Gå til innhold
Arkivverket

[#76827] Er dette et orginalt fotografi av Gjest Baardsen!


Gjest Atle olsen
 Del

Recommended Posts

Gjest Atle olsen

Og så er forvirringen total! Ny bok av : Alf C. Oddane : ' Ole Høyland Mestertyv og utbryterkongen ' Dere ser ikke feil! Samme bilde på bok omslaget som noen mener er Gjest Baardsen og nå som Ole Høyland! Er det amatører eller seriøse historikere som gir ut disse bøkerne?

bilete8935.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Til (26): Ja, det kan du spørje om. Det har i alle høve vore mykje amatøreri opp gjennom åra - og skrive mykje rart, det meste oppdikta tøv bygd på rykter. Likeeins kan det vera med bilete. Difor ville eg ikkje tatt dei for anna enn illustrasjonsfoto. Og du kan vera viss på at dersom GB hadde vore hjå ein fotograf før han forlot Akdershus, ville PR-geniet så avgjort ha skrive om det i siste band av bøkene sine. Ja, heilt sikkert sikra seg nokre eksemplar òg som han kunne selgja. Men slike bilete hadde han ikkje for sal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle olsen

Til (27) Du har rett i det at G.B ikke nevner med et ord i boka at han er blitt fotografert før elle etter Akershus,men teknisk sett er det muligt at bildet er et så kalt ' Daguerreotypi ' foto av G.Baardsen. O.F.Knudsen var vissnok Norges første portrettfotograf. Det var han som tok bilde ( Daguerreotypiet ) av Henrik Wergeland i 1842 og som er avbildet på 100-kronersedler. Knudsen begynnte å daguerrotypere i Christiania allerede i 1840 ( Kilde ' Eldre Norske fotografer ' av;Susane Donge. Et så kalt daguerrotypi er så unikt bilde at det finnes kun i et eksemplar etter bilde er tatt! Kanskje det var derfor G.B ikke hadde noen bilder for salg! I 1839 anskaffet Hans Thøger Winther seg et kamra å begynte å eksprimentere. Det eldste Norske fotografi vi kjenner til,tok han i 1840. Allerede i Oktober ble første Daguerrotypiet stilt ut i Bergen. Noen månder fulgte Christiania Kunstforening opp. Kilde : Museumsnett.no Legger også ut noen fangeportretter fra Botsfengelet som er fotografert på slutten av 1800- tallet.Det er ikke mye fangejern å spore på disse bildene!

bilete8936.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

No var vel GB kring 1840-45 større i eine augo enn i andres. Bøkene hans var jo i sanning ein einaste lang søknad om nåde. Kvifor skulle nokon då på den tida taka bilete av HAN med halsjern - utan at han kunne nytta dette i marknadsføring av bøkene sine? Han går jo elles utanpå sjølvaste Ingebrigt Steen Jensen når det gjeld PR-kåtskap!Ole Høiland var derimot ein vidgjeten kjeltring som samfunnet på den tida framleis la i bolt og jarn, og jamvel sette i bur etter bankranet! Han ville nok ha vore ein meir interessant figur å taka bilete av. Men om det ikkje finst bilete av OH i 'buret', er det lite truleg at nokon fotograf fór rundt på Akershus og tok bilete av fangane.Veit vi i det heile noko om kor dette biletet er teken? Mest truleg er det teken i eit arrestlokale, ikkje på festningen.Ps. Botsen kom nokre år etter dette. Og dei fangebileta vi har derifrå, er frå siste halvleik av 1800-talet. Men her er det trass alt tale om folk som ikkje overlevde 1849. d.s.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle olsen

Til (29) Jeg har dessverre ikke flere opplysninger en det som står i billedtekstene. Jeg leste en gang på 70-tallet en repotasje bladet VI MENN hadde fra den gang det var et kriminalmuseum i Oslo. Der var også dette bilde sammen med noen fangejern båret av G.B ( se foto ) For moro skyld tar jeg med et utdrag fra boka til G.B :13 aug.1827 bar det rett tilbake ti delikventaaresten på Bergenhus Festning. En dag stakk en portrett maler innom.Kommandanten hadde gitt maleren lov til å male meg,og han spurte om jeg hadde noe i mot det. Jeg gav motvillig etter,og han begynte arbeidet etter vi var blitt enige om en passende godtgjørelse.Ikkke lenge etter kunne man lese i Bergens aviser: Portrett av Gjest Baardsen, 36 shilling stykke. Den ene etter den andre kom og fortalte at de hadde kjøpt portrettet og mente det var meget godt laget. Lenkene og detaljer fra cellen kom god fram. Omsider fikk jeg også et eksemplar. Slutt!.Er dette bilde som muligens er fra 1845 en reprise fra 1827 da han ble tegnet, bare at de nå hyret inn en så kalt ' Daguerreotypi Fotograf ' og at G.B selv ba om å bli fotografert med halsjern med tanke på videresalg av bilde! Bilde er da tatt så og si på dagen ett at tegninen fra 1927 var ferdig ( Okt 1827 ) I så fall reiste han videre fra Christiania uten noen bilder han kunne selge.

