[#67308] Gryde paa x Botter eller Bøtter

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg har truffet på dette begrepet 'Botter' eller 'Bøtter' i flere skifter over et større område og over en lang tidsperiode. Det er alltid gryter som er oppgitt å være på x antall botter eller bøtter, f.eks. 3 eller 4 botter. Jeg antar det må være et mål av noe slag, som f.eks. at kobberkjeler måles i bismerpund og sølv i lodd. Men hva er dette botte/bøtte-målet for noe?

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Eller dreier det seg om gryter på føtter? 3 eller 4 føtter kan vel passe under en gryte?

[Gjest Ragnhild Hjertvik]

Hei!Ifølge Aschehoug og Gyldendal er det noe som heter 'Bøttepapir'. Det er finere håndformet papir, lagd av filler. Navnet stammer fra ty. 'Bütte', det kar hvor man rørte ut fibermassen før den helles ut til forming og tørking. Kanskje 3 eller 4 bøtter kan ha noe med størrelsen på gryta/karet? mvh. Ragnhild

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Tja. Jeg vet ikke. Jeg tror vel kanskje heller at det tyske Bütte og det norske bøtte i utgangspunktet kan være beslektede ord for omtrent samme type væskebeholder.Men jeg vet sikkert at enkelte gryter sto på føtter, f.eks. de store engelske grytene/kjelene, som nå i dag mest forbindes/assosieres med hekser.

[Gjest Ragnhild Hjertvik]

'Heksegryta' mi er laget av jærn, står i kjelleren og har 4 BEIN eller FØTTER. Har aldri hørt at beina har vært omtalt som BØTTER. Det kan vel kanskje være skrivefeil også? mvh.Ragnhild

[Gjest Ruth Gaustad]

Kan det være så utydelig at det er POTTER i stedet for botter/bøtter,den gamle måleenheten 1 pot var 0,966 l. Da er det i så fall størrelse på grytene som er angitt. Mvh Ruth.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det står nok helt klart 'Bøtter' i dette siste skiftet jeg har foran meg nå.En annen sak er at en gård som Botterud i Øyer over et lengre tidsrom også har vært skrevet Potterud, så kanskje Potter kunne skrives Botter også? Men vel neppe Bøtter...

[Gjest Ragnhild Hjertvik]

I folkevisa 'Kjerringa med staven' har vi 'åtte potter rømme - fire merker smør'. Vi har også 'smørbutt' som jeg tror beskriver en viss mengde smør. Så jeg holder fast på,(som i innlegg 3) at det har med rommål (str. på gryta)å gjøre. mvh Ragnhild

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Norsk Historisk Leksikon legger ikke annet i ordet 'butt' enn følgende: I. Forholdsvis smalt og høyt lagget kar til oppbevaring av ost, fløte eller smør. Rundt eller avlangt tverrsnitt. II. Liten, lagget dunk (Sogn; jf. bimpel).

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

I ett og samme skifte fra 1851 har jeg nå funnet 3 gryter på hhv. 4, 2 og 1 bøtter.Dette viser nok at 'bøtte' var et rommål, men det er i hvert fall ikke definert som sådan i NHL. Også i dag kommer jo bøtter i ulik størrelse, så hva som er/var en standard bøtte, vet ikke jeg.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Til innlegg 9, har ordet 'buttil' utspring i den samme betydningen, og 'butilje'? Ellers er det et ordtak som som er hørt: Små gryter har også ører'. mh Reidar

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Buttil og butilje er det samme, nemlig en type flasker. Har så vidt jeg vet ikke noe med en butt å gjøre.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Ok! Ellers husker jeg smørbuttene som de kjørte hjem fra setrer uten bilvei på 50-tallet, antagelig sommerens produksjon, og jeg skal love at dette var smør med en helt annen smak og konsistens enn det som er å få kjøpt i butikk i dag.

[Gjest Eilert Bjørkvik]

Jeg husker bøtte som et uoffisielt mål for sild i små mengder, og jeg mener det gikk to bøtter på ei skjeppe. I så tilfelle kan man regne med at ei bøtte tilsvarte i underkant av 10 liter. EB, Rissa

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Dette var interessant! Nå har alle skiftene hvor jeg har funnet bøtter nevnt vært langt inne i innlandet (Hadeland og Søndre Gudbrandsdalen), så det tyder på at det evt. uoffisielle målet må ha vært brukt på andre ting enn bøtter med sild også.Ellers vil jeg tro at en del ting faktisk ikke er så godt utredet som man skulle tro. Det er en del ting etter hvert som ikke er nevnt i NHL, eller som viser seg å stemme bare sånn omtrentlig.