Gå til innhold
Arkivverket

[#69509] Mette Nilsdr (Ursin) gift i Trondheim før 1765 med ?


Gjest Steinar Olsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Finn Oldervik

Truleg avsporar eg debatten, men skattematrikkelen 1647 seier at Manderup Schønnebøl åtte i begge dei to nemnde gardane, medan Alstadhaug kyrkje på Helgeland ått halvparten i Limstrand og den mykje omtalte Hustru Anne (Henriksdotter) i Sund åtte halvparten av Haukland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Michael Moum

Denne 1/2 vog fiskes leie kom fra Niels Bjørnsen, Kirsten Jonsdatter sin mann. Niels Bjørnsen arvet denne parten etter sine foreldre Bjørn Michelsen og Annichen Baltzersdatter.Den andre 1/2 vogen var eiet av Manderup Schønnebøl og etter det av hans arvinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Michael (77)Dere som har studert dette har sikkert alt sammen klart for dere hvordan ting henger sammen angående jordeiendommene i denne delen av Lofoten. Jeg faller ofte fort av lasset og vil av den grunn stille et par oppfølgende spørsmål.1. Er det Limstrand eller Haukland du mener Nils Bjørnsson arvet etter sine foreldre, Bjørn Michelsson og Annichen Baltzersdotter? Hvem var forresten foreldrene til de to sistnevnte?2. Hvilken 1/2 våg var det Manderup eidde av det som Kirsten Jonsdotter skjøtet videre? Manderup eidde jo i begge gårdene.3. I tilfelle Manderup hadde eidd noen av de gårdpartene Kirsten Jonsdatter skjøtet videre til sine barn/stebarn? Hvordan hadde Kirsten ev Nils Bjørnsson fått tak i jordegods som hadde tilhørt Manderup Schønnebøl? En må vel regne med at dette var odelsgods, og var da Nils Bjørnsson/Kirsten Jonsdotter av samme ætt som Manderup?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Michael Moum

1. Snakker om Limstrand. Denne gården var fra 1647 var delt på 2 eiere. [url="http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=skattnordland1647&sideid=99&storleik=>Lenke Manderups del blir i Schønnebøl-slekten og selges på 1700-tallet.Den andre parten går fra kirken til Albret Albretsen på Kvalnes i Borge og Mogens Olufssøn i Borgvær omkr 1651. ca. 1674 kom denne parten til skipperen i Ramsvik Bjørn Michelsen (Ursin) og ved hans død til kona.2. Nedre Haukland i Buksnes var som du sier delt mellom Anne Henrichsdtr og Manderup.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Takk for orienteringa til Michael.Noen oppfølgende spørsmål; Vet du hvem som var Manderups arvinger? Var Schønnebølene blant disse? Hva med Søren Jensson, vet du noe mere om han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Ser at det forrige innlegget mitt vart litt pussig. Av ein eller annan grunn grunn kopla eg ikkje Manderup med Schønnebøl, så spørsmålet om Schønnebølane var blant arvingane til Manderup fell naturlegvis bort. Betre er det kanskje å spørja om kven desse Scønnebølane eigentleg var. Kjenner ein arvingane til Manderup?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Michael Moum