bilete8938.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle olsen

For de som er interessert i FALSKMYNTNEREN GJEST BAARDSEN sjekk ut på følgende link:www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/article404284.eceHer finner vi også dette bilde som muligens er av G.B. og som da må være et så kalt 'Daguerreotypi' fra rundt 1843-45Er det noen som har info om hvor orginalen av dette bilde er pr. i dag! ( Arkiv /Privat fotosamling! ) Det hadde vært meget greit om vi hadde klart å løse denne fotogåten en gang for alle!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle olsen

Fikk i dag et brev fra RIKSARKIVET ( Arkivverket )som skriver følgende ang. mitt : SPØRSMÅL OM FOTOGRAFI AV GJEST BAARDSEN KAN VÆRE EKTE! :Fotografiets historie begynte med daguerreotypie fra 1839. Allerede på 1840- tallet kom det daguerreotypister til Norge.Det absolutt eldste fotografi som eksisterer i Norge er fra 1840. Engelsmannen Fox Talbt la fra 1835 grunnlaget for fotografiet slik vi kjenner det i dag, ved bl.a. å redusere framkallingstiden fra flere timer til et halvt minutt. Fram til ca. 1870 benyttet fotografene våtplater, som måtte fremstlles like før bruk og dessuten fremkalles like før eksponering. Det var først etter ca. 1870 at man fant fram til fotoplater, såkalte tørrplater,som var så enkle å behandle at en større og videre produksjon kunne finne sted. Allerede fra ca. 1860 har vi likevel til sammen en viss menge fotografier i Norge.Utfra overstående historikk er det teknisk sett mulig at bildet er et ' Daguerreotypi ' foto av Gjest Baardsen!Legger for også ut et så kalt Daguerreotypi foto av Henrik Wergeland fotografert av : O.F.Knudsen i 1842.' Søstera hans Camilla Collett, totle det var det einaste bileder av han som verklig likna ' Kilde : Wikipedia

bilete8957.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Til (31): Eg har spurd Nils P. Thuesen om korleis dei veit det dei seier og skriv om desse pengesetlane som skal vera gjort at GB. Eg fekk aldri svar, korkje på trykk eller direkte.Spør du meg, er dette vrøvl frå ende til annan. GB vart dømd frå livet som Even Christiansen for pengeforfalsking i Trondheim, men fekk nåde etter at han hadde rømd. Han sona seinare i celle rett over Jens Fenstad i Bergen, då Fenstad til slutt vart avretta for same synda. Ingen skal få meg til å tru at GB laga pengar etter dette (1827), og i alle høve ikkje på ein slik måte at andre fekk vita kven som hadde laga dei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle olsen

Til (33) : Jeg er helt enig med deg at dette ikke kan være rett! Nils P. Thuesen som vel er en seriøs mynthandler i Oslo må vel ha litt peiling på hva han/de legger ut for auksjon! De fire sedlene man vet at G.B. forfalsket sier Thuesen er fra årene : 1821-26-27-30 ! Fra August til Oktober 1827 satt G.B. på Bergenhus Festnig og i 1830 var han godt innlosjert på Akershus. Så her er det noe som skurrer ang. disse sedlene! Se følgende link med info om Falskmyntneren Jens Fenstad : www.kildenett.no/oppgaver/1197803401.42

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Nils P. Thuesen er ikke mynthandler, men en seriøs journalist i 'Vi menn'. Men har mynthandleren som uttaler seg til bladet, har ikke peiling hva han sier, etter min mening. Når det gjelder Fenstad, kan jeg det meste fra mitt arbeid med GB gjennom flere år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle olsen

Til (35) Helt enig med deg ! De som kjøper disse sedlene til kr = 3000,- -7000,- må vel ha litt peiling på hva de kjøper og ha litt info om G.Baardsen. Legger for moroskyld ut et bilde fra Lp-platen ' BALLADEN OM MESTETYVEN OLE HØILAND ' Fimen som kom kom ut i 1970.

bilete8961.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle olsen

Og så en film plakat ' Balladen om Mestertyven Ole Høiland ' Denne er fra 1970 med bla : Per Jansen og Harald Heide Steen JR.

bilete8962.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle olsen

Til (35) Fikk i dag en mail fra journalist Nils P. Thuesen i bladet Vi Menn som skriver at han dessverre ikke har flere opplysninger ang. dette bilde av G.B. Han har selv arvet det fra en nå avdød person!Og så en liten rettelse : Det er selvfølgelig Gunner Thesen som driver Oslo Mynthandel og da er det vel han som går god for at disse pengesedlene er en forfalskning utført av Gjest Baardsen! Jeg tror ikke disse er laget av Gjest!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 måneder senere...
Gjest Tore Berntsen

