Gå til innhold
Arkivverket

[#74356] Presten Oluf Andersen Kusse fra Brönnöy


Recommended Posts

Du finner vel der også informajsonen om at Aslak Olsson Kusse på Uppeid i Hamarøy, Steigen (f. rundt 1540 ?) den 16 Aug 1589 solgte gården Oustlid i Bindal til 'sin fars frende' [Hr?] Oluf Anderssen [til Brønnøy?] (som han altså var omlag jevngammel med). Såvidt jeg vet er det ikke fastslått hvordan dette slektskapet (?) ev. var.

Gjest Finn Oldervik

Hypotesa var vel om lag som følgjer;Erkebiskop Olav Trondsson hadde ein bror, Arne Trondsson (f ca 1400/1410) på Husby (Truleg Todalen i Stangvik prestegjeld på Nordmøre).Arne hadde ei dotter, Anngerd Arnesdotter på Torge gift med Torstein Kusse.Anngerd og Torstein hadde m.a. ei dotter, Karen Torsteinsdotter (Kusse).Karen Torsteinsdotter var gift med ein Laurits og dei hadde m.a. sonen Olav Lauritsson (Kusse).Olav Lauritsson (Kusse) Hadde m.a. anna sonen, Anders Olsson.Alt dette går fram av den kjende Aspa-tavla analysert av Henning Sollid i NST B XIII s. 209 - 245.Ymse tyder på at denne Anders er identisk med ein Anders Olavsson som er nemnd blant erkebiskop Olav Engelbrigtsson sitt mannskap, og han verkar å vera den mest sannsynlege kandidaten til å vera far til Olav Andersson Kusse med fl. (m.a. også Per Andersson som var gift med Gjertud Guttormsdotter på Lund i Steigen). Så vidt eg hugsar er Anders nemnd soomm skipper i 1563.

Alternativt skulle altså Hr Oluf Andersson til Brønnøy 1562-1611 være sønn av en Anders Olsson som var sogneprest i Steigen i 1536, som igjen var sønn av (kannik) Hr Olav Anderssen Solle til Brønnøy 1538-1558 (som ble immatrikulert ved Universitetet i Køln som 'Olaus Swalle' i 1520 og i 1538 ble innført Trondhjem domkapitel, og som bodde i Steigen til ca. 1558 og døde (der ?) på den tiden eller kort etter).

(10:) Etter den her omtalte hypotesen kunne det like gjerne (eller heller) stått at Aslak Olsson Kusse på Uppeid i Hamarøy, Steigen (f. rundt 1540 ?) den 16 Aug 1589 solgte gården Oustlid i Bindal til 'sin fars SØNNESØNN' [Hr?] Oluf Anderssen [til Brønnøy?], hvilket vel da hadde vært en langt mer nøyaktig (og rimelig ?) formulering ? Men slik står det altså ikke !Det ser forøvrig ut til å bli svært trangt mellom generasjonene i denne hypotesen, da Torstein Kusse kan se ut til å la levd omlag i tidsrommet ca1435-et1510, og det skal altså være hele fire generasjoner ned til Hr Oluf Anderssen, som vel levde ca1535-1611. Det blir bare 25 år i snitt pr. generasjon. Men det er jo mulig, særlig på den tiden .... ?

Gjest Finn Oldervik

Som eg skreiv i innlegg (10) så er alle ledd til og med Anders Olsson oppført i Aspatavla. Den Torstein Kusse som er nemnd her var av same generasjon som til dømes Gaute Ivarsson, men han kunne godt vera ein god del eldre enn Gaute. Anngerd var vel Gaute sitt søskenborn.Kva gjeld lengda på generasjonane, så trur eg at kvinnegenerasjonane jamt over var mykje kortare enn mannsgenerasjonane. I dette aktuelle tilfelle var det to generasjonar av kvar frå Anngerd Arnesdotter og ned til Anders Olsson. Ein kan jo tenkja seg at Anders var ein ung mann då han var i erkebiskopen si teneste, kanskje fødd rundt 1510. Faren kunne vera fødd kring 1480, medan Karen Torsteinsdotter (Kusse) kunne vera født kring 1560. Anngerd måtte då helst vera født ein stad mellom 1435 og 1445.I forrige innlegget mitt kom eg i skade for å skriva at det var Henning Sollid som hadde analysert den såkalla Aspa-tavla. Det var det sjølvsagt ikkje. Det rette skal vera Oddvar Grønli.Grønli skriv at Anders Olsson på tavla kan vera identisk med den Anders Olsson som var i teneste hos erkebiskopen i åra 1532 til 1537. Dei tre første åra var han dreng, og i 1536 og 1537 reiste han med pengesummar og andre inntekter for erkebiskopen. Han vart med til Nederland i 1537 og fekk løn for siste gong i Enkhuizen og gjekk dermed ut av tenesta. At han var dreng dei første åra tyder på at han endå var ein ung mann.

