[#73781] Landets eldste (?), 110 år i dag

[Gjest Aase R Sæther]

Eg trudde ikkje folkeregisteret var god nok dokumentasjon i eventuelle rekordsamanhengar, men Celvin er sikkert meir inne i dette fagfeltet enn eg.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Det ville jo vært merkelig om Folkeregisteret hadde 15.12., i og med at Ingeborg i sine fødselsbeviser har 15.11. Spørsmålet blir vel mer om det ble bedt om dokumetasjon i gamle dager. når f eks startet man med reg. utover KB?

[Gjest Arnfrid Mæland]

her finnes noe info http://www.demografi.no/arkiv/Bavrehandout.pdffødselsreg fra 1916lokalt folkeregister, hovedsklig flytting, fra 1946sentralt folkeregister fra 1964

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Det er vel ingen her som har betvilt at Ingeborg er oppført med 15. november som fødselsdato i Folkeregisteret. Men sistnevnte ble da opprettet lenge etter at Ingeborg var født. Så spørsmålet er hva FR baserte seg på av dokumentasjon. At det er en uavhengig kilde i denne saken vil jeg ikke slutte uten videre.Man bør stille strenge krav til dokumentasjon ved oppføringer i f.eks. Supercentenarians-listen (se mitt innlegg 4), og kjenner jeg Louis Epstein rett, vil han steile ved tanken på å godta FRs oppføring uten videre (selv om FR er en offisiell instans) når det finnes andre (og forutgående) kilder som oppgir annen informasjon. Så det hadde vært flott hvis man kunne finne annen uavhengig dokumentasjon.Takk uansett til Arnfrid Mæland for innsatsen så langt!DTH

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Noe informasjon om Folkeregisteret relatert til Bergen:[url="http://www.oppslagsverket.no/byarkiv/byarkivet.jsp?URL=>Lenke /servlet/byarkiv.VisTemaord?temaord_id=386Tiny URL:

[Gjest Arnfrid Mæland]

Man kan selvsagt ta kontakt med byarkivet og skolemuseet for å få opplysninger defra. Vi drøfter uansett en nålevende person, og familien er orientert om våre funn. Jeg synes derfor at de skal få gjøre de nødvendige undersøkelser selv.

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Til 31: Det siste er jeg selvsagt enig i. Referansen til informasjon om Folkeregisteret var først og fremst 'til orientering'.DTH

[Gjest Arnfrid Mæland]

jeg skrev innlegg 31 før ditt innlegg 30 var kommet inn.

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Til 33: Ja, ja. Men jeg er enig med deg likevel! :-)DTH

[Gjest Celvin Ruisdael]

Etablering av Det sentrale folkeregister 1964 tok utgangspunkt i folketellingen 1960Lenke(siterer) Som følge av vedtaket om innføring av et system med fødselsnummer som identifikasjonsbegrep, ble det 1. oktober 1964 opprettet et sentralt personregister. Ved etableringen tok man utgangspunkt i folketellingen 1960. Alle personer som var bosatt i Norge på folketellingstidspunktet, personer som ble født etter folketellingen og alle norske statsborgere som var innvandret etter folketellingen ble tildelt fødselsnummer.(sitat slutt)