Har vært på Oslo Bymuseum med kamera og tatt bilde av fotoet der. Ser at bildene som tidligere er lastet opp på dette forumet er tukla med, blant annet er bakgrunn med steinvegg fjernet og blikk/øyne er 'forbedret'. Motivet virker ungt pga lang eksponeringstid 50 - 60 sek og kraftig kunstig lys. Aldringstegn i form av rynker og arr osv blir visket ut av lyset. Jeg har prøvd å fikse på dette og legger opp bildet. Man ser da det dukker opp detaljer, blant annet noe som kan være arr.Sjekk Ole Høilands beskrivelse fra Slaveriet; 'Protokoll over uærlige Slaver paa Livstid ved Agershuus Fæstnings Slaverie' angis signalement som følger; 68 Tommer (177cm)høi på bar fod, bret ansigt med lang og ret næse, godt udseende og førelemmet, blå øine,lyse øienbrynd,lysbrunt haar, lys hudfarve,norsk sprog med vesterlandsk udtale. Dreier og steenhugger av profession. Særkjende; Et ar efter et rivt fra høire udvendige øievinkel ned over kindet av omtrent 2 tommers længde; et lille arr efter en bulding (byll) på høire side af brystet mod axelhuulheden; et stort ar på høire arm og 3 mindre D efter vactination; et stort ar efter en boldning (byll) på venstre skulderblad; et ar paa hver side af høire smalbeen, og nogle små arr paa venstre smalbeen efter slavejernene. På høire haands indvendige side er med undtagelse af tommelfingeren ar efter et skaar over samtlige fingre. paa venstre haands udvendige et stort ar efter hug over ryggen af haanden. Et langt hvidaktig ar efter gnidning af et taug tverts over haandbaken. 2 ar efter hug paa ring- og lillefingeren. 1 lille ar paa midten af langfingeren. 1 ar efter skaar paa ryggen af tommelfingeren. Hul i begge ørene til øreringer.'På dette bildet har vi da en ubarbert person som myser mot det skarpe lyset. Han bærer jernene til en høyrisikofange. Han har ikke den tradisjonelle fangedrakten, kanskje fordi han ikke har utearbeid, men sitter på enecelle og jobber der? Utseendemessig har han lang nese, bredt ansikt og arr på høyre side av kinnet. Når det gjelder godt utseende ville det vel hjulpet med et smil og fått øynene opp. Dessverre har jeg ikke fått noe ut av hendene mht arr, men skal prøve nærmere.Det at haken ikke er med i beskrivelsen syns jeg ikke betyr så mye. Hvis man ser på beskrivelsen av Gjest Baardsen fra Slaveriet «Protokoll over uærlige slaver paa livstid ved Agershuus Fæstnings Slaverie» følgende beskrivelse: «Signalement: 62 tommer (161 cm) høi, mørkebruun af haar, blaa af øine, sortsmudsket af ansikt med enkelte kopar, mørkladen af hud, maadelig og noget undersat af bygning. Særkjende; På høire forarm 2de hjerter hvori 2de pile, nedenunder I.S.G., og på venstre arm en saakaldet havfrue. Et ar på venstre kindbeen. Det vises paa ryggen at han har været kagstrøgen.» er dette nesten likt, om det ikke er samme fra Bergenshus (se ovenfor). Personen som da skrev dette på Akershus hadde tydelgvis ikke personlig kontakt med fangen han skrev om. Hakeskaden må ha skjedd under siste flukt og pga tungrodd byråkrati ikke blitt ført inn i sinalementet. Hadde Ole Høiland rømt igjen ville nok dette blitt oppdatert.Jeg tror iallfall dette må være Ole Høiland. Noen som vet hvor Henrik Wergeland ble fotografert? Han jobbet jo på Akershus på samme tid som Riksantikvar . Den naturlige fotoshooten ville vært Wergeland, Høiland, Baardsen og Kommandant Glad.Noen som vet hvor Høiland satt da han hengte seg, søknadene om benådning ble skrevet i Celle 4?

bilete9719.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle olsen

Til ( 39 ) Nei, det er ikke godt å si om dette bilde er av Gjest Baardsen eller Ole Høiland. Har du sjekket ut tegningen som finnes av Ole så er du sikkert enig med meg at det ikke er mye likhet med personen på fotografiet! Har lest at denne tegningen viser Ole Høiland etter siste flukt fra Akershus og da han fikk store huggskader på armen.Personen på fotografiet ser også ut til å være nokså kortvokst Gjest var ca 161cm og Ole var hele 177cm.Gjest hadde også et stort arr under venstre øye! Håper vi finner ut av dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

I Lokalhistorisk magasin 01.2010 er der en etterlysing om hvem som er på bildet. Der fabuleres det om at kappen han fikk av Wedel Jarlsberg som nevnes i Gjest sin selbiografi, skal være den som er på bildet . Er vel lite trolig at Gjest iførte seg fangejern etter han var løslatt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle olsen

Til ( 41 ) Legger ut tegning av Ole Høiland muligens tegnet i 1835 etter at han bel fakket på husmannsplassen Høiden. Under pågripelsen ble han påført flere sabelhugg. Ikke mye likhet med han på fotografiet!

bilete9724.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle olsen

Tegnig av Gjest Baardsen på Bergenhus Festning 1827. Tegnet rett før avreise til Akershus Festning.Han var da ca 36 år

bilete9728.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Atle olsen

Og så har vi det orginale tegning av Gjest Baardsen .Tegnet på Bergenhus Festning 1827 før avreise til Akershus Festning

bilete9731.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.