[#75266] Dis - forumet

[Gjest Tore H Vigerust]

Probemet med Distreff er at det er det der er, altså en måte å komme i kontakt med andre medlemmer på. Mens en del brukere oppfatter eller håper det er noe annet, dvs publiserte fakta om slektshistorie. Det hadde unektelig vært en fordel at man allerede fra starten av planla at brukere ville oppfatte informasjonen i Distreff som publiserte fakta. Det ville kreve (svært) mye redigeringsarbeide. Derfor kritiserte jeg (kanskje som den eneste) opplegget med Distreff allerede før oppstart.

[Gjest Gunnar Aabøe]

På Dis-Norges sider finnes følgende informasjon om foreningen:”DIS-Norge er landets største forening for slektsforskere, med over 8200 medlemmer. DIS-Norge ble stiftet 12 januar 1990. Foreningens formål er å skape et landsomfattende forum for slekts- og personhistorie hvor databehandling og Internett brukes som hjelpemiddel, spre kunnskap om dette og for øvrig stimulere til slektsforskning i Norge.”Når man melder seg inn i en forening så er det primært fordi man mener at foreningen utfører et arbeid som man ønsker å støtte. Det er i foreningens formålsparagraf man finner denne informasjonen.Jeg er også medlem i Den Norske Turistforening og det er fordi jeg støtter denne foreningens formålsparagraf. Jeg kan godt være uenig i detaljer i foreningens arbeid, men man melder seg ikke ut av en forening av den grunn. Da ville jeg heller valgt, som medlem, å jobbe for å forbedre/endre på det jeg var uenig i. Melder man seg ut så ønsker man ikke lenger å støtte opp om foreningens formålsparagraf.Jeg var en av dem som tok initiativet til å stifte Dis-Norge, sammen med Wilhelm Ferden (som dessverre gikk bort nylig) og Alf Christoffersen. Jeg satt i det første styret og tok også initiativ til å starte opp en BBS (elektronisk oppslagstavle) i 1989, året før foreningen ble stiftet og 6 år før internett gjorde sin inntreden. Bakgrunnen for dette initiativ var at jeg mente at elektronisk kommunikasjon ville kunne være et bindemiddel og en viktig katalysator for slektsforskning i Norge. Jeg undertegnet også avtalen mellom Dis-Norge og Dis Sverige slik at vi kunne kjøre i gang Distreff i Norge. Da internett så kom i 1995 så vi etter hvert at det var riktig å flytte BBS aktiviteten over på Internett fordi vi raskt så at dette var en framtidsrettet plattform som ville medføre store endringen innenfor elektronisk kommunikasjon. Etter 7 års frivillig og ubetalt aktivitet døgnet rundt med denne BBS’en kunne jeg sende stafettpinnen videre til gjengen som gjorde jobben med å bygge opp Dis Norges internett-server og som jeg mener har gjort en kjempejobb rundt dette !Vi som var tidlig ute, og så at data ville være et nyttig verktøy i slektsforskning hadde vanskelig for å få innpass hos de eldre og ”garvede” herrer i Norsk Slektshistorisk Forening. Men heldigvis ga man ikke opp og Dis-Norge så dagen lys, og har nå ved 20 års jubileet vokst og er i dag Norges største forening for slektsforskere.Alle de som mener at slektsforskning er en givende og lærerik hobby burde støtte disse foreningene med et medlemskap !Det er gledelig å se at det i dag er et god samarbeid mellom disse foreningene og mitt håp er at man i større og større grad kan jobbe sammen for å spre kunnskap og interesse for slektsforskning blant det Norske folk.Legger med et skjermbilde jeg fant på en gammel PC for noen dager siden. Det er skjermbildet som ønsket brukerne velkommen til Slektsforum BBS i Kragerø for 21 år siden. Dette begynner faktisk å bli historisk, og representerer således den første spire til elektronisk samarbeid mellom slektsforskere i Norge.Til slutt vil jeg takke for det fantastiske arbeidet dere i Digitalarkivet gjør. Det finnes vel knapt noe arkiv i Norge som har så mange besøk som Digitalarkivet og som gleder så mange mennesker.m.v.h. Gunnar Aabøe.

[Gjest Kenneth Jahren Mathisen]

Nr 77. Du skriver: 'Jeg kan godt være uenig i detaljer i foreningens arbeid, men man melder seg ikke ut av en forening av den grunn'.Kanskje det som kun er detaljer i dine øyne er viktige detaljer i andres?

