig kan lede ut fra et kildemateriale med så sparsommelige og tolkningsnødvendige fakta som CF og sagaene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Gjerne for meg, Per Helge - det var ikke jeg som i utgangspunktet trakk opp temperamentet, men når Leiv Magne først påtreffes med buksene nede...Skal vi i steden bevege oss tilbake til det saklige utgangspunktet, er forholdet fortsatt at det mellom dronningmora og fru Cecilia satt en fru Kristin. Vi vet ikke hvilken fru Kristin det var, men fruetittelen gjør det lite sannsynlig at det var snakk om jomfru Kristin Håkonsdotter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Lars, du kan knapt ha følg den lenka eg la inn i innlegg (73) du heller. Hadde du gjort det, så hadde du sett at Kristin vert titulert som Fru då hå vart født vinteren 1233-34. Sidan det er same forfattaren som skriv om kongeviglinga i 1247, så finn eg det knapt nok diskutabelt kva for Fru Krsitin som er plassert i den absolutt næraste krinsen til kongen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Det står tydelig: 'denna vetr var fædd frv Kristin dottir Hakonar konvngs eftir jol'Til og med jeg forstod det! Så jeg tror du har rett Finn. Hun var med andre ord tiltalt med titelen 'frv' allerede med omtalen av hennes fødsel.mvh Kjellaug

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Jeg tviler nå mer enn sterkt på at hun ble titulert som fru allerede fra fødselen av :-). Her er det i tilfelle Terjes forklaring som kan spille inn. Det forandrer ellers ikke på det som har vært min gjennomgangsmelodi her - det står ikke ved kroningen at fru Kristin var en Håkonsdatter - hun har følgelig også blitt ulikt identifisert av tidligere historikere. Nærmere noen etablert sannhet kommer vi trolig ikke. Det som derimot må stå som klart og utvetydig, er at fru Kristin umulig kunne være gift i 1234. Er altså tittelbruken retroaktiv, vil ikke engang en sikker identifikasjon av fru Kristin som Kristin Håkonsdatter kunne brukes som bevis på at hun var gift mer enn en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Lars, både eg og Terje Hatvik har vel sagt det same som du seier i siste setninga di tidlegare, men med mindre bruk av framandord. Eg kjenner meg rimeleg sikker på at det er kongsdotra som er omtalt ved vigslinga i 1247, men du har sjølvsagt rett i at vi ikkje kan ta dette som eit prov på at ho har vore gift meir enn ein gong. På den andre sida så provar det heller ikkje det motsette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kjellaug Robberstad Petit

Hei Lars (83), jeg sa bevisst ikke 'fra fødselen av', men med 'omtalen av hennes fødsel'. Dermed tror jeg og at det her er snakk om retroaktiv tittelbruk og deretter er jeg også helt enig med dere at det ikke kan brukes som noe som helst bevis på at hun hadde vært gift før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Nå er jeg nesten fullstendig ukjent med skrivemåter i middelalderen, men er det klart at når en skribent skriver om en hendelse i fortid og nevner en kvinne på en måte som viser hennes ekteskapelig status, så viser denne statusen alltid til den status hun hadde da hendelsen foregikk og ikke den status hun hadde da dokumentet ble skrevet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Eg vil her berre visa til det eg allereie har sagt i innlegga 65, 67 og 70 - og held fast ved den forklaringa vedkomande tittelbruken som eg lanserte, jamfør innlegga 73 - 77 og 83 - 85 omhandlande det samme.Når det gjeld 'fru Kristin' er vi i det minste einige om at det var ei _fru Kristin_ til stades, men