Gjest Lars Ove Wangensteen Skrevet Desember 23, 2009 Del Skrevet Desember 23, 2009 Og jeg tror 'frillebarn' brukt i nyere tid er et uttrykk som bare 'henger igjen' etter de gamle betegnelsene.Det samme gjelder den betegnelsen i dag: 'uekte'. Det er et fryktelig stygt ord som egentlig betyr 'Utenfor EKTEskap, men som for noen er negativt ladet.Ingen barn er uekte. Alle er ekte. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Lars Ove Wangensteen Skrevet Desember 23, 2009 Del Skrevet Desember 23, 2009 Og når jeg først er i gang:Hvorfor kan vi ikke innføre et nytt begrep på barn født utenfor ekteskap?Hvis alle brukte betegnelsen 'FUE' (født utenfor ekteskap) så ville begrepet 'uekte' forsvinne. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Helge Hålåsæter Skrevet Desember 23, 2009 Del Skrevet Desember 23, 2009 Om samboerskap: Jeg er enig med deg Lars Ove om samboerskap, men i (18) om det, siterte jeg bare det som hadde stått i DISputten. Du skriver at alle er ekte, men det er vel ikke det som er meningen at de på et vis skulle være uekte ? De er født utenfor EKTEskap. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Finn Oldervik Skrevet Desember 23, 2009 Del Skrevet Desember 23, 2009 Eg vil endå ein gong visa til lenka i innlegg (6). Klippa er teke frå Nordisk leksikon for mellomalderen og gjeld dermed ikkje for tida etter reformasjonen. Der går det fram at ein kunne oppnå ekteskapstatus gjennom sambuarskap, i Danmark berre etter to år, i Noreg etter 20 år.Sidan prestane i katolsk tid ikkje hadde lov å gifta seg, praktisert truleg dei fleste av dei ei form sambuarskap med å bu saman med ei kvinne (frille).Elles vil eg tilrå Inger Holtan si bo, 'Ekteskap, frillelevnad og hor i norsk høgmellomalder'. Holtan er historikar og det verkar som ho gått gjennom det materialet som finst om dette emnet i kjeldetilfang slik aom Diplomatarium Norwegicum. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Otto Jørgensen Skrevet Desember 23, 2009 Del Skrevet Desember 23, 2009 Tar jeg ikke feilm, så har man i England og dåpsattester en rubrikk hvor man tidligere angav om barnet var født utenfor ekteskap eller ei. Hvis nå foreldrene giftet seg, sørget man for å få utstedt ny attest, da det jo så penere ut at det var rubrikket 'født innenfor ekteskap' som var krysset av?Men hva kaller vi personene i slike forhold?Ektefolk defineres from 'mann' og 'hustru'Samboere defineres som 'samboere'Men de to personene i et 'utenfor ekteskapslig forhold' som resulterer i barn? 'Hore' og 'Horkall' er vel noe vi neppe bruer i dag om foreldrene til et barn av tilfeldig forhold??I dagens forhold ville vell muligens 'partner' vær mulig, selv om det er 'mer foretningsmessig' ord? Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Arne Solås Skrevet Desember 23, 2009 Del Skrevet Desember 23, 2009 Til 25) Det var jo mulig å lyse et uektefødt barn i 'Kull og Kjønn' og derved bli arveberettiget - men ikke om det var avlet i hor. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Gjest Ivar S. Ertesvåg Skrevet Desember 23, 2009 Del Skrevet Desember 23, 2009 Først: spørsmålet (1) galdt ordbruk i 1682 og evt. noko framover. Det ser ut til at mange av deltakarane har oversett dette. Ordbruk, samlivspraksis, moral (eller mangel på slikt, alt etter korleis ein ser det) og lovpraksis i 2009 er på dei fleste vis noko heilt anna. Det same kunne ein sannsynlegvis seie om 1200-talet.I 1682 var det Kristian VIs lov som galdt – som i hovudsak var ei dansk omsetjing (men med noko tilmåting) av Landslova frå 1270-talet. Fem år etter vart Kristian Vs lov innført, som galdt (arvebolken) til 1854.Lars Ove (26, 10 og 25): ”ekte”, og dermed ”uekte”, kjem av eit lågtysk ord (”echt”) for ”legitim” (altså lovleg, etter lova). Som juridisk term er det eit nøytralt ord – og du kan legge merke til at i dei lovene som er nemnde, finst definisjonen i arvebolken. Den utgåva av Landslova du har lagt ut, er ei omsetjing – og ”ektefødt” er brukt der det i den gammalnorske teksten står ”skilgetinn” eller ”skilboren”, likeins ”skiladóttir” og ”skilason”. Førsteleddet har nesten gått ut av bruk, men tyder det same som ”echt”, og vi kjenner det frå utrykket ”rett og skil” (”rett og skjell” på riksmål) og ”til skils år og alder” (- altså gammal nok til å forstå kva som er rett). Lovskrivarane til Kristian VI omsette dette på same måten. ”Ekte” kom altså inn i språket seinast 1604.Finn (5, 29): Tilhøva og rettspraksisen endra seg svært mykje frå 1300-talet til 16- og 1700-talet. Kristian V hadde eit byråkrati som forgjengarane 300 år før berre kunne drøyme om.Helge (25): Trur ikkje Kristian VIs lov omtalar slike ting. Det næraste ein kjem er ”møer oc quinder ..[der] bliffe beliggen” http://www.hf.uio.no/PNH/chr4web/chr-IV-067.html , og naturlegvis (i arveretten) avkomet deira. (18): Disputten er upresis; det var skilnad på tilfelle der (minst) den eine var gift på annan kant, og der begge var ugifte.Alvin (16) har heilt sikkert rett: orbruken og –oppfatninga har skifta over tid, mellom landsdelar, mellom daglegliv, juss og rettspraksis, osv. Lenke til kommentar Del på andre sider More sharing options...
Recommended Posts