[#74061] Losnaættlinger på Tenål i Vik i Sogn?

[Gjest Jonas Hove]

Ifølge andre bind av Gards- og ættesoge for Vik i Sogn skal Ingebrikt Persson, som eide Tenål i 1563 og var temmelig velstående, ha vært sønn av Gutrid Farteignsdatter av Losnaætten. Hvor mye hold er det i disse påstandene?

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har ikke materialet frem for meg i øyeblikket for å vurdere om Ingebrikt kan stamme fra Gudrid Fartegnsdotter.Men Gudrid er slett ikke etterkommer til Losna-ætten. Så da er vel saken helt ute av verden. Ingen Losna-ætt jer, altså.For videre lesning, se Norsk slektshistorisk tidsskrift 1994 (artikkel om Losna-ætten m m ).

[Gjest Jon Sværen]

Ingebrigt, som Jonas nemte, som betalar så mykje i skatt iflg forfattaren av Gards- og ættesoga i Vik, Gudmund Balvoll, 33,5 laupar som skal svarar til verdien på 10 - 12 gardsbruk.Den same Ingebrigt har med kona nr 2, ukjent navn, men dtr til Olav Aslakson, av ætta Bratt og Aspa, hadde sonen Samson Ingebrigtson Finnen. Samson VAR adelsmann, då han i 1591 skreiv under på eit hyllingsbrev til Kristian IV. Sanan med underskrifta var det og eit våpensegl.Losnaætti, njet? Men korleis væra så formuande i 1563 ? Ei adsels-slekt må vel Ingebrigt tilhøyra når han betalar så mykje i skatt, eller .....

[Gjest Tore H Vigerust]

Samsons våpensegl 1591 viser en lilje

[Gjest Finn Oldervik]

Kanskje ei avsporing, men eg ser at Jon Sværen hevdar at Olav Aslaksson var av Bratt og Aspaætt og at han hadde ei dotter gift med ein Ingebrigt. Kan det seiast noko om kjeldene til denne opplysninga/påstanden?

[Gjest Tore H Vigerust]

her er det snakk om Bratt-slekten i Sognellers så oppfattet jeg Aspa i denne sammenhengen som lokkemat

[Gjest Finn Oldervik]

Eg har oppfatta Olav Aslaksson som ein Aspaættling,men ikkje som ein Bratt, så det må vel i tilfelle vera Bratt som er lokkematen?

[Gjest Jonas Hove]

Tore, det er kanskje Semelengætten det egentlig skal være?

[Gjest Tore H Vigerust]

Gudrids slekt fikk i NST 1994 navnet Filippus Fartegnssons ætt.

[Gjest Tore H Vigerust]

den eneste kjente sønnen av Gudrid er Jens Andersson i Sogn.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Andre bind av Gards- og ættesoge for Vik kom ut i 2008. Da ser det ut for at vi har nok et eksempel på at helt nye bygdebøker og gardssoger ikke er oppdatert mht ny kunnskap. Det er sterkt beklagelig!! Sist oppdaget jeg tilsvarende i den nye Jondal gards- og slektssoge fra 2003.

[Gjest Tore H Vigerust]

Det velges altså ut forfattere til gårds- og slektshistorie som ikke leser faglitteratur.

[Gjest Arnfrid Mæland]

Ja, det ser dessverre slik ut.

[Gjest Jonas Hove]

Takk for hjelpen. Da noterer jeg det angående Ingebrikt.Var det ingen som hadde noe å si om Ingebrikts kone?

[Gjest Finn Oldervik]

Eg kunne ha tenkt meg å få vite meir om Olav Aslaksson i Vik, hans forfedrar og etterslekt. Han ser ut til å ha hatt eit nært tilhøve i Kruckow i Sogn. Arne Kvitrud skriv følgjande om dette;'- - - -..Den øverste er Trond Torleifsen Benkestok. Faren Torleif Benkestok må ha vært gift med en kvinne av Kruckowfamilien. Det har vært vanlig å regne Adelus Eriksdatter som kona til Torleif. I 1505 ga Oluf Aslaksen som kom fra Vik i Sogn tre løpsbol i Høgi til sin “fencke” (kvinnlig slektning) hustru Adeludtz Eriksdatter (NHD 17.7.1604 side 56). Høgi var senere eid av Benkestok-familien. Det tyder på at Kruckow-ætten hadde røtter i Sogn tilbake til 1400-tallet. Oluf Aslaksen har vært i slekt enten med Kruckow eller Smør-ættene. Vi ser i 1520 at Lasse Kruckow da betaler inn en bot for Oluf Aslaksen. Oluf og Adelutz har nok likevel ikke vært nærmere i slekt enn søskenbarn, da de da ville ha brukt et annet ord enn frenke.Adelus var nok enke i 1505. Mora har hørt til Smør-familien. Jordegodset som Trond Benkestok eide i Sogn har nok da trolig kommet fra morsslekta hans. Sollied (1932, s 290) mente at Adelus Eriksdatter først var gift med Hans Finnsen og da hadde sønnen Finn Hansen, og så med Torleif Benkestok.Adelus kan tidsmessig ha vært en sønnedatter av Hans Kruckow og tante til Johan og Hans Kruckow. Manglende bruk av navnet Erik blant etterkommerne til Johan Kruckow taler imot at Hans, Johan og Adelus var søsken. Johan Kruckow og Trond Benkestok omtales heller ikke som nære slektninger. På den annen side ser vi at både Johan Kruckow og Trond Benkestok kaller hver sin datter for Adelus. Adelus Eriksdatter var også den første Kruckow vi kjenner med sikker tilknytning til Luster. Vi vet ikke om Hans Kruckow var knyttet til Luster'.Her er lenke til Kvitruds artikkel: [url="http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/kruckow.htm>http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/kruckow.htm)Kor vidt ein Nils Erlendsson som pantsette gods i Sogn til Erkebiskop Olav Engelbregtsson også var ein slektning til Olav Aslaksson veit vi vel ikkje så mykje om førebels, men i alle fall var ein av dei gardane han pantsette, Saude i Luster, truleg same garden som Ingeborg Erlingsdotter fekk ein part av i medgift hos far sin i 1380.Sjå dette:

