[#73315] Søskenfflokk på Vatnebu i Flosta f. ca. 1770. Foreldrene?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg oppdaget nettopp - etter å ha gått opp gamle slektsspor på nytt - at jeg antakelig må kassere en hel slektsgrein. Det dreier seg om opphavet til Anne Knutsdtr., f. ca. 1767, død 93 år gammel på Vatnebu i Flosta i 1860. Hun ble i 1787 gift i Holt med Ljøde (Jøde) Jonsen Bjelland (ca. 1764-1800).I Holtsboka er hun kalt Anne Knudsdtr. Garta - og Dypvågboka, som her bruker Holtsboka som kilde, lar henne være født ca. 1764. Indirekte gjøres hun dermed til datter av Knud Gundersen Nedre Garta og Anne Pettersdtr. Strengereid. Dette har jeg forholdt meg relativt ukritisk til - inntil jeg oppdaget at ved skiftet etter Anne Pettersdtr. i 1789 er dattera Anne fremdeles ugift!En nærmere titt på hvem som var faddere for Anne Knutsdatters og Ljøde Jonsens barn viser at Anne sannsynligvis var fra Vatnebu, og at hun hadde flere søsken der. Dessuten kalles hun faktisk Anne Jonsdtr. Vatnebu når hun gifter seg med Ljøde i 1787. Selvsagt kunne hun da ha vært tjenestejente der - noe jeg hittil har antatt som sannsynlig.Anne Knudsdatters sannynlige søsken:- Karen Knudsdtr. Vatnebu, g. 28/10 1792 i Flosta med Christen Gundersen Vatnebu (som døde i Frankrike i 1794).- Helje Knudsdtr. Vatnebu, f. ca. 1770 (konf. 16 år gml. i 1786). Hun var gift, men jeg vet ikke med hvem. Er kalt enke i 1796.- Ole Knudsen Vatnebu, f. ca. 1775 (konf. 18 år gml. i 1793), g. 1809 i Holt med Kirsten Andersdtr. Borås.- Lars Knudsen Vatnebu, f. ca. 1778 (konf. 15 år gml. i 1793), g. 1805 i Dypvåg med Rachel Olsdtr. Eidbo-eie.------ Anne Knudsdtr. giftet seg på nytt som enke i 1811 med Tellev Gundersen Vatnebu (bror til ovenfor nevnte Christen Gundersen Vatnebu).------ Jeg har ikke funnet noen av disse søsknene døpt verken i Flosta, Dypvåg eller Holt - og foreldrene er foreløpig ukjente.Den eneste av dem jeg har funnet omtalt i bygdeboklitteraturen (i tillegg til Anne) er Ole Knudsen Vatnebu. Han er presentert med kone og 6 barn i Dypvågboka (s. 1962) - men om opphavet hans står det kun: 'Vi vet ikke hvor han var fra, men han døde 80 år gammel i 1853'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Registreringene i FamilySearch har jo, som kjent, mange svakheter - men kan være praktisk å bruke i en foreløpig innsirkling av personer man leter etter opphavet til. Ingen i den aktuelle søskenflokken er registrert døpt der, så vidt jeg kan se. Aktuelle kirkesogn i nærområdet kunne da ha vært Tromøy eller Austre Moland (der FS-registreringene er svært mangelfulle i dette tidsrommet) - men jeg har ikke funnet noen av dem døpt der.Ellers er altså Helje, Ole og Lars funnet konfirmert i Flosta (1786 og 1793) - og muligens Anne, dersom hun er den Ane Knudsdtr. Boraas som ble konfirmert i Flosta i 1784, 16 1/2 år gammel.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Registreringene i FamilySearch har jo, som kjent, mange svakheter - men kan være praktisk å bruke i en foreløpig innsirkling av personer man leter etter opphavet til. Ingen i den aktuelle søskenflokken er registrert døpt der, så vidt jeg kan se. Aktuelle kirkesogn i nærområdet kunne da ha vært Tromøy eller Austre Moland (der FS-registreringene er svært mangelfulle i dette tidsrommet) - men jeg har ikke funnet noen av dem døpt der.Ellers er altså Helje, Ole og Lars funnet konfirmert i Flosta (1786 og 1793) - og muligens Anne, dersom hun er den Ane Knudsdtr. Boraas som ble konfirmert i Flosta i 1784, 16 1/2 år gammel.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Beklager dubleringen av forrige innlegg.Og så en korreksjon: Anne Knudsdtr. Boraas var 15 1/2 år da hun ble konfirmert (ikke 16 1/2). Antatt fødselsår skulle da være ca. 1767/1768 - og det passer jo bra med opplysningen i KB om at Anne Knudsdtr. Vatnebu var 93 år da hun døde i 1860.

