[#70445] Fortsettelsen på Oslo Hospital 1857. Hvor?

[Gjest Gunnar Hauger]

Ved avslutningen av den fjerde ministerialboka for Oslo menighet i 1857 har presten skrevet: 'Fortsat i Osloes nye Kirkebog'. Og det er nettopp den kirkeboka det lenkes til i innlegg 21. Her finner vi kirkelige handlinger utført i Oslo menighet i året 1858, i tillegg noen dåpshandlinger fra slutten av 1857 og begynnelsen av 1859. Etter dette ser det ikke ut til at det er ført noen egen kirkebok for Oslo menighet før i 1878. Men fordi det senere er innført noen kirkelige handlinger fra Vestre Aker menighet i den nevnte kirkeboka (hvor det har vært god plass), har den av Arkivverket blitt betegnet 'Ministerialbok nr. 4 for Vestre Aker (1857-1877)', noe jeg mener er sterkt misvisende. Dette er i virkeligheten den femte ministerialboka for Oslo menighet.I følge nettsidene til Arkivverket ble Oslo menighet innlemmet i Grønland menighet (som Oslo anneks) ved delingen av Aker prestegjeld i 1861 (hadde da tilhørt Aker fra 1823). Fra 1861 skal derfor kirkelige handlinger utført i i Oslo menighet være oppført i kirkeboka for Grønland.Og i følge Wikipedia ble den nye Aker kirke (kalt Vestre Aker fra 1861) brukt som sognekirke for Aker fra den ble innviet på slutten av 1855 til delingen av prestegjeldet i 1861: [url="http://no.wikipedia.org/wiki/Vestre_Aker_kirke>http://no.wikipedia.org/wiki/Vestre_Aker_kirke En del kirkelige handlinger utført i Oslo menighet i årene 1859 og 1860 er oppført i kirkeboka for Aker (Vestre Aker). Se for eksempel her:

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Sikkert jeg som er treg, men dette er vel nøyaktig hva jeg skrev i (18).Men å si at Mini 4 er (ble) Osloes 5. kirkebok kan lett misforstås, Oslo er med i de aktuelle årene i denne boken.Og ja, allerede fra 1859 finner du Oslo i Grønlands første kirkebok.

[Gjest Gunnar Hauger]

Til innlegg 27:Hva er nøyaktig det du skrev i innlegg 18?Fra slutten av 1857 til begynnelsen av 1859 inneholder kirkeboka som kalles 'Ministerialbok nr. 4 for Vestre Aker (1857-1877)' _utelukkende_ kirkelige handlinger utført i Oslo menighet. Det går frem av tittelsiden. Denne kirkeboka fortsetter der ministerialbok nr. 4 for Oslo menighet slutter. I utgangspunktet er dette derfor den femte ministerialboka for Oslo menighet. Og senere har det altså blitt innført kirkelige handlinger fra Vestre Aker menighet i den samme kirkeboka. Men betegnelsen 'Ministerialbok nr. 4 for Vestre Aker (1857-1877' er ikke dekkende.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Jeg skrev i (18) at den omtalte Mini 4 inneholdt Oslo i 1857 og 1858. Men det er feil som du skriver at den inneholdt utelukkende denne menighet, tvert imot er handlinger derfra i sterkt mindretall uavhengig av hva du måtte ha lest i et eller annet register. Oslo Menighet var en del av Aker (inntil den ble anneks i nyoppretteede Grønland) og Vestre Aker Mini 4 inneholder Aker - som tidligere omtalte Smalgangen - inkl. Oslo sogn, som omtalte Oslo Strandgade.

[Gjest Tore Hermundsson Vigerust]

Smalgangen lå vel tidligere i Slottsmenigheten, Geir ? Dvs at denne kirkeboka for årene 1857-1858 inneholder Oslo menighet samt den delen av slottsmenigheten som ligger på Grønland. Med andre ord de kommende nye bydelene (vedtatt 1857, gjennomført byutvidelse 1859).

