[#74555] Frillebarn

[Gjest Kjell Lauritzen]

Det er jo en kjent sak at de gamle sagakongene omgav seg med friller. Men at ordet frille skulle forekomme i kirkebøkene ? Frillebarn var kanskje forløperen til begrepet 'uægte barn' ? Her er noen eksempler fra Gjerpen 1682 (v. side) Dom. jubil.: Et frillebarn Magne.... Litt lenger nede, Dom. 2. Trin. er det nok et frillebarn, Jens. Også høyre spalte under Tumulati (begravede) står det ... et frillebarn (klarer ikke å lese navnet). Var begrepet 'frillebarn' alminnelig brukt i de første kirkebøkene ? Permanent sidelenke: [url="http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7881&idx_id=7881&uid=ny&idx_side=-5>Lenke Permanent bildelenke:

[Gjest Thorbjørn Granlund]

Hei. Frille var det samme som elskerinne. Thorbjørn.

[Gjest Knut Frode Hansen]

Uttrykket ble nok brukt lenge etter at betegnelsen uekte barn var innfør. Fant dette i folketelinngen for Beistad i 1801 Lenke

[Gjest Bjørnar Iversen]

Ett annet uttrykk som betyr det samme er 'slegfred'. Se Otto kalkar side 885. Uttrykket slegfred har jeg funnet flere av på 1700-tallet. http://www.hist.uib.no/kalkar/

[Gjest Finn Oldervik]

Sjå også innlegg (766), (767) og (768) i debatt nr. 10830 Lenke

[Gjest Else Kari U.Vilhelmsen]

Min tippoldefars halvbror betegnes som frillesønn når han flytter fra Ringsaker i 1841, nr 49 :Lenke Så enkelte steder ble nok den betegnelsen brukt lenge. Som det vises til i innlegg 5, var det ikke betegnelsen på 'vanlige uægte' barn. Vet ikke om noen kjenner til betegnelsen brukt flere steder så sent?

[Gjest Knut Frode Hansen]

Det ble nok brukt om 'vanlige uægte' barn. I tilfellet fra Namdalseid så var moren blitt gift med en annen enn barnets far, så i dette tilfellet var ikke foreldrene ugifte samboende. På denne tiden var det vel heller den enkelte skrivers holdning som gjorde at ordet ble brukt, og da i en annen sammenheng enn den opprinnelige.

[Gjest Alvin Andreassen]

Ang. innl. 4) I et skifte så sent som i 1847 i Balsfjord i Troms ble uttrykket 'slektfred' brukt. Enka Martha opplyste at den avdøde ektemannen Morten hadde en slektfredsønn, som forøvrig vokste opp på gården. Uttrykket var nok ikke brukt til vanlig i Troms, men både Martha og Morten kom fra Elverumstraktene. Sannsynlig hadde barnemoren Helene vært i tjeneste på gården.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(8) 'Slegfred' og 'ekte' var nytta i lovspråket, t.d. Kristian Vs Norske Lov (1687), arvebolken [url="http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_05_02.html>http://www.hf.uio.no/PNH/chr5web/chr5_05_02.html (art. 71-74). Det ser ikkje ut til at 'frille(barn)' er nytta der. Men i Kristian VIs Norske Lovbok (1604) finn vi det, t.d. her http://www.hf.uio.no/PNH/chr4web/chr-IV-081.html , saman med 'ektebarn' - her også i arvebolken. Eg har ikkje sett etter ordbruken i Landslova frå 1200-talet, som Kristian VIs lovbok byggjer på.'frillebarn' og 'slegfredbarn' må vere det same, altså at begge foreldra var ugifte. Ifl. Ordbog over det Danske Sprog

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

IvarFrille-barn/sønn er nevnt mange ganger i Magnus Lagabøtes Landslov fra 1200-tallet

[Gjest Helge Hålåsæter]

Jeg må visst justere min oppfatning av hva frille betød, for jeg har trodd det var en gift manns utenomekteskapelig forhold, men forstår nå at begrepet ble nyttet når begge parter var ugift. Ha ei riktig god jul. Hilsen Helge H.