[Gjest Helge Berntsen]

Interessant Oddbjørn, men hvorfor forkaster du at hun faktisk var Anne Jonsdatter (1) ?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En ren skrivefeil i innlegg 1. Ved vielsen kalles hun også Anne KNUDSDATTER:Lenke (se l.nr. 302).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

En liten detalj: Helje Knudsdtr. er ved konfirmasjonen i 1786 kalt 'Vatnebo-Eje'. Det er ikke urimelig å anta at dette kan bety Borås, som lenge lå under Vatnebu, men som på dette tidspunktet tilhørte Holt prestebol.Det kan altså se ut til at Anne Knudsdtr. ble konfirmert i 1784, og at Lars Knudsen var f. ca. 1778 - men altså ikke i Holt, Dypvåg eller Flosta. Denne familien bør derfor ha kommet til Vatnebu/Borås en gang etter 1778, men før 1784. Jeg har ikke funnet dem nevnt i noen pantedokumenter, før en del år senere (Ole Knudsen er da en av oppsitterne på Vatnebu).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Enken Karen Knudsdtr. Bjellands-eie giftet seg 26/6 1796 i Flosta med Rikard Halvorsen Bjelland. Jeg tror hun må være identisk med Karen Knudsdtr. Vatnebu (Bjelland og Vatnebu var nabogårder, men i hvert sitt kirkesogn - hhv. Holt og Flosta). Paret fikk to sønner: Halvor i 1796 og Christen i 1799. Begge gangene var Lars Knudsen Vatnebu blant fadderne. Karen Knudsdtr. døde i desember 1805 - og Rikard giftet seg på nytt året etter.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan jo føye til at Anne Knudsdatter Vatnebus første ektemann, Ljøde Johnsen Bjelland, hadde en bror (Jens Johnsen Bjelland) som var gift med søster til Rikard Halvorsen Bjelland (Signe Halvorsdtr.).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Dypvåg I (s. 154, Eidbo) har noen flere opplysninger om Lars Knutsen Vatnebu. Han giftet seg altså i 1805 med Rakel Olsdtr. Eidbo-eie. Hun ble født i Dypvåg i 1783 som datter av Ole Tellevsen Sia (ca. 1748-1819) og Maren Pedersdtr. Skuggevik (1756-1824).Rakel døde i 1810 og Lars i eller før 1815. De bodde i flere år på Vatnebu, men flyttet til Eidbo-eie (Sagesund?) en eller annen gang mellom 1807 og 1810. De hadde sønnene Knud (f. 1805 på Vatnebu, konfirmert 1821 i Dypvåg) - og Peder, (f. 1807 på Vatnebu, konf. 1824 i Dypvåg).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har foreløpig ikke funnet skifter etter noen i denne søskenflokken. Det som er åpenbart, er at faren har vært en Knut. Et sannsynlig navn på mora er Gunborg. Ole Knudsen Vatnebu fikk to døtre som ble kalt Gunborg, og også Ljøde Jonsen Bjelland og Anne Knudsdtr. Vatnebu fikk ei Gunborg. Så vidt jeg har kunnet se, var det ingen av de andre søsknene som fikk døtre.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Påstanden om at Helje Knudsdtr. var enke i 1796 (innlegg 1), beror på en feillesning. Det ser ikke ut til at hun var gift. Hun hadde likevel et barn til dåpen i 1799 (Flosta):'Et uægte barn fra Qvindemennesket Helje Knudsd. Watneboe: Erik Petter.Til Barne Fader blev udlagt en Svensk Capt. Erik Petter'.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Da har vi følgende, korrigerte, rekkefølge på denne søskenflokken:1. Karen Knudsdtr. f. ca. 1765 (ikke funnet konf.).2. Anne Knudsdtr. f. ca. 1768 (ant. konf. 1784).3. Helje Knudsdtr. f. ca. 1770 (konf. 1786).4. Ole Knudsen f. ca. 1775 (konf. 1793).5. Lars Knudsen f. ca. 1778 (konf. 1793).Fødested og foreldre fremdeles ikke funnet, men det ser ut til at Holt, Flosta, Dypvåg, Austre Moland, Tromøy og Arendal kan utelukkes. Det ser dessuten ut til at Vegårshei, Gjerstad, Søndeled og Risør er uaktuelle som fødesteder.

