[#69871] Høyvekta i Moss

[Gjest Rolf Jerpseth]

Husker fra barndommen et utgagn som inneholdt 'Høyvekta i Moss', men det er også alt jeg husker. Andre som husker?

[Gjest Finn Sollien]

I Vinger og Eidskog sa de vel noe som dette: 'Klokka di går etter 'Høyvekta i Moss'. Mvh. Finn Sollien.

[Gjest Tore S. Falch]

Den riktige preposisjonen er ''på'': Høyvekta på Moss.Jeg har funnet følgende på en svært Mosse-relatert hjemmeside (http://arne.storflor.com/moss): ''Høyvekta på Moss har virkelig eksistert. Den ble bygget i 1853 på byens daværende torg. Bønder fra byens omegn lot ofte hestene stå med bakbena på vekta når lasset skulle veies. Så sier iallfall historien.I senere tid er begrepet overført til klokker som går galt.''

[Gjest Rolf Jerpseth]

Jeg skrev først 'på Moss', men rettet til 'i Moss' ettersom Moss ikke er en innlandsby. Ellers gjaldt det ganske riktig upålitelige klokker.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Jeg husker også voksne snakket om at klokka gikk etter 'høyvekta på Moss' da jeg var barn (på 60-tallet). De siste 30-40 år tror jeg ikke jeg har hørt det, så dette er vel et uttrykk som er helt ukjent for yngre mennesker i dag, vil jeg tro.

[Gjest Rolf Jerpseth]

A propos i og på: i gamle dager het det fx. på Kongsvinger, på Hamar, i Stavanger, i Brønnøysund. Nå ser jeg oftest(?) brukt fx. i Kongsvinger.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Det virker som om preposisjonen 'på' ble brukt mer tidligere, også vedr. kystbyer, jfr. samme side det ble lenket til i (3), der heter det litt lenger ned 'Vi gjorde hvad vi kunde, vi borgere på Moss', om kongebesøket i 1832.Det skrives også i kilder helt tilbake på 1600-t. at en person bodde PÅ Bragernes eller var borger PÅ Bragenes. I dag ville vi vel ha sagt I Bragernes, i hvert fall I Drammen.

[Gjest Magne Thorsen]

Det er geografiske forskjeller i preposisjonsbruken også i innlandet. Nederst i Hallingdal heter det i Flå ('Flø') og i Nesbyen, men høyere opp - på Gol, på Ål og på Geilo.

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Har det kanskje noe med at man da har kommet så langt opp i dalen at man er PÅ fjellet eller PÅ en flate? Det heter at man bor PÅ Dovre også, men vel I Ringebu.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Tror ikke det har med høydeforskjeller å gjøre, kan ta et eksempel som Eidsvoll, en sier vel 'på Eidsvoll' om stasjonsområdet og sentrum men 'i Eidsvoll' om kommunen? 'På Dovre' om sentrum, men 'i Dovre' om kommunen, blir det ikke liksom slik?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg bor på Hamar, men er ofte på statsarkivet i Hamar.Er ikke på/i mer tilfeldig talemåte?

[Gjest Ola Ljødal]

Reidar (10) har rett når det angår Eidsvoll. Det samme kan sies om stedet der jeg bor: På Moelv stasjon og stasjonsområde, men jeg bor i Moelv. Foran innlandsbyer brukes i og på om hverandre, og begge kan være riktig

[Gjest Ola Ljødal]

Glemte å korrigere Reidar på ett punkt: Det heter i Eidsvoll sentrum - i Sundet!

[Gjest Per B. Lilje]

Ang. (7): ja, i mange eldre kilder har jeg sett 'på Bragernes' og 'på Strømsø'. Er det noen som sier det ennå?

[Gjest Jan Engedahl]

14: Jeg er ikke drammenser (mangler ca ei 1/2 mil på det. Jeg sier på Bragernes, på Strømsø og i Drammen.

[Gjest Arnstein Rønning]

Gamle folk sier/sa 'på Horten' - har jeg hørt. Det skal komme av at gården Horten - som navnet visstnok kommer fra - lå litt oppover i terrenget i forhold til sjøen. Dette hørte jeg på en lokal Vestfoldsending på TV, der Grethe Kausland intervjuet en eldre kar om akkurat dette med på/i.

[Gjest Jon Erik Berg-Hansen]

(17) Du har rett i det. Men som født,oppvokst og fortsatt bosatt her - sier jeg I Horten.

[Gjest Stig Nyberg]

Det spørs om det ikke er en viss nyanseforskjell mellom 'på' og 'i' i Oslo. Hvis en forteller meg at han var en tur 'på byen', kan det tolkes som at han tok seg en kveldsrunde blant byens drikkesteder. Var han en tur 'i byen', var det kanskje bare for å handle.

[Gjest Inger Eik]

Har alltid hørt at en bruker 'i' om et administrasjonssted selv om en kan si 'på' om endel steder ellers. Jeg bodde tidligere i nærheten av Kongsberg, og det var alltid 'i' Kongsberg kommune, men ellers 'på' Kongsberg. Hvis stedsnavnet sluttet på noe som en kunne være 'på', f.eks. på et berg, var det helt naturlig å si på, som f.eks. Kongsberg. Derimot var det alltid 'i' Mjøndalen og 'i' Vestfossen, etter som man kunne befinne seg 'i' en dal eller en foss.Nå bor jeg imidlertid 'på' Vatnestrøm, som slutter på 'strøm', som ikke akkurat er noe en kan være 'på', så det ser vel ut til at det ikke egentlig er noen regel...

[Gjest Inger Eik]

(15) At man sier 'på' Bragernes og 'på' Strømsø kommer vel også innunder dette at man er 'på' et nes og 'på' ei øy. Ellers har jeg også hørt stedene referert til som Bragernessida og Strømsøsida (i forhold til Drammenselva), så da er det vel naturlig å være 'på' den ene eller andre sida.Hilsen en utvandret Eikværing :-)

[Gjest Jon Erik Berg-Hansen]

Har nettopp sittet og hørt på min mor (94 år). Hun brukte flere ganger 'på' Horten.

[Gjest Reidar Oddløkken]

En tidligere debatt om et liknende tema:Lenke eller på agder&nr=1&antinnlegg=32&startnr=&antall=&spraak=#anker