[#64280] Odelsjordebøker fra 1600-tallet

[Gjest André Martinsen]

Jeg anser det som givende og fremgangsrikt for (nord)norsk slekts- og gårdshistorie, så NSF får motta avskriften aldeles vederlagsfritt. I avtalen skal der dog være klausul om at avskriften ikke kan trykkes eller utgies i trykket form.Det må påpekes at min erhvervelse av kildetilfanget først og fremst skyldes at det behøves til eget bruk; det er altså å anse som et privat prosjekt. Oppstartsdato og antatt varighet for prosjektet er uvisst. Du slipper derfor å stå og trippe forventningsfullt foran NSFs postkasse hver morgen, for det kan ta både år og dage før avskriften ankommer.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Det er klart at hvis NSF får kildetekster på disse betingelsene, vil de takke ja til innholdet og fullt ut overholde betingelsene.Du burde også vudere å sende inn kildetekstene for publisering i Digitalpensjonatet, der også en del av mine jordebokstekster er lagt ut.For ordens skyld må jeg påpeke at NSFs database for odelsjord kun er på det eksperimentelle stadiet og er (ennå) ikke engang formelt vedtatt opprettet av styret.

[Gjest Tore H Vigerust]

NSF har ennå ikke tatt stilling til en utgivelse av odelsjordebøker på trykk. Ei heller er det opprettet noen (demoversjon av en) database på grunnlag av odelsjordebøkene. Sånn sett kan en si at utgivelsen av odelsjordebøker står i grøfta.

[Gjest Finn Oldervik]

Det er jo synd om dette prosjektet skal stranda. Eg vil tru at desse odelsjordebøkene er av dei viktigaste attståande kjeldene for 15 og 1600-talsgenealogi. Med attståande meinar eg kjelder som er vanskeleg tilgjengeleg for ålmenta.

[Gjest Olav Bonesmo]

Jeg er en av de glade amatører som bruker en masse tid på å grave i originaldokumenter fra 1600 tallet for å spore egen slekt. Det siste prosjektet er på linje med det foreliggende debattemaet - nemlig å dokumentere sammenhengen mellom eier/bruker på gårder i Romsdal otting mellom 1620 og 1735.Resultatet av arbeidet kan interessere flere, men jeg har en vesentlig innvending mot å gjøre stoffet alminnelig tilgjengelig, og det er kvalitetssikringen.Min evne til å lese gotisk 1600 tallskrift er begrenset, og det vil være feil i produktet. For mitt formål er det til å leve med, men jeg vil ikke gi fra meg stoff som kan lede andre brukere på ville veier mht. til å spore egen slekt, eller enda verre, bli ukritisk benyttet i bygdeboksammenheng.Hvis en kunne få til en løsning hvor amatørarbeid tilsvarende mitt kunne bli korrekturlest av kompetente tydere av gotisk skrift ville en ihvertfall kunne gjøre seg nytte av tidsbruken som er lagt i å innhente og systematisere stoffet fra originaldokumentene, slik at flere kunne gjøre seg nytte av stoffet.Jeg er klar over at slik korrekturlesning er meget tidkrevende, men det er tross alt store deler av stoffet som er plankekjøring, slik at kontrollen vil bli begrenset til enkelte bruk/personer. Det var relativt stabile forhold på såvel eier- som driversiden, så når en nøtt er knekket så går det et antall år før neste problem måtte dukke opp.Jeg inviterer med dette dere erfarne 1600 talls arbeidere til å komme med ideer til kvalitetssikring av amatørarbeid som kan bidra til å få fram mer av det store datagrunnlaget som finnes fra denne tiden.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er ikke noe problem med å skaffe deg korrekturhjelp til odelsjordebøkene, såfremt målet er en trykt utgivelse. Det vi søker etter nå, er en utgiver for odelsjordebøkene, jf innlegg 27, som omtaler et seminar om saken 2/9 2009, og innlegg 48, som vuiser til en artikkel i Genealogen (skrevet etter seminaret). På den andre siden, vil jeg gjør eoppmerksom på at det er stor uenighet om odelsjordebøkene egner seg for trykt utgivelse, og at mange ivrer for en databaseløsning på internettet.

[Gjest Olav Bonesmo]

At slik korrekturhjelp er tilgjengelig er glimrende og jeg tar gjerne imot adressen til den som gir slik bistand, da det for meg er uinteressant om produktet kommer på papir eller på skjerm.At slik bistand skal være avhengig av presentasjonsform synes jeg er synd, da det naturligvis begrenser tilgjengeligheten, men i nøden spiser fanden fluer og drikker solarolje dertil....

[Gjest Tore H Vigerust]

Da det ennå ikke er etablert en utgiver for en slik nevnt kildeutgave på trykk, finnes det heller ingen som kan stå til disposisjon som korrekturleser. Etter det jeg vet. Men kanskje andre vet mere enn meg om denne saken !

[Gjest Tore H Vigerust]

Det er imidlertid mange som har ivret for en internettpublisering av odelsjordebøkene, helst i en form for database. Alle disse bør nå kunne samordne seg om å skaffe frem korrekturlesere - og drive frem den digitale publiseringen av en kildeutgave mange ønsker seg.

[Gjest Rune Nedrud]

NSF har planer om å etablere en slik database for odelsjordebøkene, og vil gjøre dette i forbindelse med oppretting av nye websider for foreningen. Disse sidene vil antakelig bli publisert i aller nærmeste fremtid, det vil si før jul 2010.

[Gjest Arnfinn Kjelland]

Og da håper jeg at NSF tenker nøye igjennom _strukturen_ for en slik database, slik at den kan anvendes også for andre forskingsformål enn de reint genealogiske. Da tenker jeg spesielt på eiendomshistoria.

