[#65013] 'Rare' yrkestitler.

[Gjest Kjell Lauritzen]

Når man driver og blar i disse gamle protokollsidene, må man jo undre seg litt over alle de underlige yrkestitler som folk hadde for endel decennier siden, og som nå for lengst er ute or soga. Da jeg forleden bladde meg gjennom fødselssidene fra Rikshospitalet 1910 - 11, noterte jeg for moro skyld endel av de mest 'ekstreme', og presenterer disse her: Etikettpaasætterske, Jærnhøvler, Kopierske, Smørbrødjomfru, Maanedspike, Brustapper, Mascuce (?), Kvægholder, Badetjener, Billettrykker, Postledsager, Lokomotivpudser, Forgylder, Posearbeider, Possementmaker, Kjødsjauer, Kjødbærerske, Kolorererske, Paalæggerske, Buelampevogter, Korkeskjærer, Opslager, Børstebinderske, Sæpekemiker, Sølvpolererske, Lygtetænder. Dessuten var det flere som titulerte seg som 'farmer', det lød kanskje litt finere enn gårdbruker ? Flere 'rare' yrkestitler ønskes !

[Gjest Reidar Oddløkken]

Hva er en 'Mascuce'? Reidar

[Gjest Kjell Lauritzen]

Ja, ikke vet jeg. Men det står faktisk så (fødsel nr 989/1910 Rikshospitalet.) Når det gjelder possementmaker, så er det en som jobber med å framstille possementer, som er border, frynser. Kanskje det er her uttrykket 'frynsegoder' har oppstått ?

[Gjest Kjell Lauritzen]

Ja, ikke vet jeg. Men det står faktisk så (fødsel nr 989/1910 Rikshospitalet.) Når det gjelder possementmaker, så er det en som jobber med å framstille possementer, som er border, frynser. Kanskje det er her uttrykket 'frynsegoder' har oppstått ?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ja, kanskje det Kjell, for det ordet må vel også ha et opphav, men 'mascuce':-)? Reidar

[Gjest André Martinsen]

Mascuce, det kunne kanskje være en massøse?

[Gjest Kjell Lauritzen]

Ja, jeg har også vært inne på tanken at det er ment 'masseuse', men håndskriften er veldig tydelig og klar her. (Jeg oppga dessverre feil årstall: det skal være fødsel nr 989 i året 1909, Rikshospitalet.)

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(1) Du finn mange 'rare' yrkestitlar om du ser i jobbannonser i dag, t.d. på www.finn.no/jobb .Dei fleste av dei 'ekstreme' du listar opp, fortel berre kva dei faktisk gjer. Nokre av dei finst vel framleis - anten her i landet, kanskje med ny stillingstittel, eller i eit fattigare land.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Jeg leste ett eller annet sted om en som var stykjunker, og jeg tror det har noe med militæret å gjøre. I 1790 var Trond Jonsen Skjesol i Åsen(bror av en formor i Frostens prestegjeld) i 1790 grenader, og det var det samme som en yrkessoldat som var trenet til å kaste granater. Min forfar Tore Arntsen Berg fra Frosta var dragon da han ble gift i 1790, og det var vel også en tittel innen militæret. Det hadde noe med hester og ridende militær å gjøre.

[Gjest Anne Lise Hovdal]

Tore Arntsen Berg ble gift i Stjørdal 29.05.1792 og ikke i 1790, men det har jo ikke betydning i denne sammenhengen da.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Også på gravstener kan man påtreffe pussige titler, som den svært aldersstegne 'faregutt' jeg så en gang. Hva gjorde en faregutt?

[Gjest André Martinsen]

Jeg mener at alle disse stillingsbetegnelsene var et uttrykk for yrkesstolthet, og kanskje var overpakkemesteren ikke så lite ærgjerrig. Andre vil kanskje innvende at det var rent jåleri, slik som mange av dagens titler:«Marve Fleksnes likte ikke å ha tittelen sjauer, og presenterte seg dermed som lagerkonsulent og lageringeniør. De siste årene har også mange andre yrkesgrupper fått nye, og mer spennende titler. Hvorfor være vaskehjelp når du kan være linoleumsterapeut.»http://www.dn.no/forsiden/article341357.ece

[Gjest Reidar Oddløkken]

Jeg vet ikke, men har inntrykk av at det i de senere år har blomstret opp en ny tittelgruppe, som seniorinspektør, seniorforsker og senior-ditten og -datten, og må nesten spørre, hva gjorde disse seniorene før de rykket opp i titler? Hørte aldri slike titler før. Reidar

[Gjest Kjell Lauritzen]

...... og her er 4 titler til (fra 1914): Pantevidne, Flaskeskyllerske, Haandværkssersjant og Guldlistarbeider.

[Gjest Tore Næss]

Jeg ser ikke helt det 'rare' ved alle eksemplene som dras fram. Titlene beskriver jo bare hva de faktisk gjorde i de fleste tilfeller. Guldlistearbeidere fantes det for eksempel mange av i Drammen til langt ut på 1970-tallet. De laget lister til bilde- og malerirammer, av og til med ekte (blad)gull på. Rødskog Brug & Guldlistefabrikk var den siste som var i drift. Tidligere fantes også Drammen Guldlistefabrikk.Mvh Tore

[Gjest Kjell Lauritzen]

Legg merke til at ordet 'rare' står i anførselstegn. Kanskje jeg heller burde ha skrevet sjeldne eller utdødde yrkestitler. Det viktigste var jo at en hadde en jobb å gå til. Da var det verre med en Th. A. Gundersen (født 1880), som vi finner i FT 1900, Kristiania. Under rubrikken Yrke her, står det 'Unyttig'.

[Gjest Kristinn Hegna]

Mange av titlene blir vel også bare 'rare' sett i dagens lys? Som for eksempel Hans Paulssen og Jan Pettersen her i Hedrum i 1801 som er 'kuule dræng'. Jeg ser dem for meg med sæggebukse og caps'en bak frem :-) Er vel ikke mange av dagens kuule gutter som hadde syntes det var særlig kult å spa kull...K

[Gjest Ketil Harbek]

Ad (2): Med 'mascuce' kan være ment 'masceuce' (men vel egentlig 'masceuse'), altså 'maskøse' - en som lager eller legger masker, f.eks. på teatret.

[Gjest Ketil Harbek]

- eller 'masqueuse' - hvis det har noe med fransk å gjøre??