[#74088] Et selvstendig Skottland? Noen med skotske aner her?

[Gjest Randi Broli]

Jeg er etterkommer av John Cunningham (ca 1575-1651) fra Crail i Fife. Og det er jeg ikke alene om å være!

[Gjest Grete Jøraas]

Mine barn stammer fra Stephan Barclay de Tolley som døde på Voss i 1732. (og min yngste sønn er gift med en skotsk pike; de bor i Norge)

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Jeg benytter anledningen til å spørre hva som er forskningsstatus på Kinck-familien pr. i dag. Sist jeg var borti familien, for ca. 4 år siden, var status at stamfaren Peder Kinck trolig var født i Skottland rundt 1570, at de fire kjente sønnene var født i Kirkwall på Shetland, og at familien kom til Norge rundt 1610.Slik jeg oppfattet det, var tilknytningen til Shetland bedre dokumentert enn til fastlandet, men begge deler er jo Skottland.

[Gjest Inger Elise Bøe]

Det er noe Nitter i mine røtter, som man har villet forbinde med McNider (en gren av McFarlane-klanen som holdt til ved Loch Loman)er det kommet opp noe nytt som kan verifisere dette? Det hadde vært interessant å få litt av denne historien verifisert eller endelig forkastet.mvh Inger Elise

[Gjest Pål W. Martinussen]

Til innl. 25: Ta også med Grieg (Bergen) og Cruickshank (Sør/Midt-Troms)

[Gjest Pål W. Martinussen]

og i Ofoten finnes både McCallister og McClusky

[Gjest Lars Maersk Hansen]

i Bergen desuden fölgende 1570-1700 Cromerty (se artikel på Wangensteen.net), Queybanks (Koubank), Begg, alle fra Orkney Milne

[Gjest Liv Biseth Berger]

Min familie er Biseth som kommer fra Carriden i West Lothian i Skottland.Bisset ætten kommer opprinnelig fra Normandi, men unge menn av normanisk avstamming fulgte med William 1 'the Lion' tilbake til Skottland rundt 1174.Min tipptipp oldefar var George Bisset (døpt Bizet) født 1. februar 1765 i Carriden. Hans foreldre var James Bizzet og Mary Campbell. Faren var bonde.George Bisset kom til Bernt Anker ca. 1790 for å drive engelsk jordbruk på Frogner Hovedgård. Han giftet seg med Christian Petry 4. juni 1793 i Aker. Hun kom fra Denny i Stirlingshire. De fikk 11 barn som alle ble konfirmert. Georg Bisset drev gården Haug i Nittedal og Sander gård i Maridalen for Bernt Anker. Han var også fullmektig på Vilberg gård i Sørum under Jens Johan Vangensten. Den siste gården han arbeidet på var Økeren gård i Aker. Her døde han 24. desember 1820.Den eldste sønnen, James Bisset, var fullmektig på Bygdøy kongsgård. Han konstruerte bl.a. landbruksmaskiner og fikk sving på driften av gården. James Bisset fikk kongens fortjenestemedalje i gull for sitt arbeide.Det er mange etterkommere på østlands området etter George Bisset.

[Gjest Anders J. Moen]

Min kone stammer fra John Cunningham og jeg fra Sander Sanderson i Hallingdal (han må du ha med), samt Dishington i Bergen.

[Gjest Kai Werner Østreng]

