Gå til innhold
Arkivverket

[#66668] Siste publikasjoner fra http://wangensteen.net/


Gjest Lars Ove Wangensteen
 Del

Recommended Posts

Gjest Rune Nedrud

Til innlegg (222) Lars Ove: Vi i NSF er glade for at ditt bidrag og etter vårt møte i går ser ut til å kunne borge for en solid start på NSFs digitale fremmarsj på nett.NSF ser klart fordelen av å kunne tilby medlemmer og andre skannede publikasjoner som en del av vårt tilbud til det slektsinteresserte Norge.Får vi tilført digitalisert materiale fra andre vil vi fortløpende ta stilling til om dette kan passe inn på våre hjemmesider. Vi vil også måtte ta hensyn til rettighetsspørsmålet i slike tilfeller. Når det gjelder avfotografert kildemateriale vil det selvsagt være enklere å håndtere slik sett.Eksterne bidrag vil i så fall, etter ønske, kunne legges ut gratis for alle, mens noe materiale nok vil bli tilgodesett medlemmene. For de som følger med på NSFs hjemmesider http://www.genealogi.no vil det også etterhvert oppdages flere nyheter, og en solid oppussing av hjemmesidene vil finne sted i sommer og tidlig høst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Rune (226)Ja jeg ble veldig imponert over de planene dere skisserte på møtet vi hadde i Oslo i går.Dette blir utvilsomt en totalt ny 'vei' for NSF. En vei jeg er overbevist om er den rette veien inn i framtiden.Ikke skal dere bare pusse opp opp hjemmesiden, dere skal også bevege dere inn i den digitaliserte verden med stor tyngde, noe som hele slektsforskermiljøet i Norge utvilsomt vil applaudere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Tore (221)Tanken din om eit ambulerende bibliotek kunne kanskje ha vore ein god ide for 20 år sidan, men er nok helst utdatert i dag.Are (223).Bokbuss kunne vel også vore ein tanke for 20 år sidan. I dag har eg meir tru på løysinga til Lars Ove. Eg ser likevel for med Are koma susande i første gear ned dei litt svingute grusvegane ned til Åneset der eg bur. Han kunne stilla seg opp i ein imaginær ferjekø ca 150 m frå huset mitt. Truleg vert det ei tid å venta på neste ferje (den siste gjekk i 1995), men det ville jo gje meg desto meir tid til å lesa bøkene i det vonadleg rikhaldige biblioteket hans.Den løysinga som Are ymtar frampå om i siste setninga har eg elles jobba med i minst 50 år. Frå eigen familie er det kome sterke oppmodingar (men ikkje direkte krav) om å brenna mesteparten av 'det unyttige søppelet'. M.a. klarte eg å skaffa meg ein mest komplett utgåve av DN ved å kopiera bøkene etter kvart som eg fekk låna dei frå fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal. Truleg gjorde eg meg skuldig i eit alvorleg brotsverk ved den handlinga. No når eg har fått tilgang på digitale utgåver av DN, så vurderer eg seriøst å følgja oppmodinga frå familien akkurat kva gjeld denne delen av det private biblioteket mitt.Lese bøker har eg elles gjort frå eg var 4 år gamal, og eg har framleis ikkje gått lei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

FinnBokbuss er jo noe jeg husker fra 70-årene, men historien viser jo at noe som var moderne da, gjerne blir moderne igjen. Men 'synet' med Are få førstegir ned til deg er fornøyelig, og det minner meg på Ares uttalte meninger om den digitale framtiden Lenke. Dette er ikke mer enn et år siden og det var kanskje i den anledningen han sjekket priser på brukte bokbusser?Uansett; han tok grundig feil da, men kanskje han er framsynt og bokbussen egentlig er framtiden? :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Hvorfor er bokbuss og bokbåt helt ut ? Skal bare folk i de store byene ha tilgang til nye bøker ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Neida. Bokbuss/båt må vi ha.Men NSFs bibliotek i Oslo blir nok fysisk værende der på lik linje med nasjonalbiblioteket. Men nå når digitaliseringen har startet i NSF, så blir det en bedre løsning enn bokbuss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Hermundsson Vigerust

Muligens. Men NSF har f eks dubletter av Personalhistorisk tidsskrift og Släkt och Hävd. Og andre nordiske serier av stor nytte. Disse kan vi jo ikke skanne, og mye av dette er nytt. Noe finnes i andre biblioteker, men i hovedsak er de vanskelig å få tak i via norske biblioteker.Min private skanner ble i dag plassert på NSFs kontor. Nå kan vi sette igang med skanning der også. Jeg skulle gjerne ha en del gammelt stoff OCR-lest. Kanskje noen kan hjelpe til, når vi har fått på plass et passe bra OCR-program.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

