[#71808] Mål og uttrykk fra gruvedrift

[Gjest Ola Ljødal]

I forbindelse med en gruvehistorie jeg holder på med (fra Eidsvoll), er jeg litt i tvil om jeg har de eksakte forklaringene til følgende: Lagter, Finger, Geschvorner, Hauer, Schurf, Fjellort, Druse, Centner, Lodd, Circumference, Slieg. Jeg antar noen her i forumet vet mer om dette enn meg.

[Gjest Carsten Schanche]

1 centner = 50 kg. Circumference = omkrets. 1 lachter = 3 sjellandske alen og 5 tommer = 2 m. Slig = finknust, vasket malm.

[Gjest Anne Tonby]

Geschworner - Funksjonær med ansvar for den tekniske drift i gruvene, underornet bergmesteren, fastsatte akkordavtaler(fortinger) og målte opp inndrift.Hauer - Brytningsarbeider,minerer faglært gruvearbeider.Finger - et mål på ca 2cm, 1/96 av en lakter

[Gjest Kjell Alsén]

Hentet fra WikipediaGeschvorner eller geschworner (av tyska: schwören, svärja, gå ed) var i Sverige till 1855 en bergsstatstjänsteman som hade att tillse att gruvarbetet bedrevs på rätt bergsmansvis. Denne var bergmästarens i ett bergslag närmaste man och ställföreträdare. Även i Norge var geschworner titel på en tjänsteman, vilken hade till uppgift att på det allmännas vägnar vaka över att de för bergshanteringen gällande lagarna och bestämmelserna följdes.Schurf oder auch Schürfen ist ein Begriff aus der Bergmannssprache und der Geotechnik.Ort, gruvgång som följer en malmådra. Gången kan leda i vilken rikting som helst, se stoll.Druse (f), av tysk Drüse, 'kjertel' Samling krystaller på felles underlag, gjerne hulrom i et fjell.The circumference is the distance around a closed curve. Circumference is a special perimeter.

[Gjest Astrid Ryen]

Om Circumferense i forbindelse med gruvedrift. Se her:Lenke

[Gjest Astrid Ryen]

Videre er det verdt å se her:Lenke

[Gjest Ola Ljødal]

Er det ingen eksakt forklaring på Schurf f.ek. et substantiv i bergmannsspråket? Så har jeg ett ord til: Stuff eller Stuffe - ?Takk så langt!

[Gjest Odd Annar Tangen]

Etter mange år som gruvearbeider på Svalbard (70 og 80 årene) kan jeg hjelpe deg med det siste.Stuff i ei gruve betyr vegg. På Svalbard var det steinstuff og kullstuff. Det var der det ble borret og sprengt (fremdrift).Taket het hengen og gulvet var liggen.Og gikk en ort oppover var det en stigort.

[Gjest Stig Nyberg]

Schurf er vel det samme som skjerp, et sted hvor man kan utvinne malm, ofte et lite dagbrudd. For lite og for grunt til å kalles en gruve.Stuff kan vel også ha en annen betydning. Søk på 'sølvstuffer' på nettet!

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Stemmer det Nr 8. Og så går hengen over til å hete vingen på begge sider, ca 30 grader fra midt i hengen,og så er det vegg ned. Mange slike gamle utryk blir brukt i tuneldrift i dag. Og kokka bodde på Kneppen ;-)

[Gjest Olaf Svensson]

Om yrket hauer(fra Kristian Moens bok om Kongsberg Sølvverk 1623-1957): 'Hauerne fulgte ertsgangene i gruva med boring og minering, eller med fyrsetning. De arbeidet enten på vanlig akkord(forting), idet de etter steinens hardhet og gruvas dybde skulle slå ut et visst mål berg mot å få sin vanlige månedslønn på 4 1/2 rd., eller de kunne arbeide på 'gevinst eller tap', idet de ikke arbeidet for den faste lønn, men fikk betaling etter det de hadde slått ut etter en takst fastsatt på forhånd. Hauerne var de egentlige gruvearbeidere.'

