[#66572] Engebret Eysteinsson Bratt .til Holåk i Lesja

[Gjest Michael Moum]

Engebret Eysteinsson kom fra Bjølstad i Heidalen. Han nevnes som bruker av Hålok da gjengjerdsskatten ble betalt i 1528, død omkring 1555 på Hålok. Han var gift Ragnhild (Jørgensdtr?). Hun nevnes som bruker 1556-60. 2 barne etter dem nevnes av E. Hougen (Ættesoge for Gudbrandsdalen II). Jørgen og Ingebjørg gm Bjørn Olsson Tallerås på Dovre. (Kilde: Bygdebok for Lesja 3) Hvem var moren til Engebret Eysteinsson Bratt? Faren antas å være Eystein (Østen) Guttormsson Bratt.Mvh Michael

[Gjest Lisbeth Wangen]

Hei det jeg kunne finne på FS var at mor til Engebret var Tora Tordsdatter Tjerne.Og at Engebret hadde en søster Tora Eysteinsdatter Bratt født rundt 1510 døde før september 1606.Engebret født 1510 Ringsaker død 1555.Riktig at far var Eystein Guttormsen Bratt.

[Gjest Tore H Vigerust]

alternativt: at Engebret Eysteinsson Bratt aldri har eksistert, at Tora ikke hadde noen sønn Engebret og at Eystein Bratt ikke hadde noen sønn Engebret

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Om dette er relevant vet jeg ikke, menI 1550 ble det utstedt et skiftebrev om arv der Østen Guttormsen Bratt var 1.part, og Tord og Erik Bratt var 2.part.

[Gjest Michael Moum]

Svein Arnolf Bjørndal skriver at Tore H Vigerust nevner 2 hustruer (Genealogen 1/99 s46): 1. Gudlaug Olavsdotter 2. Thore Thoresdotter Lenke Hvem av disse 2 er moren til Engebret?Videre sier Tore H. Vigerust at Thore Thoresdatter var datter til Thore Thorgundsen født på Wiegen og Berta Kiettelsdatter til Tjerne.Engebret er vel født tidligere enn 1510, da han nevnes som bruker av Holåk i 1528.

[Gjest Michael Moum]

Innlegg 3: Du mener at Hougen tar feil?

[Gjest Torbjørn P. Hagen]

Innlegg 4: Har du opplysningar om innholdet i dette skiftebrevet? Dette ser svært interesant ut!

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

TorbjørnNei jeg vet ikke noe mer nå, men jeg skal på SAH i slutten av uken, og da er det mulig jeg finner ut mer.Dette er nevnt i Hedmarksregisteret (Spangen):Lenke

[Gjest Tore H Vigerust]

Til mitt innlegg 3 og spørsmålet i innlegg 6.Det er neppe så interessant hva Engebret Hougen har ment eller ikke ment. Det som er viktig i dag er : hva vet vi.Vi vet at en Engebret var bruker av Holåk i 1528. Hans navn står i skattemanntallet som er trykt i NRJ bind IV.Og da er vel det vi vet om ham, nevnt.Så finnes det et skiftebrev fra 1555 som noen mener kan belyse slekten Bratt. Men jeg er ikke blandt dem som mener det.

[Gjest Michael Moum]

Jørgen Engebretsson på Hallager (Holåk), sønnen til Engebret har følgende odel i 1615. 1 hud 2½ schind i Hallager, 2 schind i Hodum, ½ schind i Holle, 4 schind i Dalle paa Wage, 3 schind pantegodz ibidemSvigersønnen Olluff Bjørnsson på Tallerås i Dovre har odel s.å. på følgende gårder: 1 hud 2½ schind i Hallager, 4 schind i Dalle paa Wage, 3 schind i Dallem, 3 schind i Killie, ½ schind i Wigenstad.Hentet her http://digitalarkivet.uib.no/da/jb08001615odel.htmMan kan se at det er lik odel på gårdene Hallager (Holåk) og Dale i Våge. Er Dale en gård som hadde vært i Bratt-slekten?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Skiftet (arvesaken) jeg henviser til i innlegg 4 er nevnt i en rettsak fra 1 juli 1563: LenkeSå den er sikkert ikke relevant i denne saken

[Gjest Tore H Vigerust]

Jørgen er bruker på Holåk i alle manntall fra 1610 til og med 1626, mens Karin står i manntallet fra 1627 og noen år utover.Det er interessant at det finnes folk i 2009 som mener at en gårdbruker i 1620-årene er sønn av en gårdbruker i 1520-årene. Man kan jo tenke seg om slikt kunne inntreffe i vår tid, med svært mye lenger levealder enn på 1500-tallet: hvor mange gårder i Norge drives i 2009 av personer som er sønn av gårdbrukeren på samme gården i 1909 ?

