[#75266] Dis - forumet

[Gjest Rune Håvard Johnsen]

Nr. 92Jeg er en nybegynner når det gjelder både dis-treff og slektsforskning, men jeg kjenner meg ikke igjen i denne oppfatningen Wangensteen har, må da muligens være egen erfaring og praktisering det er snakk om. Er nå av den oppfatning at man skal kontrollere de opplysninger man får, eller skal man stole blindt på hva andre skriver, jeg bare spør. Er det slik man skal jobbe Wangensteen eller har du andre forslag til en nybegynner ? Hvis du nå Wangensteen, selv bruker denne metoden som du tror andre bruker, hvor mange tusen, eller hundre tusen navn har du i slekten din ? Ja uten å ha kontrollert dette da.Mvh Rune H. Johnsen

[Gjest Leif Biberg Kristensen]

Til (101): Det er selvfølgelig et bredt spekter av brukere av en slik tjeneste som DIS-treff, alt fra de mest seriøse til folk som grafser til seg helt ukritisk av hva de finner på nettet. Det er vel ikke sannsynlig at alle skal kjenne seg igjen i en beskrivelse som er satt på spissen slik som Lars Oves i (92). Det er vel heller ingen som vet hvordan fordelingen er mellom «seriøse» og «ikke-seriøse». Det er sikkert også delte meninger om hvor man skal trekke linjen mellom to slike kategorier, om den overhodet lar seg trekke på en fornuftig måte. Jeg vet at jeg selv har brukt opplysninger av dubiøs karakter, men forsøker å luke dem ut etterhvert.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg mener at en redaksjonell behandling av innholdet på DIStreff både er nødvendig og gjennomførbart for tiden inntil ca 1650. Med dette mener jeg ikke at redaksjonen egenhendig skal sjekke alle fakta. Men du skal vurdere innholdet. Og de må være kapable til å gjøre det.Ivar (93, 98), i NST er det en fagfellevurdering etter vitenskapelige krav. Og det er NST alene om i landet, blant den genealogiske publiseringeen. Men en redaksjonell behandling foregår ellers i svært mange periodika, f eks i de fleste lokalhistoriske årbøker.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Rune HåvardJeg har knapt 350 i slektstreet mitt og er fornøyd med det. Og alle har jeg funnet ved å bruke primærkilder. Jeg har aldri hatt det som mål å ha flest mulig, så din hentydning er totalt feil.Og jeg er i den særstilling at jeg bruker, og har brukt mye tid de siste årene på et statsarkiv for å hjelpe andre mennesker med å dobbeltsjekke sekundær-opplysninger eller gjøre oppslag i primækildene.Derfor vet jeg helt konkret at det jeg påstår i (92) medfører riktighet i veldig mange tilfeller. Det er veldig mange jeg har hjulpet som har sittet på opplysninger i mange år som viser seg å være feil.Jeg synes det aller viktigste en nybegynner må lære seg er å bruke primærkildene som delvis finnes på nett, eller i et arkiv.For ikke så mange år siden fant man ikke primærkilder på nett, og da måtte den enkelte på et arkiv for å både forske og kontrollere feks opplysninger bra bygdebøker eller andre sekundærkilder.I dag flommer det over med sekundærkilder på nett, også på min hjemmeside, og hadde alle tatt det som en sekundærkilde og forstått viktigheten av å dobbeltsjekke, ja da hadde mange slektstrær på nett sett helt annerledes ut.

[Gjest Hans Myhre]

Det er jo noe rart med Distreff da, enten hvordan det er lagt opp nå eller hvordan folk har registrert navn Gjorde et forsøk, søkte etter Aaste larsdatter Nes Hedmark f. 1704. Ingen tilslag. Søket på faren Syver Larsen f. 1681. Ingen tilslag. Problemet her er at hvis en søker på gardsnavnet som etternavn så finnes de. Fornavn og patronymikon står i fornavn kolonnen. Går det an dette da? Gadsnavnet er jo bare adressen på folk så tidlig. Er dette det vanlige?