Men hva med at Hr Oluf Anderssen til Brønnøy blir sønnesønn ('litt av en 'frende' !) av far til Aslak Olsson Kusse på Uppeid, Hamarøy (Aslak var Oluf's farbror) etter denne hypotesen. Hvorfor står det da at Oluf var 'frende' av Aslaks far ? Vi kan vel ikke se bort fra dette 'problemet' ?

Gjest Steinar Olsen

heiser at Oppeid er nevnt her. Gården ligger i pdf fil på Hamarøy kommune og B. Strandskog har skrevet der om KusseKlippet fra filenFra selvstendig gård til geistlig underbruk Tiendepenningskatten av 1521 nevner ”Arne paa Ophed”, den første navngitte bøkselbonden på Oppeid. Arne var oppsitter og bøkselbonde på den delen av gården som da eides av kongen (krongods), men kan også ha stått for driften av gårdens proprietærgods. Neste gang oppsitterne nevnes er drøyt 40 år seinere, da leidangsskatten ble utskrevet i 1567. Kanskje er den Arne Olssen som da er en av to brukere, identisk med ”Arne paa Ophed” fra 1521. I så fall må han ha vært en svært ung mann i 1521 og en eldre, svært erfaren bøkselbonde med lang brukertid bak seg i 1567. Vi har ikke andre kilder som kan bekrefte eller avkrefte dette, så det blir i alle fall spekulasjoner. Usannsynlig er det jo likevel ikke.I 1567 var Arne en av to brukere på Oppeid. Den andre omtales som ”Oluff Kusse paa Vpoed”. Begge Oppeid-bøndene ble skattet med ½ våg fisk. Det plasserte dem trygt i øvre halvdel av ”skattelista”, dog et stykke bak de mest velstående fiskerbøndene i Sør/Nordkil, i Egerdal, på Presteid og på Finnøy og Husøy.Som en ser nevner han ingen Aslak der men det er vel bare en foreløbig utgave her er foresten slekslistene på Hamarøysidene. Lenkedet er jo mulighet å ta kontakt med forfatter via denne siden.Steinar

(Finn(16:) Poenget mitt var at dersom Aslak Olsson Kusse på Uppeid i Hamarøy (den 16 Aug 1589) solgte gården Oustlid i Bindal TIL SIN FARBROR Hr Oluf Anderssen til Brønnøy, så ville det vel ikke stått 'til sin fars frende' ?

Beklager, det jeg mente å si var følgende :(Finn/16:) Poenget mitt var at dersom Aslak Olsson Kusse på Uppeid i Hamarøy (den 16 Aug 1589) solgte gården Oustlid i Bindal TIL SIN BRORSØNN Hr Oluf Anderssen til Brønnøy, så ville det vel ikke stått 'til sin fars frende' ?

Gjest Finn Oldervik

Eg ser det poenget Per, og eg har då heller aldri hevda at Hr Olav Andersson var farbror til Aslak Olavsson (Kusse). Denne Olav Kusse, far til Aslak på Uppeid kunne neppe vera son til Olav Lauritsson, far til Anders Olavsson Kusse. Derimot er det framlagd ei hypotese om at Per Andersson på Myklebostad i Steigen var ein bror til Hr Olav Andersson i Brønnøy. Så vidt eg veit var det Torbjørn Seiring som gjorde dette i debatten om slekta på Lund.Grønli tenkjer seg altså at Kussane sat på Uppeid alt i 1520, da det var typiske Kusse/Aspanamn som Arne og Torstein der. Sidan Torstein på Uppeid i 1520 betalte heile 10 lodde sølv i skatt, så må han ha vore rimeleg velståande. Han kan vel og ha vore identisk med den Torstein Arnesson Kusse som er nemnd på Aspatavla. I tilfelle var han son til Arne Torsteinsson Kusse og Hustru Anne på Torget. Torstein på Uppeid vart då søskenborn til den tidlegare nemnde Olav Lauritsson. Om Olav Kusse på Uppeid var son til denne Torstein, så var altså han og Anders Olavsson (skipperen i Steigen), tremenningar. Aslak og Håkon Olavssonar m.fl. vert slik firmenningar med Brønnøypresten, Hr. Olav Andersson, så det skulle vel vera eit slektsskapstilhøve som kunne omtalast som frendskap?

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.