[Gjest Gunnar Hauger]

Jeg vet selvfølgelig at mange mennesker som bodde utenfor Gamlebyen (Oslo) brukte Oslo kirke i perioden 1823-1861 da menigheten tilhørte Aker prestegjeld. Mine slektninger i den søndre delen av Aker brukte nærmest konsekvent Oslo kirke i den angitte perioden. Det er nettopp derfor jeg har interessert meg for hvor det har blitt av den kirkeboka som presten henviser til i slutten av ministerialbok nr. 4 for Oslo (innlegg 26). Se nederst til høyre på denne siden: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7706&idx_id=7706&uid=ny&idx_side=-409>Lenke Og den gjenfinner man altså i den FØRSTE delen av det som Arkivverket kaller 'Ministerialbok nr. 4 for Vestre Aker (1857-1877)'. Den er OPPRINNELIG tatt i bruk som den neste (og femte) kirkeboka for Oslo menighet og er en direkte fortsettelse av den for alle de kirkelige handlinger. Men det går ikke frem av den betegnelsen Arkivverket har gitt kirkeboka, og kan derfor være vanskelig å finne. For perioden 1857-1859 er det bare kirkelige handlinger som er blitt utført i Oslo kirke (altså i regi av presten i Oslo menighet) som er å finne her hvis ikke annet er eksplisitt angitt. Det forandres ikke av det faktum at størstedelen av de som brukte kirken bodde utenfor selve Gamlebyen (Oslo). Tilsvarende er det for de andre kirkebøkene for Oslo menighet.Se nederst i kolonnen lengst til høyre på denne siden:

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Det er ikke snakk om om kirkebygning, men om sogn/anneks og hvilken menighet man tilhørte. Derfor blir Tores utsagn feil i (25), men rett i (30).Aker har aldri vært en del av Oslo, det motsatte var derimot tilfelle i noen årtier.Jeg er på Gotland og har ikke litteraturhenvisninger å komme med herfra, men det skulle ikke være så vanskelig å finne fram.Men dersom kirkebygning er viktig, kan vi ta opp en tråd der det diskuteres bruken av den nye kirke i Aker fra 12.12.1855, Oslo og Aker kirke i perioden 1855-61 mens sistnevnte var under restaurering mesteparten av tiden. Og skal jeg fortsette med å være pirkete, så het det Garnisonsmenigheten fra 1823 (husker ikke dato i farten), den tidligere Slottsmenigheten.

[Gjest Gunnar Hauger]

Den såkalte 'Ministerialbok nr. 4 for Vestre Aker 1857-1877' er kun anvendt for Oslo sogn for perioden 1857-1859 I DEN FORSTAND at presten i Oslo menighet her har oppført alle kirkelige handlinger utført i Oslo kirke (med de unntak han eksplisitt har angitt). Noe mer ordkløyveri rundt dette ser jeg liten hensikt med. Og jeg har da aldri påstått at Aker har vært en del av Oslo (hvis det da er det du mener), tvert i mot skriver jeg at menigheten tilhørte Aker prestegjeld (innlegg 31, første linje).Og det er altså ikke kirkebygning som er viktig. Det viktige er å gi svar på spørsmålet i innlegg 1, og det har jeg gjort. 'Osloes nye Kirkebog' finner man igjen i 'Ministerialbok nr. 4 for Vestre Aker 1857-1877' for årene 1857-1859. Er du uenig i det Geir?

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Ja, hvis du mener at Oslo ble betydelig utvidet i den aktuelle perioden og kan henvise til resolusjonen - jeg kjenner den ikke. Lakkegaden, Grønland osv. tilhørte ikke Oslo - kikk f.eks. på konfirmasjonslisten 1858 og oppholdsted, enkelte i Oslo, de fleste ikke, underlig at Oslo var tilstrekkelig angivelse for enkelte dersom alle tilhørte Oslo.Det er godt vi er enige om at bygning ikke er viktig. Er du uenig i første avsnitt, men ikke kan henvise til resolusjon, kan du jo beskrive Oslo grenser 1857-59.Så nei Gunnar, jeg er uenig i det du skriver inntil du kan henvise til nevnet, for meg totalt ukjente, resolusjon. Det ville overraske meg mye, men da skal jeg også krype ydmykt og be om forlatelse for alle mine innlegg og innvendinger her.

[Gjest Geir Kamsvaag Berntsen]

Unnskyld, jeg var kanskje for rask. Du skriver jo nettopp at bygningen var den viktige selv om du motiser deg selv i neste(siste) avsnitt.