[Gjest Otto Jørgensen]

Hvorvidt dette er et problem knyttet til DIS eller et generelt problem innenfor denne grenen, kan diskuteres. F.eks. bygdebøker setter disse tre navnene sammen og da blir det vel slik at man i mange registreringer legger inn data slik du sier. Hvorvidt det er riktig eller ei, er vel en generell sak som nok ikke er knyttet til DIS, men til den generelle registreringen av disse data.Jeg bruker gardsnavn som adresse og ikke som etternavn hvis ikke dette kalrt fremgår som sådan.

[Gjest Hans Myhre]

Tja, får vel prøve flere søk da og se om det er på mange det er slik. Så spørs det da om det gardsnavnet som brukes som etternavn er fødested eller .......slik som bygdebøkene bruker navn. Skal denne Distreff-basen virkelig være til noe så burde en kunne søke på fornavn og patronymikon...sted...(kommune/fylke)..

[Gjest Hans Myhre]

Anne Halvorsdatter Øvre Sund Nes Hedmark 1748-d.1769 Denne er ikke født 1748.. Kunne sikkert finne mange slik men gidder ikke. Sund er Etternavn Anne Halvorsdatter Øvre er fornavn..Huff!

[Gjest Hans Myhre]

Den neste Anne Andersdatter Sund f. 1761 er heller ikke f. på Nes 1761....Gir opp. Denne basen finnes ikke troverdig i det hele tatt. Den neste Anne Frantzdatter Sund f.1793 er heler ikke f. 1793 på Nes.. Skal jeg fortsette?

[Gjest Tore H Vigerust]

Alf Christophersen (skaperen av DIDtreff) har sendt meg en talloversikt som viser, såfremt jeg har tolket den rett, at kun anslagsvis 7% av dataene i DIStreff vedr tiden inntil ca 1650.Dette er som alle ser kun en meget liten del av innholdet. Kritikken min retter seg først og fremst til tiden før ca 1650. Det er derfor jeg i et innlegg ovenfor (103) beskriver behovet for redaksjonell behandling særskilt for tiden inntil ca 1650. Jeg har ingen innvendinger mot innholdet i DIStreff fra f eks 1800-tallet !

[Gjest Hans Myhre]

Guro Pedersdatter Sund Nes Hedmark 1717 Denne er heller ikke f. på Sund men det er ei f. på Bevollen i 1717. Har ikke noe med Sund å gjøre. Hans Johannessen Nedre Sund Nes Hedmark 1802-1805 ...Denne er f. 1781 på Nedre Sund... Kjerstine Johannesdatter Sund Nes Hedmark f.1784 Er heller ikk født 1784 og ikke på Sund... Kristian Andersen Sund Nes Hedmark f.1755-1792 Han er heller ikke f. på Sund og ikke poå Nes i 1755 HURRA! 1 rett! Ole Pedersen Sund Nes Hedmark f.1817 Peder Pedersen Sund Nes Hedmark 1681-d.1738 Denne er heller ikke fø 1681... Hurra! en til rett:Peder Johannessen Nedre Sund Nes Hedmark f.1775 Peder Johannessen Sund Nes Hedmark 1817 ?? Ikke f. 1817... Denne basen er jo værre enn momonerbasen hvor folk også har sendt inn sine data som blir lagt inn uten noen sjekk. UFF, De 19 treffene på Sund var over 90 % helbom. Tore har nok rett!

[Gjest Arild Kompelien]

Tore (110) - Jeg skjønner ikke helt logikken med at data før 1650 skulle trenge særbehandling. Hvis poenget er kvalitetssikring må det være like viktig at data fra 1860 er like korrekte som de fra 1630. Fra ei side sett kan man hevde at det heller bør være slik at det er viktigere at data fra 1860 er korrekte, siden en feil her vil ha større konsekvenser, og garantert gi feil helt ned til 1600-tallet og lenger bakover i tid. Da hjelper det lite å kvalitetssikre fra 1650 noe som allerede er feil.