For de av debattantene som har glemt hvordan en fysisk bokbuss ser ut (altså ikke noen cyber-bokbuss) legger jeg inn en lenke til en sådan med flere fasciliteter (uvisst hvor lenge lenken blir værende aktiv):LenkeMen om jeg er den eneste genealogisk interesserte med førerkort på slikt, så er vel ikke så høyaktuelt. :-)Mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Meinar du at eg ikkje får sjå deg koma susande i første gear nedover Ånesvegane likevel Are? ;-))Elles;Jau då, bokbåt og bokbuss egnar seg godt til sitt føremål og bokbåt har vi også framleis her på Møre.Men eg meinar at det helst er skjønnlitteratur, biografiar osv som høver heime i desse ambulerande biblioteka. Litteratur som ein treng å gjera oppslag i rimeleg ofte, kanskje fleire gongar kvar månad (slik som DN m.fl) høver dårleg i eit ambulerande bibliotek.Det er langt på veg heilt umuleg å driva med gransking på middelalderslekter utan å ha tilgang på eit rikhaldig bibliotek mindre enn ei times reise unna. Dette fordi ein er avhengig av av å 'bla' fram og tilbake i kjeldene, dvs. ha konstant tilgang til dei. Difor har den digitaliseringa som har gått føre seg dei seinare åra opna ei ny verd for oss som bur i relatvt stor avstand frå eit større bibliotek. Bøker som ein tidlegare måtte vente på i månadsvis, ligg no berre nokre tastetrykk unna, for ikkje å snakka om den frustrasjonen som meldte seg når du vel hadde returnert dei lånte bøkene og oppdaga at du hadde gløymd å sjekka ut noko av det viktigaste, eller ev. at dei nye bøkene du hadde lånt fekk deg til å innsjå at du måtte attende til dei du nettopp hadde returnert for å sjekka. Bøker som er å få kjøpt kan du sjølvsagt kjøpa, men mykje av det vi treng for å granska på middelalderslekter er diverre ikkje å få kjøpt lenger.Lars Ove har forstått dette problemet og etter kvart kan det sjå ut som om NSF også har kome fram til at digitalisering av vanskeleg tilgjengeleg kjeldestoff er framtida.Som eit hjartesukk vil eg likevel nemna at eg for ca ein månad sidan tinga kopi av eit par artiklar frå dei eldste numra av NST. Eg har endå ikkje fått dei og no er eg i ferd med å gløyma kvifor eg tinga dei ;-)).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai Werner Østreng

Tore etterlyser i innlegg (235) et bra OCR-program og supplerer dette med mitt ønske:Jeg har flere (noen år gamle) OCR-program som fungerer tålelig bra, men savner program som kan brukes til OCR- konvertering fra ulike trykte versjoner av gotisk skrift. Jeg vet at en selv kan legge inn og definere tegn for enkeltbokstaver i noen program, men dette var så omstendelig at jeg ga opp å bruke tid på dette for noen år siden. Det må ha skjedd noe de siste 7-8 år på dette området...Er det noen som kjenner brukbare OCR-program som fungerer med konvertering av gotiske skrifttegn?Mvh Kai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnfinn Kjelland

Jfr 237: kanskje NSF skulle vurdere ei teneste (for medlemer?) der dei tek i mot bestilling på artiklar i gamle nr av NSF, skannar desse og sender som vedlegg til privat e-post, evt. mot ei lita avgift?Evt. at medlemer busett i Oslo på privat basis tek på seg slike 'oppdrag'?Noko slikt er kanskje i grenseland for kva som er lovleg etter åndsverklova / innafor Kopinor-regelverket, men det kan kanskje vurderast?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai Werner Østreng

Hei, Lars Ove Litt av et tempo og utvalg må jeg si. Har du tid til å sove om natten eller skanner du hele døgnet?Har du ellers dumpet borti noe (som foreløpig ikke er lagt ut) og som navngir og omtaler norsk/danske på besøk eller langtidsopphold i Italia fra Rom og nordover i perioden 1480-ca 1530?Mvh Kai

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lars Ove Wangensteen

Statsarkivar Per-Øivind Sandberg`s Hovedfagsoppgave i Historie ved Universitetet i Oslo høsten 1970.'Jordeboka over hans Sigurssons Norske godskompleks. Et forsøk på rekonstruksjon av Sudrheimsættens jordegods i Norge ca. 1500'Boken inneholder feil. Verden er gått videre fra 1970, men feil kan meldes via E-post til MEG, så skal jeg publisere rettelsene. Husk at dette IKKE var Sandbergs livsoppgave, bare hans hovedfagsoppgave

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Lars Ove Wangensteen

Per Nermo har sendt med noen korreksjoner til Sandbergs Hovedfagsoppgave (245), og de er nå publisert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tor Weidling

Hei Lars OweJeg må få kommentere 'rettelsen' som er gitt til Per-Øivinds hovedoppgave.Birgitte Bjelke var gift med Daniel Bildt Ottesen (til Hafslund) og Dorothea med Daniel Bildt Knutsen (til Morlanda).Testamentet i 1537 (?) kan det ikke ha blitt noe av, for hvis man leser skjøtet i Rigs-registrantene (se digitale bøker her på digitalarkivet) ser man at både selve gården Grefsheim og et stort tilhørende gods fulgte med.Helvig Lykkesdatter (som hun blir omtalt som i enkelte kilder) var datter av Nils Lykke og Elin Nilsdatter. Helvig døde 1561 på Kvåle i Sogndal.Hilsen Tor

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.