at det finst fleire kandidatar. Teorien om at denne frua er identisk med kongsdotra Kristin Håkonsdotter vert vel forsåvidt styrka av at ho i så fall sit attmed (halv)søstra si, den unge enkja fru Cecilie. Sistnemnde vart som kjent gift i 1242, om lag 17 år gamal og er då ca 22 år denne høgtidelege sommardagen i gildehallen i Bergen.Minuset, eller problemet, er som alt nemnt at vi - etter det eg veit- ikkje har haldepunkt for at den vel 13-årige Kristin Håkonsdotter allereie var gift eller festa bort då i 1247. Difor prøvde eg å finna ei anna forklaring på bruken av tittelen 'frue', sjå tidlegare innlegg.Men det er sjølvsagt mogeleg som Lars Løberg meiner at 'fru Kristin' eigentleg viser til den mykje eldre Kristin Nikolasdotter. Føresetnaden i dette høvet er sjølvsagt at Niklolasdotra framleis er i live i 1247, og at ho ikkje gjekk under torva i 1227. For ein tjue år gammal adeleg mumie fekk neppe heidersplassen i ein kroningsseremoni, truleg ingen plass i det heile :-))) Eg tek altså atterhald om at dama påviseleg var i live.Leiv Magne meiner i innlegg 71 (tredje siste leddet der)eg bør forklara ''kvifor fru Kristin _må_ ha ein eventuell mann sin tilstades ved kong HH si kroning. Dette skjønar eg rett og slett ikkje.''Og eg forstår ikkje heilt kva Leiv Magne vil fram til her: For det både er og _har vore_ god skikk, vanleg høflegheit og kutyme at når ein bed inn til stor feiring av eitt eller anna - barnedåp, konfirmasjon, bryllup, 50 årsdag, 75 årsdag; så slår ein på stortromma og bed stort og smått, høg og lav, slekt og vener. Og slektstilhøva skal vera uvanleg beiske før ein let vera å by inn ein svoger, ei tante, ein svigerson osv. til den store dagen; - sjølv om ein kanskje mislikar vedkomande intenst og i heile tatt ikkje kan fordra han eller ho. Dette gjeld naturlegvis også dei kongelege, både dagens såvel som deira høgmellomalderske forgjengarane.Og hugs då at for ein konge er _kroningsseremonien_ det absolutt viktigaste som skjer, det overgår jamvel bryullupet, ein kan som kjent gifta seg mange gonger; og protokollane føreset nok stort oppbod av familie- og slekt, inngift som eigen. Dei kongelege er difor endå sterkare bundne av reglar på dette feltet enn meg og deg, skrivne som uskrivne.Altså: Dersom kong Håkon Håkonsson verkeleg hadde ein svigerson i live sommaren 1247, så kan eg ikkje sjå _korleis_ han kunne unngå å sessa vedkomande i gildehallen. Det einaste årsakene til å _ikkje_ plassera ein evt. svigerson ein eller annan høveleg stad i gildehallen under kroningsfesten, måtte vel vera at:a) svigersonen alt var daud, dvs. at Kristin Håkonsdotter var ei 13 år gamal enkje; jamfør halvsøstra (enkje)fru Cecilie.b) at svigersonen låg dødssjuk/ låg 'på det siste' ein eller annan stad. (Men ville ikkje då kona hans vore hos mannen sin??)c) at svigersonen av ymse årsaker var ute på reis, og at til dømes eit forferdeleg uvér diverre hindra han i å koma tidsnok til Bergen, fordi han låg 'værfast' ein eller stad.Uansett så trur eg at desse alternativa a) - c) ville vore omtala i soga, ikkje minst av skrivaren Sturla Tordsson. Og alt dette sjølvsagt då med atterhald om at kongsdotra Kristin verkeleg var/ hadde vore gift.