[Gjest Gunnar Aabøe]

Hans (111)Du skriver: 'Hans Johannessen Nedre Sund Nes Hedmark 1802-1805 ...Denne er f. 1781 på Nedre Sund... 'Det er datoer for begivenheter som ligger i Distreff ikke nødvendigvis kun født og død.Etter det jeg ser av debatten her så er det sikkert mange her som ikke har sendt inn data og som heller ikke har brukt noe tid på å sette seg inn i hvordan Distreff fungerer. Kanskje burde det vært skrevet en ny artikkel om Distreff i Slekt og Data igjen.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Kanskje hadde det vært like lurt å skrive det som en bruksanvisning på nettet, og heller legge ned Slekt og Data som papirpublikasjon. Det må da være enormt mye å spare på å sende (konverterte) pdf-filer av sidene på epost til medlemmene.

[Gjest Gunnar Aabøe]

Det ligger bra med informasjon om Distreff på nettsiden.Jeg tviler på at ditt forlag om å legge ned Slekt og Data som papirutgave ville falle i god jord hos medlemmene. Da ville kanskje en løsning hvor man kunne velge mellom PDF eller papirutgave være en bedre løsning.

[Gjest Petter Stene]

113: DIStreff var tema for Slekt og Data nummer 4 i 2008, så det er forholdsvis nytt det som vi har. Et knakende godt nummer som inneholder informasjon om alle aspekter av DIStreff.114/115: Eldre utgaver av Slekt og Data finnes i PDF format for nedlasting. Dette er selvsagt en medlemstjeneste... :) Men det er påfallende mange som ønsker bladet i 'analog' form, derfor distribueres det ikke bare utelukkende elektronisk.Jeg må nok sette Hans Myrhres ulike innlegg på konto for uvitenhet i forhold til hvordan DIStreff fungerer. Er du medlem fortsatt, Hans? I så fall kan du jo navigere til Slekt og Data sidene på www.disnorge.no, og så laste ned utgave 4 fra 2008. Er det fortsatt ting som er uklart, så kan du vurdere å poste på DIStreff forumet på Slektsforum, hvor jeg er sikker på at Alf og Rolf kan oppklare det som måtte være uklart.Men dette skal jeg likevel si på generell basis, ikke tiltenkt noen person i det hele tatt. Innholdet i DIStreff er et resultat av det som alle bidragsyterne har sendt inn. Gjennom 14 år siden 1996, så har 1600 bidrag (kilde: S&D 4/2008 s46) blitt til det som i dag er en av de viktigste kontaktskaperne mellom slektsforskere med felles aner. At dataene ikke er perfekte i en (for meg og Tore V) perfekt verden, kan ikke tilskrives DIStreff selv som program eller tjeneste. Det må vi som sender inn data ta det fulle ansvar for. Det å sende en email med forslag til korrigeringer til andre, eller bare det å motta en mail fra andre som forsker på deler av min slekt, se det er gledesberettigede hendelser i hverdagen. Vær gjerne irritert over at dataene ikke holder din standard, men om en ikke selv bidrar, så synes jeg i anstendighetens navn at en kan holde seg for god til å klage lydhøyt. Delta i diskusjoner på et saklig og voksent grunnlag.Ærbødigst, Petter Stene

[Gjest Rolf B. Holte]

Kan ikke alle som har spørsmål om DIStreff bruke Slektsforum og det åpne foraet DIStreff & Gedtreff for dette?Man må overhode ikke være medlem i DIS for å skrive innlegg. På samme måte som at man må være registert her i brukarforumet for å skrive, må man være registrert der. Hvor ligger det? Slektsforum - Slektsfaglige diskusjoner - DIStreff & GEDtreff eller LenkeDesverre er det slik at ikke alle svarene om DIStreff er ikke helt korrekte.DIStreff diskusjonen er forøvrig det man kaller off-topic. Det er DISforumet, som riktignok egentlig heter Slektsforum som er/var tema.Vedkommende trodde at man måtte være medlem for å skrive i Slektsforum, noe som er feil. Det er åpnet for alle, med ett unntak. Interne foreningsfora som fora for tillitsvalgte er kun for medlemmer.

