[#66668] Siste publikasjoner fra http://wangensteen.net/

[Gjest Hans Cappelen]

Tusen takk for publiseringen av Hougens bumerkesamling ! Den er et nyttig supplement til trykt bumerkemateriale, selv om det hadde vært ønskelig med flere årstall og personnavn ved de enkelte funnene/registreringene han gjorde. Jeg har ikke så mye kjennskap til Hougens arbeidsmåter. Var han svært nøyaktig og nøyeregnende i sin innsamling av materiale, eller forholdt han seg mer ukritisk til den informasjonen han mottok ? Dette er nærgående spørsmål, men de har en viss betydning for hvordan vi skal vurdere denne private, håndskrevne samlingen hans. Hilsen Hans

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

HansJeg har ikke kjennskap eller kompetanse til å vurdere Hougens nøyaktighet eller arbeidsmåter, så det overlater jeg andre til å kommentere. Det jeg vet er at hans arbeid var omfattende, og at hans arbeid har vært/er viktig for Gudbrandsdalens historie. Det jeg vet derimot er at verden har gått videre i løpet av 60 år, og det er oppdaget feil ved hans utgivelser. (noen av utgivelsene ble gjort av andre etter hans død)I arkivet fant jeg også mange hundre tegninger av sigiller med kommentarer, sortert alfabetisk. Disse skal i løpet av året publiseres av NSF.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

'Embedsmenns- og Militære befalingsmenns Skifter fra Gudbrandsdalen 1658-1859'fra Engebret Hougens privatarkiv på Maihaugen

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

' Utflytting fra Vågå og nordover 1857- 1869' Av Engebret Hougen

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

'Kven åtte jorda i Lom og Skjåk i 1723? Og kva for husmannsplassar vart rudde fyrst?' http://wangensteen.net

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Leif Salicath har skannet og publisert sin oldemor Emilie Richters bok'Minner fra et langt og lykkelig liv'Dette er et utdrag av Leifs forord i boka:'Min oldemor Emilie Richter Frich 1834‐1928 har dedikert denne boken til sine oldebarn og den ble utgitt kun i ca 15 eksemplarer slik at alle hennes barnebarn fikk hvert sitt i 1929. Men den er bør ha interesse for flere, derfor synes jeg det er riktig å gjøre den tilgjengelig på internett.Hun har detaljerte beskrivelser av livet på Mæhle, en av Trøndelags største gårder på første halvdel av 1800‐tallet idet hun ikke bare forteller om sitt liv, men også om sine foreldres liv og levnet. Historien om hungersnøden i Trøndelag i 1812 og 1813 hvor hennes far reddet en kornåker fra frosten – i midten av juli, ved å trekke et tau gjennom kornet hele natten og om hvordan han deretter så raskt som mulig red til de 3 mil til Trondheim og kjøpte opp korn før noen andre der hadde hørt om frostnatten, er bemerkelsesverdig. Likeledes da hennes far fikk lagt inn vann via uthulte trestammer fra en kilde – mot alle andres overbevisning om at dette ikke ville gå an.'Meget lesverdig!

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Leif har også bidratt med:'Lidt slektshistorie fra Aamodt.'Av Helge Alme (se nekrolog sist i boken). Skannet av Leif Salicath.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

'Hvem var Kong Sverres mor?'Av Engebret Hougen

[Gjest Leif Salicath]

Iflg. Norske kongers Krønike av Snorre Sturlason, kapitel XXV,'Kong Sigurd Haraldsøn avlede en Søn, met et Fruentimmer, ved navn Gunhild, hvilken han lod kalde Sverre'. Efter Kongens død ble samme Fruentimmer gift med en Mand, ved navn Unas Smed, Bispens Broder udi Færøe. Sverre ble opfødt i Norge, indtil han var fem Aar gammel, og vidste ikke andet, end at Unas Smed var hans rette Fader. Men da Sverres Moder hørte, at Erlink Skakke og kong Magnus tragtede efter at udrydde hele konge-slægten i Norge, drog hun med sin Mand til Færøe, hvor Sverre ble opfødt, og holdt i Skole hos Bispen i Færøe, som hed Roar, indtil han skulde vies til Præst. Da Gunhild hans moder mærkte det, begyndte hun at græde: Hvorpaa Sverre spurgte hende, hvorfor hun græd ? jeg meente sagde han, at du skulle glæde dig over den Ære, som nu skal bevises mig. Men hun svarede: Den er kun ringe imod den Ære, som dig med Rette tilkommer: Thi du est kong Sigurds Søn af Norge, og ikke denne Mands Søn, som du meener.'

[Gjest Leif Salicath]

Snorre Sturlesøn (Sturlason) var virksom på kong Sverres tid.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

'Kraft-ætten'Av Engebret Hougen

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Opplysninger om Årneslien, særlig nedre, i eldre tid.Av Engebret Hougen

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Lars Mærsk Hansen har i 5 år arbeidet med slekten Cromerty.Lars ønsket at denne artikkelen skulle publiseres av meg, noe jeg selvfølgelig er takknemlig for, og jeg har nå publisert del 1. http://wangensteen.net Her er hans forord:'I Bergen levede der fra 1500 årene til 1800 årene en købmandsslægt ved navn Cromerty (Crometie, Krometi m fl skrivemåder), som var kommet fra Orkney. Del I handler om Thomas Danielsen C, hans herkomst, familie og bolig.'