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Eg er mykje for opptatt med arbeid for tida til at eg kan sitja jamt her inne og drøsa, sjølv om det er både underhaldande og givande. Men med det antal innlegg som er kome siste døger, ser det nesten ut til at dykk klarar dykk fint utan mi deltaking :)Det er nesten litt rørande å sjå Lars legge seg heilt flat i (85). Lars innrømm at det er kongsdotra som er omtala ved kroninga av HH i 1247 ved at Lars i (85) skriv “Så er vi enige om den saken.” og dermed sei seg heilt einige med Finn sitt innlegg (84), og dermed også Finn sitt utsegn der “ Eg kjenner meg rimeleg sikker på at det er kongsdotra som er omtalt ved vigslinga i 1247” Men er det ikkje Fru Kristin Håkonsdatter Finn her meinar er kongsattra då, og som Lars sei seg så hjartans einig i? Var ikkje heilt god å forstå den der.I (80) skulle vist Lars roe ned temperaturen i debatten (er det strengt tatt nødvendig?) Dette gjer han ved å servere ”men når Leiv Magne først påtreffes med buksene nede...” Kvifor Lars skulle ønske å treffe på meg bukselaus lurer eg litt på, og eg er ikkje trygg på at eg vil vita svaret på det heller. Kva skal ein då kalla det når Lars påstår barnevakt (69) for Junker Magnus ved kroninga, når det utrykkeleg står s.529 i Codex Frisianus om nettopp Junker Magnus si deltaking? ”Flasha” ikkje Lars her heile ræva si då, i samanlikning med mine bukser nede? Eller når Lars i (80) skriv ”Vi vet ikke hvilken fru Kristin det var, men fruetittelen gjør det lite sannsynlig at det var snakk om jomfru Kristin Håkonsdotter.” Kvar kjem denne jomfrua til Lars frå? Kjeldene? Neppe. Så kva karakterstikk eg skal gi Lars for denne veit eg ikkje, og eg er meir enn usikker på om den ville blitt akseptert av redaktøren her inne heller.Kristin Håkonsdatter blir jamt over i Codex Frisianius omtala som Fru Kristin, både før og etter at ho gifta seg med spanskeprinsen. Kun ved eit høve meinar eg å erindre eit avvik, dette var då Sturla omtalar dei spanske sendemennene og spanskekongen sitt initiativ til giftarmålet med Kristin. Det skal dermed både god fantasi og rimeleg breie skylappar til for å ikkje akseptera at det faktisk er Kristin Håkonsdatter som er den Fru Kristin og er omtala å sitja mellom Dronningmora og Fru Cecilia. Det Lars har funne i registeret i norrøne bokverk, er truleg meir eit avvik å rekna i forhold til den allmenne oppfatninga om kven denne Fru Kristin var ved kroninga.Men eg skal hjelpe Lars litt på veg i argumentasjonen sin. Om Lars går til Islanske annaler og leiter der, vil han finne at det døyr ei Fru Kristin i 1254. Men kva nasjonalitet denne Fru Kristin har er ikkje godt å sei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Takk og til Terje som tok utfordringa på strak arm. Han har lagt for dagen ein både nyansert og interessant ståstad med tanke på problemstillinga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Ikke bare klarte vi oss fint uten din medvirkning, Leiv Magne, vi kom faktisk til en konklusjon som må bli stående: 'at vi ikkje kan ta dette som eit prov på at ho har vore gift meir enn ein gong. På den andre sida så provar det heller ikkje det motsette.'(84) Nærmere går det ikke an å komme, uansett hvor mye suppe en vil koke på den spikeren.Jeg har dessuten aldri lagt meg flat for at det er noen Kristin Håkonsdatter CF nevner på s 530. Jeg hevder tvertimot fortsatt at vi ikke har belegg for hvilken fru Kristin som nevnes, men jeg har da ikke noe problem med å si meg enig i at Finn mener noe annet. Mente du at jeg skulle bestride Finns oppfatning av hva han mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Vi kan jo prøve med endå litt suppekoking ved å prøve å problematisera arbeidstilhøva til forfattaren Sturla Tordarsson.Han skreiv som kjend ned soga om Håkon Håkonsson kring 1264-65 etter oppdrag frå sonen Magnus. Håkon døydde som vi hugsar på Orkenøyane om lag samstundes som Sturla tok til med arbeidet sitt. Han hadde