[Gjest Reidar Oddløkken]

Hei! Et dumt spørsmål, Har navnet Hauerseter ved Gardermoen noe med gruveuttrykket å gjøre?

[Gjest Ola Ljødal]

I Ullensaker er det såvidt jeg vet, flere gårder som heter Hauger, så Hauerseter går jeg ut fra har vært seter for en eller flere av disse gårdene. Derfor navnet.

[Gjest Odd Annar Tangen]

For å dra det litt videre.Jeg var nok en 'Hauer' i Olafs (11) definisjon.Min arbeidsplass var en strosse og var ca. 60 cm. høy og ca. 250-400 meter lang.Vi hadde ikke så mange tyske utrykk, de fleste fagutrykkene var engelsk.Eksempler er.: rens, dog og mange andre som ikke rinner meg i hu nå.Som Olaf i (11) skriver så var nok akkorden gjeldende (iallfall fram til 1975) i gruvene i store deler av Auropa fram til ut på 1980 årene.I Norge fikk vi arbeidsmiljøloven, og etter det slutt på akkord på farlig arbeid. Etter det fikk jeg og min familie det tryggere,(iallefall økonomisk hvis ulykke).V.h. Odd Annar

[Gjest Reidar Oddløkken]

Takk til Ola for svaret i 13, jeg har hatt en nær forfedre som fortalte at han avtjente verneplikten på Hauerseter rundt 1930 så det var derfor jeg kom på å spørre om navne-betydningen. Vet ikke om denne ekserserplassen enda er i bruk?

[Gjest Carsten Schanche]

Se her Reidarhttp://no.wikipedia.org/wiki/Hauerseter_leir

[Gjest Reidar Oddløkken]

Takk Carsten, men dette skjønner jeg ikke helt. Det står at leiren ble opprettet under 2. verdenskrig mens min far fortalte at han hadde vært der under eksersisen?

[Gjest Carsten Schanche]

Før krigen ble Hauerseterområdet benyttet som militært øvingsområde og det var anlagt skytebane ca.1910, som ble benyttet av samtlige på Gardermoen ekserserende avdelinger til skarpskyting med håndvåpen.

[Gjest Ola Ljødal]

Tilbake til temaet; jeg har tre ord til jeg er usikker på i gruvesammenheng. Disse er: kunstknekt, scheider, rendemann.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Takk til Carsten for oppklarende og beklager at det ble litt avsporing. Jeg tenkte det kanskje hadde vært gruvedrift også på Romerike det var grunnen til at jeg feilaktig koblet ordet 'hauer' til Hauerseter. Tilbake til temaet.

[Gjest Olav Ulltveit-Moe]

Ole: Det finnes et hefte som kan hjelpe deg: M.T.Brunnich: Kunst-Ord som forekommer brugelige ved de Norske Bergverker (1816). Utgitt ved Sigurd Kolstud. De kgl.Norske Videnskabers Selskabs skrifter 1957 nr 2.kunstknekt: ' Knegte, Bergarbeidere af den yngre Arbeiderklasse som nævnes efter deres Forretninger: Hytteknegte, Tøndeknegte, Kunstknegte osv''Kunst e. Kunsthiul Maskine, et Vandhjuld forbundet med Kunststænger med Grubens Stanggang som hæver Vandet i Punperne.'scheider: 'Skeide, at skille de i Gang og Bergarter forekommende Metaller og Malmer saavidt mueligen reene fra den døve Steen, ....' Skeider er en som skiller malm og gråstein.'Rendemand, en Pukverks Arbeider, som indløber Malmen til Pukverket, skyver det under Stemplene og hæver Sligerne ud af Renderne.'

[Gjest Ola Ljødal]

Hjertelig takk for god hjelp. Nå tror jeg jeg har fått klarhet i begrepene. Jeg har tilgang til et skrift som er skrevet av David Eberhardt Bradt, i 'Minerva', København 1790. Gjenopptrykt ved NTH i 1967.