[Gjest Finn Oldervik]

Eg går ut frå at Olav Aslaksson er knytt til ein namngjeven gard i Vik, kanskje fleire? Er det nokon som har tilgong til bygdebøkene drifrå slik at det kan refererast kva dei seier om Olav Aslaksson og ætta hans?

[Gjest Jonas Hove]

Olav Aslaksson er, såvidt jeg vet, ikke nevnt i bygdeboka fra 50-tallet (jeg tar forbehold om at jeg tar feil), men han er nevnt i Gards- og Ættesoga fra 2002. Hvis ingen kommer meg i forkjøpet skal jeg sjekke hva som står der i morgen.

[Gjest Jon Sværen]

På side 33 i Gards- og Ættesoga frå 2003, og s. 132/133 frå same samla Ættesoga i 2008 finn ein:'Ingbrigt Person Tenål (IPT) gifte seg trulig oppatt med ei dtr til adelsmannen Olav Aslakson (OA). OA finn vi busett i Vik i 1522, men han kom deretter til adelssete Fet i Hafslo. Grunnen til at han kom dit var trulig at han var gift inn i Kruckow-ætta, kanskje med ei syster til riksåd Johan Kruckow. OA var av avdelsslektene Bratt og Aspa. Med andre kona si hadde IPT sonen Samson. Han busette seg i Finden i Arnafjorden. Han vart rekna som adelsmann i 1591. Både far og mor må difor ha vore adelege.'Iflg 'På kyrkjeferd i Sogn og Fj', band 2, Sogn, side 133: 'I Bjørgvin Kalvskin kring 1340 er det nevnt 3 kyrkjer i Vik: Hopperstad, Hove og Tenold. Tenold skal ha vore ei stavkyrkje, og vart øydelagt av sand- (eller jord-)ras, trulig ein gang på 1400-talet.'

[Gjest Finn Oldervik]

Tusen takk til Jon Sværen for svaret!Eg går ut frå at påstandane i bygdeboka er like fri for kjeldetilvisningar som bygdebøker flest brukar å vera. Men i dette tilfelle er kanskje forfattaren framleis i live slik at det går an å spørja kvar opplysningane kjem frå. Da vert spørsmålet kva namnet på forfattaren av boka er og kvar han (ho) bor. Boka heiter kanskje 'Gards- og ættesoge for Vik'?Eg ser at det vert oppgjeve som årstal både 2003 og 2008. Er det same boka i nytt opplag eller er det ulike forfattarar og bøker?Det hadde jo vore interessant å veta kvifor bygdebokforfattaren seier at Olav var av Aspa og Bratt-ætt. Har han (ho) funne noko i kjeldene som peikar i den retning eller er det rein gissing? Det same gjeld påstanden om at Olav flytta til Fet, - kva er kjelda til dette?Etter kva eg skjønar, så er det ingen namngjeven gard i Vik som Olav kan knytast til?

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Sjå også tema 5971 Lenke

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Jo Rune for lenka. Den debatten du viser til ser interessant ut. Ser elles at både du og andre (Tore i 2003) nemner at det går føre seg forsking på Kruckow og at ein artikkel er ventande. Etter det eg har forstått, så er det Geir Leistad som står for denne forskinga. Er det noko håp om at vi kan oppleva å få resultatet offentleggjort dei første 10-åra?

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Det er vel noko Geirr Leistad må svara på sjølv, og eg trur ikkje han deltek her.

[Gjest Jonas Hove]

'Eg ser at det vert oppgjeve som årstal både 2003 og 2008'Gards- og Ættesoge for Vik i Sogn ble gitt ut i 5 hefter fra 2002 til 2005, og en samleutgave ble gitt ut i 2008.

[Gjest Finn Oldervik]

Takk til Jonas for den opplysninga. Då kan kanskje den komplette bygdeboka tingast hos Vik kommune?

[Gjest Jonas Hove]

Se www.pridlao.no