hjelp frå mange framståande menn blant kongen sine næraste medarbeidarar, men han hadde visstnok også tilgong til skriftleg materiale i kongens arkiv. Når det gjeld akkurat detaljane kring kongens vigsling, så kan det jo sjå ut som om Sturla måtte ha hatt ei skriftleg framstilling å halda seg til. Det er neppe truleg at nokon hadde godt nok minne til å hugsa slike detaljar mest 20 år seinare. Om Kristin vert kalla Frue i ei samtidig skriftleg framstilling, så er det jo mykje meir sannsynleg at ho verkeleg var gift i 1247 enn om ho vert tillagd tittelen seinare ut frå seinare ekteskapleg status.Eg vil elles tru at om det hadde vore ei anna Kristin enn kongsdotra som hadde vore omtala, så hadde ho vorte tillagd eit patronymikon for å unngå samanblanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Norem Wisted

Noe slo meg mens jeg leste disse innleggene.Hva om omtalen Fru Kristin, brukes på samme måte som vi idag bruker f.eks. 'da min mormor var liten' ? Da min mormor var liten var hun jo ikke mormor, men vi bruker det slik for det. Og i og med at teksten ble skrevet etter at Fru Kristin var blitt gift, ville ville hun jo i all evighet forbli Fru. Det vil forklare at hun ihvertfall var gift (Fru) når teksten ble skrevet, men ikke nødvendigvis i alle deler av teksten, selv om hun omtales slik.Bare noen tanker tidlig en morgen.Hilsen Stein Norem Wisted http://www.sosialklubben.net/snw/slekt.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Det er godt mulig, men jeg holder det vel for mer sannsynlig at Sturla her faktisk hadde et skriftlig underlag å basere seg på, en slags bordplan. I så måte ville det ikke være naturlig å bruke patronymika. Men, det kunne sjølsagt også være basert på muntlige kilder. Det ville sikkert være flere av de som faktisk var til stede som ville være tilgjengelige kilder for Sturla.Konklusjonen må altså være 1) Vi vet ikke sikkert hvilken fru Kristin aom var så prominent plassert og 2) Vi har ingen belegg for at Kristin Håkonsdatter var gift mer enn en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Terje Hatvik

Til (92)I innlegg (67) skreiv eg dette om Sturla Tordson og soga: 'Sturla Tordsson som skreiv soga om kong Håkon Håkonsson på oppdrag av kong Magnus Håkonsson Lagabøte, byrja arbeidet sitt då Magnus hadde vore konge i to år. Det vil seia tidlegast i desember 1265, for kong Håkon døydde på Orknøyane rett før jul i 1263. Sturla Tordsson skriv altså om kroningsseremonien i Bergen i 1247 minst atten år seinare, og tre år etter at Kristin Håkonsdotter døydde i Spania.'Eg går også ut frå at han (Sturla) ikkje makta å skrive heile soga på eit par-tre veker. Arbeidet hans varte mest sannsynleg nokre år, slik at sluttstrek for soga om Håkon Håkonsson kan hende ikkje vart sett før nærare året 1270.Nok om det - det er på tide at vi igjen rettar søkjelyset på det faktum at ei Kristin vart titulert som frue i 1247. Leiv Magne hevdar som kjent at fru Kristin er identisk med kong Håkon si ektefødde dotter Kristin. Dersom vi no føreset at Leiv Magne har rett (utan at eg dermed seier at han faktisk har dét), så vert spørsmålet mitt: KVEN var eketmannen hennar? Kva heiter han? Kva var han for noko, tilhøyrde vel dåtidas aristokrati, eller kanskje han var ein utanlandsk prins? Leiv Magne må då ha gjort seg nokre tankar om _kven_ han er.Eg har tidlegare hevda at dersom han finst, så ville han høgst sannsynleg vera til stade i Bergen i 1247 samband med kroningsseremonien og den påfølgjande festen, - dette har eg argumentert for i innlegga 65 og 70, og etter beste evne gjort