På begynnelsen av 1700-tallet satt jomfru Dorothea Schønnebøl med mye av Manderups Schønnebøl sitt jordegods. Dorthea var en ugift datter av lagmann Manderup Pedersen Schønnebøl. hun solgte mange gårder i Lofoten.Sakset fra gården Oppeid i Hamarøy, gårdshistorie: [url="http://www.hamaroy.kommune.no/www/hamaroy/home.nsf/Attachments/0756D349EE534996C12575BC0041AB44/$FILE/OPPEID.pdf>Lenke'Jomfrue' Dorthea Schønnebøl døde og ble gravlagt i Hamarøy i 1733 , 83 år gammel. Dorthea var ugift datter av lagmann Mandrup Pedersen Schønnebøl (d.e.). Etter farens død i 1682 måtte hun flytte ut av lagmannsgården i Steigen og hadde da opphold på Laskestad prestegård hos sognepresten Arent Hartvigsen. Senere bodde hun igjen på Stegen i et lite kammers. Hennes søster Karen bodde på Skånland i Steigen. Da denne gården i februar 1716 nesten ble totalt ødelagt i brann mistet begge søstrene 'alle sine rørlige Midler. Fikk ikke andet end klærne at skjule deres Legemer med'. I 1720 bor hun på Våg 'i en meget slett tilstand' og 5 år seinere skriver sogneprest Hartvigsen om Dorthea at 'både ildebrand og tyvhånd har satt henne i fattigdom. .. Har ganske ringe formue igjen og lever fast slettere enn bondemand'. Nå var nok disse utsagnene nokså grove overdrivelser og - i siste tilfelle - sikkert med tanke på det gods og gull som ville tilfalle sognepresten i arv når gamle Dorthea gikk bort. Dorthea Schønnebøl var nemlig fremdeles meget velstående. Hun oppbevarte sin formue på to plasser, det meste hos en aktet bonde på Vik i Steigen - Iver Jensen Fiersløv. Dette ble etterhvert godt.Se også denne hjemmesiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(79/Michael:) Det er kanskje rimelig å anta at Baltzer (Ediassen ?) Jerstad ev. er en eldre halvbror av Ole Ediassen på Kvarv, eller i alle fall av dennes yngre (halv?)søsken, bl.a. Mogens, Tørris og Carl. Sistnevnte skal såvidt jeg vet nemlig være f. så sent som ca.1633, og Ola ca.1608. Baltzer's datter Annichen (g.m. Bjørn Michelsen c1616-c1680) er vel f. ca.1620, og Baltzer (på Jerstad i Buksnes) kan dermed neppe være f. senere enn ca. 1595. Jekteskipper på Kvarv, Edis Olsen, skal ha vært g. med en Marta, men jeg kjenner ikke til om hun er mor til alle barna (Ole 1608, Marit 1615, Mogens 1620, Tørris 1625, Carl 1633).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Michael Moum

Nå er jeg ikke så sikker på om Tørris og Carl var var søsken til Ole. Spranget er for stort kronologisk. Jeg heller heller til at de var barn til Edis Thørrisen på Leknes Lenke som ligger i nærområdet til hvor Tørris og Carl bodde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Michael Moum

Skattemanntallet over odelsgods 1618 melder under Gjerstad: 1) Edis på Jerstad eier 2 pund fiskes ley (leie), den fjerde part er ½ pund. 2) Peder Edisen eier 2 pund fiskes landskyld, den fjerde part ½ pund fisk. 3) Christen eier 2 pund fiskes landskyld, den fjerde part er ½ pund fisk, og disse tre odelsbøndene har da punds leding.1626 omtales Peder Edisen som styrmann, og er fremdeles iliknet 2 daler, i styrmannsskatt. — Kommer vi frem til skattemanntallet 1624 møter oss, foruten Christen og Peder Edisen, også Baltzer Jerstad, som betaler skipper- og styrmannsskatt med 1 daler, og det samme Peder Edisen.Skatteregistret 1646 omtaler Baltzer, selvfemte, Oluf, selvtredje, Peder Edisen, selvfjerde Baltzer bruker da 4 pund, Johannes og Olaf (Oluf) Pedersen tils. 2 pund, og av dette jordegods eier Baltzer 1 våg, og Peder Edisen 2 pund.1660 d: 17. mai skiftebrev etter Baltzer Edissen nevnt i skiftet etter Ole/Oluf Andersen den 27/4 1680. enken nevnes Lene Knudsdatter. Skifte etter Lene Knudsdatter 28/8 1681. Arvinger var: 1) Gabriel Baltzersen, 2) Daniel Baltzersen, 3) Anneke Baltzersdtr., 4) Baltzer Knudsen, sønnesønn.Fra Hol bygdebok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva betyr 'selvfemte', 'selvtredje', 'selvfjerde' om hhv. Baltzer, Oluf og Peder ?Uttrykksformen benyttes og så her, helt på slutten av innlegg #37 i DA-deb. 73497 (Lenke) (om datterens 'baarn' som druknet 26 desember 1681).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Michael Moum