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Da har jeg publisert del 2 av Lars Mærsk Hansens artikkel. Denne omhandler et transkribert skifte fra Thomas Danielsen Cromertys skifte i 1699. Her er Lars sitt forord:'Skiftet giver et godt indblik i hvad der var i husholdningen hos en velhavende håndverker (Thomas Danielsen Cromerty var sejlmager) og købmand i de sene 1600 år. Der er også en omfattende fortegnelse over købmandsvarer og materiale til sejl og tov samt en beskrivelse af boligens indretning og møblering. Særlig skal nævnes skibsparterne samt fordelingen af gæld til kreditorerne der sker i form af varer, da der næsten ikke findes kontanter. Bland skylderne kan nævnes Niels Nielsen Rasch, far til Hans Egedes kone Giertrud Rasch.'Kom gjerne med tilbakemeldinger i debatt: Lenke

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

I dag ble det litt fra Hougens notater:'Sudrheim-ætten fra Romerike'

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Nå har jeg publisert noe fra min egen familie:'Ove Andreas Wangensteens norgeskart fra 1761' med litt historie forfattet av Eiliv Odde Hauge i 1971.Dette er det første norgeskartet tegnet av en navngitt norsk kartograf, og ble utgitt i 1761. Wangensteens kart er svært gjennomarbeidet og regnes som en milepæl i norsk karthistorie. Det inneholder imidlertid en liten pussighet:Kartet er utgitt ti år etter grensetraktaten, men gjengir likevel på ett punkt riksgrensen i henhold til det svenske territorialkravet. Svenskene ønsket at riksgrensen skulle gå rett gjennom Femunden, men etter forhandlinger endte det med at grensen ble trukket mellom de høyeste fjellene øst for denne. Året etter, i 1762, utga Wangensteen et kart over Akershus stift, og da var feilen rettet opp. Dette kartet har jeg tidligere publisert

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Nytt sakset fra genealogi.no i dag:[1. november 2009] NY LITTERATUR PÅ GENEALOGI.NO Som en del av skanningprosjektet, er følgende litteratur overført fra wangensteen.net til genealogi.no: C. J. Ankers oversikt over generalspersoner 1628 til 1885, Arent Olafsens oversikt over norske sorenskrivere 1591 til 1814, Kjell Tærud Lunds 'Han far' - prestehistorie i Vang i Valdres, samt H. Friis Petersens og S. Birket-Smidts oversikter over studenter ved Københavns Universitet for tidsrommet 1479 til 1829.Dette blir da fjernet fra min server i kveld

[Gjest Karin Romstad]

Hei Lars OveJeg tenkte jeg ville opprette et eget tema på det diplomet jeg fikk av deg, for å få hjelp til å identifisere de involverte personene. Kan du legge det inn som en lenke? Er ikke sikker på hvordan jeg skal gjøre det.mvh Karin

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Hei KarinBare legg inn temaet du, så skal jeg legge inn bildene

[Gjest Heljar Westlie]

Jeg er, dessverre, ikke av de som har brukt Lars Oves utlagte kilder. Årsaken er rett og slett at jeg har brukt de siste 10 årene til selv å gjøre kilder tilgjengelige og har lagt min egen forskning på hylla inntil videre.Men jeg har fulgt med det Lars Ove har gjort, og dessverre hvor ofte det har stormet mot ham fra enkelte 'bedrevitere'. Det er gledelig at ting har ordnet seg og at det Lars Ove har gjort regnes for banebrytende og blitt 'godkjent' i miljøet. Tror faktisk at Lars Ove har gjort sine tanker om det han har slitt og jobbet med å få tilgjengeligjort. At han tidvis føler å ha møtt veggen, det skjønner jeg. Men han har stått på. Det er, så vidt jeg vet, ingen som vet hva han ellers kunne ha brukt tiden til. Til glede for seg selv, familie og venner. Men han har stått på. For oss andre.Det er gledelig at enkelte autoriteter i miljøet har fått opp øynene for at også andre bidrar med nyttig kildemateriale. Og at det Lars Ove har viet sin gode tid til lenge, vil få leve videre. Kanskje til evig tid.Hvor mange har han hjulpet med å gjøre oppslag for på SAH? Ganske mange hundre antar jeg. Også for meg. Tenk om hvert SA hadde hatt en Lars Ove? Eller flere.Jeg håper at ting/avtaler nå kommer på plass, at Lars Ove og andre som gjør en innsats får sitt materiale sikret.Lars Ove har vært en mursprenger!Lykke til videre, Lars Ove!

[Gjest Kari Thingvold]

Lars Ove, bruker du bok-skanner eller 'flatbedscanner'?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Heljar (295)Det var da voldsomt! Jeg er nok ingen mursprenger, bare en sta mann som gjerne vil gjennomføre det jeg har bestemt meg for. Men det er alltid hyggelig med oppmuntrende ord :-)Kari (296)Jeg har ikke investert i en bokskanner, så jeg har tre skannere i prisklassen 500-1000 kr, og et mobilkamera på 8,1 megapixler. Det får holde så lenge.Ellers er 'nye' wangensteen.net i ferd med å ta form, takket være utrolig god hjelp Trygve Kikut og Cathrin Jegersberg.Legger inn en liten del av den nye forsiden

[Gjest Jan Hansen]

Må bare takke for innsatsen din Lars Ove. Har brukt hjemmesiden din i det skjulte, uten å gi noen tilbakemelding. Prøvde å lage meg en bruker på forumet for å gi en takk der, men fikk det ikke til. Ordner seg vel etter hvert. Nytt utseende gjør det lettere å finne frem. Fortsett videre med det viktige arbeidet du gjør.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Takk JanOm ikke så lenge håper jeg det også kan bli aktivitet på det nye forumet (når jeg åpner det)Men i kveld har jeg publisert den danske versjonen av kalenderprogrammet DAGE som en zip-fil

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Da er www.wangensteen.net ferdig oppusset, og jeg håper dere blir fornøyd.Uansett så ønsker jeg tilbakemeldinger, både ris og ros