[Gjest Michael Moum]

Jeg har bare gått utfra hva Arnfinn Kjelland skriver i bygdeboka for Lesja. Kan være enig det er et stort sprang.Legger ved utklipp fra bygdeboka.

[Gjest Michael Moum]

Ser at Karin nevnes i Gudbrandsdalens odelsmenns jordebok, 26. oktober – 25. november 1624 (tillegg 7. januar 1625) http://digitalarkivet.no/da/jb08001624.htmlKarrinne Hollagger – J Hollagger 1½ huud– J Dalle paa Woger 4 skind– J Mellum i Ringebo 3 skindDa døde vel Jørgen omkring 1623/24 og ble 70-80 år gammel.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nei, Jørgen står i manntallene til og med 1626 (som jeg skrev).F eks: ''Jörgen Hallager'' (Landskatten for Gudbrandsdalens fogderi til jul 1626. Riksarkivet, Rentekammeret, Lensregnskaper, Akershus len nr. 79.1 legg 1).

[Gjest Finn Oldervik]

I følgje til dømes bygdebokforfattar og statsarkivar Anders Todal, så kunne ofte slike skattelister vera lite oppdaterte og ikkje sjeldan kunne dei liggja nokre år på etterskot.

[Gjest Michael Moum]

Da skal man se bort fra odelsmennsjordebokenboken fra 1624?

[Gjest Tore H Vigerust]

Skattemanntallene er på etterskudd på 1630-tallet og en tid senere. Jeg har ikke sett noen (heller ikke Todal) som hevder det tilsvarende for 1620-tallet.Jeg har ikke hevdet at Karin er Jørgens enke.

[Gjest Jakup Skjedsvoll]

Eg vil få lov å nemne at dette var eit emne som var drøfta på Bratt-seminaret som vart arrangert av Gudbrandsdal slektshistorielag sist haust. Til det seminaret skreiv eg ein artikkel om den eldre Bjølstadslekta som er trykt i Gudbrand nr. 3/2008. Det vil føre alt for vidt å ta heile argumentasjonen her, men interesserte kan kjøpe dette heftet ved å vende seg til laget på internetadressa www.gudbrandsdalslekt.com.Grunnlaget for å tru at Eystein Guttormsson Bratt hadde ein son Imbrikt (Engebret) som kom til Holåk, er tunt. Det var eit skifte skrive på Bø på Lesja 21.01.1555 mellom heilsyskena Imbrikt og Ivar Eysteinssøner og Tore Eysteinsdotter der dei vart enige om at Tore skulle ha noko jord i Holåk og Selsjord 'fordi thett war hynnis faders godtz och rette odall ---'. Grunnlaget for å tru at dei tre var frå Bjølstad, er at diplomet låg i Bjølstadsamlinga, det er forma som eit heimelsbrev for Tore Eysteinsdotter, og det er vanskeleg å finne noko anna grunnlag for plasseringa av brevet enn at det er Tore Eysteinsdotter på Bjølstad dette gjeld. Det er likevel påfallande at vi ikkje finn att dette godset i seinare skifte på Bjølstad.Om Eystein Guttormsson Bratt hadde ein son Imbrikt, er det like fullt høgst usikkert om mora var Tora Tordsdotter frå Tjerne. Truleg oppkallingsskikk kan vel heller tyde på at desse tre heilsyskena var barn av ei seinare kone, der Tore var oppkalla etter den avdøde kona Tora Tordsdotter.Om det i tilfelle var denne Imbrikt som vart nemnt som brukar på Holåk i 1528, må også bli høgst usikkert, for farsnamnet til han er ikkje kjent og det blir, som Tore Vigerust har nemnt ovanfor, litt vanskeleg å få det til å gå saman aldersmessig, men ikkje umogleg. Det kan ha vore slektskap på ein annan måte, men vi har ikkje kjelder som kan seia noko om det.Heller ikkje overgangen til seinare generasjonar på Holåk er sikkert utgreidd. Så langt eg kjenner til, er korkje Jørn (Jørgen) eller Kari (Karin) nemnde med farsnamn. Ut frå namn som er brukte seinare i slekta, finn eg det truleg at ein av det ættar frå ein Imbrikt, men ut frå dei spinkle kjeldene som finst, ville eg helst tru det var Kari.I den stutte drøftinga av etterslekta som vi også hadde på seminaret, var min innleiande merknad at den eldre Holåkslekta treng ein ny gjennomgang, og eg er sterkt i tvil om det som har vore skrive tidlegare, er heilt rett. Dersom ein vil basere anetavla si på nokonlunde sikker kunnskap, ville eg nok rå til at ein til så lenge ikkje går lengre bakover enn til Jørn og Kari.

