[#61241] 8 år Tugthuus for leiermål?

[Gjest Tom Larsen]

Her er bildene fra protokollen Helene og Teoline

[Gjest Tom Larsen]

Her kommer Teoline

[Gjest Astrid K. Natvig]

Stor takk til Tom Larsen som har kommet med protokollene som angår både Helene og Toline (så opplysningene om henne i bygdeboka var nok riktige). MEN er det noen som kan 'oversette' det som står vedr. 570, Helene, og 548, Toline. Må innrømme at jeg håper på hjelp,vennlig hilsen Astrid.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Hei Astrid!Her er Helenes meritter:Lemmerne som ere Indsatte.Helene Steffensdaattr indkom med Dom fra Lier 1748 den 18 octr, fordi hun haver aflet 3 uægte Børn, og skal straffes i Tugthuuset i 8 aar. I Lier haver hun aflet det sidste barn med en ægtemand. Efter sogne Præstens hr. Gierdrums anmeldelse, er hun en Vagant. Hun haver opholdt sig en tidlang i Modom. Hun skal aldrig have søgt guds huus, mindre herrens Bord. See pag: 693Deres Udkomst eller Død.Hendes tid Expirerer den 18 oct: 1756. Efter Idelig nogle timmers ugentlige undervisning i skolen og paa Kirken blev hun Confirmeret 1751[?] den 18 April. Rømte om Natten til d. 8. aug 1755, da hun var paa blege vollen, effter Bjørnstads anmeldelse af 8. aug: 1755.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Om Toline:Toline Gulbrandsdaatter af Lier, indkom med Dom 1748 den 31 Julj, fordi hun haver levet udj et hoeragtigt og forargeligt lefnet med en egtemand, med hvilken hun og haver været borte af Bøigden; der foruden haver hendes forrige mands moder beskyldt hende for u-troskab i sin tienniste. Efter Commissionens beslutning af 5 aug: 1748, skal hun være i tugthuuset 2 aar.Hendes tid Expirerer 1750 den 5 aug:-rømte 1748, d. 8 December see videre om hendes [?] p. 269[?] ved Z[...] [...]daatter og [...] [...]daatter af Scheen.Kanskje er det nokon andre som kan tyde resten..

[Gjest Astrid K. Natvig]

Tusen takk, Gunnar. Tydeligvis 'freske fruentimre', dette! Helene rømte nok tilbake til Lier, jfr. dåpen til hennes sønn, 12. april 1757, - rart at hun ikke måtte tilbake for å sone resten... Hva gjelder Toline, så synes jeg det forsatt er 'urettferdig' at min tipp, den omtalte egtemanden, som riktignok var soldat, slapp så billig unna, hvis en skal tro alt som står, da. Den 'uægte' sønnen hun fikk med Knut Steffensen (NB: ikke i slekt med Helene, selv om det unektelig er pussig med samme farsnavn), Lars, ble begravd i desember 1748, så kanskje hun rømte for å komme hjem til det syke/døde barnet.Astrid

[Gjest Tom Larsen]

Hei Astridser av teksten her at begge har en forsettelse,(s.693,296,)jeg skal på arkivet igjen på fredag da kan jeg se etter resten,Tom

[Gjest Bjørn Skogli]

I et tidligere innlegg i dette forumet, der en innsender uttrykte undring over tilsynelatende forskjellsbehandlig av moren og hhv. militær far ved sk. leiemål, ble det anført til forsvar for forskjellsbehandlingen at dette gjaldt den sivile reaksjonen. For faren kom militær straffelov til anvendelse. Kan noen bekrefte dette, og evt. opplyse hvor dokumentasjon kan finnes?Bjørn

[Gjest Tom Larsen]

Hei AstridHer kommer resten av teksten på Helene, side 693,711,716.Tom

[Gjest Tom Larsen]

side 711

[Gjest Tom Larsen]

side 716

[Gjest Tom Larsen]

Her kommer resten om TolineTom

[Gjest Astrid K. Natvig]

Atter en gang: tusen takk, Tom! Så vidt jeg kan skjønne, rakk Helene å bli gravid før hun ble 'fakket' og satt inn igjen, samt at sønnen hun fikk på Tugthuset, Knud, må være identisk med ham, navnløse, som blir begravd i 1757 i Lier. MEN jeg skjønner ikke alt som står, og da særlig i forbindelse med Tolline, så hvis det er noen som kan oversette, hadde det vært veldig fint!Bjørn i innlegg 33 spør etter dokumentasjon på hvorfor soldater slapp så billig unna - jeg er også spent....Astrid

[Gjest Knut H Nebell]