Anders (34) og andre: John Cunningham er med i St.Andrews-databasen. Her finner vi også Robert (Robbert) Willamson.Noen Skotter som emigrerte til Norge 1580-1707. Kilde: SSNE Database (University of St.Andrews)Lawson (Lauritzen) Thomas Lauritzen was the son of Laurence Davisdon Lawson who emmigrated to Norway c.1613. It is not yet clear if Thomas was born in Norway or Scotland but in anycase he spent his life in Hjortland, Hordaland. .. Kilder:Information was provided by Eunice Kleppe Becker.Christoffer Mowatt was the son of Admiral Andrew Mowatt til Hoveland. He served as a ship's captain from 1625 aboard The Spes which was possibly the second most important prestige ship in the Danish-Norwegian navy. .. Kilder:............................................ A.M. Weisner, 'Axel Movat og hans slegt' in Bergens Historiske Forenings Skrifter, no.36, Bergen, 1930, passim; C.F. Bricka and J.A. Fredericia, Kong Christian den fjerdes egenhaendige Breve, (8 vols., Copenhagen, 1878-1947), vols. IV. and 7. p. 45. List of Warships and officers, March-April, 1628.Johan Hamilton was born in Norway in 1671, the son of an officer. Kilder: J.C.W. Hirsch and K. Hirsch, (eds.), 'Fortegnelse over Dansk og Norske officerer med flere fra 1648 til 1814', (12 vols. Copenhagen, compiled 1888-1907), IV, vol.3.Cunningham James (=Jacob) Hannsen Cunningham (1619-1680),prest, was the natural son of Admiral John Cunningham. Område : Vardø Kilder: Norske Kongebrev (6 vols., Oslo, 1962), II, p.158; T. Riis, Should Auld Acquaintance Be Forgot (Odense, 1988), II, p.267; Steve Murdoch, Network North: Scottish Kin, Commercial and Covert Associations in Northern Europe, 1603-1746 (Brill, Leiden, 2006), pp.115-116.Williamson Robert Williamson jr was the son of Robert Williamson [sSNE 6726] and his second wife Catharina Alhed Muhlenphort. Robert jr was born in Norway in 1710. His father who had migrated to Norway circa 1690 was either from Montrose (according to Williamsen) or from Bo'ness (according to Dobson). Kilder: ........................................................................... S. Williamsen, Slekten Williamsen fra Nordmøre 1641-1983, (Kristiansund N, 1983), p.17 and p.21. With thanks to David Dobson.

[Gjest Sivert Perry Nerland]

Jeg stammer av John Brand f. 1714 i Skottland, død 1789 på gården Brevik i Fræna kommune, Møre og Romsdal. Han var sønn av Robert Brand. Denne John Brand kan være født på gården eller godset Georgeton i Cleish, Kinross, døpt 30/3 - 1715, sønn av Robert Brand og Christian Angus. Det er ellers en John Brand gift 1744 med Euphan Walker i Atoll. Vår John Brand er første gang nevnt 1759 på Nordmøre, oppgir seg selv som enkemann da han gifter seg 21/11 - 1769 på handelsstedet Storholmen ved Farstad, Fræna. Han var factor eller handelsbetyrer for William Gordon i Kristiansund, som senere rømte til Sligo, Irland. John Brand har flere tusen etterkommere både i Norge, USA og Kanada. De som vil lese mere om John Brand bør lese Gamalt frå Fræna 2009 (ISBN:978-82-7955102-7). Vennlig hilsen Sivert Perry Nerland.

[Gjest Jon Erik Berg-Hansen]

John Wilson f.ca.1771 i Skotland,d.1106 1838 i Sande,g.1819 med kongelig bevilling) i Vestre Aker Andrine Glad Grefsen (foreldre:Fredrik Glad ca.1760,g.Marie Glad ca.1765). Innflyttet fra Oslo til Sande i Vestfold 1820. 1.Fredrik Andreas 2406 1822,g.0209 1845 i Borre med Kongelig bevilling av 2808 1845 Karine Nilsdatter fra Åsgårdstrand 0511 1819,d.før 1865 (konf.1835, foreldre: Nils Nilsen og Helene Vilhelmine Nilsen),g.2.Nicoline Ingebretsdatter 1844 Borre. På Åsgården i Borre. A)John 3006 1846 Borre. Fadder H. Wilson. B)Thora Andrine Fredrikke Wilhelmine 2703 1848 Borre. I Oslo 1865. C)Sophie ca.1851 Borre (?). Pleiedatter i Bergen i 1865. D)Marie ca.1852 Borre (?). Elev på Skafteløkka døvstumanstalt i Oslo i 1865. E)Ludvig Wilhelm ca.1855 Borre (?). I Horten 1865. Ugift skipsfører i Strømmen i 1900. F)Carl Fredrik Andreas ca.1857 Borre (?). G)Anna 1811 1869 Sande i Vestfold.Fredrik flyttet fra Selvik øvre i Sande 1845. Til Ve søndre i Sande i 1865. Kona F og G reiste fra Oslo 1908 1874 til Galveston i Texas. Fredrik hadde dratt tidligere.2.Johanne Isabelle Marie 2112 1823. Bodde ugift hos Fredrik i 1865. 3.Nilsine Robertha Margrethe 2112 1829,g.Henrik Hermannstorff 1821 Jeløya v/Moss. I Drammen 1865. Andrine g.2.1841 Hans Oluf Halgreen f.ca.1809,d. før 1865. Andrine døde 1806 1878,begravet i Sande. Hun hadde da bodd på Rød i Botne.Andrines søster Martine g. Anders Hansen Ve søndre i Sande.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Hay skal være en klan i Skottland som har sitt eget emblem med innskriften Serva iugem, ‘vokt over kilden’. Marinekaptein Georg Hay skal iflg. “familiemytologien” ha kommet til Norge med “Sinclair-toget” fra Skottland i 1612. Hans sønn, løytnant Jacob Hay, var med og tok Trondheim fra svenskene i 1660, og sønnesønnen oberstløytnant Alexander Hay vervet seg i østerriksk tjeneste og falt ved Pressburg (Bratislava). Det fins ganske mange Hay-er i Norge i dag. Alle tilhører etter sigende samme familie.Navnet Willoch skal stamme fra skotsk witloch, ‘blinkende sjø’, men slekta kommer ikke fra Skottland. Navnet ble angivelig første gang brukt i et hyldningsdikt forfattet av en sogneprest til Kvinesdal mens denne (etter studier i Rostock) var kantor ved kong Christian IVs hoff. Bakgrunnen er nok at faren het Thomas Olsen Skotte, kjent som nordlandshandler (i tiden 1611-25) og bosatt i Trondheim. Familiemytologier er legio...