Antall personer i husholdet som blir skattet for. Dette brukes også i koppskatten 1645 eksempel ttp://www.astavne.net/Rennebu/koppskatten 1645 lofoten conv/DSC_3468.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, men hva betyr selve ordene, f.eks. 'selvfemte', og hvorfor nevnes de i rekkefølgen femte, tredje, fjerde ? Har det med alder å gjøre, eller annet ? Hvorfor ikke tredje, fjerde, femte ? Og hva betyr 'selv..' foran ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I den linken jeg viser til i innlegg #88 er uttrykketykket ''sielff femte'' brukt i en ganske annen sammenheng enn skattemanntall, nemlig i en personlig innskrift i bønneboken om et kjært familiemedlem (barnebarn) som druknet (bleiv) 2. juledag !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan mener du at man da 'numrerer' familiemedlemmene, slik at 'man selv' (som familieoverhode) 'ender opp' som nr. fem ?Jeg har litt trøbbel med å se hvordan dette er den rette tolkningen, sett i forhold til gjengivelsen i innlegg #87 av 'Skatteregistret 1646'.(Michael/87:) Hvilke øvrige familiemedlemmer er ev. nevnt i tillegg, Michael, for hver av de omtalte (''Baltzer, selvfemte, Oluf, selvtredje, Peder Edisen, selvfjerde'').Se også bruken av ''sielff femte'' helt på slutten av innlegg #37 i DA-deb. 73497 (Lenke), om drukningsulykken i bønneboken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Finn Oldervik

Skatteregistret sier vel at Baltzer har en familie på fem inkludert seg selv (selvfemte) mens Oluf trolig skatter for kone og ett barn (selvtredje) og Peder Edisen har to barn pluss kone (selvfjerde). Tipper at dette er en slags koppskatt (skatt pr. hode).Når det gjelder innlegg (37) i debatt nr. 73 497; '1681 den 26 desember blef (drukna) min sallig kiære daater och hendis kiære mand och baarn sielff femte, det uar end sørgelig anden Jull dag ...', så regner jeg at det betyr at både datra, mannen og tre barn druknet. 'Sielff femte' viser da tilbake på datra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(87:) Daniel Baltzersen (arving i sk. etter moren Lene Knudsdtr. i 1681) må vel være den som levde 1632-1701 (Vestvågøy) og var g.m. Lisbeth Gregersdatter fra Petvik (død 1684), brordatter av Bjørn Michelsen, g.m. Daniels søster Annichen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Michael Moum

# 67 Annichen Nielsdatter som var gift med Hans Hansen Store Rise var en datter av Niels Zachariassen Apnes og Lisbeth Pedersdatter som var en datter av Peder Michelsen (bror av Bjørn Michelsen) og Anne Olsdatter (datter til Ole Ediassen Kvarv). Annichen var søster til Maren Nielsdtr som var gift med Bent Olsen Apnes.Annichen's sønn Michel Hansen Vik lyser odelrett på 1 vog etter sin sal morfar (Niels Zachariassen) http://www.arkivverket.no/URN:rg_read/31296/9 7a. Antagelig var det Michel's bror Hans Hansen f. ca 1698 som ble gift med Maren Johannesdtr Ramsvik (Jon Larsens enke).#87 Det stemmer. Daniel levde ved manntallet 1701. Han hadde tidligere gift med Maren Bjørnsdatter (datter til Bjørn Christophersen og Berethe Gabrielsdatter) og hadde sønnene Baltzer og Bjørn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Steinar Olsen

heii innlegg 97 står det klipp # 67 Annichen Nielsdatter som var gift med Hans Hansen Store Rise var en datter av Niels Zachariassen Apnes og Lisbeth Pedersdatterpå skiftet som er grunnlaget for dette spørsmålet fremkommer det at Annichen er søster til Lena, Ingebborg etc og dermed barnabarn av Bjørn og ikke Peder Mikkelsen (sistnevnte er min tipp-tipp...).ellers er det jo artig å se at dette temaet 'lever' sitt eget liv. Oppdaget at Peder var tipp etter at jeg hadde stilt det opprinnellige spørsmålet.Steinar

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.