Svar på innlegg (33): Sitert herfra, http://home.online.no/~fndbred/barnef.htmMen moral-normene i samfunnet har skiftet opp gjennom tidene. I riktig gamle dager var man ikke så nøye med om foreldrene var gifte. De gamle viking-konger hadde sine 'friller' som de avlet barn med i hopetall. Men etter innføringen av reformasjonen i 1537, begynte tingene å endre seg. Og særlig i pietismens storhetstid på 1700-tallet, ble det riktig ille å være avlet av foreldre som ikke var formelt gift - ja, som ikke var gift da barnet ble unnfanget.'Leiermål' ble det kalt når noen fikk barn sammen uten å være gift. Dette ble svært tidlig gjort straffbart ved regelsett og seinere gjennom Kong Christian 5. Norske Lov av 15. april 1687. Det ble dessuten straffbart å være blitt besvangret før ekteskap var formelt inngått. Dersom et barn ble født før det var gått ni måneder etter et formelt giftermål, skulle foreldrene betale 'ekteskaps-bøter'. Og ingen tok hensyn til om barnet var født 'i rute' eller for tidlig.(Her bør det tilføyes at 'Kongen i København' sjølsagt var unntatt fra slike restriksjoner. Som regel ble det akseptert at Christian'ene og Frederik'ene hadde sine elskerinner som de avlet barn med. Og disse barna - i hvert fall guttene - ble høyt aktet. De fikk sågar adels-titler og felles 'etternavn': Gyldenløve.)For vanlige folk var det dessuten straffbart å avle barn, dersom de elskende var i nær slekt med hverandre. Her varierte det opp gjennom tidene hvor nært dette slektskapet kunne være. På det strengeste var det forbudt for femmenninger og nærere slektninger å få barn sammen. Men etter hvert fant kongene ut at det på dette området lå en liten økonomisk 'gullgruve' - og kongene trengte alltid penger. Derfor ble det med tiden mulig å søke Kongen om ekteskap helt ned på søskenbarn-nivå - mot å betale en avgift. Dermed ble 'moralen' gjort til et spørsmål om penger.Og så lenge Kongen hadde gitt sitt 'brev' på at et ekteskap var i orden - og avgifter var betalt, ja, da var det fritt fram å avle barn. Men de stakkars 'syndige' sjeler som ikke hadde 'Kongens brev', de lå dårlig an. Da slo loven og 'moralen' til for fullt når den fikk sjanse til det. Og straffe-bestemmelsene i Norge på området 'utukt', var blant de strengeste i Europa - og i flere tilfeller groteske.Dersom de skyldige i leiermål var beslektet eller besvogret i andre, i andre og tredje, eller i tredje like ledd, skulle de bøte av 'sin ytterste formue'. Det betød at Kongen beslagla alt de eide. Dessuten skulle de forvises til fiskerleiene nordpå, eller til bergverkene sørpå (på den måten fikk man billig arbeidskraft både til Finnmark, på Røros og Kongsberg). Gjentakelse av slik forbrytelse skulle uten nåde gi dødsstraff.Men alle var ikke 'like for loven'. Dersom en fornem manns enke eller datter hadde 'latt seg beligge', kunne hennes verge beslaglegge hennes midler og la henne sette i fengsel på livstid ved første gangs forseelse.På den andre siden av skalaen fant man soldater, båtsmenn og innrullerte matroser. De var fritatt for straff ved første gangs forseelse, fordi det var stort behov for dem i det militære. Derfor påtok disse seg ofte falskt et farsskap - mot god betaling. Men denne muligheten var myndighetene klar over og innførte en straff på 3 måneders festnings-arbeid for slikt - dersom det ble oppdaget.Kirken ble direkte underlagt Kongen etter reformasjonen. Dermed ble det prestenes jobb å forklare at det strenge lovverket også hadde religiøs forankring. Og prestenes forklaring var grei: Dersom en begått synd ikke ble sonet her i livet, selv om den medførte dødsstraff, så var den evige fortapelse sikret. Hvis man derimot led straffen her, så ble saligheten viss.Mvh Knut

[Gjest Astrid K. Natvig]

Tusen takk for ypperlig 'bakgrunnsmateriale', Knut, inkl. svaret på hvorfor soldaten Knud slapp unna straff. At det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen hattemaker, får vi virkelig demonstrert her.....vennlig hilsen Astrid

[Gjest Astrid Karin Natvig]

Tar opp igjen denne saken og lurer på om det er noen skarpøyde 'der ute' som kan tyde det som står om Tolline Gulbrandsdatter fra Lier i innlegg 37,mvh. Astrid

[Gjest Per B. Lilje]

Jeg kan ikke dy meg for å sitere et gullkorn fra Tingbokprosjektet, nærmere bestemt referat fra en rettsak i Kvitseid 27. februar 1789 (Tingbok for Øvre Telemarken Fogderi), der Ola Torsen og Gjeddaug Tormodsdatter begge ble dømt til 8 dager på vann og brød for leiermål (denne fogden virker da forholdsvis forståelsesfull):'Hr. Justiceraad og Foged Cloumann lod ved sin Fuldmegtig Sr. Jølsen andmelde at han til dette Ting har ladet indkalde gift Mand Ole Torsen Strand for begaaet Leiermaal med Quindemennesket Gedof Tormoesdatter, derfor at udrede dobbelte Leiermaalsbøde, yderste Formue og Sagens omkostninger, eller Tugthusstraf for samme forsaavidt Quindemennesket angaaer som for samme Forseelse er indstævnet.Indstævnte Ole Torsen møtte for Retten og svarede, at forrige Aars Høst da Stener Olsen havde Bryllup paa Biaaland, var indstævnte saa ulykkelig at være ved Brylluppet som Tambur, hvor han blev lidt lystig; og da han kom hjem blev han fra lystig vellystig, og da Tøsen som var der at arbeide kom ham imøde, blev han ulykkelig ved hende, skjøndt Gierningen i det virkelige lykkedes, og da han selv var 63 Aar gammel og endnu ikke ganske avlægs, mens hans gamle Kone 78 Aar gammel, saa gik Naturen over Optugtelsen for ham.'