[Gjest Harry Aronsen]

Når det gjelder Robert Moddy (22), så er nok 'Moddy' en fornorsking av det skotske 'Moody' eller 'Moodie'. Det er sannsynligvis denne Robert som finnes i St.Andrews-databasen: Robert Johnson arived in Bergen from Aberdeen. In February 1623 he became a burgess of the city and, according to family historians, became known as Robert Moodie. Aberdeen produced several Robert Johnstones, but one we know of had definite contacts with Norway. On 17 April 1623. 'Robert Johnstoun' had a contract with George Anderson, master of the Kirk and John Hotoun skipper of the Aberdeen barque 'The Swan'. This ship was headed to Norway to pick up a cargo of timber for delivery to Whitby or Scarborough in England. The two Aberdonians undertook to pay the skipper for his voyage on behalf of the town of Aberdeen. It is possible that the Aberdeen and Bergen individuals were the same man, and that he travelled between the two towns. N. Nicolaysen, Bergens Borgerbog 1550-1751 (Oslo, 1878), p.41; L. B. Taylor, Aberdeen Council Letters, vol. I, 1552-1633, (Aberdeen, 1942), p.216.

[Gjest Eivind Kinck]

Vedr. innlegg 28.Per: Når det gjelder Kinck familiens skotske avstamming som beskrevet bl.a. i NSFs bok Norsk Slektskalender fra 1949, er jeg etter (uavsluttete) kildestudier så langt kommet til at boken inneholder svært tvilsomme påstander, forøvrig påstander som også jeg selv dessverre har bidratt til å bringe videre bl.a. til deg.Iflg. Bergen borgerbok tok en mann ved navn Thommes Kinch fra Kirkwad (sannsynligvis Kirkwall på Orkenøyene - ikke Shetland) borgerskap i Bergen i 18.04.1639. I Bergen bodde det også en kjøpmann Abraham Kinch (navnet er skrevet på flere ulike måter) i første halvedel av 1600-tallet som er nevnt i flere samtidige kilder og som antas å være skotsk.Samtidig bodde det en familie Kinck (også skrevet Kinch) på Bragernes som bl.a. er nevnt i den første kirkeboken for Bragernes. En av disse er en Peder Kinch som ble begravet 23.01.1639 som er utropt til slektens skotske stamfar. Det kan for så vidt godt være at disse personene hadde sitt opphav i Skottland, men det finnes meg bekjent ingen kilder som knytter de til Thommes eller Abraham Kinch i Bergen.Påstanden om at Peder Kinch var far til sønnene Peder, Pouel, Thommes og Abraham Kinch, og at Thommes Kinch er identisk med den Mads Kinch som døde på Bragernes i 1656, kommer sannsynligvis fra den danske 'genealogen' Otto Sixten Brenner (1899-1979) i hans 'Stamtavle over familien Kinch' utgitt i København i 1926. Denne publikasjonen har vist seg umulig å oppdrive, men er referert til som kilde i Norsk Slektskalender fra 1949, og er i ettertid blitt opplest og vedtatt som historien om Kinck-slektens opprinnelse. Brenner er omtalt i lite rosende ordelag i dansk Wikipedia, og han levnes heller ikke mye ære i mange innlegg i dansk DIS-forum. I realiteten har han altså plukket litt her og der fra kilder som ikke påviser noen slektssammenheng, og kun basert slektskapet på navnelikhet. Hans påstander er deretter ukritisk overtatt av ettertiden, og kapittelet om Kinckslekten i Norsk Slektskalender er dessverre blitt ansett som en pålitlig sekundærkilde. Finne Grønn som var redaktør, gjorde nok ikke noen god jobb her.I Drammens Historie av Tord Pedersen kalles Bragernes familien engelsk, og det samme gjør Thomle i en artikkel fra 