[#77075] KJenner noen til visen som ble kalt for 'Tullingen'?

[Gjest Per Nermo]

(49/Bjørn:) Hvor kan dine artikler vanligvis finnes på trykk ?

[Gjest Birger Forsmo]

Etter påske får jeg tilsendt CD med visa om 'Tullingen', sunget av Rita Engebretsen og Helge Borglund.Med vennlig hilsen Birger Forsmo

[Gjest Bjørn Davidsen]

Til (51): Det er litt tilfeldig. Mange har vore på trykk i 'Bergensposten'. Nokre ligg på nett på dei gamle histroiesidene til fndb.no, andre som utstillingar på sidene til Digitalarkivet og SAB. Men den som eg truleg kjem til å skriva om 'Tullingen' og andre ting frå Stange (kor eg sjølv har slekt frå), har eg lova tidsskriftet til Hedmark Slektshistoriske forening.

[Gjest Birger Forsmo]

Bjørn. Er det denne som jeg har søkt etter som du skal skrive om? Han som var prest i bygda og som har skrevet historiden om han som ble kalt for 'Tullingen'. Jeg hadde en gang det denne presten skrev om vedkommende, men som jeg dessverre ikke finner igjen.Mvh Birger Forsmo

[Gjest Bjørn Davidsen]

Om du finn det att, vil eg gjerne ha det òg, men i fyrste rekke vil eg finna ut meir om denne guten og familien hans. Det skal vera opplysningar om dette både i arkiv og ute blant folk, men der er òg mange feil som sviv ikrinbg. Eg sankar no saman det eg finn. Har du noko, kan du senda meg det på fndbred@online.no ?

[Gjest Reidar Oddløkken]

Bare for moro skyld, her er 4-spors kassetten og den funker faktisk!

[Gjest Reidar Oddløkken]

For moro skyld, her er kap.3 i serien!

[Gjest Bjørn Davidsen]

Flott Reidar! Og for moro skuld: Kan du senda meg teksten til Sangen om Gjest Baardsen, dersom dette er den sokalla Fjellsangen? - eller i alle høve gje opp kven som står som forfattar; komponisten kjenner me. Du kan nytta eposten min: fndbred@online.no

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Lenke Kansje linken er til nytte ?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