[Gjest Petter Stene]

Om man ikke sender inn gedcom fil, eller det går 180 dager siden sist man sendte inn sin gedcom fil, så får man ikke tilgang til en _enklere navigeringsmetode_ i DIStreff dataene. Man har uansett _fulle_ søkemuligheter i ALLE data som ligger i DIStreff. Om man ønsker muligheten til å klatre i anetrær, som da kan være en lettere måte å bla i DIStreff data på, så må en sende inn sin gedcom fil, og være medlem av DIS Norge.Jeg regner aldri et slektsarbeid som ferdig, derfor vil det alltid være 'under utarbeidelse'. Det er naturlig for meg å sende inn mine oppdateringer, ikke bare for å korrigere ting jeg har tatt feil, men også å utvide med nye ting jeg har funnet og dokumentert. Dessuten, i de tilfeller hvor jeg bryter meg inn på nye områder, senest nå Røros, så er jeg interessert i å vite om jeg får 'nivå 7-8 treff' hos noen nye.Mange ser ut til å glemme at resultatfilene fra kjøringer av dine data mot hovedbasen er et viktig grunnlagsmateriale for å ta kontakt med mer eller mindre fjerne slektninger. Det er storveis å søke i DIStreff, og å bla i anetrær er kjekt. Men faktum er at det er analyse av resultatfilene som er hjelpemiddelet du trenger for å vite hva og hvem du skal søke etter. Og ved å sende inn datane på nytt, selv om det er de gamle dataene som kanskje ikke er endret på 180 dager, så vil du få disse kjørt opp i mot alle oppdateringer som er skjedd i hovedbasen. På nivå 7-8 så begynner det å bli så sannsynlig at det er et treff på riktig person, at det er verd å følge opp nærmere.Jeg synes DIStreff er en enormt fin medlemstjeneste i DIS Norge, og det er bare å takke alle som har bidratt både med design, utvikling og ikke minst deltatt ved å sende inn sin gedcom fil. Jeg oppfordrer alle DIS medlemmer til å sende inn to ganger i året, og til de som ønsker å vite mer om hva DIStreff er, og hvordan det fungerer, ta kontakt på DIStreff forumet på Slektsforum. LenkeJeg vil særlig legge vekt på det faktum at all informasjon om personer blir filtrert før de legges inn i DIStreff databasen. Dette for å forhindre at informasjon om nålevende personer kommer med.- Alle født for over 100 år siden kommer med. - Alle født for over 80 år siden med registrert dødsdato kommer med. - Ingen hendelser nyere enn 80 år kommer med.Fra et personvernmessig hensyn, for ikke å si lovmessig, så er dette en viktig prosess, som ingen andre løsninger tilbyr på nettet i dag. Om en publiserer sine, eller andres gedcom eller slektsdata på nettet, så bør man ta hensyn til nålevende.Mvh Petter Stene

[Gjest Tore H Vigerust]

Tenk hvor uendelig mye bedre Distreff kunne ha vært, hvis man kunne stole på de data som er lagt inn der.

[Gjest Petter Stene]

Til Tore H V. i #80:Enig! Jeg drømmer også om en sky av slektstrær ute på internett som man kan koble sin slekt inn på, og være rimelig sikker på at dataene som ligger der er korrekte. Dessverre så vil det nok alltid være en utopisk mål, da man uansett vil være nødt til å se kildene opplysningene kommer fra. Og det å kvalitetssikre noe sånt utover sitt eget arbeid vil være en umenneskelig oppgave.Dessuten, når vi går fra 'slektavskrift' til slektsforskning, så er det umulig å komme bort i fra at tolkninger av kildematerialet er avgjørende for hvilket resultat man kommer til.Men når det gjelder DIStreff, så har jeg flere ganger sendt email til personer som har feil opplysninger om mine slektninger. Vi kan bare bli bedre, og bare ved å sende inn oppdaterte gedcom filer kan vi luke ut feil vi har gjort. Jeg fikk radert bort en hel slektsgren etter at jeg begynte å dataregistrere slekten på nytt i 2007. Hun jeg trodde det var, døde 3 år gammel. Hun jeg skulle ha tak i, var døpt på siden etter hun første. Det ga opphavet til mitt postulat : 'Når du tror du har funnet det du leter etter, let litt til.' De ekstra minuttene kan spare deg for mye hodebry senere... Men dette var en digresjon i forhold til temaet for tråden. Beklager!Mvh Petter Stene

[Gjest Tore H Vigerust]

Det mest drastiske tiltaket kunne være å innføre en redaksjonell behandling av de innsendte data før de publiseres.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Det tviler jeg på at DIS-organisasjonen har arbeidskapasitet til.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Tore (80,82): Ville ein stole på ein 'redaksjon'? Redaktørane ville måtte avgjere kva er 'godt nok'. Det einaste sikre er at mange ville vere usamde i at grensa skulle gå akkurat der.

[Gjest Petter Stene]

(80,82-84):Jeg drodlet litt om dette i et blogginnlegg i 2008. LenkeTeknologien begynner nok kanskje å bli moden, men er vi? :)Mvh Petter Stene

[Gjest Tore H Vigerust]

Ivar (84), innhold i trykte tidsskrifter, f eks, er underlagt en redaksjon (som aktivt redigerer innholdet før publisering). Jeg regner også med at mye nettinnhold er underlagt samme behandling. Så hvorfor ikke DIS-Norges innhold ?