1893. Det eneste jeg har funnet av kildehenvisning til Bragernes-Kinckenes opprinnelse er omtalen i mantallet fra 1665 av en Johan Kinch som er angitt som 'Engelskmand'. Det er lite sannsynlig at den Mads Kinch som kom fra Bragernes er identisk med Thommes Kinch i Bergen. Mads er nevnt som tomteleier i jordebøkene for Bragernes i 1625 og 1639, og som besitter av gården Vestre Nøste i Lier i 1643. Navnet Mads er forøvrig avledet av det greske Matias og ikke av navnet Thomas. Mads var dessuten far til Peder Madssøn Kinck som var kjøpmann i Christiania. Den Peder Kinck som døde i 1639 på Bragernes kan like gjerne ha vært en bror eller fetter av Mads, og er sannsynligvis far til den senere Bragernes-kjøpmannen Søren Pedersøn Kinch.Påstanden om at Peder Pederssøn Kinck som døde i Christiania i 1683 var sønn av Peder Kinck død i 1639, og forøvrig stamfar til den danske Kinch-slekten er temmelig sikkert feil. Peder Pederssøn Kinck må ha vært sønn av Peder Madssøn Kinck og bror av Abigael Pedersdatter Kinck (1658-1728). Dette begrunner jeg med en opplysning i pantebok fra 1705 for Nedre Rommerike hvor Peder Kinch er nevnt som svoger av sogneprest Mogens Theiste (som var gift med Abigael). Han beskrives forøvrig som ungkar.På slutten av 1600-tallet dukker det også opp en Kinch-familie på Sørlandet. En del av disse hadde hollandsk klingende fornavn som Elkje, Alkje og Trinkje, og det er derfor en mulighet er derfor at disse kom nettopp fra Nederland. Noen forbindelse med Kinch på Bragernes eller i Bergen har jeg ikke funnet, men det er sannsynligvis denne familien som er opphavet til den danske gren.Det gjenstår med andre ord mange ubesvarte spørsmål når det gjelder slektens opprinnelse.

[Gjest Per Holte Rosenkilde]

Stor takk til Eivind for oppklaringen.I mine undersøkelser fant jeg ut at Anna Pedersdatter, gm Simon Lauritzen, var søster til Søren Pedersen Kinch. Dermed må Anna og Søren settes som sannsynlige barn av Peder, d 1639. De er da trolig slektninger av Mads, men uklart hvor nært beslektet de er.

[Gjest May Teistevoll]

Til innlegg 39 om Robert Moddy: I Bergen er det ved verditakseringen i 1645 nevnt Robbert Modderis waaning til 400 rdr; ved formuestakseringen 1657 er han benevnt som Robbert Modes, schreder, og hans 'hus och Grund' er satt til 500 rdr. Finner det lite sannsynlig at denne skredderen er samme person som skipperen Robert Johnson. Hvis sistnevnte også var en 'Moddy', var det kanskje to personer Robert 'Moddy' med tilknytning til Bergen?I Bergen er i 1654 nevnt en Joen Jacobsen Myddy, vever, Kerkewang? Skottland.

[Gjest Ottar Solberg]

Sander Sanderson (innlegg 34) var fødd i Skottland i 1550-åra og kom til Hallingdal omlag 1593. Han livnærde seg som skreddar, men var ein lærd mann og vart nytta som tingskrivar. Frå 1612 vart han fast tilsett som sorenskrivar. Ein av sønene, Sander Sanderson II, f. 1604 kjøpte garden Røo (Raaen) i Hol. Han gjorde og teneste som sorenskrivar. Vi er utallige etterkomarar etter Sander Sanderson.Gabriel Ross (tipp-tippoldefar til kona) kom som innflyttar til Sogndal 1770-1775. Han vart gift 1776 og har mange etterkomarar. Det har ikkje lukkast å finna ut kvar han kom frå. Eg har ein teori at han kan vera son av ein John Ross, f. omlag 1695 i Skottland. Han kom til Holstein og flytta seinare til Gøteborg der han fekk ein son, Gabriel, døypt 1725.