http://www.youtube.com/watch?v=dfOSsCFl4bI Om linken funker så kan du høte fjellsangen.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Takk Sigbjørn, men no vart eg skremd - og skuffa.Då eg arbeidde med dette tema kring århundreskiftet, visste Velle Espeland ingen ting til hjelp. Eg fortalde han då det eg hadde funne ut, mellom anna i Holger Sinding (Halle Sira) sin roman, som eg hadde til låns her til Arendal. Etter mykje gransking, skreiv eg fylgjande (og det har lege på sida http://home.online.no/~fndbred/fjells.htm minst frå år 2000):'FJELLSANGEN' - AV HVEM?'Og kom vil I høre en vise om Gjest, den er ikke laget av lensmand og prest ...', sang Alfred Maurstad i månedene like før annen verdenskrig kom til Norge - første gang fra filmlerretet i Klingenberg kino i Oslo 26. desember 1939. Siden ble både Gjest Bårdsen Sogndalsfjæren og 'Fjellsangen' kjent fra landsende til landsende - og er det den dag i dag.Det er riktig som det heter i denne sangen: den er ikke laget av lensmann og prest. Komponisten var kjent: A.K. Nielsen het han og var i mange år kapellmester ved Det norske Teater. Hvem som skrev teksten, er derimot et mysterium. Mang en visebok-redaktør har lett med lys og lykte, spekulert og gjettet; kanskje var det Nielsen, kanskje Gjest Bårdsen selv? Men har de lett godt nok?'TONO' - vår allmektige komponist-organisasjon - har i hvert fall bommet ved å la Alfred Maurstad få registrere seg som tekst-forfatter. Han har i beste fall bare 'redigert' og forkortet 'Visen om Gjest Baardsen'. Den egentlige forfatter er trolig Holger Sinding. Når vi sier 'trolig', er det fordi den eldste kjente versjonen av visen første gang dukket opp i en roman han skrev om Gjest Bårdsen. Den ble utgitt i Kristiania i 1890-91 - før Alfred Maurstad i det hele tatt var født.Det er også denne romanen - ja, en virkelig roman, fritt diktet - som må ha vært mye av grunnlaget for suksess-filmen til Tancred Ibsen. I boken 'Filmen i Norge' er riktig nok Gjest Bårdsens selvbiografi, 'Mit levnedsløp', oppgitt som 'litterært forelegg'. Men det stemmer nok bare delvis. For selv om noe i filmen har likhet med Gjest Bårdsens egen historie om sitt liv, virker film-manuset som 'klippet ut' av romanen Holger Sinding utga under psevdonymet Halle Sira.Det er i Sindings roman vi første gang møter arrest-forvarer Mons Petter (Peder) Mikkelsen - som Joachim Holst-Jensen levendegjorde i filmen. Men denne stive 'stokken' av en feilslått 'luring' som sleiker håret sitt med fingertuppene for å gjøre seg lekker for den skjønne jomfru Reincke, har aldri eksistert i virkeligheten - i hvert fall ikke som arrestforvarer i Bergen. Det har heller ikke jomfru Anna Reincke i den rollen og på det tidspunkt hun dukker opp i filmen.I romanen heter den skjønne jomfru Susanne Nordby - også det et ikke-historisk navn. Vel 'elsket' Gjest Bårdsen noen kvinner i sitt liv, men Susanne Nordbys navn finnes ikke i kildene.Det gjør derimot Anna Reincke. Hun ble langt om lenge, som 29-åring, Gjest Bårdsens eneste ektevidde hustru - i 1848. Men på det tidspunkt filmen trekker hennes navn inn i hans liv, var hun knapt født!Det er altså i Sira/Sindings roman fra 1890 vi for første gang får høre 'Visen om Gjest Baardsen' - laget på melodien til en 'strilevise' med tittelen 'Aa kom vil du veta kor Rubakken bur'. Men i romanen er den dobbelt så lang som 'Fjellsangen' fra filmen. Både i filmen og romanen framstilles det som om visen er skrevet av Gjest Bårdsen selv. Vel diktet han viser om mangt og mye, fra tragiske kjærlighets-ballader til kampdikt mot brennevins-ondet. Men slik visen er bygget opp og brukt i romanen, tyder mye på at det er roman-forfatteren selv som har skrevet visen. Og skrive, det kunne Holger Sinding - både romaner, revyviser og annet.'Og så tillet denne Velle Espeland seg - i ettertid - å leggja ut følgjande - utan å gje opp kven han har det frå:'Den sangen som folk assosierer med Gjest Baardsen i dag er, imidlertid Fjellsangen, men den er ingen klagesang. I sangen synger Gjest fandenivoldsk om hvordan han lurer myndighetene, stjeler fra rikfolk og hvordan jentene svermer rundt ham. Men denne sangen er ikke diktet av stortjuven selv. Hadde han forsøkt å få ut en slik sang mens han satt i fengsel, ville den øyeblikkelig blitt konfiskert. Det var slett ikke uvanlig at fanger skrev viser, men de måtte være fulle av anger og moral, og det er Fjellsangen slett ikke.Fjellsangen ble for alvor kjent gjennom filmklassikeren fra 1939, der Alfred Maurstad spilte hovedrollen som Gjest, og sang denne sangen. Melodien var komponert av Adolf Kristoffer Nielsen, men opphavsmannen til teksten var lenge uklart. Mange sangbøker har oppgitt at Alfred Maurstad hadde laget teksten selv, og Tono skal visstnok ha registrert ham som tekstforfatter. Likevel var det ikke ham. Teksten dukket første gang opp i en roman Gjest Baardsen: en Forbryders Livsroman, skrevet av Halle Sira, som viste seg å være psevdonym for Holger Sinding, en journalist og litterat fra Stavanger. Romanen kom ut ca. 1890 flere år før Alfred Maurstad ble født. Romanen er en svært fri og fantasifull bearbeidelse av stortjuvens liv. Det viser seg også at det er denne romanen som har vært grunnlag for filmen.Alfred Maurstad har likevel ikke brukt Holger Sindings vise uten videre. Han har kuttet den ned til omtrent halvparten og slo sammen to og to strofer slik at de passet med Nielsens melodi.I Holger Sindings roman er det oppgitt melodi: Aa høyr vil du veta kor Rubakken bur – (Strilevise). Denne melodien var heller ikke kjent for oss, før vi oppdaget at Olav Sande hadde skrevet opp melodier til denne teksten både fra Stord, Solund og Eivindvik. Dessuten har Arne Bjørndal også skrevet opp melodier fra Eivindvik og Lindås. Her er Sindings tekst slik den står i romanen ...'Den eine er ikkje betre enn den andre: Gjest stal frå alle, Maurstad stal æra for songern - og no har forsyne meg Velle Espeland gjort det same med opphavet til songen!Han kunne då i det minste fortald kor han hadde fått vita om sanninga. At han truleg har henta inn Sinding si bok han òg, gjev han ikkje rett til å ta æra sjølv for å ha funne det ut.Eg skjems på vegnar av Norsk visearkiv!

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Til Bjørn i (61):No når kyrkjebøkene er digitaliserte og ligg her på nettet, kor finn me kyrkjeboka som syner Gjest Bårdsens ekteskap i 1848 med Anna Reincke?