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Jeg tror egentlig mest på Folketellingen her, slik Åse (17) og Arnfrid (27)argumenterer for, der er opplysningene nok fylt ut av familien selv, og tett innpå fødselen. All annen dokumentasjon, særlig innen kirkens rammer, er framhenting fra kirkebøkene, i og med at hun har bodd fast på samme sted. Min bestemor hadde et tilsvarende avvik, men det var før personnumrenes tid, og hadde ingen annen konsekvens enn at hun feiret fødselsdagen sin på et annet tidspunkt enn det som framgikk av dåpsattesten (som det framgår var avskrift av kirkeboka). Overgangen fra Personregister til Folkeregister (personnummer), og bankbok til bankkort må jo være basert på tidligere egenregistrering, hva skulle det ellers være basert på? Befokningen var så vidt jeg vet sortert etter fødselsdato (maskinell sortering, senere hullkort), f.eks. i skattesammenheng, men man gikk neppe dengang tilbake og sjekket mot kirkebøkene, det var jo en engangsoperasjon, og inkonsekvenser ville nok vise seg ganske fort. Ifra kortbrukens tid ville man uansett måttet jenke seg for det som var trykket på kredittkortene.Vår teori har vært at presten sparte opp en del lapper før han tok seg tiden til å føre alt det oppsamlede inn i kirkeboka. Da kunne det fort bli plassert i feil uke, eller bli et 12-tall hvis man hele uken/måneden har skrevet desember, mens det skulle stått 11, det er en feil vi alle gjør når vi signerer rett etter årsskiftet. Foreldrene til min bestemor visste nok på hvilket tidspunkt hun skulle feire fødselsdagen.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Per Håkon (36): Alle får naturlegvis tru det dei vil; men sidan du argumenterer, gjer eg nokre observasjonar:1) FT1900 var i desember 1900, nær 11 mnd etter at dette barnet vart døypt (jan. 1900) og 12, evt. 13 månader etter fødselen. Dåpen var 1, evt. to månader etter fødselen.2) Fødselsdatoen i kyrkjeboka må også vere innhenta frå familien.3) Det står ikkje '15.12' i kyrkjeboka, men '15 Dcbr', og det er foto av originalen vi ser. FT har vi i avskrift, og med datoen '1511' (dvs, at det _kan_ stå '15 Nov', men det veit vi ikkje).4) Kyrkjeboka var det offentlege registeret på den tida for å registrere fødselsopplysningar, medan FT ikkje hadde denne funksjonen. Det var altså eit krav om at Kb skulle vere nøyaktig på dette punktet, men ikkje tilsvarande til FT.

[Gjest Arnfrid Mæland]

For ordens skyld: I klokkerboken står det 15.12., i ministerialboken står det 15 Dcbr.Arnfrid

[Gjest Per Håkon Christiansen]

((38) - greitt å få fastslått, Arnfrid.) Ja, Ivar (37), jeg er enig i at særlig 2) og 3) er gode motargumenter. Men jeg mener vel egentlig ikke å argumenterer hverken den ene eller den andre veien, mere å gi uttrykk for at en uoverensstemmelse på en måned omkring fødselsdatoen neppe hadde større konsekvenser. Hadde det skjedd på 1970-80-tallet så ville jo datasystemene ha protestert, langt tidligere var det nok mere en kuriositet. Derved har jeg vel også sagt at pkt 4) kanskje ikke veide så tungt, det viktige var bekreftelsen på identitet, i forhold til arv og eiendom, skolegang osv, ikke spesifikt den eksakte fødselsdatoen. Og det er selvsagt riktig at FT ikke hadde denne funksjonen.

[Gjest Arnfrid Mæland]

For kuriositetens skyld kan jeg nevne at av Ingeborgs søstre ble en 100 1/2 år, en døde en uke før 100 årsdagen og en ble 95 år.

[Gjest Jan Erik Aas]

jeg har et par eksempler på større avvik, nemlig ett år.Ifølge kirkeboka og gravminnene født 1871, offisielle Norge 1870, død 1975.Og gravstein født 1862, offisielle Norge 1861, død 1965.Riktignok var dette personer over 90 år da fødselsnummerene ble innført, slik at de/familien neppe brydde seg med å få dette bragt i orden.40: Det bare understreker at gener har stor betydning for å bli gammel.Norges eldste nålevende mann og kvinne har også hatt søsken som ble over 100 år.Mulig norgesrekord: Søstrene Holtebu i Herefoss: Marte Olsd., 21.02.1844-25.04.1948 og Marie Olsd., 01.05.1850-24.11.1959, til sammen 213 år 8 mnd 26 dager.

[Gjest Dag T. Hoelseth]

Kom det noen gang dokumentasjon fra familien til Ingeborg på at hun faktisk var født 15. november 1899 og ikke 15. desember 1899? Familien er selvsagt ikke forpliktet til å gi slik dokumentasjon, men av hensyn til de som steller med slike oversikter over 'superhundreåringer' hadde det jo vært fint med flere detaljer...DTH

[Gjest Arnfrid Mæland]

Niks, men jeg gjorde sønnen oppmerksom på feilen. Moren hadde i denne sammenheng alltis sagt at 'Hennes mor visste bedre enn presten når hun var født', så de har vært klar over denne feilen i KB.