greie for i innlegg 88.Så difor - kven er han? For å seia det litt militært: Namn og tittel, takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Det er nok Kristin Håkonsdatter som er presentert som Fru Kristin ved kroninga. Det er ingen grunn til å konstruera inn fleire Fru Kristin, vi kan bruka den Kristin som visseleg må ha vore tilstades. Plasseringa av henne mellom ei dronningmor og kong HH si uektefødde dotter er identifikasjon god nok. Hadde den ektefødde kongsdottra Kristin ikkje vore tilstades ved faren si kroning, hadde det nok vorte fyldig omtala i kjeldene kva grunnen til det var. Småbroren Junker Magnus er nemnd mellom Knut Jarl Håkonsson og Sigurd Kongsson av dei høvdingane som var tilstades ved kroninga, slik at å trylle bort Kristin Håkonsdatter blir..ja..meiningslaust. Om Kristin var gift i 1247 er usikkert, slik at å peika ut ein ektemann på det tidspunktet vert ei stor utfordring. Ei utfordring eg ikkje pr dd vil gi verken namn eller tittel til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Løberg

Plasseringa mellom dronningmora og fru Cecilia er slett ikke identifikasjon god nok, jfr hva jeg skriver om rangordninger i (69) og min påvisning av din råbløff i (78). At kongebarna var tilstede ved kroninga er ikke det samme som at de fikk sitte blant fiffen under festen etterpå. Er dette alt du har å komme med av bevis, må konklusjonen være at du ikke har bevist en ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Det eg hevdar er faktisk gjeldande forskingsstatus for kven denne Fru Kristin var under kroninga av hennar far, Kong Håkon Håkonsson. Ikkje meir, men heller ikkje mindre !Lars hevdar ein heilt annan ståstad enn den allmenne oppfatninga ang. denne Fru Kristin, slik at all bevisbyrde sjølvsagt ligg på Lars. Der er det faktisk ingen rom for tvil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Leiv Magne:Ved å hevde at det ikke er rom for tvil, så er du dessverre alt for kategorisk. Det er nettopp det det er, nemlig rom for tvil.At utgiverne av sagateksten ikke har utøvd tilstrekkelig kildekritisk metode, fritar ikke alle som kommer i etterhånd fra å gjøre nettopp det.Så lenge denne 'fru Kristin' ikke er oppgitt med noe patronym, så må man faktisk argumentere for hvorfor man mener at hun skal identfisere med den ene eller den andre.Mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Leiv Magne Apelseth

Are, eg har i dei føregåande innlegga mine argumentert rimeleg greitt for at det ikkje var andre Kristin til stades blant dei fyrstelege på kroninga i 1247 enn nettopp Kristin Håkonsdatter. For at det i det heile skal vera noko vits å behandla andre Fru Kristin ved kroninga, må det i det minste ligge til grunn ein minimum av moglegheit for at det kan ha vore andre Fru Kristin til stades enn Kristin Håkonsdatter, For nettopp denne Kristin kvinna er det ikkje er nokon grunn til å tvila på faktisk var tilstades og deltakande på denne, for faren hennar, mest prestisjefylte dagen som konge. Denne kroninga var eksepsjonell, og å ekskludera den ektefødde kongsdottra for å gi rom for konstruksjonar er eg ikkje med på. Då må Lars hoste opp eit truverdig alternativ, og det har han ikkje makta til no. Dessutan Are, hadde det vore to så høgbyrdige Kristin kvinner tilstades at dei nærast kunne blitt sitjande ved sia av kvarandre, ville truleg nettopp patronym, kongsdotter eller liknande blitt brukt for å skilja dei. Dette er ikkje gjort, og det er enda eit indisium for å avvisa at andre Kristin enn kongsdottra var tilstades.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.