[Gjest Kjell Halvorsen]

For nok en gang å informere om hovedhensikten med DiStreff; det er et tilbud om å sette DiS-medlemmer i kontakt med andre DiS-medlemmer som leiter etter røttene i samme område.Dette kan du stole på, Tore (80) og jeg mistenker deg for å argumentere mot bedre vitende i (82) og (86) fordi jeg tror at du også er klar over gyldigheten til Leif sin innvending (83).

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg er og har alltid vært 100% sikker på at Distreffs formål er det du skriver, Kjell. Jeg har aldri gitt uttrykk for noe annet. Tvert imot. Men ved mine mange møter med Dis-medlemmer gjennom 20 år har jeg nådd den konklusjon, at svært mange medlemmer oppfatter det helt annerledes. Distreff blir av medlemmene oppfattet som publiserte data de tror på, og som de kan sitere. Og nettopp derfor burde opplegget ha vært annerledes. Og nettopp derfor bør omorganiseres - og en redaksjonell behandling av stoffet må innføres.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Det går sikkert an å gjøre noen ting halvautomatisk, som å legge inn tester på kjente mytologiske personer som burde få alarmklokkene til å ringe. Jeg er for eksempel sikker på at Hallvard Gråtopp fortsatt figurerer i mange anetavler fra Nedre Telemark. Samtidig har jeg en følelse av slike inngrep lett kunne bli oppfattet som sensur og «meningspoliti». Selv om det er teoretisk mulig å luke ut useriøse slektstrær, tror jeg det ville være vanskelig å selge en slik politikk innad i DIS-organisasjonen.

[Gjest Otto Jørgensen]

Jeg synes ikke man skal sette i gang noen sensur av bidragene. (89)Man bør heller mer markert få frem at Distreff er en kontaktdatabase og at hvert bidrag står for bidragsyters egen regning. Distreff skal jo også være inspirasjon til innsenderne, om mulig, å finne at de kan ha tatt feil i sine antagelser. Derfor er det viktig at bidragsyterne også oppdaterer sine bidrag og på den måten kanskje rydder vekk det som kan synes å være feil. Alle har jo interesse av at ens data er mest mulig koprrekte.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Til (90): Her tror jeg du er litt for blåøyd, Otto. Vi veit jo alle at det er mange som gjerne koker suppe på en spiker og legger inn gamle og fine aner på syltynt grunnlag. Og hvor mange av disse fjerner bevislig feilaktige greiner fra slektstreet sitt når de blir gjort oppmerksomme på det? Mange gjør det nok, men på langt nær alle. Med alderen har jeg mistet de fleste illusjoner om at det er tilstrekkelig med opplysning for å få folk til å bruke vettet.Mot dumheten kjemper nok selv Tore Vigerust forgjeves.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg registrer at de siste innleggene er skrevet av det jeg betegner som meget erfarne slektsforskere, men verden består ikke bare av de.Hvis en nybegynner nå eller i framtiden har blitt interessert i slektsforskning, kjøper seg et slektsforskningsprogram og legger inn de anene han kjenner, melder seg inn i DIS, sender en gedcom-fil, begynner å klatre i andres trær...Mener noen at denne nybegynneren ikke tror at de opplysningene han henter ut ikke er korrekte? De fleste ville selvsagt stole på at DIS som en seriøs aktør var formidler av korrekte opplysninger...mener nå jeg.Resultatet blir kanskje da enda et feil slektstre og de har vil vel nok fra før av?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Tore (86): Mykje av stoffet på internett er ikkje underlagt noko form for redaksjon utanom den som skriv det. Men om det er ein redaksjon, må også denne redaksjonen legge lista ein kvan stad. Og då vert det som eg seier i (84).Så langt eg har oppfatta er det (her i landet) berre Norsk Slektshistorisk tidsskrift som har kvalitetskontroll på innhaldet. Her var det i bind 41 (to år, 2007-08) 11 artiklar frå 9 forfattarar. Då ser eg berre på innhaldslista og eg held metode-artiklar og generelle tema utanfor. Dette ser ut til å vere nokolunde representativt for dei siste 20 åra. Det er så lite at det knapt er verd å lage ein database.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Hvis vi holder oss til nettet: Wikipedia har ingen redaksjon og svært mange antar det er fakta som presenteres der. Ifjor oppdaget jeg en feil derinne. For moroskyld gikk jeg inn og rettet, og det gikk som varm kniv i smør. Ingen overkikador der i gården.