[Gjest Lars Maersk Hansen]

Der var Moody på Orkney, bl a i Kirkwall og på Walls

[Gjest Lars Maersk Hansen]

Der var Ross i Bergen på 1600 årene. Kan Gabriel R väre derfra?

[Gjest Harry Aronsen]

Moody eller Moodie (Mudie) er en stor slekt med mange forgreninger i Skottland, også på Orknøyene. Ifølge tradisjonen skal den ha norrøn opprinnelse fra Orknøy-jarlene, med slektslinjer både til de skotske og de norske kongene. Det finnes en 'The Moodie Book' utgitt i 1906 som beskriver de forskjellige slektsgrenene. Der opptrer mange ved navn Robert, men jeg har ikke greid å finne noen som kan passe med den Robert som kom til Bergen. Det er vel allikevel sannsynlig at han stammet fra denne Moodie-slekten.

[Gjest Ottar Solberg]

Innlegg 45: Eg har ikkje funne nokon slektsmessig samanheng mellom Gabriel Ross i Sogndal og Rossane i Bergen på slutten 1600-talet og begynnelsen av 1700-talet.

[Gjest Petter Vennemoe]

Noen flere linjer fra Skottland til Norge:Marcus Faj fra Ornøyene fikk borgerskap til Bergen 10.05.1642, og nevnes som Markus kipper i Rode 13 i koppskatten 1645. Han fikk mange etterkommere, blandt andre slekten Faye. I henhold til ertikkel av J. Storer Clouston kom det en slekt Fea til Orknøyene i 1592 og bosatte seg i Clestrain på øya Stronsay. En William Phea nevnes som vitne der i 1595, kanskje er dette samme slekt.Jacob Andersen Dishington kom til Bergen før 1635, og var tilsynelatende sønnesønn av Stewartenes representant på Orknøyene. En del bakover der er nevnt i tråd 21799. Jacob Andersen Dishington hadde blandt mange barn en sønn Job (1636-1699), som var gift med Karen Andersdatter Dass (1635-1713), datter av skipper Anders Jonsen (født i Oslo) og Margrethe Jørgensdatter Dass, hvis far Jørgen Das fikk borgerskap i Bergen i 1605. Har funnet to George Dundas som nevnes i samme periode i Skotland, men uten noen tilsynelatende forbindelse til denne Jørgen Das i Bergen.

[Gjest Rune Stensrud]

Min slekt kommer også fra skottland. John Alexander ble født i Uphall,Broxburn. Han kom til Norge 1791.Han jobbet en stund på Ullevål gård, før han forpaktet Borregård hovedgård.Han ble gift med Annie Potter fra dunepace ved Stirling.I 1797 køpte han gården Store Thune i Tune.Gården har siden vært i slektens eie,min søster bor der nå.Vi har også ca 50 brev fra 1790-1800. De fleste er fra hans mor og brødre.

[Gjest Henrik Andreas Eddie]

I min søken hovedsakelig knyttet til skotter i klippfiskindustrien på 'Fosna' fremkommer en rekke navn i tillegg til de ovennevnte her i forumet. Dette har sammenheng med min skotske tippoldefar Alexander Eddie som kom til Bremsnes i 1822/23 som forpakter for William Leslie.Desverre er opplysninger om skotter fra 'skottetiden' som folk i Kristiansunds området kaller det - sparsommelige, men Odd Williamsen ved Nordmøre Museum har 'Digitalt Fortalt' om klippfiskeksportør William Leslie og hans familie. Her får vi også litt om noen andre skotter på Nordmøre. Ellers er Cruickshank slekten godt beskrevet i bok av Eiliv C.Ranum. Mange flere kunne vært nevnt - og vi må jo ikke glemme Grieg som slektsforskere i Skottland ofte refererer til samtidig som de undres over at det ikke foreligger litteratur om skotter i Norge - da det i Skottland finnes bl.a 'Skotter i Sverige' og 'Skotter i Polen'. Hilsen til Are fra Henrik.