[Gjest Helge Berntsen]

Hei Oddbjørn, det var fint å få samlet denne søskenflokken - selv om det stopper der foreløpig. Det pussige er at jeg har en 'samtidig' familie som også kom til Vatnebu, uten at jeg kan finne den i noen av de prestegjeld du nevner. Noen ting tyder på at vi skal vestover, men jeg står også fast, og jeg vet ikke hvor DB har funnet at de kom til Hagestadeie i 1787. Her er en kopi av min 'DIS-forespørsel':Tosten Torjesen og hans hustru Asloug Andersdatter (1745-1835) bosatte seg på Hagestadeie i Holt i 1787, sammen med sine 2 sønner Torje (1775-1841) og Anders (1776-1840), men hvor kom de fra ? Begge sønnene bosatte seg på Vatnebu i Flosta, hvor Torje etterhvert fikk stor etterslekt på Lønvik, som benyttet etternavnet Terjesen, og senere Knudsen, Thorstensen og Lønvik. Terjesen etter Torjes sønn Tosten Lind Terjesen (1798-1875), og Thorstensen etter hans sønnesønn Knud Andreas Thorstensen (1832-1884).

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Ja, det ser ut til å ha vært en del flytting til Vatnebu i siste del av 1700-tallet. Problemet med å identifisere dem, kommer nok bl.a. av at mange av disse først og fremst har vært sjøfolk, og ikke jordeiere. Dermed er det vanskelig å finne dem i pantebøkene - og også i skifteprotokollene.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg kan jo føye til at det kan se ut som om (jf. pantebøkene) at Knud og Einar Bjørnsen fra Borøya kjøpte opp en del eiendom på Vatnebu i den aktuelle perioden.

[Gjest Helge Berntsen]

Det var vel også noen etterkommere av Knud Ånonsen Landbø f. 1689, og hans hustru Gunborg Guttormsdatter fra Brekka, som senere kom til Vatnebu. De kom selv til Tverdal i 1717, og hadde da sønnene Jens og Gunder Knudsen f. 1713 og 1716. Kan vi ha oversett noen av deres søsken eller etterkommere ? Jens datter Gunborg f. 1755 giftet seg med Gjerulv Eriksen Vatnebu i 1777 og døde året etter, så hun er dessverre uaktuell, men var der flere tro ?

[Gjest Helge Berntsen]

Det var Gunborg Gundersdatter (17), sorry..