[Gjest Tore H Vigerust]

Helge (94) - det er ikke lite lett for deg og gå inn og endre innholdet i DIStreff.Ivar (84, 93), selvsagt blir det opp til redaksjonen å legge liste et sted, og derved bidra til en subjektiv oppfatning av hva som er rett. Men det kunne f eks føre til at åpenbare forfalskninger blir luket ut. Og det hadde jo unektelig vært greit.Jeg har ikke tittet på DIStreff på en stund. Men de første årene var det litt vel mye harald Hårfagre blant anene til vanlige bondeslekter. Andre linjer inneholdt forlengst påviste forfalskninger.Det hadde ikke vært vanskelig å luke dette ut. Men DIS bestemte seg på forhånd at slik redigering ikke skulle finne sted. Altså ingen ''sensur'', om en vil.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Tore (95): 94 var en illustrasjon av hva som kan skje uten redaksjon.

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Helge (94): Forskjellen er at på Wikipedia skriver folk helst om ting de har greie på.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Tore (95, 80): Det er framleis eit langt stykke frå å fjerne openberre forfalskingar til at det er 'til å stole på', jf. t.d. (81). Eg vil tru at nokså usikre data utgjer ein monaleg større del av innhaldet (og problemet) enn sikre falske data.På den andre sida kunne nok DIS valt å ha ein forsiktig 'sensur'. Teknisk kunne det sikkert vore gjort ved å opprette ein 'svart bidragsytar' med kjende falske data og eventyrdata. Då ville alle treff mot denne vere mistenkelege og kunne lukast ut for ein sjekk - kanskje også automatisk.

[Gjest Petter Stene]

(92) Som alle opplysninger man finner, uansett hvor det måtte være, så må man se hovedkilden selv for å gjøre seg opp en mening om kildens sannhetsgehalt. Dette er noe av det første en lærer bort til nybegynnere.Det gjelder ikke bare DIStreff, men også forum-innlegg, Family Search, database registreringer, hånd eller -maskinskrevne avskrifter av ulike kilder, eller endog også slektssider på nettet. For ikke å nevne bygdebøker og slektsbøker...På samme måte som mange andre kilder tilgjengelig på internett (hvorav flere er nevnt over), så må opplysningene kunne etterprøves, og den operasjonen kommer en ikke utenom, om en skal benytte seg av de. Tore har nevnt tidligere at nyere publikasjoner bruker gamle arkivreferanser som ikke finnes lenger, og således er et sterkt signal om at kildene aldri er sjekket. Skremmende!I DIStreff, så merkes hendelser (født, døpt, gift, død) med * om de er kildehenvist til hos bidragsyteren. Det er således mulig å spørre noen om hva han har for kildedokumentasjon på hendelesn. De fleste har jo ingen problemer med å oppgi dette, i den grad etterprøvbarheten ikke vil avsløre at dette ikke holder vann.Jeg tror nok at dataene DIStreff kanskje kunne ha blitt vasket litt, men en må huske at dette ikke er annet enn letehjelp, og hjelp til å finne andre som har samme slekt som deg. Jeg kjenner alt for lite til hvordan DIStreff fungerer 'under panseret' til å kunne si om overnevnte funksjonalitet enkelt kan bli implementert.Om vi legger hodene i bløt, så er jeg overbevist om at en løsning kanskje vil kunne være mulig, hvor det er et slags redaksjonelt råd som godkjenner eller sertifiserer bidrag basert på ulike kriterier. Kan være gjenstand for en ny tråd...Mvh Petter Stene

[Gjest Gunnar Aabøe]

Den opprinnelige tanken bak distreff var at tjenesten skulle fungere som en elektronisk møteplass for slektsforskere.Hvis flere slektforskere setter seg rundt et bord med hver sin PC så vil det kunne ta tid før noen finner ut om de forsker på samme slekt. Ingen rundt bordet ønsker i første omgang å stille spørsmål om kvaliteten på materialet til den enkelte forsker. Slektsforskerne rundt bordet benytter forskellige program, og data kan ikke uten videre sammenlignes datasett mot datasett. Man blir enige om at det mest hensiktsmessige er å gå via Gedcom og så hente ut et ekstrakt av dette for så å kjøre en sammenligning av datafilene. Data fra første datasett lagres, så kjøres sammenligning mot datasett 2, som også lageres osv. Hver gang men får treff så lagres dette i en treff-fil. Dette er noe av essensen i Distreff. Distreff skal ikke være noen fasit, men en strukturert møteplass hvor de som helt frivillig ønsker å delta, kan få se om det finnes andre slektsforskere som sitter med informasjon om samme slekt. Slektforskere rundt om i landet har således en fantastisk mulighet til å komme i kontakt med likesinnede via denne databasen. Jeg synes dette er et flott tiltak, ikke fordi jeg selv har vært med på å få dette i gang, men fordi det opplagt gir store muligheter for samarbeid og kontakt mellom slektforskere som ønsker det.