[Gjest Hans Myhre]

Petter, av de 19 tilslag som kom opp sto de fleste med f. og et år og da antar jeg fødselsår noe som viste seg å være feil. Er det uvitenhet å påvise at det er feil? Hvis så, dra meg baklengs inn i fuglekassa.

[Gjest Otto Jørgensen]

til (118)Det er ikke utitenhet å påpeke at det er et feil årstall knyttet til enhendelse eller feil med stedsnavn etc.Men det er innsender av data som legger inn også disse opplysningene og selv er ansvarlig for sine feil. Det er IKKE Dis, så den delen av problemet eller manglende korrekte data er det HELT FEIL å legge over på DIS.Rett den henvendelsen til innsender av aktuelle data.

[Gjest Tore H Vigerust]

til Otto (119), det blir omtrent som når en redaktør for et nettsted anklages for at nettdebattanter sprer rasistiske ytringer, så svarer han:''Men det er innsender av yttringen som legger inn også disse opplysningene og selv er ansvarlig for sine feil. Det er IKKE vårt nettsted, så den delen av problemet eller rasistiske yttringer er det HELT FEIL å legge over på oss.''

[Gjest Alf Christophersen]

Tore V. Hvor mage minutter mener du å kunne bruke på å moderere et bidrag på 100000 personer (som er et midt på treet stort bidrag, de største er på rundt 700000 personer)1/2 time, 1 time (eller kanskje noen måneder??)Det er stor forskjell på å moderere et avisinnlegg på noen få linjer og et DIStreff-bidrag på mangfoldige tusen navn.

[Gjest Otto Jørgensen]

Beklager Tore (120) men jer er uenig med deg. Sender jeg et bidra til Distreff med feilm, står jeg selv ansvarlig for dette og kan enkelt rette opp mine data. Hele hensikten med DIStreff er jo å skape kontakter og dermed , om man har felles personer, utveksle erfaring og opplysninger slik at datene blir best mulige.Det er ikke stor forskjell på dette og de innlegg som skjer i SHT hvor det også er debattinnlegg om meninger og fortolkninger. Forskjellen er bare nivået. Kanskje mer proff. i SHT, men mange av de som er på DIStreff aldri vil legge inn noe i SHT. Men alle gjør sitt beste ut fra sin kunnskap og sitt ståsted. Dette bør vi snart alle akseptere.(Mange kjører bil, men det er ikke alle som bør kjøre i et biløp)

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Hvorfor kunne ikke DIS kreve at alle som leverer inn materiale MÅ ha kildehenvisninger til ALLE poster i slektstreet?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Tore(103): Lokalhistoriske årbøker - iallfall slik eg kjenner dei - inneheld lite av slekt-samband. Sjølv om du legg saman alle slike bøker, vert det neppe omtala hundrevis av personar kvart år. Og den redaksjonelle innsatsen går helst på andre ting enn kvalitetskontroll av innhaldet (eg avviser ikkje at det er unnatak).Problemet ligg neppe i tida før 1650, jf. (112). Problemet ligg heller mellom 1700 og ca.1850. Her er det eit stort tal opplysningar - og samstundes mange usikre koplingar. Utfordringa er ikkje er medvitne forfalskingar - men hundretusenvis av 'mogelege' og 'trulege' slektskap og 'vi reknar det for rett til nokon annan har vist det motsette'.

[Gjest Tore H Vigerust]

Ivar (124), du har sikkert rett. De lokalhistoriske årbøkene inneholdt mere slektshistorie tidligere. Men nå tror jeg slektshistorien mest finnes i særskilte lokale slektshistoriske tidsskrifter (som var har ca 20 av i landet) eller direkte på nettet, samt private slektsbøker og de sedvanlige bygdebøkene.Jeg er også enig i at det er mange problem for tiden etter 1650, og da helst før folketellingen 1865.DIS-Norge burde - i steden for dagens DIStreff - ha en webtjeneste med slektshistorisk info - med kildehenvisninger. Og med navn på forfatteren og navn på redaktørene.