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har tenkt samme tanke, men foreløpig ikke funnet noen sammenheng.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Vatnebu var på sitt største en gård med relativt stor utstrekning. Den omfattet stort sett hele landsida i Flosta sogn - fra Eikelandsfjorden til Sjøverstø. Gårdgrensa mellom Vatnebu i Flosta og Joranstad i Holt gikk for øvrig gjennom Sjøverstø (der det i dag er et feriesenter).Lønvik, der Torje Tostensen bodde, ligger ved Eikelandsfjorden. Jeg har ellers hatt problemer med å finne ut hvor på Vatnebu søsknene Knudsen/Knudsdatter bodde. Det lille jeg finner i panteboka for Nedenes er følgende (i 'kortversjon'):Ljøde Johnsen Bjelland og Anne Knutsdtr. Vatnebu (som var mine 3xtippoldeforeldre) bodde på Bjelland da de giftet seg i 1787, og det eldste barnet ble også født der senere samme år (døpt i Holt kirke). Men det neste barnet (1790) blir født på Vatnebu (og døpt i Flosta). De må m.a.o. ha flyttet til Vatnebu en gang på slutten av 1780-årene. Der bodde jo også Annes søsken, antakelig på en husmannsplass. Ljøde må imidlertid ha eid et bruk på Vatnebu, for 18/4 1792 pantsetter han noe jord til Knud Bjørnsen Borøya. Det må han ha gjort for å finansiere en 'utvidelse', for samme dato kjøper han 1 ksk i Vatnebu og 5/16 ksk i Sjøverstø av en Ole Olsen (ant. O. O. Strengereid, som visstnok da bodde på Øvre Flosta). 'Huusebygninger' fulgte med, men det er uklart om de lå på Vatnebu eller i Sjøverstø. Pantet til Knud Bjørnsen ble for øvrig innløst allerede 22/6 1792.Muligens gikk det ikke så bra for Ljøde etter hvert, for 18/2 1793 må han pantsette både eiendom og løsøre til Ellef Olsen Joranstad/Kverndal (innløst igjen 16/6 1796). Og i 1800 omkommer Ljøde på tragisk vis i en båtulykke (se Lenke). Og Anne Knudsdtr. gifter seg altså på nytt som enke i 1811 med Tellev Gundersen Vatnebu.Den av søsknene som ellers er nevnt i pantebøkene, er Ole Knudsen Vatnebu. 3/4 1804 kjøpte han jord i plassen 'Kirkebugten' (hele plassen?) av Peder Arnesen Vatnebu - som han 10 år senere pantsatte til Jens Nielsen Vatnebu (innløst igjen 22/1 1817).Jeg er usikker på plasseringen av 'Kirkebugten'. Jeg kjenner til plassnavnet Kirkedalen (som eksisterer som gårdsbruk fremdeles), som ligger ved den vestlige delen av Vatnebu-vannet. Vi kan i og for seg tenke oss at det er to navn på samme plassen - men Kirkebukta kan også ligge (ha ligget) på sjøsiden, i nærheten av Sjøverstø eller Blekestrand (dvs. med utsikt over Flosterfjorden mot Flosta kirke). Ovenfor omtalte Peder Arnesen bodde muligens på Blekestrand. Han var opprinnelig fra Åbelvik i Austre Moland (som grenset til Strengereid i Holt), og enka giftet seg med den senere Eidsvoldsmannen Even Thorsen (fra Bjornes, et av nabobrukene til Åbelvik). Og Even bodde på Blekestrand.Når det gjelder Jens Nielsen Vatnebu, var han skipper og reder - og sønn til skipsreder Niels Reiersen Vatnebu (som var fadder for et av barna til Ljøde og Anne). To av Jens Nielsens sønner ble også redere: Thor Jensen Vatnebu og Jens Reinert Jensen Vivesøl (g.m. Sara Engelhart Vivesøl, som var datter til Ljøde Jonsen Bjellands tremenning). J. R. Jensen drev ganske stort som reder - etter hvert bosatt på Strengereid, der han og svigerfaren hadde kjøpt opp store deler av gården.Vel - dette ble jo en del utenomsnakk, men forhåpentlig vil det dukke opp kildetilfang etter hvert som kan bringe meg på sporet igjen.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Etter å ha konferert min 82 år gamle far, som er oppvokst i området, er jeg kommet til at 'Kirkebugten' mest sannsynlig må være identisk med bruket Kirkedalen (bnr. 5 på Vatnebu) - eller en eldre, nå nedlagt, plass i nærheten av Kirkedalen. Vi befinner oss da ved ei bukt (Kirkebugten?) i østre enden av Vatnebuvannet - ikke så langt fra der Vatnebuvannet med en 'kanal' er forbundet med Bjellandsvannet. Denne vannveien var nok tidligere hovedfartsåre mellom Vatnebu og Bjelland - og ble kanskje også brukt som 'kirkevei' til Holt de gangene det var aktuelt?

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Til (14): Tosten Torjussen og Asloug Andersdtr. KAN ha vært fra Vinje i Telemark:Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Og så finner jeg Tosten Tarjesons sønn Tarje døpt i Vinje 25. desember 1774:LenkeJeg kan jo nevne at det kom flere flyttende til Holt og omegn fra den delen av Telemark sist på 1700-tallet.

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Jeg har for øvrig også vært innom Vinje på jakt etter Jens Jonsen Bjellands kones opphav (Jens var altså bror til Ljøde Jonsen Bjelland-Vatnebu):Lenke

[Gjest Oddbjørn Johannessen]

Litt mer om Tosten Torjussen:I panteregisteret for Strengereid tinglag (Nedenes sorenskriverembede) 1770-1799, nr. 4 finner vi følgende innførsel:'1791 den 11 (?) Juni haver Ommund Halvorsen (Hagestad) fæstet til Torsten Torjusen en Plads under denne Gaard, kaldet Haglemyren, med aarlig Afgift 2 rd....' (med referanse til panteboken,litr. P, fol. 127).Lenke