[Gjest Michael Moum]

Takk skal du ha Jakup. Mine aner går via Ingebjørg på Sygard Tallerås. Ole Bjørnsson og Jørgen hadde begge odel i gården Dale i Sel/Vågå. Hørte denne gården til Bratt-slekten?

[Gjest Tore H Vigerust]

de eide kun en mindre del i en av Dale-gårdene

[Gjest Jakup Skjedsvoll]

Til (20).Eg oppfattar spørsmålet slik at det du er ute etter er om odelsgdset i Dale kan vera gammalt Bratt-gods der arven har gått gjennom Imbrikt på Holåk. Da måtte i tilfelle godset ha vore i eiga til Eystein Guttormsson Bratt.Eg kan i farten ikkje hugse å ha sett at han eller forfedrene hans åtte noko i Dale. Men skiftet etter Eystein er ikkje kjent og det er derfor heller ikkje kjent kva Imbrikt i tilfelle fekk av godset til faren, dersom han da var sonen til Eystein Guttormsson Bratt. Det finst heller ikkje særleg god oversikt over kva som faktisk var i eiga til Brattane på Bjølstad.Eg trur ellers at Tore har betre oversikt enn eg over desse mellomalderkjeldene og i tilfelle kan supplere.

[Gjest Michael Moum]

Kanskje Tore har en slik oversikt over hvilke gårder som hørte til Bratt-slekten.Av odelsparter som Ole og Jørgen har er delt likt. Var det slik at søsken arvet like parter på 1500-tallet. Eller er slik at gutten fikk dobbel av hva jenta fikk? Hvis det er slik så er det vel Karin som er datter til Engebret og ikke Jørgen so man tidligere har ment?Hva menes med Gifftinggodtzs, er konens eiendommer?her fra Oluff sine eiendommerGifftinggodtzs:– J Wlffsgaard 3 skind– J Nygaarden Killj 3 skind– J Bördorwolden 3 skind– J Wienstad 3/4 skindJ Dalle paa Zill 4 schind Och J samme Gaard ½ huud pantegoeds

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har såvidt startet arbeidet med en gårdshistorikk der jeg samler alle falta og gårdenes eierforhold, størrelse, staveform og oppdeling (og ødetid). Det blir ca en halv side tekst for hver gård. Når dette arbeidet kan publiseres, kan leserne straks se hvilke eieropplysninger som finnes i kildene, og hvordan eierpartene har vært arvet (i de grad slike opplysninger er kjent). Kildene anvendes fullstendig frem til 1630. Arbeidet mitt dekker idag hele Gudbrandsdalen, Hedmarken og Østerdalen. Vær imidlertidig klar over at mange gårder først er nevnt i kildematerialet mellom ca 1600 og 1630. Det eneste vi da får fastslått, er disse gårdenes første kjente eiere. Av disse gårdshistoriske tekstene er kun Romedal, Løten, Stange og Elverum kommet seg et stykke fremover, mens Ringsaker følger. Så Vågå / Sel kommer under arbeide senere på våren. Jeg e rheller ikke ferdig med å lage gårdsnavnregister til odelsjordebøkene 1615 og 1624, men disse registrene blir også ferdig inneværende halvår.

[Gjest Olav Helge Angell]

Takk for den opplysninga, Tore. Det arbeidet må vera svært interessant og nyttig for mange av dei/oss som arbeider med slektshistorie knytt til dei områda du nemner. Lukke til vidare. Eg ser fram til arbeidet vert publisert.