[#77338] Stallaren Olav Ragnridsson av Steine (d.1299)

[Gjest Leiv Magne Apelseth]

Kan Stallaren Olav Ragnridsson av Steine (d.1299), ha vore ein dotterson av Hertug Skule Bårdsson?Garden Steine. Frans-Arne Stylegar har på heimesida si Lenke gitt sin versjon av kva gard Steine han meinte var den Stallaren Olav Ragnridsson, skreiv seg til. Han landar på Stein på Ringerike, og argumenterar bra for sitt syn ved at Olav kunne hatt Stein på Ringerike som beneficium (kongeleg veitsle). Og at dette jordegodset kan ha gått attende til kongen ved Olavs død i 1299. Når Olav no truleg var den siste stallaren i Noreg , ser Stylegar for seg at Stein på Ringerike vart gitt av kongemakta til Mariakyrkja sin prost, kort tid etter Olavs død. Denne gåva, skriv Stylegar, kan ha vore ei kroningsgåve frå Håkon V Magnusson til prosten ved Mariakyrkja. I argumentasjonen sin avviser Stylegar med referanse til Tore Vigerust (Vigerust 1992), at Steine i Vuku i Verdalen (Hertzberg 1912) kunne være den riktige garden. Stylegar hevdar vidare at ” det må anses som en høyst usikker konstruksjon, og en som for en stor del hviler på forfatterens ønske om å knytte forbindelser mellom den norske kongeslekt og trøndske stormannsætter”. Ebbe Hertzberg sitt arbeid har eg, til no, verken lest eller vurdert.Men Olavs gard Steine kan likevel ha vore ein annan gard enn den Stylegar argumenterar for, kanskje var det storgarden Steine på Byneset i Trondheim, der ein i dag finn ei mellomalderkyrkje (St. Michaelskirken) på garden. Frå [url="http://www.byneset.net/bynesetkirke.htm>http://www.byneset.net/bynesetkirke.htm : ”Kirken ble bygget ferdig under erkebiskop Eystein (1161 - 1188). Den er en steinkirke i rundbuestil, en av de eldste i landet, og kan være innviet før 1180, da Eystein måtte gå i landflyktighet til England etter Magnus Erlingssons nederlag i Nidaros det året” ..og vidare.. ”Kirken står, underlig nok , nede i en bakkeskråning ved en av Stenegårdene. En meget bedre tomt litt lengre oppe ville være mere høvelig. Forklaringen kan neppe være at den skulle være hovedkirke for et vidstrakt prestegjeld ved fjorden. Det ligger nærmere å anta at det her har vært et kultsenter for en sterk hedensk guddom, og at det så ved kristningen ble omdannet til et 'Kvite-Krist' senter med en liten høgendeskirke av tre for bonden på Stene, og deretter solid steinkirke bygget av bøndene i prestegjeldet.” (Kjelde: Hefte Byneset Kirke utgitt i 1977, O.L. Gjønnes) Frå