[#72420] Plassen Svingen under Slette i vågå.

[Gjest Øyvind Nilsen]

Jeg lurer på om noen har informasjon om denne plassen Svingen under gården Slette i vågå. Plassen har nok gnr 195 og bnr 5. TRor jeg.... men i 1865 telling finner jeg plassen men det står gnr og bnr 195/1.som er lagt av . Er det noen som vet noe om plassen Svingen?

[Gjest Helge Hålåsæter]

Svingen er fortsatt registrert som bruk i 1997 i boken Norske Gardsbruk. Vet f.eks. om ei dame f 1921 som het Svingen som jentenavn. Hva er du på jakt etter ? Hilsen Helge Hålåsæter (eks Heidal)

[Gjest Øyvind Nilsen]

Hei helge..... Det ser ut som om Østen Østensen f. 1853 som var bror til min stamfar Syver Østensen. øSTEN BODDE HER I 1900 PÅ Svingen. Hans sønn Peter fikk skjøte på plassen 23.04.1927. Men det var Østen sin kone Imbjør Pedersdatters familie som kom fra Svingen eller Sletteeje. I 1865 bodde Imbjørs foreldre her. Anne Olsdatter og Peder Pedersen. Ingbjør var her 15 år. Dette går snart isammen igjen med et annet innlegg jeg la inn på brukerforum, men jeg tror også at Anne OLsdatters foreldre bodde her på Sletteje. Anne og Peder blir viet den 28.10.1849 i vågå. Far til Anne blir oppført som Ole Guttormsen Sletteje? Er dette samme plass da montro? Finnes det noe mer i bygdebøker og gårdshistorie om folkene på denne plassen?

[Gjest Helge Hålåsæter]

Du vet en del om Svingen i Heidal. Om Sletteje : Eje betyr eid av, altså husmannsbruk i dette tilfellet under Slette. Slette eide 11 husmannsbruk. Altså 11 Slettejer. Det er dessverre ingen gardshistorier eller bygdabok for Heidal. Jeg gjør oppmerksom på at Svingen finner du i FT1875 under Sel kommune, som er kommunen nå.

[Gjest Øyvind Nilsen]

Takk for svar Helge... Den 1875 tellinga hadde jeg ikke funnet nei. Takk for tipset.! Det var da sørgelig at det ikke fantes noen bygdebøker eller gårdshistorie fra Heidal...

[Gjest Kai M Kveum]

For en tid siden fikk jeg boken: kinna smør, ysta ost' mellom fingrene;boken er nå levert tilbake til utlåner og jeg er litt lei for det fordi jeg kanskje ikke forstod den. Personene du nevner er nevnt på Svingen (Svingsetra) 195/5 og Bekkemellem (Bekkemellemstra) 197/9 Svingsetra i dag består av setra til Svingen og det nedlagte bruket Kroken. Bekkemellem var husmannsbruk under Øvre Bilben og bruket og setra ble kjøpt til selveie 1875. Kvea til det nedlagte bruket Kroken er tillagt Bekkemellemskvea. For øyeblikket tror jeg Svingen og Svingsetra har samme g og b nr., som Bekkemellem og Bekkemellemsetra har samme g og b nr.. Setrene fikk vanligvis samme gårds og bruksnummer som hovedbølet, men senere ble de selvstendige bruk?, noe som kan forklares ved at de ikke lå så alt for langt borte fra hovedbølet. Avstandene er korte mellom hovedbølet og setra når kotehøydene ligger på 20 meter. Er dette så nogen lunde riktig tenkt?

[Gjest Helge Hålåsæter]

Boken Norske Gardsbruk beskriver garder og familier, det siste i 2 og unntaksvis 3 generasjoner bakover

[Gjest Kai M Kveum]

Til (3) kan opplyses at Ole Guttormsen f.1788, d.1818, g 1816 m Ingeborg Olsdtr Bilbeneie f.1799. De fikk datteren Anne Olsdtr f.1816 som kom til Svingen 195/5. Ole Guttormsen og kona bor på Bekkemellem 197/9. De har begge fått deler av husmmannsbruket Kroken. Har på følelsen at Svingen/Kroken og Bekkemellem har en veldig tett forbindelse. Ingeborg Olsdtr giftet seg 2 i 1823 med Syver Syversen Steinfinnsbøeie og fikk ihvertfall 2 barn med ham.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Det er egentlig samme folkene som bor på Svingen idag (etterkommere etter Petter Østensen f 1885)

[Gjest Kai M Kveum]

Nei, ikke helt. Foreldren til Ole Guttormsen satt på plassen og overlot den til sønnen, Ole Guttormsen som giftet seg med Ingeborg Olsdtr. Ole døde tidlig og Ingeborg giftet seg på nytt. Ingeborg og mannen flyttet til et Steinfinnsbøeie mens deres to sønner overtok Bekkemellemsetra og plassen Enget under samme.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Jo, helt. I 1900 står Østen Østensen f 1853 som bruker med eldste sønn Petter Østensen

[Gjest Kai M Kveum]

I innlegg (3) var det spørsmål om opplysninger omkring Ole Guttormsen. Det er det jeg svarer på i (8). La i farten ikke merke til at du fremdeles var på Svingen. De to gutta på Bekkemellem og Enget er halvsøsken med Anne Olsdtr Sletteeie f.1816. Jeg tror at Bekkemellemsetra en gang i tiden kan ha tilhørt Slette. Kan du sjekke dette i 'Ysta ost og kinna smør' som jeg er helt sikker på at du har i bokhyllen din.

