Gå til innhold
Nasjonalarkivet

[#76808] Hordaland- hvor mange byer?


Recommended Posts

Gjest Johan Arthur Hansen

Her er definisjonen på ett tettsted i Norge: Tettsted, bet. i no. statistikk på tettbebyggelse med over 200 innb., og der avstanden mellom husene som regel ikke overstiger 50 m. Andelen av befolkningen som lever av primærnæringer, må ikke overstige 25 %. I Norge finnes det ca. 600 tettsteder. I utlandet brukes andre definisjoner på begrepet tettsted. Mvh. Johan Arthur Hansen vegkrysset Haugesund

Gjest Mariann Stokken

He,he, dette er komplisert :-))Eg bur nemleg i Fitjar kommune (Dåfjordeid er ei bygd tilhøyrande Fitjar kommune), men har adresse Sagvåg!!Føler nok også at Sagvåg/Leirvik er nærare, noko det også er, avstandsmessig, iallefall 'Savågen'.Men kva bydel eg bur i, nei det anar eg ikkje ;-))

Gjest Tom Erik Grannes

Ja denne moten med å kalle seg by synes å ha blitt en farsott rundt i bygd og grend som mange finner grunn til å dra på smilebåndet av...Honnør til Vossingene og deres folkevalgte som gjentatte ganger har avvist forslag om å dra Voss inn i komedien, hvilket selvsagt ikke hindrer meg og andre i å anerkjenne Voss som en av de ypperste stasjonsbyene på Bergensbanen.En by er en samling med hus.. Blir det mange hus kaller vi det et tettsted. Iflg SSB var det pr 1.1.09 89 tettsteder med mer enn 200 innbyggere i Hordaland.Av disse hadde 16 mer enn 2 000 innb og 8 mer enn 5 000 innb (Bergen, Askøy, Leirvik, Osøren, Indre Arna,Vossevangen og Odda).Kjøpsteder og bykommuner er forlengst ute av lovgivningen. Det å kalle seg by gir ingen formell eller reell status i forhold til andre kommuner og tettsteder.Hvorfor driver de da med det??Som regel begrunnes slike vedtak med et ønske om å bli sett og tiltrekke seg oppmerksomhet, næringsliv og penger. Om det virker som forventet gjenstår å se.Men morro kan det bli, --som når en kommune kaller halve øya Stord for en by....mvhteg

Gjest Helge Hålåsæter

Tom Erik, nest siste setningen har nok noe for seg. Jeg bor i slik en by. Jeg hørte en gang ymtet frampå at bykommuner får mere i tilskudd pr. skoleelev enn hva de får på bondelandet. Men jeg vet ikke. I hvertfall og såfall ikke hvorfor ?

Gjest Helge Bjerkevoll

Må si meg stort sett enig med 43 her. Når jeg kommer til en by så forventer jeg å finne den service som en by kan gi. Jeg skal kunne velge mellom hotell og andre overnattingsplasser og jeg skal kunne ta meg en kveld 'på byen' selv om det er mandag. Og vil jeg ha meg en kinokveld så skal jeg i en by slippe å vente til den dagen BYGDEkinoen er på besøk.Folk må gjerne blåse seg opp og kalle seg byfolk (er vel de forskjellige kommunestyrer som vedtar 'statusen'. Men blir det mer by av den grunn?For meg vil det for eks. aldri bli mer enn tre byer i Møre og Romsdal selv om jeg ser noen husklynger velger å kalle seg by.Og en by skal vel ha geografiske og administrative grenser. Da blir det litt søkt å kalle et lite tettsted i en kommune for by.Og Hordaland? Ja der er det som det heter i sangen. Byen er Bergen og laget er Brann.

Gjest Oddvar Søreide

Når det gjelder Bergen, så ligger jo bygrense i øst på Gullbotn like ved der en også kan svinge retning Voss. Synest å huske at det står sentrum 44 kilometer.Det har tidligere vært prøvd å innlemme både Sotra og Askøy i Bergen, skulle det skje så ville jo også jeg bo i byen, men da i bydelen Sotra.

Gjest Reidar Oddløkken

Ble en litt artig debatt dette også, tenkte at svaret på spørsmålet i 1 kom etter få innlegg, men det var litt mer komplisert enn som så med øya som er delt mellom en landkommune og en bykommune, og Mariann i 37 bor på en måte i en forstad til byen! Blir vel snart slik med flere, for det er en nabo-kommune som nå går svanger med 'en by i magen'!

Gjest Ivar S. Ertesvåg

(48) no er det ingenting som heiter 'landkommune' eller 'bykommune' lenger. Og 'bystatus' er det heller ingenting som heiter. Det gjev ingen status å vere by, så difor kan (nesten) kva som helst kalle seg by.Den aller siste skilnaden mellom by- og landkommuner fall bort i 1996. Hugsar eg ikkje gale så galdt det køyregodtgjersle for organistar (eller var det kyrkjetenarar?) som hadde teneste i fleire kyrkjer. 'På landet' fekk dei køyregodtgjersle, men ikkje i 'byen'.Elles: Bakklandet og Ila vart innlemma i Trondheim i 1847, men er framleis ikkje 'byen'.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.