[#76641] Grunnkretser

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Kommunene er delt opp i grunnkretser, som er en mindre geografisk enheter, brukt av Statistisk Sentralbyrå blant annet i forbindelse med folketellinger.Hvor gammel er ordningen med grunnkretser, og hva var grunnlaget for deres geografiske utstrekning?Noen lenker om temaet: [url="http://no.wikipedia.org/wiki/Grunnkrets>http://no.wikipedia.org/wiki/Grunnkrets Lenke LenkeEksempel Vefsn: Lenke Lenke Lenke

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Ingen som kjenner noe til dette?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Svaret står vel i dei kjeldene du har funne. I 1970 var det teljingskrinsar; i 1980 var det grunnkrinsar. Det står også noko om kva grunnkrinsar skal eller ikkje skal innehalde.Med litt meir leiting på SSB, kunne du t.d. funne denne: Lenke der det m.a. er sagt at 'Grunnkretsene, som ble introdusert i 1980,...'

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Greit nok at det var ulike benevnelser i 1970 og 1980, men slik jeg forstår det er fuksjonen den samme. Kretsene har jo stort sett den samme utstrekningen, med små justeringer, i 1960, 1970, 1980 og 2001, så dette var jo noe de ikke 'fant på' i 1980. Det må jo bygge på eldre forhold, og da er jeg til kjernen i spørsmålet, når ble dette med kretser i forbindelse med folketellinger tatt i bruk første gang?

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Når du spør om grunnkrinsar, så er svaret at dette var noko dei 'fann på' og innførte i 1980. Grunnkrinsar er brukte til mykje meir enn folketeljingar, t.d. planlegging i kommunen.Når du spør om folketeljingskrinsar, må spørsmålet presiserast. Meiner du kva tid dei tok til å dele opp sokn eller prestegjeld i mindre delar for å praktisk gjennomføre teljinga? Meiner du kva tid dei brukte dette ordet? Eller kva tid nokon tok til å bry seg om teljingsresultat for mindre einingar?

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Har kanskje ikke formulert meg helt rett. Det jeg er ute etter er når de begynte å dele opp sogn/prestegjeld/kommuner i mindre deler for å praktisk gjennomføre tellingen? Og hva brukte de som grunnlag for denne oppdelingen, var det for eksempel skolekretsene i de enkelte kommunene?

[Gjest Helge Hålåsæter]

Er det stor geografisk forskjell i størrelsen på dagens grunnkretser og de kretsene de opererte med på 1800-tallet (De folketellingene som vi kjenner) ?

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

I mitt område har jeg ikke vært borti kart eller beskivelser som sier noe om størrelsen til de kretsene de opererte med på 1800-tallet.

[Gjest Helge Hålåsæter]

Her jeg er fra, var det navngitte og numrerte kretser. Det var hva jeg vil kalle bygdelag av størrelse. Idag er det forøvrig vokst fram tettsteder, som trolig er egne grunnkretser.

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

Eg såg nyleg på FT1835 for Ulstein prestegjeld (m. Hareid sokn, inkludert Vartdal). Det var 6 lister, to for ulstein sokn og 4 for Hareid sokn. Kvar liste hadde oppsummering/statistikk. Oppdelinga følgde nesten (men ikkje heilt) skuledistrikta frå den tida - bortsett frå at eitt distrikt (ikkje det største) var delt på to lister. Listene hadde 17/55/101/59/68/79 husstandar med 107/253/589/278/384/466 innbyggarar. Rekkefølgja er slik dei er hefta saman i Statsarkivet - truleg tilfeldig. Liste nr 2 og 3 var for Ulstein; liste nr. 1 og 5 var frå det same skuledistriktet.Sannsynlegvis var inndelinga slik det fall seg for den praktiske gjennomføringa. Truleg var det lærarane (éin i kvart distrikt) som gjekk rundt og samla opplysningar.

[Gjest Finn Oldervik]

Valkrinsane på landsbygda følgde vel stort sett grensene for dei gamle fjerdingane, dvs ei samling gardar som opphavleg hadde ansvar for til dømes å stilla med ein eller fleire soldatar osv, samt at dei same gardane også ofte hadde ansvar for for ein eller fleire fattige (legd). Dei gamle skulekrinsane var ofte inndelt på same måte som fjerdingane. I mi heimbygd vart fjerdingane etter kvart kalla rodar, og då er ein vel inne på dette med valkrinsar også. Valkrinsane følgde vanlegvis rodegrensene og eg meinar også å ha høyrd namnet valrode.

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

[Til 10] Så inndeling av kommuner i mindre kretser i forbindelse med folketellingen kan ihvertfall føres tilbake til FT1835. Og at de i stor grad fulgte den geografiske utstrekning til skolekretsene på det tidspunkt folketellingen ble gjennomført.

[Gjest Finn Oldervik]

Her er hva Wikipedia seier om roder;'En rode blir i dag regnet som den minste administrative inndelingen i en kommune, og brukes således fortsatt i Norge som benevnelse. Kommunene deles vanligvis inn i et antall roder, som har særlig betydning i forbindelse med valg. Flere norske byer ble delt inn i roder på 1600-tallet, f. eks. Bergen hadde 24 roder senest fra 1657 Formuestaksering Bergen 1657. Borgerne i hver rode hadde ansvar for en rekke fellesoppgaver, vakthold, orden, brannforebygging og brannslokking, dels ble oppgavene utført på dugnadsbasis dels som skattlegging.'

[Gjest Ivar S. Ertesvåg]

(12) inndeling kan nok førast lengre attende. Men spør du etter ei fast inndeling der resultatet for ei rode kan følgjast frå teljing til teljing, vert det nok eit seinare tidspunkt.Meir informasjon om teljingane her: [url="http://www.rhd.uit.no/census/oldcensus.html>http://www.rhd.uit.no/census/oldcensus.html og her:

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

[Til 14] Den siste lenken var informativ. Eksempelvis leser man følgende i forbindelse med FT1900: '1. Inddelingen i Tællingskredse... Man antager, at skolekredsene i Regelen vil danne en hensigtsmæssig Inddeling.' Slik ser det også ut til å være i de følgende FT.