[Gjest Øyvind Nilsen]

Hvor får man tak på denne boka? Takk for svar Helge og Kai... Jeg har fått noen gamle papirer, men jeg vet ikke hvem som har skrevet disse. Der står det om en plass Berget/ Bergum/ Bergelykkja. På denne plassen Berget bodde Syver Østensen og hans kone Ragnhild. Syver ble kalt Syver Huse etter at han bodd i kvikne i nord fron.Syver er jo bror til Østen Østensen som bodde i Svingen i 1900. Men denne plassen lå ifølge papirene mine millom Høgberget og Groteberget. Så står det Berget ,før Kroken, som var næraste granneheim til Espelund. Er denne Kroken samme plass som Berget?Så skjedde nok ei ulykke her. Dette skjedde på vårparten, åratalet veit ingen lenger står det. Ho Ragnhild var så urimlig hoga til å prate. Ragnhild og sønnen Mathias var frami Haugaroa, og sier var dem i bekkjimellom. De vart sitjande der til seine kvelden.. Så skulle de hjem... Det gjekk bra til døm kom synnum Storsvaet, men nå hende det verste. Ragnhild gjekk fyrst. Mathias såg berre at mora ble rivi med i en snøsmørju og forsvant utover i stupbratte og nattemyrknet. Mathias sprang attende åt Plassen. Så drog folket på Plassen ned til Haugaheimene og Bekkjemellom. Ingen hadde tro på at Ragnhild levde. Det står at han Ola Stenersen Haugen som seinere kom til øvre Bilben fann Ragnhild. Berre det at døm fant ho i myrknet var eit under står det videre.Døm bar ho fram til øvre bilben. Kor mykje skadd ho var veit ein ikkje, men ho vart liggande tilsengs ei stund. Verre var det ikkje enn at ho kom seg og vart burtimot så bra som før. Det er mest utruleg for den som kjenner landskapet der skriu gjekk står det. Sjølve plassen hvor raset gikk har i ettertida blitt kalt Ragnhilduskriu. Siste gangsom raset gikk her var snøvinteren 1950-51., men faret er lett å sjå den dag i dag står det videre i papirene. Ulykken må ha skjedd omkring 1890.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Bekkemellom lå under Øvre Bilben. Sætra ble selveiende ca 1875 ilg. boka.

[Gjest Kai M Kveum]

Du burde finne noe her: http://www.heidal-historielag.org/heimesida.html

[Gjest Helge Hålåsæter]

Boka Ysta ost og kinna smør kjøpte jeg av forfatteren, Arvid Møller. I en annen bok, Lokalhistorisk skrift frå Sel 1981, står det bl.a. om Berget eller Bergelykkja ble ryddet og bebygget av Kristen Andersen Solhjemberget. Bokartiklene om nedlagte bruk i Nedre Heidal ble skrevet av brødrene Erling og Jørgen Espelund.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Jeg vil slå et slag for Heidal på nett. Søk Heidal historielag på Google eller på Kvasir. Spesielt synes jeg Billedgalleri er artig. Hilsen Helge H.

[Gjest Øyvind Nilsen]

Ja her fant jeg jo stoff akkurat om Bergelykkja og denn ulykken jeg har beskrevet. Takk FOLKENS!

[Gjest Erling Myrbostad]

Det jeg har er muligens perifert i forhold til Svingen, men likevel:Imbjør Jakobsdatter, født 1811 på plassen Kroken under Slette bodde på Svingen i 1837. Da fikk hun sønnen Jakob Knutsen der, den 27 feb 1837. Far var søskenbarnet til Imbjør, Knut Knutsen, f. 7 jun 1815 på Hjellet under Faukstad. Faddere på Jakob var Ane og Ole Bækmellom, samt Ymbjør og Syver ibid. Jakob Knutsen Slette, som han kalte seg, endte opp på Nordmøre og ble gift der. 8 barn, deriblandt min kones farmor.Imbjør Jakobsdatter hadde også en gutt til, Ole, f. 1843, med Peder Olsen Faukstadeie. Da bodde Imbjør heime på Kroken. Der døde hun også 8 mar 1893. Ole Pedersen Kroken ble senere gift med Kari Bilbeneie. Familien flytta senere til Sør-Fron, de fikk 12 barn.mvh Erling

[Gjest Kai M Kveum]

Betyr dette at far til Imbjør Jakobsdtr f.1811, Jakob Knutsen f.1786, skal fremkomme som barn nr.1 født utenfor ekteskap i denne familien som finnes på Hjellet (Gjelet)? og at far til Imbjør`s barn nr.1 skal være sønn til Knut Knutsen f.1790?. Det finnes allerede en Knut Knutsen f.1815 i familien på Hjellet, er han da onkel til Knut Knutsen f.1815?Knut Knutsen f.1768 Lien, d.1842, g 1789 m Mari Larsdtr f.1772 Barn: 1. Knut Knutsen f.1790 2. Lars Knutsen f.1802, neste bruker 3. Ole Knutsen f.1811, neste bruker 4. Knut Knutsen f.1815 Til hvilke steder kom Jakob Knutsen og Ole Pedersen?