[Gjest Ann-Mary Engum]

Gunnar!Gjest Baardsen giftet seg 7 mai 1848. FS [url="http://www.familysearch.org/eng/search/igi/individual_record.asp?recid=500223792319&lds=1&region=12&regionfriendly=Norway&juris1=&juris2=&juris3=&juris4=&regionfriendly=&juris1friendly=&juris2friendly=&juris3friendly=&juris4friendly=>LenkeKirkeboken(nr 4):

[Gjest Gunnar Sigdestad]

Takk skal du ha, Ann-Mary!

[Gjest Bjørn Davidsen]

Til (62): Du må sjå i Stedje sokn under Sogndal. Skal sjå om eg finn ei lenkje.Så litt meir til mitt forvar frå same artikkel, som eg gløymde i førre innlegget mitt:'JAKTEN PÅ EN VISE-FORFATTERFor å komme fram til vårt resultat om 'Fjellsangen's opphavsmann, har vi lett i biblioteker, arkiver, registre og visebøker. I boka 'Filmen i Norge' står det under 'Gjest Baardsen': Musikk: A.K. Nielsen, tekst: Alfred Maurstad. Men gjaldt det også teksten til 'Fjellsangen'? Mistanken var der, men ingen kunne bekrefte det. Vi ringte Gro Maurstad og spurte om hun visste hvem som skrev sangen:- Det var min mann, sa hun - Alfred Maurstads annen kone, uten å nøle. - 'Jeg skrev den en natt sammen med Nielsen', fortalte han meg en gang, svarte hun og la til at hun fortsatt mottar oppgjør fra 'TONO' for teksten.Vi var likevel ikke helt overbevist. Grunnen var at vi allerede satt med en versjon av sangen som var dobbelt så lang som den A.K. Nielsen skrev melodi til. Og den sangen hadde alle linjene i Nielsens sang, pluss like mange i tillegg - men i annen rekkefølge og skrevet til en annen melodi.Så dukket første bindet opp av 'Gjest Baardsen - en forbryters livsroman, av Halle Sira'. Det fantes selvfølgelig ingen Halle Sira i virkeligheten; navnet var et kjent psevdonym for Holger Sinding. Og Sinding var ingen hvem-som-helst i sin samtid. Etter avbrutte studier og noen år som redaktør i Stavanger, slo han seg ned som journalist og litterat i Oslo på slutten av 1880-tallet. De første årene var han svært produktiv og leverte flere tusen sider til trykking, både av egen diktning og oversatte arbeider. Fra 1892 var han å finne som redaktør av vittighetsbladet 'Tyrihans', noen år også av ukebladet 'Urædd'.Av hans litterære produksjon finnes altså en 900-siders roman om Gjest Bårdsen. Han påstår selv at den er skrevet på grunnlag av 'forhørsakter, optegnelser og meddelelser'. Men han sier lite eller intet om hvor han har funnet dette eller hvem som har gjort opptegnelser og meddelt ham historiene. Og det var nok det beste. For på Riksarkivet i Oslo og i statsarkivene rundt om i landet, ligger de fleste dokumentene fra rettssakene mot Gjest Bårdsen, pluss mye mer. Noe av dette har nok Sinding hatt tilgang til. Men selv der han har hentet visse opplysninger fra kildene, er fortsettelsen fri diktning. Dermed blir romanen stort sett dikt - fra begynnelse til slutt - slik en roman skal være.Romanen begynner med den samme historien som filmen - om en stor pengesum som en tollbetjent skal ha stukket unna, og som arrest-forvarer Mons Petter Michelsen har fått snusen i. Men den slutter ulikt både filmen og virkeligheten - med at en hvithåret ex-slave vandrer rundt i Bergen i 10 år og selger bøker.Sannheten er at Gjest Bårdsen slo seg ned som 'bokhandler' i Bergen høsten 1848 - tre år etter at han slapp ut fra Akershus i 1845. Men han døde allerede 13. mai 1849 i 'Byen mellom de sju fjell' - i følge skiftet, fattig som en kirkerotte.'Altså endå meir plagiat frå Velle Easpeland, men det må han no svara for.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Til (62): Då fekk du lenka til vigsla.

[Gjest Birger Forsmo]

WOW! Ja, her var det kommet mange innslag! Takk skal dere ha for det. Gjest Bårdsen. Fra den filmen kunne jeg samtlige replikker og sangen. Saken var nemlig den at jeg fikk i oppdrag å ta med en gutt på kino som satt i Rullestol. På grunn av hans uførhet så fikk vi gratis adgang på kinoen. Gutten ville gå mer enn en gang, så vi så den 3 ganger. Guttens far var forresten teatersjef.Med vennlig hilsen Birger Forsmo

[Gjest Reidar Oddløkken]

Frem fra glemselen kap. 2:

[Gjest Reidar Oddløkken]

Frem fra glemselen kap. 4:

[Gjest Reidar Oddløkken]

Frem fra glemselen kap. 5:

[Gjest Reidar Oddløkken]

Vedr. innlegg 68 så er Rigmor Brekken gjest i sangen 'Bruno' på kap. 2!