[Gjest Trine Kristin Grøthe]

Samme her, Helge H. God jul til dere alle.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Iflg. ordbøkene her på nettet, så har vi rett Trine Kristin. Der står det at frille er gift manns elskerinne (kobukine). Det gikk ikke alltid slik fram ovenfor. Mere god jul, hilsen Helge H.

[Gjest Trine Kristin Grøthe]

Samme her, Helge H. God jul til dere alle.

[Gjest Trine Kristin Grøthe]

Innlegg nr 14 skulle selvsagt ikke kommet, men jeg vet ikke hvordan man sletter ett som allerede er sendt.

[Gjest Alvin Andreassen]

Det gamle lovverket er jo klar. Men det er kanskje vanskelig å si noe sikkert hva man skal legge i ordet i dag da ordet frille (slegfred) kan ha skiftet noe i meningen gjennom tidene, og da spesielt i talemålet, og vel også fra landsdel til landsdel. Knud Knudsen 1881 har følgende forklaring: Frillebarn =horunge = lausing = lausunge = lausingbarn = lausingsunge. Slegfredbarn = frillebarn.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Da går det an å si at kjært? barn har mange navn.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Fra DISputten 2/98 siterer jeg: Slegfred er en kvinne som lever sammen med en mann uten å være gift med han. sitat slutt. Det som står ved det første likhetstegnet til Knudsen skal jeg være med på. Kanskje betyr lausunge et resultat av en laus forbindelse ?

[Gjest Anne Grete Mensen]

Så sent som i 1865 ble begrepet frillesønn brukt. I folketellingen 1865 i Tromsø finner vi 11 år gamle Johan Johannesen som har fam.stilling 'Frillesøn av Konen'. Han var født før moren giftet seg, og morens ektemann var ikke Johans far.

[Gjest Helge Hålåsæter]

I det hele tatt har disse forskjellige forholdene vært kvinnediskriminerende ved at kvinnene f.eks. var løsaktige. Ikke et ord om hva disse mennene var - Hva var det som hadde skjedd da kvinner i FT var besovet ? De aktuelle mennene sov ikke.

[Gjest Knut Skorpen]

Eg ser ikkje noko kvinnedisriminerande i ordbruken.Om ei gift kvinne fekk eit barn med ein annan mann enn ektemannen, vart barnet rekna som ektefødd, ut frå Pater-est-regelen (http://nn.wikipedia.org/wiki/Pater_est-regelen).Om ei ugift jente fekk barn med ein gift eller ugift mann, fekk ho i begge tilfelle retten til barnet.Men barna vart diskriminert, det kjem vi ikkje frå.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Nei, jeg er ikke så bevandret udi jussen, jeg. Knut henviser til Pater-est, som ser ut til å fortelle om rettslig farskap ved barnets fødsel. Det er ikke det jeg skriver noe om. Jeg tror ikke jeg har fått frem poengene mine godt nok at de forstås.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Helge (11 mfl.): 'Frille(barn)' i Kristian VIs lov og 'Slegfred(barn)' i Kristian Vs lov tyder at ingen av foreldra var gifte. Dersom ein eller begge foreldra var gifte (med nokon annan), var det 'hor' - som ga andre reaksjonar og arvereglar. Sjå sidene det er lenkja til i (9) (Art.72 i Kr. Vs lov). Arveretten i Kristian Vs lov galdt fram til 1854, då Arvelova kom.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Ivar, I motsetning til deg, så er jeg ikke ekspert på gamle lover. Dessuten har jeg forhold med barn født utenfor ekteskap nært innpå meg. Det har sikkert flere med meg her på listen. Det er ikke det mest positive som kan diskuteres. Men hva kaltes en kvinne som var elskerinne til en gift mann i Kristia IV's lov ? Og hva kaltes en kvinnelig samboer ? Takk for meg.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

En kvinne som var elskerinne til en gift mann var en frille.Om det fanets samboerskap (slik som i dag) den tiden tror jeg ikke.Og frillebarn hadde den gang rett til arv fra faren, noe barn født utenfor ekteskap (17-1800 tallet) ikke hadde.Og den eldste loven som regulerte dette er Magnus Lagabøtes Landslov kan dere lese i sin helhet på min hjemmeside. Den er også søkbar.