[Gjest Kai M Kveum]

Kan noen sjekke dåpslistene for Vågå i Arkivnett Oppland og se om det er to Knut Knutsen i 1815? Min forbindelse til Arkivnett har ikke fungert de to siste dagene.

[Gjest Erling Myrbostad]

Jeg har ihvertfall ikke funnet flere Knut Knutsen fra Hjellet med fødselsår 1815, og har konkludert med at det er en og samme mann. Ellers har jeg registrert 2 barn til i ekteskapet mellom Knut Knutsen, f. 1769 og kona Mari Larsdatter, f. ca 1772. Det er Ellev Knutsen, f. ca 1809, gift med Tora Christensdatter Bilbeneie, 10 barn. Og så er det Kari Knutsdatter, f. 1810.Knut Knutsen Hjellet, f. 1769, var fra Kroken sålangt jeg kan se. Han var bror til Imbjør Jakobsdatter far, Jakob Knutsen Kroken, f. 1787. Søsken ellers sålangt jeg har funnet dem var Jøda, f. 1771, gift med Ole Kristensen Slette, Anne, f. 1774, gift med Ole Larssen på Bekkemellom, og Stener, f. 1777, gift med Anne Olsdatter. De siste hadde også en plass under Slette. Foreldrene til disse 5 søskenene var Knut Knutsen Kroken, f. ca. 1747, død i sep 1813, og kona Imbjør Stenersdatter, f. ca 1744, død 9 jun 1825.Så spør Kai om hvor sønnene til Imbjør Jakobsdatter bosatte seg. Jakob Knutsen Slette flytta rundt på bl.a. veiarbeid, og vart omsider gift i 1872 med Henrikke Tjøstelsdatter Engeli. De byksla den lille rasutsatte garden Berget på Ertvågøya i daværende Tustna, nåværende Aure kommune på Nordmøre.Ole Pedersen Kroken vart som nevnt gift i Heidal 24 jun 1865 med Kari Ellevsdatter Bilbeneie. Ho var datter til Ellev Knutsen Hjellet som er nevnt ovenfor. Familien flytta i 1896 til Brandrudløkken i Sør-Fron. Bodde senere på Bakstad, Sør-Fron.Mener det aller meste av dette er verifisert i kirkebøkene, men jeg kan jo alltids ha oversett noe eller misforstått. Korreksjoner/synspunkter mottas derfor med takk.mvh Erling

[Gjest Kai M Kveum]

Det er neimen ikke lett å holde styr på alle disse folkene som vandrer rundt fra sted til sted. Fant hele familien under Lien u/Slette uten bruksnummer. Det finnes ellers et Lien med bruksnummer under Slette. Familen finnes også på Øien ytre (Killingøien) hvor Stener Knutsen blir neste bruker. Jøda Knutsdtr f.1771, d.1851 som føderådsenke på Slette, g 1790 med Ole Kristensen f.1758. Har de da solgt Svingen til neste bruker, eller er kona til neste bruker datteren deres? Neste bruker:Peder Pedersen Bueøien f.1824 Kvam, g 1849 m Anne Olsdtr Sletteeie f.1816, se 197/9

[Gjest Kai M Kveum]

Rettelse: Jøda døde som føderådsenke på Svingen. Beklager.

[Gjest Øyvind Nilsen]

Hei igjen... Jeg må bare nevne dette jeg har i papirene mine. Jeg er ikke sikker på hvem som har skrevet dette, men det står veldig mye om hva som er blitt fortalt av gamle som har bodd i heidal Det står: Det neste inni soga um Svingfolket fekk eg gjennom ho gamle Marit Hjellet. Ho synte eit gamalt brilleglass som ho såg ekstra godt med når ho las små skrift. ' Det er etter henne Anne Svingen' sa ho. Ho Anne var frå Bekkjimillom. Ja det va o Gjøa Svingje som ol opp ho fortalde han gamle Ola O. Lillesæter sia. Han var gift med dotterdotter henna Anne., og ellers så visste han meir um folk og slekter enn di fleste. Det står videre henført til folketelling 1801. DER STÅR DET IFØLGE DISSE PAPIRENE OLE ØSTENSEN, MAND, HUSMAND MED JORD 45 ÅR. JØDA KNUTSDATTER, HANS KONE 30 ÅR. Fleire folk er der ikkje( står det videre i papirene), men nettopp dette at døm er barnlause styrkjer upp det ein veit frå ettertida. Av farsnamnet er det snøgt å tenkje at ho Gjøa kunne vera frå Kroken, men det fær nå bere bli rein gjetning.Det var ho Anne som førde ætta vidare i Svingen står det.