Gå til innhold
Arkivverket

[#64280] Odelsjordebøker fra 1600-tallet


Gjest Tore H Vigerust
 Del

Recommended Posts

Gjest Tore H Vigerust

Det har tidligere vært et prosjekt eller en arbeidsgruppe som arbeidet med utgivelse av en del odelsjordebøker fra 1600-tallet, særlig fra fogderiene i nåv. Vestfold og Buskerud. Hvordan går det med tiltaket ?Jeg har avskrevet noen odelsjordebøker fra Gudbrandsdalens fogderi (1615 og 1624), Oslo (1625) og Hedemarken og Østerdalen (1615 og 1624). Disse avskriftene er tilgjengelig i Digitalpensjonatet - velg 'Databaseveljar' i menyrekken ovenfor og deretter velg 'Jordebok' el.lign. av kildekategoriene.Er det noen som kunen tenke seg å få lagt ut i Digitalarkivet / Digitalpensjonatet andre odelsjordebøker fra 1600-tallet ? - for eksempel fra Vestlandet ? Det er underlig at interessen for utgivelsen av odelsjordebøker er et østlandsfenomen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Tore:Jeg regner med at spørsmålet ditt mht Vestfold og Buskerud er dels retorisk, da vi jo har snakket om dette for en kort stund siden. :-)Faktum er at Stattholderskabets odelsjordebok 1624 for de respektive fogderier i det nåværende Vestfold og Buskerud ble skrevet av høsten 2001, og deretter er de fleste av disse korrekturlest. Arbeidsgruppen bestående av undertegnede, T. Steen-Karlsen, K. Hunskaar (for Vestfold), og J.P.O. Nielsen, J.F. L. Engedahl, E. J. Bjune, T.J. Løwe og Th. Solberg (for Buskerud) består fortsatt, og selv om det er en stund siden vi hadde et felles møte (august 2002), så er det grunn til å anta at prosjektet kan videreføres med tanke på publisering i løpet av relativt kort tid.Sist fremgang i prosjektet er at endel identifisering av en rekke gårder i Buskerud-materialet ble foretatt av undertegnede vinteren 2008. Poengent med en slik utgivelse (kildetro) er at man får til gode navne- og stedsregistre. Dette kan være litt krevende, men er i aller høyeste gra gjennomførbart.Tanken er at ved å få ut bøkene for Vestfold og Buskerud, så vil det være et sammenhengende belte fra grensen mot Stavanger opp til grensen til Akershus som er helt dekket. Hva angår Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge, så må man håpe at det etterhvert kommer til noen som er villige til å bedrive en smule seriøst grunnforskningsarbeide. I det minste kunne foreta avskrifter med tanke på publisering.Kanskje man vil finne frem til den rette kombinasjon av kompetanse, vilje og finansieringsevne etterhvert. Hvem vet?Kan ikke Finn ta på seg å lede et slik arbeid for Møre og Romsdal og trønderfylkene?Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Lurer på om eg har misforstått Tore sitt spørsmål. Eg trudde han nettopp hadde avsluttet en jobb (for det offentlege) med å skrive av nokre odelsjordebøker for deler av Austlandet og at at han var klar for nye oppdrag. Slik er det når optimismen tek overhand.Eg har i sin tid skrive av odelsskattemanntalet for 1624/1626 for Nordmøre. Manntalet var også søkbart på gard og personar. I dag finst det berre nokre papirkopiar att av dette. Eg er redd det endå blir nokre år før eg kan ta opp igjen slikt arbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Takk fro oppklaring, Are, jo, det var noe retorisk ment, men jeg synes flere burde gjøres kjent med vår samtale, så derfor denne tråden.Finn, grunnen til at jeg ikke i første innlegg nevnte Nordnorge, er at jeg - kanskje uriktig - antok at interessen der var like lav som i Trøndelag, og at hvis ingen ting ble utgitt for Vestlandet ville helt sikkert ingen ting utgis for de nordlige strøkene heller. Jeg håper jeg tar feil.Hvem gir seg i kast med Vestlandet, Trøndelag og Nordlandene ? Mine egne fremtidsplaner i denne lei, er de båhusleske . .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Finn, det er riktig at jeg har avsluttet en jobb med disse jordebøkene (som er listen ovenfor pluss noen jordebøker til, bla odelsjordebok for Gudbrandsdalen 1657), men denne jobben er ikke utført på oppdrag av det offentlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfrid Mæland