[Gjest Rune Nedrud]

NSF vil sette sammen en gruppe som i størst mulig grad vil søke å gjøre databasen brukbar for flere formål.Eiendomshistorien er også viktig for den genealogiske gruppen av brukere, og det vil være av avgjørende betydning at databasen blir konstruert på en slik måte at flest mulig vil få nytte.

[Gjest André Martinsen]

Jeg har gjentatte ganger siden 2009 ønsket å begynne med arbeidet som jeg har nevnt og 'påtatt meg' ovenfor, men viktigere ting har skjøvet dette i bakgrunnen.Desember byr på god tid - og dermed en ny mulighet til å gjøre noe med denne odelsjordeboken. Jeg skal sende en bestilling til Riksarkivet.'Dette til underretning.'

[Gjest Geir Thorud]

En database vil være meget kjærkommen. Men i påvente av den burde man prioritere å publisere en beskrivelse av felter i databasen (et skjema), eller rettere, de felter som en registrator vil ha til disposisjon. Da kan folk sette i gang med registrering i f.eks et regneark uten å vente på basen.Skjemaet må være såpass gjennomtenkt at de kan brukes gjennom hele den aktuelle perioden. Jeg kan etter fattig evne, og hvis helsa holder, forsøke å hjelpe med den tekniske siden av en slik skjema utforming, hvis det er behov. Og det burde vel ikke skorte på kompetanse på innhold i mantallene hos andre.Skjemaet må ledsages av regler for hvordan informasjonen skal registreres.

[Gjest Rune Nedrud]

NSF vil ta fatt på et slikt arbeid rett over nyttår. Det vil da være naturlig å sette sammen en gruppe som ser på premissene for en slik database, og i størst mulig grad besørger at den er anvendelig på flere bruksområder.

[Gjest Arne Vigerust]

Kjære venner og debatanter av Tore.... Det er med stor sorg jeg som hans bror må meddele dere alle som leser denne tråden at min bror er død. Tore døde søndag 31.10, 55 år gammel. Vi i familien har ikke de kunnskaper som trengs for å videreføre diskusjonene her, men vil selvsagt i sammarbeide med dere stille alt materiell til disposisjon for videre forskning. Vi mener dette vil være helt i Tores ånd og ønske... Vi vet at Tores omfattende bok- og dokumentsamling vil være av stor interesse og nytte, men vi trenger dere alles hjelp til å finne frem .. Samlingen hans er jo enorm, så noe lett arbeide blir dette ikke for oss i familien alene, da vi er amatører på dette området.Ønsker dere direkte kontakt kan jeg nås på. avigerus@online.no eller mobil. 9011 0783Tore bisettes i Eidanger kirke på fredag den 5.11 kl. 13.00 Det vil senere være en urnenedleggelse på familiegraven på Eidager kirkegård.Familien ønsker å holde en minnestund i Oslo for alle de som ønsker å delta, men vil komme tilbake med tid og sted. Vi håper å kunne få til noe på Hovedøya, Tores hjertebarn - Klosterbiblioteket. Vi mottar gjerne alternative forslag og drahjelp med stor takknemlighet!Venner og debatanter av Tore, på vegne av familien.... Takker jeg og ønsker dere alle en fredfull tid.Arne Vigerust

[Gjest Rune Nedrud]

Hei Arne (66):Jeg har sendt til deg en epost privat. Når du leser den, ta gjerne kontakt med meg.Rune Nedrud formann Norsk Slektshistorisk Forening

[Gjest Sigmund Hope]

Eg har nokre spørsmål kring kva det faktisk betyr at ein gard eller gardbrukar er oppført i odelsjordebøkene.Tyder det at vedkomande då har odel på garden, eller har ein og inkludert personar som eig odelsjord på rek, men som sjølv endå ikkje har opparbeida seg odel på?Eg har sett at det er områder der det er få gardbrukarar registrert i 1615, men der ein har relativt mange registrert i 1624. Tyder dette det er fleire gårdar som har vorten rekna for odelsjord, eller er det skilnadar i kor nøye ein var i registreringa?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det er mitt inntrykk at odelsskatten 1624 er mer fullstendig enn 1615, men at det også i 1624 kan være mangler. I hvert fall har jeg funnet flere eksempler på at bønder har blitt bøtelagt fordi de ikke oppga alt odelsgodset sitt i 1624, eller at de ikke oppga noe som helst (altså at de mangler i 1624).En annen ting er at 'odelsskatten' 1624 også omfattet annet gods som ikke var odel, og noen områder har spesifisert dette tydelig, andre ikke. For eksempel finner man både pantegods, gavegods og giftingsgods oppført for enkelte områder, i tillegg til odelsgods. Andre steder står det kanskje bare om det dreide seg om pant eller odel.En ting man i hvert fall må være oppmerksom på i senere skattelister utover 1600-tallet: I 'odelsskatten' er det gjerne oppført alt hva bonden eide, ikke bare det som var odel - kanskje eide ikke bonden odelsgods i den rette betydningen av ordet i det hele tatt. Men i hvert fall i 1624 må man anta at det finnes mye odelsgods, særlig i de områdene der det er spesifisert hva som er hva.

[Gjest Sigmund Hope]

Eg har fått kopi av odelsjordebøkene for Standvik skipreie i Sunnhordland frå Riksarkivet og lagt dei ut her (http://folk.ntnu.no/sigmundm/eit.jsp).Eg kjem ikkje til våga å legga ut eige forsøk på transkibering, men dersom nokon meir kyndige tek på seg jobben, kan eg godt legga ut transkripsjonen.