Gå til innhold
Nasjonalarkivet

[#76647] Kerrs Pink og varianten Blå Kerrs Pink


Recommended Posts

Gjest Reidar Oddløkken

Noe potetstoff her, men vet ikke om du finner det du leter etter, det var så mye tekst der! Har ellers hørt at blåfarge i potet er det samme fargestoffet som i blåbær men vet ikke om det stemmer?Lenke pink blue&btnG=Søk&meta=lr=lang_no&aq=f&oq=

Gjest Johannes Schrøder Havstad

Dette er sanneleg eit allsidig forum! Så poteta har vel au ein plass her. Fargen har iallfall noe med arv å gjøre.Det er ikkje så sjeldan det skjer fargemutasjonar i enden av potet-stolonane. I arbeidet mitt som fylkesagronom har eg sett enkeltknollar med både kvit, raud og blå farge i potetparti med dei sortstypiske lyseraude Kerrs pinkane.Slike fargemutantar er oftast genetisk enkle og relativt stabile. Ein bonde i Landvik formeira opp ein enkelt knoll, så han kunne levere blå Kerrs pink for salg. Andre har avla fram den meir antocyanrike raude typen.

Gjest Berit Østevik

Dette var nyttig informasjon. Jeg har fått vite at i heimbygda mi var det kanskje en slik potetsort i bruk for ca 30 år siden. Mange husker den, men ingen vet noe navn. Det hadde vært moro å prøvd den for å se om det er den sorten vi mener på.

Gjest Bjørg Hukkelberg

Min svigerfar var den første her på øya (i Romsdal) som fikk denne poteten, og den ble populær. Når dette var, veit jeg ikke. Men trolig rett etter krigen. Vi dyrka den til tidlig på nitti-tallet. Jeg har aldri hørt noe annet navn enn Kerrs Pink mutasjon eller blå Kerrs Pink. Veldig god smak, stor og melen potet.

Gjest Bjørg Hukkelberg

Min svigerfar var den første her på øya (i Romsdal) som fikk denne poteten, og den ble populær. Når dette var, veit jeg ikke. Men trolig rett etter krigen. Vi dyrka den til tidlig på nitti-tallet. Jeg har aldri hørt noe annet navn enn Kerrs Pink mutasjon eller blå Kerrs Pink. Veldig god smak, stor og melen potet.

Gjest Berit Østevik

Den poteten jeg er på leting etter skal ha store knoller. Navnet mariuspotet virker kjent. Men tror ikke det er Marius II, for den lys farge og har små knoller. Dersom ikke Blå Marius er stor da. Da virker det mer riktig med varianten Bjørg fra Aukra forteller om.

Gjest Tore Svenning

For aa avspore debatten litt: her er en del mer informasjon om poteter i sin alminnelighet.Jeg regner det, selfoelgelig, som alment kjent at 2008 ble erklaert the Year of the Potato - av FN.http://www.potato2008.org/Med vennlig, og stivelsesrik, hilsen Tore Svenning

Gjest Johannes Schrøder Havstad

Blå Marius og blå Marius II har eg ikkje vore borte i.Kanskje er den sorten fleire har vore inne på ei forveksling med den sortstypisk blå poteta som heiter Edzel blue? Denne kreftimmune sorten blei tilrådd dyrka i karanteneområde for potetkreft; oftast som erstatning for dei sterkt kreftmottakelige sortane Marius og Marius II.Desse gamle sortane blir nå tatt vare på gjennom klonformeiring i regi av Nordisk genbank.

  • 2 uker senere...
Gjest Solrun Holien

Det finnes så mange slag røtter. Kan Blå Kongo (i Tyskland kalles den Blå Svenske!) gjøre nytten? Den er gjennomfarga blå også etter koking, smaker godt, knollene er store og glatte. Jeg har sett på bilder at den kan ha mønster i kvitt og blått i kjøttet. Du kan få den i nabobygda di, hos Overhalla Klonavlssenter, e-postadresse: ok_potato@namdalsnett.no. Der kan de kanskje hjelpe deg med søket etter den spesielle poteten du er på jakt etter også.God påske! Mvh. Solrun

Gjest Berit Østevik

Takk for tips om Blå Kongo. Denne sorten har jeg og det er en morsom potet ja. Klonavlssentret har jeg allerede spurt. Det var der jeg fikk sortsnavnet Vestar og at det var en potetsamler som kunne ha denne sorten i sin samling. Men jeg fikk ikke noe navn. Jeg også med i en samleklubb som skal ta vare på gamle poteter og grønsaker . Adressen dit er LenkeJeg har spurt der også. Jeg har fått noen svar på mine spørsmål, men ikke alle. Tenkte derfor at dette forum også kunne være aktuelt.God påske med hilsen Berit Østevik

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.