Hei Tore,Er oversikten på lokalhistoriewiki komplett, slik at det som gjelder 'mitt' område er dette: Sunnhordland 1624 (RA Stattholderarkivet D IX 11).Sunnhordland med Bergen by 1624 (RA Stattholderarkivet D IX 11).Sogn 1624 (RA Stattholderarkivet D IX 11). Hardanger 1624 (RA Stattholderarkivet D IX 11).Sunnfjord 1624 (RA Stattholderarkivet D IX 11).Nordfjord 1624 (RA Stattholderarkivet D IX 11).Sunnmøre 1624 (RA Stattholderarkivet D IX 11).Nordhordland med Voss 1624 mangler.Sunnhordland 1626 (RA Stattholderarkivet D IX 12).Nordhordland med Voss 1626 med vedlegg 1627 (RA Stattholderarkivet D IX 12).Sogn 1626 (RA Stattholderarkivet D IX 12). Hardanger 1626 (RA Stattholderarkivet D IX 12). Sunnfjord 1626 (RA Stattholderarkivet D IX 12).Nordfjord 1626 (RA Stattholderarkivet D IX 12). Sunnmøre 1626 (RA Stattholderarkivet D IX 12).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

nei, Ivar, for det første dreier det seg ikke om odelsjordebøker, men krongodsjordebøker mm (allmene jordebøker, som B J Dale skriver), for det andre er det ikke avskrifter, men bearbeidelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

jeg har også avskrevet og publisert her på DA/DP krongodsjordebøkene (eller de allmene jordebøkene) fra Gudbrandsdalen 1624-25 og Hedemarken og Østerdalen 1624-25. De finnes også ved å velge 'Databaseveljar og så veløge kildekategori jordebøker. Men disse jordebøkene er altså ikke odelsjordebøker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ivar S. Ertesvåg

(11) ok - eg oversåg den detaljen. Skilnaden synest vere at i Odelsjordeboka er berre brukarar av odelsgods (og bruka deira) er med, medan den allmenne har med alle eigedomane (med brukarar, skyld og eigarar).Det er vel ein gradvis overgang frå 'avskrift' til 'bearbeiding'. Dine avskrifter er heller ikkje fullstendig bokstavtru (arabiske tal, utskriving av forkortingar, m.m.).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

enig i det siste, men mine avskrifter er bokstavrette, det er ikke Bjørns,grunnen til at forkortelser utfylles med kursivtekst, er at mange yngre (og aller uarfarne) brukere ikke forstår forkortelsene, og når de utfylles, forebygger en alle spørsmålene som ellers florerer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

det er jeg også enig i, hvis man holder slektsforskningen utenfor; for de allmenne jordebøkene er sentrale til kartlegging av bygdenes jordbrukshistorie, gårdsnavn, ødegårder, eierforhold, landskyldutvikling og mye mere;men for slektsforskningen gir ikke de allmenne jordebøkene kunnskap som ellers ikke kan finnes i lensregnskapene (når vi ser bort fra landskyldstørrelser), 'odelsbøkene derimot, gir eieropplysninger av odelsgods som ellers ikke er nedfelt i andre kildeserier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Lokalwikipediaens artikkel om odelsjordebøker er oppdatert, LenkeJeg har ikke registrert så mange som er interessert i å utgi flere odelsjordebøker, men kan opplyse at det er foretatt sonderinger for å arrangere et seminer (i vinter) om utgivelse av odelsjordebøker for dem som arbeider med slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Arne Fauske

Tore: Er du sikker på at Odelsjordeboka for Sunnmøre i D IX 12 er frå 1626? Eg har kopi av ei odelsjordebok i D IX 12, b7. Men denne er frå 1624.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arvid Andersen

Jeg har skrivet av skattemanntallet 1610 for Mandals Len og odelsmanntallet 1624 for Mandals len og holder just nå på med skattemanntallet 1647 for Mandals len. Det siste tar imidlertid mye tid etter som jeg gjerne vil kontrollere forekomsten i de tidligere manntallene. Det hender at samme person forekommer både 1610, 1624 og i 1647 og det er den kontrollen som tar tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Som det fremgår av oversikten i lokalhistoriewiki (se lenke i innlegg 17) er odelsmanntallet fra Mandal len 1624 allerede publisert som bok. Det samme gjelder faktisk skattemanntallet 1647, såfremt det er snakk o kontribusjonsmanntallet, som er publisert i kildeserien Skattematrikkelen 1647 (utgitt av NLI). Du har altså lykkes i å starte avskrivingsarbeide av to kilder som allerede er avskrevet og utgitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arvid Andersen

Jeg kanskje burde ha skrivet at det jeg gjør er at jeg registrerer de nevnte kildene fra 1610, 1624 og 1647 i digital søkbar form i en database. Materialet kan etter overføring til digitalt media skrives ut hver for seg eller sammnehengende for samme gård over en tidsperiode, ekslempelvis 1591 til 1647. Håper dette gir et noe tydligere bilde enn det jeg forsøkte framføre i inlegg 21. Vennlig hilsen Arvid

bilete5928.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Til (18 og (19)Eg har også ein kopi av ei jordebok for Sunnmøre. Den er frå 1626 og er merka: Statholderarkivet D IX 5 og utgjer 171 sider. I originalteksta står det at det er 'En Rigtig Jordebog som epter øffrighedens Befaling er taget på alle di gaarder och strandseder som her findis udi Sundmørs Lehn. Dette er med andre ord inga odelsjordebok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.