[#76468] Tele-tining

[Gjest Ola Ljødal]

'De Gamle' sa at telen i bakken begynte å tine nedenfra 20. februar. Hvis dette er tilfelle, må det vel skyldes jordvarme? Er det noen i forumet som vet noe om dette?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Per varmestein er vel 22 februar i min gamle almanak Paa det aar 1744 efter Christi fødsel og 5714 æfter Verdens Skabelse. Og da skulle det være østlige vinde.

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Hei Sigbjørn!Dagen er vel ikkje kalla Per varmestein i 1744, eller?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Til (3)Tja,det er nå St Peter som morer seg med å kaste glødende sten i vannet. Men der står bare symboler i almenakka mi,og de samsvarer sånn omtrent med primstaven tegn. Primstaven min er ikke gammel.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

I Almenak 1806 var 22 februar en løverdag,og det står Peder Stol. Var vel på den tiden av året Jesus fristes af Dievelen? Det var 289 aar siden Reformationen i 1806.

[Gjest Bodil Brøgger]

På katolsk.no står det: 'Festen for apostelen Peters stol feires den 22. februar...Denne minnedagen er også avmerket på den norske primstaven som Peters stol, Petrus Cathedratus eller «Per varmstein». Primstavmerket er en nøkkel. Dagen ble regnet som den første vårdagen, og at isen kunne begynne å gå opp på vann og elver på den tiden, mente folk kom av at St. Peter kastet varme steiner ned på isen.'

[Gjest Ola Ljødal]

Men det var dette med tele-tining da!

[Gjest Arnstein Rønning]

Du kan nok se langt etter teletining, Ola, for bl.a. på Lista ble det sagt at frøs det natten til Peder Stol, så ville det fryse i 60 netter. Men følg med, for dersom det fryser den 9.mars, så kan man vente frost i 40 dager før midtsommer - og det gjelder for hele Sør-Norge, Sør-Sverige og Danmark...

[Gjest Frank H. Johansen]

Min oldefar gikk hele vinteren og venta på 'Peder stol' i slutten av februar. Da skulle det begynne å tine rundt stikker og strå.Ang. teletining, så er jordvarmen nokså konstant - så telen kan umulig tine 'nedenifra'.Men i år er det gode nyheter fra de gamle værgubba på Finnskogen: Det er nesten ikke tæla i bakken og det er tynn is på sjøa, så snøsmeltinga kommer til å gå raskt!

[Gjest Tor Rustad]

Frank., visst tiner telen også 'nedenifra': Alle som arbeider med jorda vet jo det. Før Jul var det ca 20 cm tele på jordene hos meg, og det tok ikke lang tid med ca 1/2 meter snø før telen var helt borte - nettop p.g.a. at snøen isolerer og at 'jordvarmen er nokså konstant' som du selv påviser. Men da snakker vi om dybder på vel 1 meter forutsatt litt snø/og eller moderate temperaturer.Tor

[Gjest Reidar Oddløkken]

Jeg hørte også i radioen det samme som Arnstein forteller i 8 om de 60 frostnettene som skulle komme, men kjenner jeg klimaet på mine trakter riktig så får vi nok fler. Ellers brukte mine 'foresatte' brukte å si at telen begynte å tine nedenfra 22. februar.

[Gjest Reidar Oddløkken]

Vart litt snubling med 'brukte-ordet' i 11, beklager. Men er ikke så helt sikker på om teorien med at telen tiner nedenfra er helt til å stole på, for vet at vannledninger i bakken kan fryse også etter 22. februar.

[Gjest Ola Ljødal]

Er det ikke nettopp mens telen begynner å tine at vannledninger 'fryser' da? Noen som driver med kloakklegging her på stedet forteller at det er opptil (nedtil!) 3 meter tele der de driver.MEN: Er det ingen sakkyndige 'der ute'`som kan gi svar på mitt spørsmål?

[Gjest Aase R Sæther]

Ikkje så sakkyndig, men i alle fall slik min gamle far framstilte det: Dagen er blitt såpass lang seint i februar at solvarmen som lagra i steinane om dagen er så stor at dei ikkje blir kjølte ned att om natta, og dermed tiner det rundt dei. Likeeins vil mørke flekker på isen (tilløp til råk) trekkje til seg varme på dagtid og ikkje fryse skikkeleg til att om natta.I år er det svært kaldt om nettene her, så Peder Stol har ikkje hatt den ønska effekten så langt.

