[#76400] Bygdabøker fram til våre dager - sladderbringere ?

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Jeg ser en skrivefeil i 24. Navnet er selvfølgelig Arne Myrdal. Jeg tror noen kan huske slaget i Brummundal, og da tror jeg de fleste vet hvem Myrdal var. http://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Myrdal

[Gjest Kai M Kveum]

Aftenposten tirsdag 16 mars 2010, del 1, s.10: Privatlivets fred. Bygdebokforfatteren skrev om sin egen skilsmisse. OK, sier Høyesterett. Litt for mye tekst til å gjengi alt her.

[Gjest Lars Ove Wangensteen]

Her er dommen: http://www.lovdata.no/hr/hr-2010-00390-a.html

[Gjest Per Helge Seglsten]

Angående generaliseringer og spørsmålstegn:Det er ikke utropstegn, punktum eller spørsmålstegn som avgjør om du planter en generalisering hos leseren din. Å sette spørsmålstegn bak en uhyrlig påstand er et kjent grep for å få spredt en påstand. Spørsmålstegnet gjør det nemlig svært vanskelig å forsvare seg mot påstanden. Selv ved å svare benektende, knytter man seg opp mot påstanden. Og den som setter den ut, kan jo bare si at: Hei, jeg sier ikke at det ER slik, jeg bare spør, og så er det opp til leseren å bedømme - samtidig som mistanken om at det forholder seg slik, er grundig sådd. Tabloidene bruker ofte teknikken på forsidene sine, når de ikke har fakta nok til å slå fast at et forhold er sant (og ganske ofte er det jo ikke sant heller).Når det gjelder dette spesielle tilfellet, så ville jeg vel tro det var lettere å diskutere, dersom du spurte denne vennen din om hva slags sladder han hadde i tankene, før du tok det opp her. Innlegg 1 er ikke noe godt utgangspunkt for debatt.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Per Helge, ditt innlegg no 29 er heller ikke utgangspunkt for debatt. Tegngivning kan være uhyre viktig for meningen, og ellers hadde vi ikke brukt slike. Når det gjelder sladder i denne sammenheng, kan farskap av og til være sladder, altså påstander med negativ mening som spres uten nødvendigvis å ha sannhetsgestalt. Ellers til første setning, jeg forstår ikke hva du skriver m.h.t. å plante generalisering. Men det er jo fullt lovlig å komme med påstander. Det gjør både du og jeg.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Tegnsetting ikke bare kan være, men ER, uhyre viktig for meningsinnholdet. Det betyr likevel ikke at et spørsmålstegn alltid brukes for å gi samme type meningsinnhold. Om man vil, kan spørsmålstegnet brukes til å plante en f.eks krenkende påstand, mens 'spørreren' kan hevde at han/hun bare har stilt et uskyldig spørsmål uten å ha ment å påstå noe som helst. Og det er ikke en påstand, det er fakta.Fra det generelle til denne saken: Jeg tror alle vet hva slags påstander som KAN være sladder, men utgangspunktet for denne tråden ser ut til å være at noen mener det er skrevet noe i en bygdebok som ER sladder. Selv om bygdeboken holdes hemmelig, hadde det blitt lettere å være enig eller uenig med 'din venn' om vi fikk vite, gjerne i generelle vendinger, uten hverken navn, sted eller tid, hva det angjeldene sladderet gikk ut på.

[Gjest Helge Hålåsæter]

I siste linje skriver du 'din venn'. Hva mener du med den tegnsettingen ? Det blir jo å plante en påstand, slik du vil beskrive det. Da er du ikke det spor likere selv. Hva mener du med dette, plante ? Dette blir jo rene sladderet.

[Gjest Per Helge Seglsten]

Jeg tenkte du hadde tillagt bygdebok-kritikken en venn i stedet for å målbære kritikken selv, slik at du ikke skulle risikere å identifisere den angjeldende bygdeboken i forhold til egnen der du bor. Det var nok å foregripe mer enn det var grunnlag for. Men der ser du; selv et anførselstegn kan virke undergravende.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Ja, da er altså tegnsetting viktig.

[Gjest Per Helge Seglsten]

At det er viktig, er vel en av de få tingene vi har vært enige om hele tiden.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Jeg fikk ikke svar på hva du mener med å plante generalisering (29) . Er det, og har det vært din geskjeft ? Jeg spør som sagt fordi jeg ikke forstår.Du bør forklare det, for jeg har aldri sett det før.

[Gjest Per Helge Seglsten]

I tittelen på debatten skriver du: 'Bygdebøker fram til våre dager - sladderbringere?'Generaliseringen er at alle bygdebøker som har med stoff fram til våre dager, er sladderbringere. Spørsmålstegnet er bare en måte å kamuflere denne generaliseringen på. På den måten brukes (i dette tilfellet kanskje ubevisst) spørsmålstegnet til å plante en generalisering.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Nå må du gi deg. Det står bygdabøker. Det står ikke bygdabøkene. Det siste ville være generaliserende. Du må lese og ikke bare skrive. Takk for idag !

[Gjest Per Helge Seglsten]

Du får ta innover deg at flere oppfatter det på samme måte som meg - at du mener alle bygdebøkER (jfr. innlegg 8). Presiseringsverktøyene dine nærmer seg mikroskopiske dersom tolkinger av bøyningsformer og tegnsetting er det du krever at leserne dine skal bruke for å skjønne hva du mener. Mener du 'enkelte bygdebøker' må du skrive 'enkelte bygdebøker'. Uten den presiseringen er faktisk den mest nærliggende tolkningen av tittelen din at du mener bygdebøker generelt.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Jeg har ikke skrevet innlegg 8. Hvis jeg skriver 'hveps i mars !' og 'hveps i mars ?' , så har det to forskjellige meninger.

[Gjest Johan I. Borgos]

Jeg burde vel tidd stille nå, men siden Per Helge i (39) henviste til noe jeg skreiv tidligere, kan jeg si litt om hvorfor jeg reagerte som jeg gjorde. Denne definisjonen på sladder er henta fra ordnett.no: 'nedsettende omtale (bygget på løst grunnlag ell. rykter) egnet til å skade ens gode navn.'Merk det forklarende tillegget i parentes, det er akkurat slik jeg oppfatter begrepet sladder. Og siden overskrifta til tråden sveiper med seg 'Bygdabøker fram til våre dager', uten forbehold eller avkorting, da synes jeg det blir en for sterk påstand.

[Gjest Per Helge Seglsten]

(40) Fint. Om du holder deg til å skrive 'veps i mars' og 'veps i mars?' tror jeg alle blir fornøyde.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Da kan vi avslutte med at veps i mars ikke er tilfelle. Helge