Gå til innhold
Nasjonalarkivet

[#70853] Hvem var Karri Nilsdatter henrettet i ved Idde kirke i 1720?


Recommended Posts

Gjest Magne Godberg

For flere år siden ble jeg gitt det som ser ut til å være en kopi av en gammel kvittering. Den tror jeg kom fra papirene til en avdød slektning.Den forteller et bruddstykke om henrettelsen av en Kari Nilsdatter i 1720.Den er vanskelig å lese, men noen har renskrevet det. I parentesen under følger renskriverens opplysning om selve forbrytelsen.Kvitteringen:'Kiendes jeg underskrefne Biöyde lensmand Udj Idde Præstegield at hafue bekommet af Kongl. Maytz. fouget Sengiør Petter Sundt for en ligkiste jeg lot giørre Til det quindfolek Ved Nafn Karri Nilsdatter som blef af Rettet ved Idde Kircke Anno 1720. Penge 1 Rdr - 8s. for huilke penge ieg her med vil hafue hiøyt ærrede her fouget tienstlig quitteret, Snicketoye? d 8 Nouvember Ao: 1720 Peder Madzen'(Kari Nilsdatter slo ihjel en annen quinde med en sten På Store Biørnstad og begravet henne i höiet. Hun satt i arrest på festningen.)Er det noen som kjenner til noe mer om denne saken eller Karis ev. etterslekt? Spørsmålet jeg stiller meg, er naturligvis hvorfor renskriveren interesserte seg slik for denne saken.

Gjest Liv S. Hansen

Kvitteringen er undertegnet på Snekketorp av (bygde-)lensmann Peder Madzen. Snekketorp var en lensmannsgård. I 1723 er han skrevet som bruker av denne gården, som ligger på Iddesletta. Peders far, Madtz Pedersen, var lensmann og bruker av samme gård ved skoskatten 1712. En Mads Snekketorp var lagrettmann i tiden rundt 1660.Ang Kari Nilsdatter som ble henrettet, er en mulighet en henvendelse til LenkeDette var jo spennende greier...Liv

Gjest Terje Pedersen

Informasjon om saken mot Kari finner du helt sikkert i tingboken for Idd et år eller to før henrettelsen. Eventuelt som ankesak for lagretten eller som godkjennelse fra kongen i København. Her er det bare å lete - mulighetene er særdeles gode.

Gjest Tor Weidling

Hei MagneRettssaken vil du, som du du sier, nok finne i tingbok for Idd og Marker sorenskriveri. Bevarte tingbøker herfra finnes i Statsarkivet i Oslo - men kanskje HHS har film av materialet?Det er også sjanse for at saken ble anket videre til Fredrikstad lagting - også her er dombøkene i Statsarkivet i Oslo - og kanskje også til Overhoffretten - dombøkene i Riksarkivet, Oslo.Utgifter etc rundt arrest og avrettting er det stor mulighet for at du kan finne i fogderegnskapene for Idd og Marker fogderi - i Riksarkivet, Oslo.Det er også en liten sjanse for at en dødsdom gikk til Høysterett i København, men store deler av arkivet der har brent opp, slik at det trolig ikke er mulig å finne noe der.Dødsdommer ble ofte også stadfestet av Kongen. I så tilfelle vil stadfestelsen finnes gjengitt i en av seriene med norske kopibøker (to serier kalt hhv Norske registre og Norske tegnelser) som ble ført i Danske Kanselli i København. Disse er i Riksarkivet, Oslo.Hilsen Tor

Gjest Tor Weidling

Hei igjenAnka var ganske vanlig - og det ble etter hvert (husker i farten ikke nøyaktig når) obligatorisk med kongelig stadfestelse av dødsstraff.Forøvrig: husker jeg helt feil når jeg erindrer at vi på halden off. høyere allmenskole hadde en lektor Milton Godberg?Hilsen Tor

Gjest Tor Weidling

Hei MagneDet må kanskje vært din bestefar, for dette var eldre herre med krigstidshistorie.Haldenser her, ser du. Eller rettere sagt først bergsokning, deretter haldenser. Først 5 år på Juleløkka på Gimle, deretter på Brødløs i 15 år.Hilsen Tor

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.