[Gjest Ola Ljødal]

I Juel Lunds 'Primstaven' står det om 22. februar at isen (på vannene) begynner å smelte underfra og at ingen har krav på å bli berget om de går gjennom isen etter denne dato. Foruten bl.a. nøkkel som primstavtegn, nevner han også et hønseegg!

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

At vannrørene fryser når bakken tiner,det er velkjent. All oppvarming krever energi. Så kansje det gamle eksperiment vi gjorde som guttunger virker i dag også? Man tager en sardinboks og fyller med snø og salt,setter den på en flat talerken som der er litt vann på. Så rører man rundt i boksen til snøen har smeltet,og da skal der være is under. Kansje det er noe liknende som skjer i naturen. Der må vel være noen som kan oppklare spørsmålet i Nr 1. Forøvrig var juleblotet ved solsnu vellykket på bruket her,solguden smeltet snø og is her i dag.

[Gjest Ola Ljødal]

Spørsmålet i nr. 1 gjentas - for nye leseres skyld!

[Gjest Aase R Sæther]

Og kvifor er du ikkje fornøgd med svaret i (14) ?

[Gjest Ola Ljødal]

Aase: Det du nevner foregår vel stort sett oppå bakken. Mitt spørsmål gjelder tining av tele underfra, og telen kan som kjent, rekke fra en til et par meter ned.

[Gjest Aase R Sæther]

At telen skal tine nedanfrå er no heller ikkje eit ugjendriveleg faktum. Det året vi bygde huset vårt (1979) hadde vinteren vore svært kald og telen djup, og då vi grov vassgrøfta i mai var bakken fri for tele heilt til vi kom ned til ca 1,80, der det var eit bra tjukt tela lag. Så hovud-drivkrafta for tininga ligg nok på oppsida, same kva dei gamle meinte.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(1,17) veit og veit - men ein kan altids finne ut ting...varmestraumen nedanfrå varierer ein del med geologien; men eg fann ei vevside som fortalde at i Noreg er det 0,06-0,08 W/m2 (watt per kvadratmeter). Denne varmen 'står på' heile døgeret.Til samanlikning er solvarmen ca. 1 kW/m2 (litt lågare på våre kantar) på ei flate normalt på solstrålane. Omkring jamdøger står sola om lag 30 grader oppe ved middag, og då skulle det verte om lag 500 W pr m2 jordflate; altså grovt rekna 10000 gongar meir enn jordvarmen. Seier vi at innstrålinga svarar til full effekt i 3 timar per døger, har vi i gjennomsnitt vel 60 W/m2; altså 1000 gongar meir enn jordvarmen rekna over heile døgeret.Dette vert naturlegvis forstyrra av regn og skodde, som har stor effekt til å overføre varme frå luft til jord (og varmen i lufta kjem frå sola).Men svaret vert at det er først og fremst sola som syter for å tine telen.

[Gjest Ola Ljødal]

At solen står for grovarbeidet med telen, er jo begripelig og greit. Men mitt spørsmål gjaldt om det er jordvarmen som forårsaker starten på tiningen, og at den begynner NEDENFRA (slik som de gamle sa) ca. 22. februar.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(22): nei, det kan det ikkje vere...det er minst to grunnar til det: For det første at jordvarmen 'står på' heile året. Det skjer ingenting særskilt i slutten av februar. Solvarmen derimot, aukar mykje på nokre veker på denne tida. For det andre er det vi kallar jordvarme (og utnyttar m.a. med varmepumper) opplagra solvarme i den øvre delen av jorda. Dette varmelageret får ikkje påfyll før sola får tak.Eit tredje moment ser vi frå eit lite reknestykke: varmestraumen frå det indre av jorda, 0,06-0,08 W/m2, er nok varme til å tine om lag 0,02 mm is pr døger. Eller om lag ein millimeter på to månader. Om vi, litt forsiktig, seier at det er 20% vatn i den frosne jorda, kan jordvarmen tine 1/2 cm tele på to månader.

[Gjest Kai M Kveum]

Ville det forekommet permafrost hvis jordvarmen tinte isen nedenfra? Ser i en gammel geologibok at permafrosten kan være ca.1000 fot tykk, det tilsvarer ca.320 m og på det dypet er jordvarme-temperaturen høyere enn den er 2-3 m under overflaten.

[Gjest Tor Kvien]

Til (4)'Tja,det er nå St Peter som morer seg med å kaste glødende sten i vannet.'Da er vel det forklaringen på lysende kule på himmelen og hull i isen på et vann i Østfold for noen dager siden, da..:=))